eRapport

Effekten av fysisk trening som medisin for personer med rusavhengighet i behandling

Prosjekt
Prosjektnummer
46056631
Ansvarlig person
Grete Flemmen
Institusjon
NTNU, ISB
Prosjektkategori
phd-stipend 2012
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 5. Treatment Developement
Rapporter
2016 - sluttrapport
Målet med denne doktorgraden var å dokumentere den fysiske helsetilstanden til pasientgruppen, og videre å vurdere om et helhetlig behandlingstilbud burde inneholde effektiv trening for å bedre pasientenes fysiske helse. Avhandlingen viser at ruspasienter har redusert aerob utholdenhet, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max) og gangøkonomi, sammenlignet med friske. Pasientgruppen har også redusert muskelstyrke og evne til å utvikle muskelkraft hurtig. I tillegg dokumenterer vi at amfetaminavhengige også har en systematisk redusert skjeletthelse i hele kroppen, og at omtrent halvparten av pasientene i studien hadde verdier som kvalifiserer til osteopeni eller osteoporose. Den svekkede skjeletthelsen sammenfaller med reduksjonen i muskelstyrke og evne til å utvikle muskelkraft. Generelt sett kan den fysiske helsen hos ruspasientene sammenliknes med hva som typisk observeres hos personer som er 15-20 år eldre. Resultatene indikerer at pasientgruppen har høy risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, visse typer kreft, skjelettproblemer samt forhøyet risiko for tidlig død. Selv om flere årsaker trolig bidrar til den svekkede fysiske helsen, er det sannsynlig at inaktivitet spiller en viktig rolle. Dette kan begrunnes med at reduksjonen i aerob utholdenhet og muskelstyrke var systematisk til stede i pasientgruppen, uavhengig av alder, kjønn og hovedrusmiddel, samt at koblingen mellom disse nøkkelfaktorene for fysisk helse og inaktivitet tidligere er veldokumentert. I doktorgradsavhandlingens to siste studier dokumenterer vi at trening med høy intensitet er gjennomførbart i klinikk, og at den fysiske helsen til pasientene kan bedres til et nivå som er på linje med det man ser hos friske innenfor dagens behandlingsperiode på tre måneder. Reduksjonen i risiko for hjerte-kar sykdommer, andre livsstilsykdommer og tidlig død er dermed betydelig redusert. Resultatene viser også at bedringen i den fysiske helsen også kan tenkes å ha en gunstig effekt på pasientenes psykiske helse. Vi konkluderer med at ruspasienter har systematisk svekket fysisk helse sammenlignet med friske. Videre viser vi at effektiv fysisk trening kan bedre den fysiske helsen til pasientgruppen til et nivå liknende det man ser hos friske. Strukturert og effektiv trening bør derfor bli en del av standard rusbehandling. Ved Klinikk for Rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs er nå strukturert effektiv trening en fast del av behandlingsprogrammet ved klinikken. I tillegg til målinger av bedringer i fysisk helse vil vi fra høsten 2017 samle data der vi ser på andre helsegevinster av implementeringen av strukturert fysisk trening. Vi vil se om strukturert fysisk trening under behandlingsoppholdet har noe å si for tilbakefall, gjennomføring av behandling og rusfrihet etter behandling. Vil og se på mentale effekter av treningen. Dette blir viktig kunnskap i arbeidet med å sette fokus på fysisk helse i rusbehandling ut over klinikken på St.Olavs.
2015
Målet med studien har vært å få gode objektive mål av rusavhengige pasienters fysiske helse, da med hovedvekt på aerob kapasitet, muskulær styrke og beinkvalitet som er viktige faktorer for å kunne predikere sykdom. I tillegg ønsket vi å se om effektive treningsmetoder er gjennomførbare i klinikk, og om pasientene responderer på treningsmetodene.For å kunne gi rusavhengige et helhetlig behandlingstilbud må den fysiske helsen vurderes som en viktig og likeverdig del av behandlingen. Rusavhengige pasienter har en forventet levealder som er 15-20 år kortere enn den friske befolkningen. På tross av et betydelig antall ulykker og overdoser, er frekvensen av somatiske sykdommer stor. Likevel er det lite kunnskap og forskning som dokumenterer hvordan den fysiske helsen hos pasientgruppen faktisk er. Fysisk helse kan generelt deles inn i to hovedområder, fysisk arbeidskapasitet (utholdenhet) og muskulær styrke. Begge områder er vist å være meget viktige hos andre populasjoner og pasientgrupper, da redusert muskelstyrke og utholdenhet er vist å gi økt risiko for tidlig død og til utvikling av livsstilssykdommer som blant annet hjerte-karsykdommer, type II diabetes, fedme, forhøyet blodtrykk, redusert beinkvalitet og enkelte typer kreft (Myers et al. 2002; Ruiz et al. 2008; Wen et al. 2011. Dette PhD-arbeidet skal dokumentere ruspasientenes fysiske arbeidskapasitet, muskulære styrke og beinkvalitet, i tillegg vise om effektiv utholdenhets- og styrketrening kan reversere eventuelle fysiske skader som følge av rusmisbruk/livsstil. Svært få studier har til nå dokumentert rusavhengiges fysiske helse med gode objektive mål. Videre er det til vår kjennskap heller ikke dokumentert om bedring av den fysiske helsen hos rusavhengige har en effekt på deres behandling og livskvalitet. Selv om fysisk aktivitet har vært brukt i behandlingen av rusavhengige i mer enn 30 år har denne aktiviteten i svært liten grad vært vitenskapelig basert. Behandlingen av pasientgruppens fysiske helse fremstår som tilfeldig, og helt eller delvis mangelfull. De som har benyttet fysisk aktivitet/trening har i liten eller ingen grad beskrevet treningens intensitet, volum eller frekvens, og dokumentasjon av endringer som følge av fysisk aktivitet er meget begrenset. Intensitet på den fysiske treningen er for eksempel vist å være avgjørende for hvilken effekt treningen har på fysisk helse (Rognmo et al. 2004; Slordahl et al. 2005; Tjonna et al. 2008; Wang et al. 2008; Wisloff et al. 2007). Våre studier viser at pasientgruppen har en systematisk svekket fysisk helse sammenlignet med den friske befolkningen. Dette spesielt tydelig på målinger som VO2max (aerob kapasitet), arbeidsøkonomi, muskulær styrke og beinkvalitet (BMD). Resultatene viser at pasientgruppen har stor risiko for å utvikle sykdommer som hjerte- og karsykdommer, andre livsstilssykdommer og tidlig død i tillegg til rusavhengigheten. Det er blitt gjennomført to intervensjonsstudier, et med høyintensitets intervall trening og et med maksimal styrketrening. Treningsmetodene viste seg å være gjennomførbare i klinikk, og pasientene klarte i løpet av 8 uker med trening å heve sin fysiske kapasitet og muskelstyrke nært opp til det som er gjennomsnittlige verdier for den friske befolkningen.
2014
Vår hypotese var at ruspasienters fysiske helse er redusert, både grunnet rusbruk og livsstil.Til vår kjennskap er det få eller knapt noen studier som viser pasientgruppens fysiske helse med gode objektive mål.For å kunne gi rusavhengige et helhetlig behandlingstilbud må den fysiske helsen vurderes som viktig og likeverdig del av behandlingen. Personer med rusavhengighet har ofte en rekke andre tilleggsproblemer. Et av disse er redusert fysisk helse (Sinyor et al. 1982; Hellandsjø 2004). Rusavhengige (alkohol, narkotika eller medisiner) har ofte en dårlig fysisk helse både direkte grunnet skader i forbindelse med selve rusmisbruket, men også indirekte som følge av livsstilen som rusavhengigheten gir (Urbano-Marcuez et al. 1989). Fysisk helse kan generelt deles inn i to hovedområder, fysisk arbeidskapasitet (utholdenhet) og muskulær styrke. Begge områder er vist å være meget viktige hos andre populasjoner og pasientgrupper, da redusert muskelstyrke og utholdenhet er vist å gi økt risiko for tidlig død og enkelte typer kreft (Myers et al. 2002; Ruiz et al. 2008; Wen et al. 2011). Utholdenhetskapasitet og muskelstyrke er også knyttet til utvikling av livsstilssykdommer som hjerte-karsykdommer, type II diabetes, fedme og forhøyet blodtrykk (McArdle et al. 2010). Hos rusavhengige er det dokumentert nedsatt beinkvalitet, nedsatt beintetthet, og økt risiko for osteoporose. Pasientgruppen er til vår kjennskap ikke dokumentert å ha muskulær svekkelse, men vi ønsker å måle om det kan være tilfelle. Muskelstyrke er vist å ha sammenheng med beintetthet/beinkvalitet (Guadalupe-Grau et al. 2009) og risiko for osteoporose (Kohrt et al. 2004). Dette studiet kan vise om effektiv utholdenhets- og styrketrening kan reversere fysiske skader som følge av rusmisbruk. Svært få studier har til nå dokumentert rusavhengiges fysiske helse med gode objektive mål. Videre er det til vår kjennskap heller ikke dokumentert om bedring av den fysiske helsen hos rusavhengige har en effekt på deres behandling og livskvalitet. Selv om fysisk aktivitet har vært brukt i behandlingen av rusavhengige i mer enn 30 år har denne aktiviteten i svært liten grad vært vitenskapelig basert. Behandlingen av pasientgruppens fysiske helse fremstår som tilfeldig, og helt eller delvis mangelfull. De som har benyttet fysisk aktivitet/trening har i liten eller ingen grad beskrevet treningens intensitet, volum eller frekvens, og dokumentasjon av endringer som følge av fysisk aktivitet er meget begrenset. Intensitet på den fysiske treningen er for eksempel vist å være avgjørende for hvilken effekt treningen har på fysisk helse (Rognmo et al. 2004; Slordahl et al. 2005; Tjonna et al. 2008; Wang et al. 2008; Wisloff et al. 2007).
2013
For å kunne gi rusavhengige et helhetlig behandlingstilbud må den fysiske helsen vurderes som viktig og likeverdig del av behandlingen. Ved å dokumentere både helsestatus ved innleggelse til rusbehandling og helsegevinst ved fysisk trening, kan fysisk trening bli en prioritert del av dagens rusbehandling.Vår hypotese var at ruspasienters fysiske helse er redusert, både grunnet rusbruk og livsstil.Til vår kjennskap er det få eller knapt noen studier som viser pasientgruppens fysiske helse med gode objektive mål. 46 ruspasienter ble i dette studiet testet for maksimalt oksygenopptak og mål på muskulær styrke. Som forventet viste testene at pasientgruppen har en betydelig nedsatt fysisk helse og er i høy risiko for å utvikle tilleggslidelser som hjerte- og karsykdommer, livsstilssykdommer og enkelte typer kreft. Med bakgrunn i det styrkes tanken om at effektiv fysisk trening bør inn i rusbehandling. I studie nr 2 bygger vi videre på resultatene i tverrsnittsstudiet som er kort beskrevet over. Vi vet at høy-intensitets utholdenhetstrening er med å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre livsstillsykdommer. Vi ønsket å undersøke om det var gjennomførbart med denne type trening for pasientgruppen og effekten av en 8 ukers periode med høy-intensitets utholdenhetstrening. Av 12 pasienter gjennomførte 9 pasienter en 8 ukers treningsintervensjon, med tre intervalløkter i uken. Pasientene hadde stor fremgang i VO2max, med et gjennomsnitt på 15% forbedring. Dette er forbedringer som vil gi betydelig redusksjon i risikoen for å utvikle tilleggslidelser til rusavhengigheten. Kontrollgruppen til dette studiet, 12 pasienter som fulgte det ordinære aktivitetstilbudet på klinikken viste ingen fremgang i VO2max i løpet av de 8 ukene studiet pågikk. Dette viser at om trening/aktivitet i behandling skal ha en effekt må treningen systematiseres og de riktige treningsmetodene må anvendes. Studiet viser også at denne typen trening er gjennomførbart i klinikk.
2012
Datainnsamling pågår.Det er foreløpig ikke gjort noen analyser, så ingen forskningsresultater foreligger enda.Planen er å ha ferdig datainnsamlingen til sommeren 2013.For å kunne gi rusavhengige et helhetlig behandlingstilbud må den fysiske helsen vurderes som viktig og likeverdig del av behandlingen.Inaktivitet er et stort samfunnsproblem og de rusavhengige er antakelig en av de mest inaktive samfunnsgruppene vi har. God fysisk helse bør være et realistisk mål for rusavhengige i behandling, fordi det kan øke sannsynligheten for å lykkes i behandling.Ved å dokumentere både helsegevinst ved fysisk trening og om fysisk trening kan påvirke utfallet/nytten av behandling, kan fysisk trening bli en prioritert del av rusbehandling. Prosjektet består av 4 planlagte studier. I dag finnes det svært få studier med objektive mål på hvordan den fysiske helsen hos rusavhengige er. Vi vil gjøre en tverrsnittsundersøkelse der vi sammen ligner den fysiske helsen, både med hensyn til utholdenhet og muskelstyrke, hos rusavhengige og normal populasjon. Et utholdenhetsstudie der vi vil se på effekt av utholdenhetstrening som del av behandlingen av rusavhengige. Vi ønsker og å se på mekasnismer for nedsatt beinkvalitet og beintetthet. I det siste studiet ønsker vi å se om rusavhengige har nedsatt nevromuskulær funksjon og om den eventuelt kan reverseres ved maksimal styrketrening. Datainnsanlingen til tverrsnittsundersøkelsen og utholdenhetsstudiet er godt igang, utholdenhets-treningsintervensjonen er gjennomført. Den resterende datainnsamlingen er under planlegging og beregnet oppstart i februar 2013. I løpet av 2012 har prosjektet blitt godkjent og tatt opp til PhD-programmet, alle godkjenninger fra REK er og i orden. Prosjektet ble presentert på Konferansen Sprek og Spenstig arrangert av Rusbehandling Midt-Norge i oktober 2012.
Vitenskapelige artikler
Unhjem R, Flemmen G, Hoff J, Wang E

Maximal strength training as physical rehabilitation for patients with substance use disorder; a randomized controlled trial.

BMC Sports Sci Med Rehabil 2016;8():7. Epub 2016 mar 31

PMID: 27042312 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Flemmen G, Wang E

Impaired Aerobic Endurance and Muscular Strength in Substance Use Disorder Patients: Implications for Health and Premature Death.

Medicine (Baltimore) 2015 Nov;94(44):e1914.

PMID: 26554792 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Mosti MP, Flemmen G, Hoff J, Stunes AK, Syversen U, Wang E

Impaired skeletal health and neuromuscular function among amphetamine users in clinical treatment.

Osteoporos Int 2016 Mar;27(3):1003-10. Epub 2015 okt 26

PMID: 26501558 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Flemmen Grete, Unhjem Runar, Wang Eivind

High-intensity interval training in patients with substance use disorder.

Biomed Res Int 2014;2014():616935. Epub 2014 mar 2

PMID: 24724089 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Grete Flemmen

Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical health

Disputert:
august 2016
Hovedveileder:
Eivind Wang
Deltagere
  • Eivind Wang Prosjektleder
  • Grete Flemmen Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler