Hva kjennetegner gode og tilrettelagte avhør av barn?

To vitnepsykologiske studier innenfor tematikken "Avhør av barn" er ferdigstilt og skal publiseresTo prosjekter innenfor det vitnepsykologiske feltet er ferdigstilt og resultater foreligger for begge studiene i løpet av februar 2014. Resultatene fra studiene skal publiseres i nasjonale og internasjonale artikler i løpet av 2014 og 2015 og vil danne grunnlag for innlevering av en doktorgrad ved psykologisk institutt, Universitetet i OsloStudie 1: Er en eksperimentell laboratoriestudie som omhandler informasjonsgjenhenting fra egenopplevde hendelser med to ulike former for intervju; et kognitivt intervju og et standard intervju. Det ble etablert en laboratoriesetting hvor barn i to ulike aldersgrupper (6-8) og (9-11), ble eksponert for 8 ulike oppgaver som varierte i forhold til involvering av ulike sanser, lengde i eksponeringen og deltagelsen i eksponeringen. 14 dager etter at barna hadde gjennomført oppgavene i laboratorie, ble de intervjuet med enten et kognitivt intervju eller et standard intervju hvor å undersøke i hvilken intervjustrategi barna husket mest og flest detaljer. Resultatene viste at barna som ble intervjuet med et kognitivt intervju, som er en intervjuform som blant annet inkludere kognitive strategier som informasjonsgjenhenting, husket signifikant flere detaljer, sammenlignet med barna som ble intervjuet med et standard intervju. Resultatene viste også at de eldre barna husket signifikant mer enn de yngre barna, samt at de eldre barna husket flere feil, sammenlignet med de yngre barna. Studien har sentrale implikasjoner for det praktiske arbeidet med avhør av barn, hvor forskning er opptatt av å finne intervjustrategier som gir mest mulig pålitelig og detaljerte beskrivelser fra barn. Den første artikkelen fra denne studien vil publiseres i løpet av første halvår i 2014. Studie 2: Denne studien er en feltstudie innenfor vitnepsykologi, hvor vi har undersøkt et representativt utvalg dommeravhør av barn fra perioden 2002-2013, for å undersøke om det er en eventuell kvalitetsmessig utvikling i hvordan dommeravhør av barn utføres. Dommeravhør som er samlet inn fra alle landets politidistrikter har gjennomgått en innholdsanalyse, hvor spørsmålsformuleringene som anvendes i avhørene har blitt kodet etter et definert kodesystem. På bakgrunn av dette kan vi vurdere kvaliteten på avhørene, f.eks. i hvilken grad avhørere anvender ledende og ikke-ledende spørsmålsformuleringer av barn i ulike aldersgrupper og i relasjon til ulike saker. Analysen av datamaterialet er ferdigstilt i løpet av februar 2014 og resultatene vil publiseres i nasjonale og internasjonale tidsskrifter i løpet av 2014.

Kvalitet i dommeravhør av barnHovedformålet med de to studiene er å undersøke hvordan man gjennom ulike samtalestrategier kan øke påliteligheten i samtale med barn, samt evaluering av kvalitet i dommeravhør av barn.Doktorgradsprosjektet omhandler to studier, hvor hovedformålet med begge prosjektene er å oppnå mer kunnskap om kvalitet i dommeravhør av barn. Det ene prosjektet er en eksperimentell studie hvor formålet er å undersøke effekten av ulike samtalestrategier i avhør av barn, henholdsvis kognitive intervju og standard intervju. Formålet er å få inn 100 normalutviklede barn for deltagelse i denne studien. Per i dag, har 65 barn deltatt i studien og de resterende 40 planlegges å testes i løpet av februar måned. Datainnsamlingen går som planlagt, med meget positiv respons fra informantene og deres foreldre. Den andre studien tar sikte på å undersøke en eventuell kvalitetsmessig forbedring i et representativt utvalg av dommeravhør av barn gjennomført i Norge de siste ti årene. Denne studien er fremdeles i datainnsamlingsfasene, hvor vi har et samarbeid med Politiets data- og materilltjeneste, samt hvert enkelt politidistrikt som bidrar til innhenting av nødvendige data. På dette datamaterialet vil først bli publisert en artikkel som omhandler en statistisk oversikt over antallet anmeldte seksuallovbrudd mot barn som er registrert hos politiet de siste ti årene. Denne statistikken gir verdifull informasjon om f.eks. diskrepans mellom alder ved gjernin og alder ved anmeldelse, samt forskjeller i type lovbrudd sammenlignet med alder og kjønn, for å nevne noe. Den delen av datamaterialet som innbefatter analyse av et representativt utvalg dommeravhør av barn gjennomført de siste årene er i innsamlingsfasen per dags dato. Det forespeiles at den totale datainnsamlingen vil være ferdig innen 5 måneder og prosjektene vil i sin helhet være ferdig om 1 1/2 år.

Hva kjennetegner gode og tilrettelagte avhør av barn?De siste årene har det blitt satt stadig større samfunnsmessig fokus på barns rettsikkerhet. En vesentlig del av debatten om barns rettssikkerhet har omhandlet kvaliteten på avhør av barn. Her har vitnepsykologien som en fremgangsrik anvendt forskningsdisiplin bidratt til mye kunnskap, med viktige implikasjoner for det praktiske arbeidet med avhør av barn.Studiene utgjør endel av en doktorgrad ved Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved psykologisk institutt, UiO som har hatt en lang tradisjon på å gjennomføre vitnepsykologiske studier i Norge. Studiene er under datainnsamling og det foreligger foreløpig ingen publikasjoner. Studie 1: Kognitive intervju vs. Standard intervjuprosedyre i intervju av barn. Hovedformålet i studien vil være å undersøke hvilke to ulike avhørsmetoder (kognitivt intervju og standard intervjuprosedyre) som i størst grad bidrar til å fremme barns kompetanse som informanter i en avhørssituasjon. I denne studien vil vi inkludere barn i ulike aldersgrupper og med ulike former for oppveksterfaringer. Barna som deltar i studien vil først gjennomføre ulike aktiviteter i et eksploratorium ved EKUP. Et eksploratorium er et opplevelsesrom som består av stasjoner med ulike former for oppgaver som barna skal gjennomføre og delta i. Mens barnet deltar i eksploratoriumet vil det også få påsatt en ryggsekk som inneholder to apparater. Det ene apparatet måler barnets svetteresponser og det andre apparatet består av et par briller som måler hvor barnet ser og fester blikket i ulike situasjoner. To uker etter at barnet har vært i eksploratoriumet vil barnet gjennomføre et intervju med enten kognitivt intervju eller standard intervjuprosedyre, som vil omhandle aktivitetene barna deltok i når de var i eksploratoriumet. Studie 2: Analyse av avhør av barn i perioden 2002-2011 Denne studien har som formål å oppnå kunnskap om en eventuell kvalitetsmessig utvikling i et representativt utvalg av avhør av barn gjennomført i perioden 2001-2011. Studien bygger videre på en tidligere gjennomført studie som viste en moderat kvalitetsmessig forbedring i avhør av barn gjennomført i perioden 1985-2002, men at det fremdeles er behov for forbedringer. Kvalitetsmessig forbedring henviser i denne sammenhengen til at avhørene ble gjennomført med en høyere andel anbefalte spørsmålsformuleringer. En tilsvarende representativ undersøkelse for perioden 2002-2011 vil være av særlig interesse for å undersøke om tendensen som fremkom i den foregående undersøkelsen har fortsatt. I studien vil det bli tatt sikte på å undersøke ulike aspekter knyttet til innholdet i avhørene, med særlig vekt på å analysere avhørsmetodiske strategier og hvordan strategiene kan relateres til barnets forklaring. Det tas også sikte på å undersøke innholdet i barnets forklaring, med særlig vekt på barnas svar i forhold til spørsmålsformuleringer som benyttes i avhørene.