Nursing patients with little or no speech: barriers and solutions to effective care.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055607-8
- Ansvarlig person
- Susan Balandin
- Institusjon
- Høgskolen i Molde
- Prosjektkategori
- FoU-midler 2011 høgskolesamarbeidet
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Nursing patients with little or no functional speech is difficult.Our preliminary analysis indicates that nurses require further training and support to be able to care for such patients with confidenceEffektiv kommunikasjon er “kjernen i sykepleier-pasient relasjonen” og er avgjørende for å kunne yte god omsorg til pasienter i sykehus. Likevel er kommunikasjon i sykehus vanskelig mellom sykepleiere og mennesker med funksjonshemminger (ie. utviklingshemming, cerebral parese) som har svekket- eller mangler funksjonell tale. Sykepleiere, voksne med svekket eller manglende funksjonelle tale og deres betalte hjelpere er alle enige om at svekket taleevne og kommunikasjonsvansker svekker omsorgen i sykehus. Disse gruppene har også erfaring for at i en travel avdelingshverdag blir rollene til sykepleier og personale fra omsorgsboliger uklare, noe som også kan føre til svekket omsorgskvalitet og skape spenninger mellom sykepleier og personale fra personens bolig. Dessuten kan omfattende kommunikasjonsproblemer føre til økning i uønskede hendelser, dårlig planlagt utskriving, for tidlig utskriving og kostbare reinnleggelser.
De skandinaviske landene er kjent for å være ledende i støtte og omsorg til mennesker med utviklingsforstyrrelser. Av den grunn er vi interessert i hvordan norske sykepleiere håndterer tema som er kjent for å være kritiske for god omsorg og om de oppfatter at de selv har et behov for hjelp eller skolering.
Prosjektets mål
• Gjennomgå sykepleieundervisningen gitt i 29 utdanningsinstitusjoner i sykepleie med hensyn til deres dekning av temaene omsorg for funksjonshemmede og kommunikasjon
• Identifisere hvilke problemer sykepleiere opplever i omsorgsarbeid med funksjonshemmede med begrenset eller manglende tale og hvordan disse problemene blir løst.
• Identifisere hvordan sykepleiere ser på rollen til personale fra pasientens bolig i sykehusavdelingen
• Identifisere hvilken opplæring/trening sykepleier får i temaet utviklingmessige forstyrrelser og hvilke tilleggskunnskaper de mener de trenger
Resultater
Vi forventer å avslutte dette prosjektet i juni 2012.
Pr. dags dato har vi gjennomgått treningsprogrammene for sykepleiere og funnet at selv om noen programmer byr på noe trening i sykepleie for mennesker med funksjonshemminger, er det ingen treningsprogrammer som retter seg mot mennesker med livslange funksjonshemminger (utviklingshemming eller cerbral parese) som ikke er i stand til å snakke.
Vi har intervjuet 30 sykepleiere med ulike erfaringer fra de tre sykehusene i Møre og Romsdal. Foreløpig analyse av dybdeintervjuene antyder at sykepleiere har liten erfaring med sykepleie for mennesker med livslange funksjonshemminger med svekket eller manglende taleevne. De fleste av respondentene har aldri brukt andre kommunikasjonsformer (datamaskiner med tale, bokstav eller symbolbrett). Følgelig mangler disse sykepleierne den nødvendige trygghet i omsorgssituasjoner med mennesker med begrenset eller manglende tale når støtte fra personale fra personens eget bolig ikke er tilgjengelig. Sykepleierne ga uttrykk for at personalet fra personens egen bolig er svært viktig fordi de kjenner pasienten og kan imøtekomme deres dagligdagse behov. Sykepleierne ga uttrykk for at de var trygge på sine egne ferdigheter i somatisk sykepleie men hadde begrenset informasjon/kunnskap som gjorde dem ute av stand til å gi god emosjonell støtte eller delta i ”småprat” med pasienten.
Sykepleierne sa også at personalet fra boligen vanligvis var tilgjengelig om dagen men ofte også om natten. Rollefordelingen dem imellom ble gjerne avtalt uformelt. Sykepleierne utførte somatisk sykepleieoppgaver mens personalet fra boligen tok seg av oppgaver forbundet med hverdagslivet hjemme (personlig hygiene/stell, påkledning og hjelp med måltider).
Våre foreløpige analyser indikerer at det er behov for å øke kunnskap og ferdigheter hos sykepleiere om kommunikasjon med mennesker med svekket eller manglende taleevne. Videre fremgår det at sykepleiere i praksis kan ha betydelig nytte av å kunne beherske kommunikasjonsmetoder som kan anvendes i kommunikasjonen med mennesker med svekket eller manglende taleevne.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU