Parkinson’s disease – genetic and morphological characterizations.

Parkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen. Tidligere antok man at PS oppstod tilfeldig. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 PS skiller seg ikke fra pasienter med såkalt idiopatisk Parkinson (iPS); de har samme symptomer, tegn, debutalder og sykdomsutvikling. Man vet at sykdomsprossen bak Parkinsons sykdom (PS) har pågått i flere år før kardinaltegnene på sykdommen (treghet, stivhet og skjelving) oppstår. Denne perioden kalles den premotoriske fasen. Ved å undersøke PS-pasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med idiopatisk PS (iPS) og friske kontroller, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-motorisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig PS, både friske og syke, samt iPS-pasienter og friske kontroller. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, kognitiv funksjon, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Våre undersøkelser viser at pasienter med idiopatisk Parkinson har langt dårligere luktesans enn pasienter med LRRK2 Parkinson, mens friske LRRK2 mutasjonsbærere har noe dårligere luktesans enn friske kontroller. For friske mutasjonsbærere og kontroller fant vi en korrelasjon mellom luktesansen og kognitiv funksjon. Vi fant også at friske LRRK2 bærere viste tegn til treghet og stivhet (i form av høyere motorisk score), men fant ingen korrelasjon mellom motorisk score og luktesansen. Det kan likevel tenkes at redusert luktesans kan være en markør på begynnende PS hos LRRK2 bærere. Korrelasjon mellom kognitiv funksjon og luktesans, og motorisk score og luktesans ble ikke funnet for PS-pasientene, hverken de med iPS eller LRRK2 PS. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom luktesansen og hjerneområder relatert til luktesansen hos friske LRRK2 bærere eller kontroller, men friske LRRK2 bærere hadde entorhinal cortex areal enn kontrollene. Ikke-motoriske symptomer var milde, men forskjellige mellom friske mutasjonsbærere av to ulike sykdomsfremkallende mutasjoner i LRRK2-genet. Friske bærere av disse mutasjonene hadde høyere motorisk score samt dårlige redioligand opptak i basalgangliene enn sine friske slektninger uten disse mutasjonene. En gruppe av LRRK2 G2019S bærerne hadde prodromal tegn på PS, og longitudinelle studier er nødvendige for å avgjøre hvorvidt disse har økt risiko for å utvikle sykdommen. En rekke studier viser lavere kreftforekomst hos PS-pasienter sammenlignet med normalbefolkningen. Vi har derfor sammenlignet kreftforekomsten hos bærere av LRRK2 mutasjonen og iPS-pasienter. Forekomsten av kreft eller tilsynelatende lik i de to gruppene, men personer med LRRK2 får kreft i yngre alder. Våre resultater bidrar til økt fokus på den tidlige fasen og tidlig diagnose av PS, noe som er essensielt når nevroprotektiv behandling en gang i fremtiden blir tilgjengelig.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinsons sykdom (PS) oppstod tilfeldig. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 PS skiller seg ikke fra pasienter med såkalt idiopatisk Parkinson (iPS); de har samme symptomer, tegn, debutalder og sykdomsutvikling. Man vet at sykdomsprossen bak PS har pågått i flere år før kardinaltegnene på sykdommen (treghet, stivhet og skjelving) oppstår. Denne perioden kalles den premotoriske fasen. Ved å undersøke PS-pasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med iPS og friske kontroller, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-motorisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig PS, både friske og syke, samt iPS-pasienter og friske kontroller. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, kognitiv funksjon, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter. Våre undersøkelser viser at pasienter med idiopatisk Parkinson har langt dårligere luktesans enn pasienter med LRRK2 Parkinson, mens friske LRRK2 mutasjonsbærere har noe dårligere luktesans enn friske kontroller. For friske mutasjonsbærere og kontroller fant vi en korrelasjon mellom luktesansen og kognitiv funksjon. Vi fant også at friske LRRK2 bærere viste tegn til treghet og stivhet (i form av høyere motorisk score), men fant ingen korrelasjon mellom motorisk score og luktesansen. Det kan likevel tenkes at redusert luktesans kan være en markør på begynnende PS hos LRRK2 bærere. Korrelasjon mellom kognitiv funksjon og luktesans, og motorisk score og luktesans ble ikke funnet for PS-pasientene, hverken de med iPS eller LRRK2 PS. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom luktesansen og hjerneområder relatert til luktesansen hos friske LRRK2 bærere eller kontroller, men friske LRRK2 bærere hadde entorhinal cortex areal enn kontrollene. En rekke studier viser lavere kreftforekomst hos PS-pasienter sammenlignet med normalbefolkningen. Vi har derfor sammenlignet kreftforekomsten hos bærere av LRRK2 mutasjonen og iPS-pasienter. Forekomsten av kreft eller tilsynelatende lik i de to gruppene, men personer med LRRK2 får kreft i yngre alder.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinsons sykdom (PS) oppstod tilfeldig. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 PS skiller seg ikke fra pasienter med såkalt idiopatisk Parkinson (iPS); de har samme symptomer, tegn, debutalder og sykdomsutvikling. Man vet at sykdomsprossen bak PS har pågått i flere år før kardinaltegnene på sykdommen (treghet, stivhet og skjelving) oppstår. Denne perioden kalles den premotoriske fasen. Ved å undersøke PS-pasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med iPS og friske kontroller, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-motorisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig PS, både friske og syke, samt iPS-pasienter og friske kontroller. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, kognitiv funksjon, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter. Våre undersøkelser viser at pasienter med idiopatisk Parkinson har langt dårligere luktesans enn pasienter med LRRK2 Parkinson, mens friske LRRK2 mutasjonsbærere har noe dårligere luktesans enn friske kontroller. For friske mutasjonsbærere og kontroller fant vi en korrelasjon mellom luktesansen og kognitiv funksjon. Vi fant også at friske LRRK2 bærere viste tegn til treghet og stivhet (i form av høyere motorisk score), men fant ingen korrelasjon mellom motorisk score og luktesansen. Det kan likevel tenkes at redusert luktesans kan være en markør på begynnende PS hos LRRK2 bærere. Korrelasjon mellom kognitiv funksjon og luktesans, og motorisk score og luktesans ble ikke funnet for PS-pasientene, hverken de med iPS eller LRRK2 PS. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom luktesansen og hjerneområder relatert til luktesansen hos friske LRRK2 bærere eller kontroller, men friske LRRK2 bærere hadde entorhinal cortex areal enn kontrollene. En rekke studier viser lavere kreftforekomst hos PS-pasienter sammenlignet med normalbefolkningen. Vi har derfor sammenlignet kreftforekomsten hos bærere av LRRK2 mutasjonen og iPS-pasienter. Forekomsten av kreft eller tilsynelatende lik i de to gruppene, men personer med LRRK2 får kreft i yngre alder.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinsons sykdom (PS) oppstod tilfeldig. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 PS skiller seg ikke fra pasienter med såkalt idiopatisk Parkinson (iPS); de har samme symptomer, tegn, debutalder og sykdomsutvikling. Man vet at sykdomsprossen bak PS har pågått i flere år før kardinaltegnene på sykdommen (treghet, stivhet og skjelving) oppstår. Denne perioden kalles den premotoriske fasen. Ved å undersøke PS-pasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med iPS og friske kontroller, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-motorisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig PS, både friske og syke, samt iPS-pasienter og friske kontroller. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, kognitiv funksjon, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter. Våre undersøkelser viser at pasienter med idiopatisk Parkinson har langt dårligere luktesans enn pasienter med LRRK2 Parkinson, mens friske LRRK2 mutasjonsbærere har noe dårligere luktesans enn friske kontroller. For friske mutasjonsbærere og kontroller fant vi en korrelasjon mellom luktesansen og kognitiv funksjon. Vi fant også at friske LRRK2 bærere viste tegn til treghet og stivhet (i form av høyere motorisk score), men fant ingen korrelasjon mellom motorisk score og luktesansen. Det kan likevel tenkes at redusert luktesans kan være en markør på begynnende PS hos LRRK2 bærere. Korrelasjon mellom kognitiv funksjon og luktesans, og motorisk score og luktesans ble ikke funnet for PS-pasientene, hverken de med iPS eller LRRK2 PS. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom luktesansen og hjerneområder relatert til luktesansen hos friske LRRK2 bærere eller kontroller, men friske LRRK2 bærere hadde entorhinal cortex areal enn kontrollene. En rekke studier viser lavere kreftforekomst hos PS-pasienter sammenlignet med normalbefolkningen. Vi har derfor sammenlignet kreftforekomsten hos bærere av LRRK2 mutasjonen og iPS-pasienter. Forekomsten av kreft eller tilsynelatende lik i de to gruppene, men personer med LRRK2 får kreft i yngre alder.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinsons sykdom oppstod sporadisk. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 Parkinsons sykdom skiller seg ikke fra pasienter med såkalt sporadisk Parkinsons sykdom; de har samme symptomer, tegn og sykdomsutvikling. Ved å undersøke Parkinsonpasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med sporadisk Parkinson, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-symptomatisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig Parkinson. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinsons sykdom oppstod sporadisk. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 Parkinsons sykdom skiller seg ikke fra pasienter med såkalt sporadisk Parkinsons sykdom; de har samme symptomer, tegn og sykdomsutvikling. Ved å undersøke Parkinsonpasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med sporadisk Parkinson, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-symptomatisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig Parkinson. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt laboratorieundersøkelser av blod-, ryggmargsvæske og urin. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på Parkinsons sykdom. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter.

Genetisk og morfologisk karakterisering av Parkinsons sykdomParkinsons sykdom skyldes en gradvis ødeleggelse av dopaminproduserende hjerneceller i et lite, avgrenset område av hjernen. Mangel på dopamin i dette området fører til symptomene på Parkinsons sykdom: treghet, stivhet og skjelving. Årsaken til sykdommen er ikke klarlagt. Ved NTNU ønsker man å komme nærmere de basale mekanismene bak sykdommen.Tidligere antok man at Parkinson sykdom (PS) oppstod sporadisk. Nyere forskning har imidlertid avdekket at enkelte genmutasjoner kan gi sykdommen, bl.a. mutasjoner i LRRK2-genet. Ved St. Olavs Hospital følges et stort antall syke og friske individ med denne mutasjonen. Pasienter med LRRK2 PS skiller seg ikke fra pasienter med såkalt sporadisk PS; de har samme symptomer, tegn og sykdomsutvikling. Ved å undersøke PS-pasienter og friske familiemedlemmer med og uten sykdomsutviklende mutasjoner samt pasienter med sporadisk PS, vil man kunne finne forskjeller mellom de som har utviklet sykdom, de som er i en pre-symptomatisk fase og de som vil forbli friske. De kliniske forandringene vil ledsages av endringer i blod, ryggmargsvæske og muligens urin. Det er også tenkelig at hjernens struktur endrer seg. Ved nevrologisk avd. St. Olavs Hospital har vi undersøkt personer fra familier med arvelig PS. Studiedeltakerne undersøkes grundig nevrologisk, med MR caput samt blod-, ryggmargsvæske og urinprøver. Vi foretar i tillegg en grundig kartlegging av såkalte ikke-motoriske symptomer som redusert luktesans, tretthet, søvnforstyrrelser, depresjon, forstoppelse, vannlatingsproblem, svimmelhet mm. Det er antatt at flere av disse ikke-motoriske symptomene oppstår mange år før de klassiske symptomene på sykdommen, og de kan derfor fungere som potensielle markører på PS. Dette er en unik mulighet til å undersøke de basale mekanismer bak Parkinsons sykdom før den bryter ut, noe som er en nødvendighet for å forstå sykdommens patofysiologi og for å finne nye, effektive behandlingsmuligheter.