Pain, stress and skin-to-skin in preterm infants
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056724
- Ansvarlig person
- Laila Kristoffersen
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2013
- Helsekategori
- Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Dette PhD-prosjektet hadde finansiering fra Helse Midt-Norge Samarbeidsorganet til 31.12.2018. Avhandling ble levert 01.12.2018. Tildeling av forskningsmidler har ført til 4 vitenskapelige publikasjoner + en artikkel som er publisert i et tidsskrift som ikke er indeksert i Pubmed (studie 4).
Alle studiene er klinisk pasientnære studier.
Studie 1+ studie 3:
"Skin-to-Skin Care After Birth for Moderately Preterm Infants" publisert i JOGNN i 2016 og "“Early skin-to-skin contact or incubator for very preterm infants: study protocol for a randomized controlled trial” publisert I BMC-Trials 2016.
Studie 1 har ført endring av rutiner ved mottak av moderat premature barn. Tidlig hudkontakt er nå rutine etter keisersnitt. I tillegg kan stabile barn som trenger lett pustehjelp få dette på mors bryst de to første timene etter fødselen. Studien har også lagt grunnlag for studie 3 hvor vi undersøker om tidlig hudkontakt mellom mødre og svært premature barn (fra 12 til 8 uker før fullgått svangerskap) rett etter fødsel har betydning på kort og lang sikt sammenlignet standardbehandling i kuvøse. Da protokollen på studie 3 ble publisert vakte det stor interesse, både nasjonalt og internasjonalt. Resultatene kan gi grunnlag for en fullstendig endring i behandlingen av svært for tidlig fødte barn rett etter fødsel. Studien vil gi svar på om tidlig hudkontakt er trygt, om det gir bedre tilknytning, bedre mental og atferdsmessig utvikling for barna og bedret mental helse for mødrene. Ved oppstart av studien i 2014 var St. Olavs Hospital/NTNU det første studiestedet til å forske på tidlig hudkontakt rett etter fødsel for barn født før uke 32 (tidligere enn åtte uker før fullgått svangerskap). Fra 2016 ble Drammen sykehus og Sørlandet Sykehus, Kristiansand samarbeidspartnere i studien. Denne studien fortsetter datainnsamling etter endt PhD-prosjekt og familiene følges i fem år etter inklusjon.
Studie 2:
“Skin-to-skin contact during eye examination did not reduce pain compared to standard care with parental support in preterm infants”. Publisert i Acta Paediatrica 2018. Resultater fra denne studien viste viktigheten av foreldrenes tilstedeværelse ved smertefulle prosedyrer. Tradisjonelt har man ikke involvert foreldrene nok når smertefulle prosedyrer skulle utføres på premature barn. Denne studien viser at foreldrenes tilstedeværelse og støtte kan bidra til mindre smerte hos barna.
Studie 4:
“Sacred Hours: Mothers' Experiences of Skin-to-Skin Contact with Their Infants Immediately After Preterm Birth» publisert i International Journal of Pediatrics & Neonatal Care, 2018. Gjennom denne studien har vi fått en større forståelse og innsikt i mødrenes opplevelser av å få sitt barn på brystet etter fødsel når barnet er født moderat prematurt (født fra 8 til 5 uker før fullgått svangerskap).
Studie 5:
“Randomised controlled trial showed that neonates received better pain relief from a higher dose of sucrose during venepuncture”. Publisert i Acta Paediatrica 2018. Sukker som smertelindring for premature og nyfødte har vært forsket på og funnet effektivt de siste 20 årene. Allikevel mangler vi kunnskap om eksakt virkningsmekanisme, konsekvenser på lang sikt og hva som er den minste effektive dosering. Resultater fra denne studien bidrar til ny kunnskap i en pågående diskusjon om hvilken dose sukkervann (hvor lite) som bør benyttes ved blodprøvetaking.
Faglig utbytte av dette PhD-prosjektet har vært stort. Utarbeidelse av protokoller for studie 1,2,3 og 5, innhenting av data, analyse og artikkelskriving samt oppfølging av samarbeidspartnere ved flere sykehus i Norge og Sør Afrika er utført av PhD-kandidat i samarbeid med veiledere.
Studie 1+3:
Begge studier har bidratt til å standardisere mottak av moderat og svært premature barn, endret behandlingsmetode og funnet nye organisatoriske løsninger. Premature barn overføres ikke automatisk til Nyfødt Intensiv avdelingen etter fødsel men starter behandling og observeres sammen med foreldrene på fødestua etter vaginal fødsel, eller på overvåkningsavdeling etter keisersnitt. Et standardisert forløp øker sikkerhet og mest sannsynlig kvaliteten i behandling og vil ha konsekvens for helsetjenesten. En bieffekt av å standardisere mottak av pasientgruppene i denne studien er at det gir et større fokus på standardisering av andre pasientforløp.
Studie 2:
Endring av prosedyre og opplæring av personell er en konsekvens av studien.
Studie 4:
Større forståelse og innsikt i mødrenes opplevelser av en prematur fødsel.
Studie 5:
Gjennom evidensbasert kunnskap fra denne studien kan prosedyre endres. Dette bidrar til å kvalitetssikres praksis.
PhD prosjektet består av fem kliniske studier hvor fire har avsluttet datainnsamling. En av studiene er et samarbeid med et sykehus i Sør Afrika. Alle studiene innbefatter premature og syke nyfødte innlagt i en nyfødt intensiv avdeling og deres mødre.Studie 1:
Samarbeidsstudie mellom NI på St. Olavs Hospital, UNN og Sentralsykehuset i Vestfold. Hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling for premature barn født i uke 32-35. Hudkontakt etter fødselen for denne gruppa var allerede praksis ved St. Olavs Hospital. Sykehuset i Vestfold HF og UNN representerte kontrollgruppen.
Status januar 2018: ingen aktivitet i 2017
Studie 2:
Kontrollert randomisert studie hvor vil undersøkte forskjell på smerteskår, stressrespons og spontanmotorikk når barnet fikk hud-mot-hud kontakt med mor/far eller lå i en kuvøse ved rutinemessig øyeundersøkelse. Premature barn født mer enn 8 uker før termin ble inkludert i studien. Barna var sin egen kontroll og deltok hvor de ble undersøkt to ganger med 1 ukes mellomrom.
Status januar 2018: Analyse av data gjennomført og artikkelskriving pågår.
Studie 3:
Hudkontakt med mor eller kuvøse rett etter fødsel for premature barn født 12-8 uker før termin
Undersøker om tidlig hudkontakt versus separasjon påvirker mor og barn på kort og lang sikt.
BARNET: første 24 timer: hjertefrekvens, pustefrekvens, kroppstemperatur, blodsukker etc
Ved 3 mnd: Barnets spontanbevegelser vurdert med General Movement Assessment i tillegg til sosial utvikling (Ages & Stages)
Ved 1 år korrigert alder: Bayley III som er en utviklingstest hvor man ser på barnets kognitive, språklige og motoriske utvikling.(Utkomme endret, se status 2018)
Ved 2 år korrigert alder: Bayley III (dette er primærutkomme).
MOR: Mors mentale helse målt med STAI ved utreise fra sykehus, 3 mnd og to år korrigert alder.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nyfødt intensiv og fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital, Kristiansand og Drammen sykehus.
Status januar 2018:
• Initiert av samarbeidende parter ved Sørlandet sykehus, Kristiansand ble det våren 2017 søkt, og godkjent lokal etisk komite å gjøre en kvalitativ studie på 8-12 av mødrene som er med i hovedstudien. Mødrene får informasjon om dette muntlig i forkant og via samtykkeskjema. Det er frivillig, og man kan takke nei til denne delen men allikevel være med i hovedstudien. Studien gjøres fordi det er interessant å belyse mødrenes opplevelser.
• Endring av sekundærutkomme (vi ønsker også å se på):
o Data om barnets ernæring ved 1 års alder.
o Det legges til et spørreskjema ved 5 år, Child Behavior Checklist (CBCL). CBCL skal besvares av omsorgspersonene for å kartlegge barnets kompetanse og problemområder.
54 av 136 barn er inkludert så langt.
Studie 4:
Dette er en kvalitativ studie hvor mors opplevelse med å få sitt premature barn på brystet rett etter fødselen på fødestua ble undersøkt. Denne studien er en forlengelse av studie 1. Status januar 2018:
Artikkel under review i Journal of Midwifery & Women's Health.
Studie 5:
Samarbeidsstudie mellom Lower Umfolozi Regional War Memorial Hospital (LURWMH) i Sør-Afrika og Nyfødt intensiv, NTNU/St. Olavs hospital med tittel; “Sucrose as pain relief: a randomized controlled study of two different doses” Det finnes pr. i dag det ingen enhetlig praksis på hva som er optimal dose/konsentrasjon (Cochrane review 2016). Barnet fikk to ulike doser sukkervann i tilfeldig rekkefølge ved to blodprøvetakinger som allikevel skulle tas.
Status januar 2018:
• Studien er presentert ved en internasjonal og en nasjonal kongress i 2017.
• Artikkel klar for innsending til et medisinsk tidsskrift.
Fem kliniske studier hvorav fire har avsluttet datainnsamling og to av dem publisert i internasjonale medisinske tidsskrift i løpet av 2016.Studie 1:
Samarbeidsstudie mellom NI på St. Olavs Hospital, UNN og Sentralsykehuset i Vestfold.
Vi ønsket å undersøke om det var forskjell i kroppstemperatur og blodsukker hvorvidt barnet har fått hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling rett etter fødsel.
Status januar 2017:
• Artikkel ble publisert i JOGNN februar 2016
• Studien er presentert som poster på internasjonal konferanse om Kangaroo Mother Care i Trieste, Italia november 2016.
Studie 2:
Kontrollert randomisert studie hvor vi skal undersøke evt. forskjell på smerteskår, stressrespons og spontanmotorikk når barnet får hud-mot-hud kontakt med mor/far eller ligger i en kuvøse ved rutinemessig øyeundersøkelse. Premature barn født før uke 32 vil inkluderes i studien. Barna er sin egen kontroll og vil delta i studien ved to undersøkelser med 1 ukes mellomrom. Barnet vil få 0,2 ml. sukrose 24 % to minutter før us. sammen med en narresmokk ved begge anledningene.
Status januar 2017:
Datainnsamling avsluttet og analyse av data og skriving av artikkel starter ila våren 2017.
Studie 3:
Hudkontakt med mor eller kuvøse rett etter fødsel for premature barn født 12-8 uker før termin
Undersøker om tidlig hudkontakt versus separasjon påvirker mor og barn på kort og lang sikt.
BARNET: første 24 timer: fysiologiske parametre (hjertefrekvens, pustefrekvens, kroppstemperatur, blodsukker etc).
Ved 3 mnd: Barnets spontanbevegelser målt med General Movement Assessment (GMA), sosial utvikling (Ages & Stages)
Ved 1 år korrigert alder: Bayley III som er en utviklingstest hvor man ser på barnets kognitive, språklige og motoriske utvikling
Ved 2 år korrigert alder: Bayley III (dette er primærutkomme).
MOR: Mors mentale helse vurderes gjennom kartleggingsverktøyet State and Trait Anexiety Inventory (STAI) ved utreise fra sykehus, og når barnet er 3 mnd og to år korrigert alder.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nyfødt intensiv og fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital, Drammen sykehus og Sørlandet sykehus, Kristiansand.
Status januar 2017:
• Studien ble presentert muntlig ved en internasjonal konferanse om Kangaroo Mother Care i Trieste, Italia november 2016 med deltagere fra nesten 40 ulike land.
Studie 4:
Dette er en kvalitativ studie hvor mors opplevelse med å få sitt premature barn på brystet rett etter fødselen på fødestua. Denne studien er en forlengelse av studie 1. Tre grupper av norsktalende mødre som har fått barna sine på brystet etter fødselen har deltatt på fokusgruppeintervju.
Artikkel innsendt og refundert fra JOGNN. Under revidering for nytt tidsskrift vår 2017.
Studie 5:
Samarbeidsstudie mellom Lower Umfolozi Regional War Memorial Hospital (LURWMH) i Sør-Afrika og Nyfødt intensiv, NTNU/St. Olavs Hospital med tittel; “Sucrose as pain relief: a randomized controlled study of two different doses” Det finnes pr. i dag det ingen enhetlig praksis på hva som er optimal dose/konsentrasjon (Cochrane review 2013). Barnet får to ulike doser sukkervann i tilfeldig rekkefølge ved to blodprøvetakinger som allikevel skal tas. Smertevurdering gjøres før, under og etter blodprøvetaking.
Status januar 2017:
Artikkel under skriving. Abstract på studie er sendt inn for presentasjon på den årlige konferansen” Priorities in perinatal medicine” i Sør Afrika mars 2017. Her vil samarbeidspartner fra Lower Umfolozi Regional War Memorial Hospital delta sammen med undertegnede.
Fem kliniske studier hvor studie 1, 4 og 5 har avsluttet datainnsamling. Artikkel på studie 1 er under review i JOGNN og artikkel på studie 4 under skriving. I studie 2 og 3 pågår datainnsamling og i studie 5 er datainnsamling komplett og artikkel skal påbegynnes i løpet av vår 2016.Studie 1: Samarbeidsstudie mellom NI på St. Olavs Hospital, UNN og Sentralsykehuset i Vestfold. Hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling for premature barn født i uke 32-35. Hudkontakt etter fødselen for denne gruppa var allerede praksis ved St. Olavs Hospital. Sykehuset i Vestfold HF og UNN representerte kontrollgruppen.
Vi ønsket å undersøke om det var forskjell i kroppstemperatur og blodsukker hvorvidt barnet har fått hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling rett etter fødsel.
Status Januar 2016: Artikkel er inne til tredje gangs review hos Journal of Obstetric, Gynecologic and Neonatal Nurses. Studien ble presentert som poster på Pediatric Academic Societies (PAS) i San Diego, USA i 2015.
Studie 2: Kontrollert randomisert studie hvor vi skal undersøke evt. forskjell på smerteskår, stressrespons og spontanmotorikk når barnet får hud-mot-hud kontakt med mor/far eller ligger i en kuvøse ved rutinemessig øyeundersøkelse. Premature barn født før uke 32 vil inkluderes i studien. Barna er sin egen kontroll og vil delta i studien ved to undersøkelser med 1 ukes mellomrom. Barnet vil få 0,2 ml. sukrose 24 % to minutter før us. sammen med en narresmokk ved begge anledningene.
Status Januar 2016: Inkludering av barn går som planlagt (39 barn inkludert så langt) og datainnsamling regnes ferdig i løpet av sommer/høst 2016.
Studie 3: Hudkontakt med mor eller kuvøse rett etter fødsel for premature barn født 12-8 uker før termin
Undersøker om tidlig hudkontakt versus separasjon påvirker mor og barn på kort og lang sikt.
BARNET: første 24 timer: fysiologiske parametre (hjertefrekvens, pustefrekvens, kroppstemperatur, blodsukker etc).
Ved 3 mnd: Barnets spontanbevegelser målt med General Movement Assessment (GMA), sosial utvikling (Ages & Stages)
Ved 1 år korrigert alder: Bayley III som er en utviklingstest hvor man ser på barnets kognitive, språklige og motoriske utvikling
Ved 2 år korrigert alder: Bayley III (dette er primærutkomme).
MOR: Mors mentale helse vurderes gjennom kartleggingsverktøyet State and Trait Anexiety Inventory (STAI) ved utreise fra sykehus, og når barnet er 3 mnd og to år korrigert alder.
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nyfødt intensiv og fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital og fra 2016 vil Drammen sykehus bli samarbeidspartner.
Status januar 2016: 23 barn er inkludert. En metodeartikkel er påbegynt. Studien er presentert i ulike fora
Studie 4: Dette er en kvalitativ studie hvor mors opplevelse med å få sitt premature barn på brystet rett etter fødselen på fødestua. Denne studien er en forlengelse av studie 1. Tre grupper av norsktalende mødre som har fått barna sine på brystet etter fødselen har deltatt på fokusgruppeintervju.
Status januar 2016: Artikkel for publikasjon for et internasjonalt tidsskrift er fremdeles under arbeid.
Studie 5: Samarbeidsstudie mellom Lower Umfolozi Regional War Memorial Hospital (LURWMH) i Sør-Afrika og Nyfødt intensiv, NTNU/St. Olavs Hospital med tittel; Hva er minste effektive dose sukkervann som smertelindring ved blodprøvetaking hos nyfødte barn? Det finnes pr. i dag det ingen enhetlig praksis på hva som er optimal dose/konsentrasjon (Cochrane review 2013). Barnet får to ulike doser sukkervann i tilfeldig rekkefølge ved to blodprøvetakinger som allikevel skal tas. Smertevurdering gjøres før, under og etter blodprøvetaking.
Status 2016: datainnsamling på begge sykehus er ferdig og artikkel påbegynnes i løpet av vår 2016.
Fem kliniske studier hvor studie en og fire har avsluttet datainnsamling og artikkel i arbeid. Studie to, tre og fem er i gang med datainnsamling.Studie 1: Samarbeidsstudie mellom NI på St. Olavs Hospital, UNN og SiV. Hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling for premature barn født i uke 32-35. Hudkontakt etter fødselen for denne gruppa var allerede praksis ved St. Olavs Hospital. Sykehuset i Vestfold HF og UNN representerte kontrollgruppen.
Vi ønsket å undersøke om det var forskjell i kroppstemp, blodsukker og amming hvorvidt barnet har fått hud-mot-hud kontakt versus standardbehandling rett etter fødsel.
Status Januar 2015: Artikkel sendes et medisinsk tidsskrift ila februar. Studien er presentert på en verdenskongress for jordmødre i Praha i 2014.
Studie 2: Kontrollert randomisert studie hvor vi skal undersøke evt. forskjell på smerteskår, stressrespons og spontanmotorikk når barnet ligger hud-mot-hud versus kuvøse ved rutinemessig øyeundersøkelse. Premature født før uke 32 inkluderes. Barna er sin egen kontroll og vil delta i studien ved to øyeundersøkelser. Barnet vil få sukrose sammen med en narresmokk ved begge undersøkelser.
Status Januar 2015: 15 av 40 barn er inkludert i studien og den går som planlagt.
Studie 3: Hud-mot-hud versus standardbeh for premature med GA 28-32 uker. Data innhentes fra fødsel og fram til barnet er 2 år. Mors psykiske helse kartlegges også. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nyfødt intensiv, fødeavdelingen, operasjon, anestesi og gyn.overvåking ved St. Olavs Hospital. 40 mor/barn vil bli inkludert i studien (20 i hver gruppe).
Status Januar 2015: 8 barn er inkludert i studien. Totalt 22 foreldrepar har samtykket til deltagelse men har av ulike årsaker ikke blitt inkludert (for eksempel fødsel har skjedd før/etter tidsvinduet på 28-32 uker)
Studie 4: Dette er en kvalitativ studie hvor mors opplevelse med å få sitt premature barn på brystet rett etter fødselen på fødestua. Denne studien er en forlengelse av studie 1. Tre grupper av norsktalende mødre som har fått barna sine på brystet etter fødselen har deltatt på fokusgruppeintervju.
