Validering av norsk hjerteinfarktregister

Prosjektet har undersøkt hvor komplett og korrekt Norsk hjerteinfarktregister er og hvor komplett og korrekt hjerteinfarktdiagnosene er i Norsk pasientregister. I tillegg har vi undersøkt hvor god reliabiliteten av variablene er i Norsk hjerteinfarktregister. Til slutt har vi undersøkt om det er kjønnsforskjeller i utredning og behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. Resultatene har blitt publisert i to artikler, hvorav den siste er inne til vurdering. Prosjektet har gitt oss ny kunnskap om kvaliteten av to store helseregistre og satt fokus på hvor viktig det er at datakvaliteten undersøkes og vurderes. Vi fant at både Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister var relativt komplette (ca. 86%) og svært korrekte (>95%) sammenlignet med en gullstandard. Pasienter som feilaktig ikke ble diagnostisert med et hjerteinfarkt, hadde en hoved- eller bidiagnose fra sirkulasjonssystemet. Vi fant at de fleste av variablene i Norsk hjerteinfarktregister hadde høy reliabilitet. Men variabler som omhandler familiær hjertesykdom, detaljert diagnostisk EKG og hjerteinfarktlokalisasjon, hadde relativt lav reliabilitet. Vi fant høy andel av ukjentverdier for variablene symptomdebut, familiær hjertesykdom, kroppsmasseindeks og hjerteinfarktlokalisasjon. I tillegg har vi brukt data fra Norsk hjerteinfarktregister for perioden 2013-2014 til å undersøke om det er kjønnsforskjeller i hjerteinfarktbehandlingen i Norge. Et hjerteinfarkt kan deles inn i ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) eller ikke ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI) ut fra om koronar arteriene er okkluderte eller ikke. I tillegg kan et hjerteinfarkt deles inn i type 1 til 5 etter årsak til hjerteinfarktet. Vi fant at det var få kjønnsforskjeller i utredning og behandling blant pasienter med (STEMI), men at kvinner sjeldnere enn menn ble utredet med koronar angiografi ved ikke ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Ved funn av koronare stenoser ble perkutan koronar intervensjon (PCI) utført i tilnærmet samme grad hos begge kjønn. Kvinner ble i mindre grad enn menn anbefalt sekundærprofylaktisk medikasjon. Vi fant ingen større forskjeller mellom kvinner og menn i forekomsten av komplikasjoner eller i overlevelse. For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til forbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det avgjørende at registeret er så komplett og korrekt som overhodet mulig. Vårt prosjekt viser at både Norsk hjerteinfarktregister og hjerteinfarktdiagnosen i Norsk pasientregister er av god kvalitet og kan brukes til de formål som er satt. Studiet av kjønnsforskjeller viste at type hjerteinfarkt 1 til 5 hadde betydning for hvilken behandling pasientene fikk. Det ble påvist store forskjeller i andel type 2 hjerteinfarkt mellom sykehusene i Norge, og en diskusjon rundt diagnostikk og behandling bør løftes nasjonalt.

Var det et hjerteinfarkt? Utfordringer ved diagnostikk og registrering av forekomst.I dette prosjektet undersøker vi hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå og vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister.Norsk helsevesen bruker betydelige summer på å etablere og drifte nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter i ulike sykdomsgrupper kan øke kvaliteten på behandlingen og være kilde til forskning. Hjerte- og karsykdommer er den største gruppen folkesykdommer og avleder et stort behov for økt kunnskap om forebygging, diagnostisering og behandling. Dette er bakgrunnen for at det nasjonale hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012, med Norsk hjerteinfarktregister som et av flere tilknyttete kvalitetsregistre. For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til forbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det avgjørende, men også en stor utfordring, at registeret er så komplett og korrekt som overhodet mulig. Diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles på basis av symptomer, elektrokardiografiske funn samt blodprøver der man analyserer nivået av markører for hjertemuskelskade. Siden årtusenskiftet har man brukt troponin som markør, og i starten trodde man at økt troponin-nivå nærmest var ensbetydende med hjerteinfarkt. Men etterhvert er det blitt mer og mer tydelig at også andre sykdommer kan gi økt troponin-nivå. Dette vanskeliggjør diagnosesettingen av hjerteinfarkt og øker sannsynligheten for at sykehus definerer hjerteinfarkt ulikt og dermed skaper systematiske feil i registeret. I del 1 av prosjektet undersøker vi hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå. Ved journalgjennomgang identifiserte vi alle pasienter som var innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt ved St. Olavs Hospital i siste halvår i 2012. Disse pasientene utgjør en «gullstandard» som skal benyttes i del 2 av prosjektet hvor vi skal vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Vi valgte å samle resultatene fra del 1 og del 2 i en artikkel som er planlagt innlevert til tidsskrift i løpet av februar 2017. I del 3 av prosjektet har vi undersøkt reliabiliteten i Norsk hjerteinfarktregister. To erfarne sykepleiere registrerte på nytt 280 hjerteinfarkt som ble sammenlignet med det som allerede var registrert i Norsk hjerteinfarktregister. Studien viste at de fleste av variablene i registeret hadde høy reliabilitet. Men variabler som omhandler familiær hjertesykdom, detaljert diagnostisk EKG og hjerteinfarktlokalisasjon hadde lavere reliabilitet. Vi fant også høy andel registreringer av ukjentverdier for variablene symptomdebut, familiær hjertesykdom, kroppsmasseindeks og hjerteinfarktlokalisasjon. Denne artikkelen ble publisert 17. august 2016 i Clinical Epidemiology. I tillegg har vi brukt data fra Norsk hjerteinfarktregister for perioden 2013-2014 til å undersøke om det er kjønnsforskjeller i hjerteinfarktbehandlingen i Norge. Av totalt 26 447 hjerteinfarkt som ble registrert i Norsk hjerteinfarktregister, fant vi at færre kvinner enn menn ble utredet med koronar angiografi. Ved funn av koronare stenoser ble perkutan koronar intervensjon (PCI) utført i tilnærmet samme grad hos begge kjønn. Kvinner ble i mindre grad enn menn anbefalt sekundærprofylaktisk medikasjon. Det forelå ingen større forskjeller i forekomsten av komplikasjoner i forløpet etter hjerteinfarkt eller i overlevelse mellom kvinner og menn. Artikkelen ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening høsten 2016.

Var det et hjerteinfarkt? Utfordringer ved diagnostikk og registrering av forekomst.I dette prosjektet undersøker vi hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå og vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister.Norsk helsevesen bruker betydelige summer på å etablere og drifte nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter i ulike sykdomsgrupper kan øke kvaliteten på behandlingen og være kilde til forskning. Hjerte- og karsykdommer er den største gruppen folkesykdommer og avleder et stort behov for økt kunnskap om forebygging, diagnostisering og behandling. Dette er bakgrunnen for at det nasjonale hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012, med Norsk hjerteinfarktregister som et av flere tilknyttete kvalitetsregistre. For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til forbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det avgjørende, men også en stor utfordring, at registeret er så komplett og korrekt som overhodet mulig. Diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles på basis av symptomer, elektrokardiografiske funn samt blodprøver der man analyserer nivået av markører for hjertemuskelskade. Siden årtusenskiftet har man brukt troponin som markør, og i starten trodde man at økt troponin-nivå nærmest var ensbetydende med hjerteinfarkt. Men etterhvert er det blitt mer og mer tydelig at også andre sykdommer kan gi økt troponin-nivå. Dette vanskeliggjør diagnosesettingen av hjerteinfarkt og øker sannsynligheten for at sykehus definerer hjerteinfarkt ulikt og dermed skaper systematiske feil i registeret. I del 1 av prosjektet undersøker vi hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå. Ved journalgjennomgang identifiserte vi alle pasienter som var innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt ved St. Olavs Hospital i siste halvår i 2012. Disse pasientene utgjør en «gullstandard» som skal benyttes i del 2 av prosjektet hvor vi skal vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. I del 3 av prosjektet har vi undersøkt reliabiliteten i Norsk hjerteinfarktregister. To erfarne sykepleiere registrerte på nytt 280 hjerteinfarkt som ble sammenlignet med det som allerede var registrert i Norsk hjerteinfarktregister. Studien viste at de fleste av variablene i registeret hadde høy reliabilitet. Men variabler som omhandler familiær hjertesykdom, detaljert diagnostisk EKG og hjerteinfarktlokalisasjon hadde lavere reliabilitet. I tillegg fant vi høy andel registreringer av ukjentverdier for variablene symptomdebut, familiær hjertesykdom, kroppsmasseindeks og hjerteinfarktlokalisasjon. Denne artikkelen er under vurdering for publisering.

Var det et hjerteinfarkt? Utfordringer ved diagnostikk og registrering av forekomst.I Norge er hjerte- og karsykdommer den største gruppen av folkesykdommer og avleder et stort behov for økt kunnskap om forebygging, diagnostisering og behandling. Dette er bakgrunnen for at et nasjonalt hjerte- og karregister ble opprettet i 2012, med Norsk hjerteinfarktregister som underliggende kvalitetsregister.For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det avgjørende at flest mulig av de aktuelle observasjonene blir registrert – dvs. at registeret er så komplett som overhode mulig. Det er også avgjørende at registreringene er korrekte, dvs. at pasienter som er registrert med akutt hjerteinfarkt, faktisk hadde hjerteinfarkt. Diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles på basis av symptomer, elektrokardiografiske funn, og blodprøver der man analyserer nivået av markører for hjertemuskelskade. De siste 15 år har man brukt troponin som markør, og i starten trodde man at økt troponin-nivå nærmest var ensbetydende med hjerteinfarkt. Men etterhvert er det blitt mer og mer tydelig at også andre sykdommer kan gi økt troponin-nivå. I del 1 av prosjektet vil vi undersøke hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå. Ved journalgjennomgang identifiserte vi alle pasienter som var innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt ved St. Olavs Hospital i siste halvår i 2012. Disse pasientene utgjør en «gullstandard» som skal benyttes i del 2 av prosjektet hvor vi skal vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. I del 3 av studien skal vi studere inter-rater reliabilitet i Norsk hjerteinfarktregister. Det vil si undersøke samsvaret i registrering av skjemavariabler på samme pasient mellom to ulike registrarer. Prosjektet startet i januar 2013 med stipendiat i 50 % stilling. Del 1 av prosjektet ble godkjent av regionalt etisk komite, mens del 2 ble ansett som kvalitetssikring. Datainnsamlingen i del 1 med omfattende kvalitetssikring av materialet ble ferdig januar 2015. Artikkelskrivingen er påbegynt og er planlagt ferdig i mars 2015. Del 2 av studien ble ansett som kvalitetssikring av REK og vi søkte fritak fra taushetsplikten fra Helsedirektoratet og konsesjon fra Datatilsynet i januar 2014. Vi fikk godkjenning av Datatilsynet i september 2014, mens godkjenningen fra helsedirektorat kom først 5. februar 2015. Høsten 2014 startet vi planleggingen av reliabilitetstudien av Norsk hjerteinfarktregister (del 3). Ferdig innsamlede data er forventet innen mars 2015.

Var det et hjerteinfarkt? Utfordringer ved diagnostikk og registrering av forekomst.I Norge er hjerte- og karsykdommer den største gruppen av folkesykdommer og avleder et stort behov for økt kunnskap om forebygging, diagnostisering og behandling. Dette er bakgrunnen for at et nasjonalt hjerte- og karregister ble opprettet i 2012, med Norsk hjerteinfarktregister som underliggende kvalitetsregister.For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det avgjørende at flest mulig av de aktuelle observasjonene blir registrert – dvs. at registeret er så komplett som overhode mulig. Det er også avgjørende at registreringene er korrekte, dvs. at pasienter som er registrert med akutt hjerteinfarkt, faktisk hadde hjerteinfarkt. Diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles på basis av symptomer, elektrokardiografiske funn, og blodprøver der man analyserer nivået av markører for hjertemuskelskade. De siste 15 år har man brukt troponin som markør, og i starten trodde man at økt troponin-nivå nærmest var ensbetydende med hjerteinfarkt. Men etterhvert er det blitt mer og mer tydelig at også andre sykdommer kan gi økt troponin-nivå. I del 1 av prosjektet vil vi undersøke hvilke kliniske tilstander som kan føre til økt troponin-nivå. Ved journalgjennomgang regner vi med å identifisere alle pasienter som var innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt ved St. Olavs Hospital i siste halvår i 2012. Disse pasientene utgjør en «gullstandard» som skal benyttes i del 2 av prosjektet hvor vi skal vurdere hvor korrekt og komplett hjerteinfarkt er registrert i Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Prosjektet startet i januar 2013 med stipendiat i 50 % stilling. Del 1 av prosjektet er godkjent av regionalt etisk komite, mens del 2 ble ansett som kvalitetssikring. Datainnsamling i del 1 er planlagt ferdig i løpet av våren 2014. Vi venter svar fra Helsedirektoratet og Datatilsynet angående kobling av data fra pasientjournal med data fra Norsk hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister.