Er kognitiv atferdsterapi god behandling av kronisk utmattelsessyndrom?

Er kognitiv atferdsterapi effektiv behandling ved CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, NKSL, er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling pr i dag er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon (målt ved hjelp av selvrapportering i SF-36) og utmattelse (målt ved selvrapportering i Chalder Fatigue Scale). Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Data fra spørreskjemaene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen er avsluttet og de statistiske analysene av datamaterialet gjennomført. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-scores og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker. Prosjektet er forsinket, men alle de tre planlagte artiklene er nå påbegynt. To artikler er klare for innsendig i løpet av 1-2 mnd.

Er kognitiv atferdsterapi effektiv behandling ved CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, NKSL, er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling pr i dag er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon (målt ved hjelp av selvrapportering i SF-36) og utmattelse (målt ved selvrapportering i Chalder Fatigue Scale). Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Data fra spørreskjemaene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen er avsluttet og de statistiske analysene av datamaterialet er akkurat gjennomført. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-scores og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker. Prosjektet er forsinket, men alle de tre planlagte artiklene er nå påbegynt. To artikler er klare for innsendig i løpet av 1-2 mnd.

Er kognitiv atferdsterapi god behandling ved CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, NKSL, er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling pr i dag er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon (målt ved hjelp av selvrapportering i SF-36) og utmattelse (målt ved selvrapportering i Chalder Fatigue Scale). Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Data fra spørreskjemaene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen er avsluttet og de statistiske analysene av datamaterialet er akkurat gjennomført. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-scores og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker. Prosjektet er forsinket på grunn av langvarig sykmelding, men alle de tre planlagte artiklene er nå påbegynt og forventes ferdigstilt for publisering i løpet av kommende 2-3 måneder.

Er kognitiv atferdsterapi god behandling ved kronisk utmattelsessyndrom, CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, NKSL, er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling pr i dag er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon (målt ved hjelp av selvrapportering i SF-36) og utmattelse (målt ved selvrapportering i Chalder Fatigue Scale). Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Data fra spørreskjemaene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen er avsluttet og de statistiske analysene av datamaterialet er akkurat gjennomført. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-scores og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker. Prosjektet er forsinket på grunn av langvarig sykmelding, men alle de tre planlagte artiklene er nå påbegynt og forventes ferdigstilt for publisering i løpet av kommende seks måneder.

Er kognitiv atferdsterapi god behandling ved kronisk utmattelsessyndrom, CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. NKSL er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse. Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Disse dataene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen foregår fortløpende og er enda ikke avsluttet, da de sist randomiserte fremdeles er i behandling. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-skåres og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker Prosjektet er forsinket på grunn av langvarig sykmelding. Arbeidet ble tatt opp for fullt fra september -14, og datainnsamling er nå fullført. Dataene skal nå behandles av statistiker. Resultatene vil bli publisert i etterkant av analysering og tolkning.

Er kognitiv atferdsterapi god behandling ved kronisk utmattelsessyndrom, CFS/ME?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Hver pasient har svart på spørreskjema i behandlings-forløpet. Datainnsamlingen og registrering foregår fortløpende og er enda ikke avsluttet, da de sist randomiserte nylig har fullført behandling. Forskningsmaterialet har derfor så langt ikke blitt publisert.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. NKSL er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse. Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Disse dataene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen foregår fortløpende og er enda ikke avsluttet, da de sist randomiserte fremdeles er i behandling. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-skåres og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker.

Kognitiv atferdsterapi ved kronisk utmattelsessyndrom?Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME.Hver pasient har svart på spørreskjema i behandlings-forløpet. Datainnsamlingen foregår fortløpende og er enda ikke avsluttet, da de sist randomiserte fremdeles er i behandling.Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. NKSL er en forskningsgruppe ved ASSL, St. Olavs Hospital, som ønsker at forskning skal ligge til grunn for drift av sine tre poliklinikker; smertepoliklinikken, CFS/ME-poliklinikken og inntakspoliklinikk for Hysnes Helsefort. Selv om standard, individuell CBT sammen med gradert treningsbehandling er den best dokumenterte behandlingsmetoden ved CFS/ME, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å undersøke effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være undersøke effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasienter med uspesifikk utmattelse, henvist til NKSL for utredning fra 2008, har gjennomgått en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital. Pasientene som fyller Fukuda-kriteriene for diagnosen CFS/ME, har fått tilbud om å delta i vår behandlingsstudie. Inklusjon til studien ble avsluttet 01.07.12. Pasientene som fikk diagnosen CFS/ME og takket ja til å delta i behandlingsstudien, ble randomisert til intervensjon i form av kort (8 ukers) og standard (16 ukers), kognitiv atferdsterapi (CBT), samt en ventelistekontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse. Hver pasient har svart på spørreskjema ved fastsatte tidspunkt i behandlingsforløpet. Disse dataene skal etter innsamling brukes som grunnlag for studien. Datainnsamlingen foregår fortløpende og er enda ikke avsluttet, da de sist randomiserte fremdeles er i behandling. CBT korttidsintervensjon (KCBT) er utviklet av professor Tore Stiles og består av 8 ukentlige individuelle CBT sesjoner, og en ”booster” 4 uker etter sesjon 8. Behandlingen er basert på en biopsykososial modell hvor prinsipper fra interpersonlig kognitiv terapi er integrert. CBT standard, lang intervensjon (SCBT) består av 16 ukentlige sesjoner, samt av en siste ”booster”, 4 uker etter 16. sesjon, ad modum "Chalder/Kings College". Kontrollgruppen (VLK) er en venteliste-kontrollgruppe som venter i 16 uker etter den primære utredningen og randomiseringen, før de post-skåres og får tilbud om kort CBT utenom studien. Det ideelle ville ha vært en lengre kontroll periode uten intervensjon, for eksempel ett år, men dette har ikke vært mulig av etiske grunner. Det er planlagt at studien skal generere tre artikler for publisering. Forskningsgruppen består av 1 stipendiat ved ISB, 1 hovedveileder fra Pyskologisk institutt, 2 biveiledere fra hhv. ISB og ISM, professor i psykologi ved Kings College, professor i nevropsykologi og statistiker.