Status 2015: Artikkel for publikasjon for et internasjonalt tidsskrift i tillegg til en rapport på norsk er under arbeid.
Studie 5: Samarbeidsstudie mellom Lower Umfolozi Regional War Memorial Hospital (LURWMH) i Sør-Afrika og NTNU/St. Olavs Hospital. Tittel; Hva er minste effektive dose sukkervann som smertelindring ved blodprøvetaking hos nyfødte barn? Det finnes pr. i dag det ingen enhetlig praksis på hva som er optimal dose/konsentrasjon (Cochrane review 2013). Barnet får to ulike doser sukkervann i tilfeldig rekkefølge ved to blodprøvetakinger som allikevel skal tas. Smertevurdering gjøres før, under og etter blodprøvetakingen med et smertevurderingsskjema; PIPP-R. 25 barn skal inkluderes pr. studiested. Foresatte skal samtykke til deltakelse. Data lagres på et web-basert registreringsskjema tilrettelagt av avdeling for anvendt klinisk forskning, NTNU. Planlegging av studien har skjedd ved mailkontakt og to besøk ved sykehuset i Sør-Afrika. Sturla Eik-Nes og Eva Tegnander muliggjorde samarbeidet da de allerede har et samarbeid med LURWMH. I forbindelse med deres prosjekt har NTNU inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Kwazulu Natal. Status: Studien hadde oppstart Januar 2015 ved begge sykehus. Ett barn er inkludert ved St. Olavs Hospital og 7 ved LURWMH.
Prosjektet består av fire studier hvorpå tre studier ser på effekt av hudkontakt mellom mor og barn versus kuvøse for premature barn og rett etter fødselen.
Den siste studien undersøker smerte og stressrespons hos premature barn hvorvidt øyeundersøkelsen gjøres når barnet får hudkontakt med mor (intervensjon) versus i kuvøse (standard).Studie 1: Hud-mot-hud kontakt (STS) vs standardbehandling (SB) for premature barn født i uke 32-35.
Samarbeidsstudie mellom NI på St. Olavs Hospital, UNN og Sentralsykehuset i Vestfold. Intervensjonsgr: v/ St. Olavs Hospital. Kontrollgr: v/ Sykehuset i Vestfold HF og UNN.
Formål: a) Er det forskjell i kroppstemp og blodsukker den første timen etter fødsel hvorvidt barnet har fått hud-mot-hud kontakt vs standardbehandling rett etter fødsel? b) Er det sammenheng mellom hud-mot-hud kontakt rett etter fødselen og hvor lenge barnet ammes?
Status: Datainnsamling er avsluttet høst 2013 med ca 44 barn i kontroll og 50 barn i intervensjonsgr. Artikkel beregnes påbegynt i løpet av vår 2014.
Studie 2: Kontrollert randomisert studie hvor vi skal undersøke evt. forskjell på smerteskår, stressrespons og spontanmotorikk når barnet får hud-mot-hud kontakt med mor eller ligger i en kuvøse ved rutinemessig øyeundersøkelse. Premature født før uke 32 vil inkluderes i studien. Barna er sin egen kontroll og vil delta i studien ved to undersøkelser med 1 ukes mellomrom. Barnet vil få 0,2 ml. sukrose 24 % to minutter før us sammen med en narresmokk ved begge anledningene. Rekkefølgen av tiltak randomiseres ved hjelp av et dataprogram. Premature Infant Pain Profile brukes i smertevurderingen. Før undersøkelse + 1 time etter tas en spyttprøve av barnet for å se om det er forskjell på stressnivå ved hud-mot-hud versus standardbeh. Etter endt undersøkelse filmes barnet mens hun/han ligger i kuvøse hvor det skal gjøres en GMA klassifisering på bakgrunn av video.
Status: Oppstart 6.1.2014. Ett barn er inkludert så langt. 40 barn skal inkluderes i studien (totalt 80 ROP-us).
Studie 3: Hud-mot-hud versus standardbeh for premature med GA 28-32 uker.
Randomisert kontrollert studie som undersøker hvorvidt hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn rett etter fødselen vs. standardbeh har innvirkning på mor og det nyfødte barnet. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nyfødt intensiv og fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital. I tillegg er operasjon, anestesi og gyn.overvåking viktige aktører i prosjektet. Simulatorsenteret har vært sentral i forberedelse og trening før oppstart.
Halvparten av barna som inkluderes randomiseres til hud-mot-hud på mors bryst på fødestua/operasjonsstua mens den andre halvparten blir overflyttet nyfødt intensiv etter dagens prosedyre. Foreldrene må bestemme om de ønsker å bli med på studien før barnet er født. Om foreldrene takker ja til deltakelse får de ikke vite om barnet blir randomisert til hud-mot-hud eller standardbeh før barnet er stabilisert etter fødselen. Da åpnes en konvolutt hvor det står om barnet skal legges på mors bryst eller overflyttes nyfødt intensiv. Uavhengig av hvilken gruppe barnet tilhører får de mat/ernæring og intravenøs etter faste rutiner, og medisinsk behandling ved behov. 40 premature vil bli inkludert i studien (20 i hver gruppe).
Status: Studien har oppstart inneværende uke (uke 6, 2014). Ingen barn er så langt inkludert.
Sudie 4: Dette er en kvalitativ studie om mors opplevelse med å få sitt premature barn på brystet rett etter fødselen på fødestua. Denne studien er en forlengelse av studie 1. Norsktalende mødre som har fått barna sine på brystet etter fødselen blir invitert via et standardisert brev til fokusgruppeintervju (tre grupper, 3-5 i hver).
Status: Alle planlagte intervju er gjennomført. All transkribering er gjort og en kvalitativ innholdsanalyse er påbegynt.
Vitenskapelige artikler
Kristoffersen L, Malahleha M, Duze Z, Tegnander E, Kapongo N, Støen R, Follestad T, Eik-Nes Sh, Bergseng H
Randomised controlled trial showed that neonates received better pain relief from a higher dose of sucrose during venepuncture.
Acta Paediatr 2018 Dec;107(12):2071-2078. Epub 2018 okt 2
PMID: 30188590 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Kristoffersen L, Støen R, Bergseng H, Follestad T, Theodorsson E, Vederhus B, Adde L, Austeng D
Skin-to-skin contact during eye examination did not reduce pain compared to standard care with parental support in preterm infants.
Acta Paediatr 2018 Dec 18. Epub 2018 des 18
PMID: 30561825 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Kristoffersen L, Stoen R, Hansen LF, Wilhelmsen J, Bergseng H
Skin-to-Skin Care After Birth for Moderately Preterm Infants.
J Obstet Gynecol Neonatal Nurs 2016 May-Jun;45(3):339-45. Epub 2016 apr 7
PMID: 27063400 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Kristoffersen L, Støen R, Rygh H, Sognnæs M, Follestad T, Mohn HS, Nissen I, Bergseng H
Early skin-to-skin contact or incubator for very preterm infants: study protocol for a randomized controlled trial.
Trials 2016 Dec 12;17(1):593. Epub 2016 des 12
PMID: 27955652 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Eva Tegnander Medveileder, biveileder
- Lars Adde Medveileder, biveileder
- Ragnhild Støen Medveileder, biveileder
- Håkon Bergseng Hovedveileder
- Dordi Austeng Medveileder, biveileder
- Laila Kristoffersen Doktorgradsstipendiat
- Kari Gulla Prosjektdeltaker
- Raija H. T. Dahlø Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU