A randomized, controlled-blinded, multi-centre study of photodynamic therapy with methyl aminolevulinate comparing a simplified regime with the approved regime in patients with clinical low-risk super

Hovedhensikten med studien er å undersøke behandlingseffekt ved bruk av en forenklet fotodynamisk terapi prosedyre med dagens godkjente standard prosedyre, i behandling av klinisk lavrisiko basalcellekarsinom. Studien er en randomisert, kontrollert, blindet, ikke-sponset nasjonal multisenterundersøkelse der minst 374 basalcelle karsinom (BCC) må inkluderes for tilstrekkelig statistisk styrke. Studien er ikke industri- initiert eller -finansiert. Dagens godkjente fotodynamisk behandling (PDT) standard behandling ved BCC er PDT x2 med 7- l0 dagers mellomrom. Dette kan i en travel klinisk hverdag være logistisk utfordrende og beslaglegger betydelig lege- og sykepleier ressurser. Kliniske erfaringer tilsier at PDT x1 kan gi god effekt ved behandling av lavrisiko BCC. Klinisk lavrisiko BCC er definert som en primær, liten, overfladiske BCC lokalisert utenfor midt-området i ansiktet hos immunkompetente pasienter. Det primære målet med studien er å undersøke om en mere enkel og fleksibel PDT behandlingsplan med en enkelt behandlings sesjon og med re-behandling kun av områder med ikke-komplett respons (regime 1) for lavrisiko primær overfladisk eller nodulær BCC vil være like effektivt som dagens standard behandling med to PDT-behandlinger med en ukers mellomrom (regime 2). Primære endepunkter vil være komplett respons rate og kosmetisk resultat etter 1 og 3 år. Dette er en stor, nasjonal multisenterstudie initiert og drevet frem av dedikerte hudleger.Syv studiesenter i Norge har deltatt. Studien er ikke sponset og utgifter er dekket med midler fra St. Olavs Hospital, IKM, NTNU, Norsk Forening for Dermatologi og Venerologi, prispenger fra Den Norske legeforening. Stipulert antall BCC lesjoner er inkludert. Randomisering, behandling og kontroll er gjennomført. For et fåtall pasienter trakk avsluttingsbesøket noe ut i tid, men det var viktig å få med data fra så mange deltagere som mulig. Studien er monitorert av AKF, NTNU, og er avsluttet ved alle studiesteder. Data anført i papir-CRF er i hovedsak skannet, men for data fra 3-års kontroll og avslutting gjenstår skanning. Post-doktor perioden tilknyttet studien ble avsluttet vår 2017. Arbeid med studien er derfor i dag fritidsbasert. Data fra studien er ennå ikke analysert. Det foreligger nå et stor klinisk materiale supplert med biopsier som skal analyseres. Materiale bør gi grunnlag for 3 ph.d. prosjekt. Plan for 2018/19: Skanning av resterende CRF. Data-analyse. Presentasjon av hovedresultat som artikkel i internasjonalt tidsskrift og på nasjonale og internasjonale dermatologiske kongresser. Søke midler for ph.d. Studiens sekundære mål er å vurdere komplett respons rate korrelert til tumortykkelse, histologisk subtype og immunhistokjemiske karakteristika. Alle patologiske avdelinger tilknyttet studiesentrene har sendt biopsiblokker eller snitt til Trondheim. Alle snitt er HES-farget og blir fortløpende undersøkt av patolog ved St. Olavs hospital med hensyn til dybde og subtype. . Snitting av alle biopsiblokker samt preparering og farging av disse foregår ved CMIC, NTNU. Arbeidet med immunhistokjemisk farging av snitt er kommet godt i gang. En pilot med 62 snitt er farget med to ulike immunhistokjemiske markører og en LIS innen hud er i gang med å tolke resultatene. Arbeidet har imidlertid vist seg utfordrende. En av de immunhistokjemiske markørene (COX-2) som ble brukt var ikke velegnet til farging av aktuelle snitt, da fargingen ble for svak i flertallet av snittene for en adekvat vurdering. Disse må farges på nytt med en alternativ markør. Dette er ennå ikke utført. Plan for 2018/19: Re-farging og re-skanning av utvalgte snitt. Sluttføring av pilot som vil danne grunnlag for immunhistokjemiske farging av hele materiale på 400 snitt. Endelige resultat av studien foreligger ennå ikke. Studiehypotesen er at den forenklede behandlingsprosedyren er likeverdig med det etablerte MAL-PDT regimet. Dersom studien gir støtte for hypotesen, vil det kunne spare store ressurser på behandling av de hyppigst forekommende former for BCC i Norge, logistikken i behandlingen vil kunne forenkles og pasientene vil få mindre plager. Immunhistokjemiske undersøkelser av BCC er nyskapende, og vil i fremtiden kunne bidra til å øke muligheten av å oppdage svulster som er mer motstandsdyktig mot behandling.