Effekten av fysisk trening som medisin for personer med rusavhengighet i behandling

Målet med denne doktorgraden var å dokumentere den fysiske helsetilstanden til pasientgruppen, og videre å vurdere om et helhetlig behandlingstilbud burde inneholde effektiv trening for å bedre pasientenes fysiske helse. Avhandlingen viser at ruspasienter har redusert aerob utholdenhet, målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max) og gangøkonomi, sammenlignet med friske. Pasientgruppen har også redusert muskelstyrke og evne til å utvikle muskelkraft hurtig. I tillegg dokumenterer vi at amfetaminavhengige også har en systematisk redusert skjeletthelse i hele kroppen, og at omtrent halvparten av pasientene i studien hadde verdier som kvalifiserer til osteopeni eller osteoporose. Den svekkede skjeletthelsen sammenfaller med reduksjonen i muskelstyrke og evne til å utvikle muskelkraft. Generelt sett kan den fysiske helsen hos ruspasientene sammenliknes med hva som typisk observeres hos personer som er 15-20 år eldre. Resultatene indikerer at pasientgruppen har høy risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, visse typer kreft, skjelettproblemer samt forhøyet risiko for tidlig død. Selv om flere årsaker trolig bidrar til den svekkede fysiske helsen, er det sannsynlig at inaktivitet spiller en viktig rolle. Dette kan begrunnes med at reduksjonen i aerob utholdenhet og muskelstyrke var systematisk til stede i pasientgruppen, uavhengig av alder, kjønn og hovedrusmiddel, samt at koblingen mellom disse nøkkelfaktorene for fysisk helse og inaktivitet tidligere er veldokumentert. I doktorgradsavhandlingens to siste studier dokumenterer vi at trening med høy intensitet er gjennomførbart i klinikk, og at den fysiske helsen til pasientene kan bedres til et nivå som er på linje med det man ser hos friske innenfor dagens behandlingsperiode på tre måneder. Reduksjonen i risiko for hjerte-kar sykdommer, andre livsstilsykdommer og tidlig død er dermed betydelig redusert. Resultatene viser også at bedringen i den fysiske helsen også kan tenkes å ha en gunstig effekt på pasientenes psykiske helse. Vi konkluderer med at ruspasienter har systematisk svekket fysisk helse sammenlignet med friske. Videre viser vi at effektiv fysisk trening kan bedre den fysiske helsen til pasientgruppen til et nivå liknende det man ser hos friske. Strukturert og effektiv trening bør derfor bli en del av standard rusbehandling. Ved Klinikk for Rus- og avhengighetsmedisin, St.Olavs er nå strukturert effektiv trening en fast del av behandlingsprogrammet ved klinikken. I tillegg til målinger av bedringer i fysisk helse vil vi fra høsten 2017 samle data der vi ser på andre helsegevinster av implementeringen av strukturert fysisk trening. Vi vil se om strukturert fysisk trening under behandlingsoppholdet har noe å si for tilbakefall, gjennomføring av behandling og rusfrihet etter behandling. Vil og se på mentale effekter av treningen. Dette blir viktig kunnskap i arbeidet med å sette fokus på fysisk helse i rusbehandling ut over klinikken på St.Olavs.