Depresjon, angst og hjerteinfarkt; en studie av felles risikofaktorer, forløp og prognose

Prosjektet ble fullført i 2015 med avlagt doktorgrad på normert tid. To artikler ble publisert i 2014, og den tredje artikkelen er antatt. Artikkel 1: Symptoms of anxiety and depression and risk of acute myocardial infarction: the HUNT 2 study. Eur Heart J 2014. Vi fulgte opp nærmere 60 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 1995-97 (HUNT2) som aldri hadde hatt hjerteinfarkt i gjennomsnittlig 11.4 år. De som rapporterte om depresjonssymptom hadde 31 prosent større sjanse for fremtidig hjerteinfarkt mens de som rapporterte om angstssymptomer hadde 25 prosent økt risiko. Deltakere som deltok i HUNT1 i 1984-1986, i tillegg til i HUNT2, og som rapporterte angst og depresjonssymptomer i begge undersøkelsene, hadde 52 prosent større risiko for førstegangs hjerteinfarkt. Den økte risikoen kunne ikke forklares av sosioøkonomiske forskjeller (utdanning, sivilstatus), eller ulik hjertekar-risiko (blodtrykk, puls, inaktivitet, kroppsmasseindeks, kolestrol). Risikoen for å få hjerteinfarkt ved depresjonssymptom var størst første fem år etter deltagelse i HUNT. Antageligvis skyldes dette åreforkalkning, som er en sykdom som utvikles over tid, og som kan gi både depresjon og hjerteinfarkt. For deltagere med angst og repeterte angst og depresjonsplager var risikoen for hjerteinfarkt størst ved samtidig kronisk sykdom, slik som for eksempel diabetes eller kreft. Artikkel 2: Symptoms of anxiety and depression and risk of heart failure: the HUNT Study. Eur J Heart Fail 2014. Denne studien var den første store undersøkelsen på en generell befolkning som så på risiko for hjertesvikt ved angst og depresjonssymptomer. Over 62000 personer fra HUNT2 som hadde svart på spørsmål om angst og depresjon (HADS) og som ikke hadde hjertesvikt fra tidligere ble inkludert. Etter gjennomsnittlig 11.3 år med oppfølging fant vi at de med depresjonssymptomer hadde høyere risiko for hjertesvikt, men ikke personer med angstsymptomer. Jo høyere man scoret seg selv på depresjonssymptomer, jo større var risikoen for hjertesvikt – dette kalles for en dose-respons relasjon. Vi fant at en person som har en moderat til alvorlig HADS-depresjon score (=11 på en skale fra 0 til 21) hadde 46% økt risiko for fremtidig hjertesvikt etter at vi hadde tatt høyde for kjente forskjeller pga alder og kjønn. Denne risikoen holdt seg stabil når vi justerte for sosioøkonomiske faktorer (utdanning, sivilstatus) og hjertekar-risiko (blodtrykk, puls, røyking, inaktivitet, kroppsmasse indeks, diabetes, alkohol, kreatinin, kolestrol). Selv ved justering for tidligere hjerteinfarkt og når det ble tatt tidsmessig hensyn til hjerteinfarkt under oppfølging var risikoen fortsatt 41%. Artikkel 3: Cardiac function associated with previous, current and repeated depression and anxiety symptoms in a healthy population. The HUNT Study. Open Heart (Akseptert 13.jan 2016). I denne studien studerte vi om angst og depresjonssymtomer var assosiert med redusert hjertefunksjon hos friske personer. Ett tilfeldig utvalg fra HUNT3 (2006-2008); 1296 deltagere uten diabetes, hjertekarsykdom og høyt blodtrykk fikk tilbud om hjerte-ekkokardiografi. Vi hadde informasjon om angst og depresjonssymptomer på 1,034 (80%) av deltagerne. I tillegg hadde vi informasjon om tidligere og repeterte nivå av angst og depresjonsssymptom fra 700 deltagere som også deltok i HUNT2. Vi fant at venstre ventrikkel diastolisk funksjon (é ) ble 4% redusert per 5 enhets økning i tidligere depresjonssymptomer og 10% redusert per 5 enhets gjennomsnittlig økning av repetert depresjonssymptomer. Hos kvinner var det også tegn til 4% reduksjon av venstre ventrikkels systoliske funksjon (global strain). Vi fant ikke noen sammenheng mellom angst og redusert hjertefunksjon. Ettersom reduksjon i é og global strain er gode prediktorer for fremtidig hjertesykdom så kan gjentatte depresjonsymptomer representere en modifiserbar risikofaktor for hjertesykdom. Prosjektet gir ny viten om hvordan symptomer av angst og depresjon er forbundet med fremtidig hjertesykdom. Særlig depresjonssymptomer er en moderat risikofaktor for både fremtidig hjerteinfarkt og hjertesvikt, og også for dårligere hjertefunksjon hos friske. Det vil ha betydning for helsetjenesten å finne ut av hvordan depresjonssymptomer er forbundet med hjertesykdom. Dette kan få betydning for behandlingsinnsats (utvelgelse av riktige grupper) og behandlingstilbud (hvilke tiltak som kan tenkes å redusere risiko for hjertesykdom hos deprimerte). Lise T Gustad søkte i 2015 om ett postdoc prosjekt på denne problematikken, men fikk dessverre avslag i samarbeidsorganet. Lise T Gustad vil søke postdoc igjen i 2016. Dette postdoc prosjektet vil se på om det er noen fenotyper av depresjonssymptomer som har større risiko for hjertesykdom enn andre. I tillegg vil vi gjøre en systematisk evaluering om mekanismer (betennelses reaksjoner eller tidlig åreveggs-svikt) kan forsterke eller forklare den økte risikoen for hjertesykdom ved depresjonssymptomer. Slik kunnskap om årsaksforhold gir verdifull informasjon om hvilke behandlingstiltak av depresjon som kan forventes å gi effekt. Våre studier motiverer forhåpentligvis også andre forskningsgrupper til å utføre studier vedrørende effekt av behandlingstiltak. Videre vil det forhåpentligvis evalueres nye organiseringsmodeller av helsetjenesten. Siden 1998 Norge hatt årlige budsjettøkninger som er øremerket psykisk helse. Likevel viser nyere norsk forskning at gapet i forventet levetid øker mellom personer med mental uhelse og mental god helse. De fleste dødsfall blant psykisk syke skjer av kroppslig årsak slik som hjertekarsykdom. Mental helse burde kanskje derfor heller bli en naturlig del av helsetilbudet istedenfor å dele opp tilbudet i «psykiatrisk sykdom» og «kroppslig sykdom». Forskningsbasert oppfølging av hjertekar sykdom hos pasienter med samtidig mental uhelse vil kreve tverrfaglig tilnærming og individualisert tilpasset tilbud om røykeslutt, alkoholråd, trenings og kostholdsråd, hjelp til å ta oppsøke lege samt til å ta medisiner. Hva som er mest effektivt av slike tiltak håper vi fremtidig forskning vil gi svar på.