eRapport

Intestinal mucosa barrier dysfunction, a common pathogenic denominator of in intestinal inflammation and a potential therapeutic target in inflammatory bowel disease

Prosjekt
Prosjektnummer
46056736
Ansvarlig person
Torunn Bruland
Institusjon
NTNU, IKOM
Prosjektkategori
Flerårig prosjekt 2013
Helsekategori
Inflammatory and Immune System, Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 5. Treatment Developement
Rapporter
2018 - sluttrapport
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) gir en kronisk eller tilbakevendende inflammasjon i tarmslimhinner, og medfører store, ofte invalidiserende plager for pasienten og en betydelig belastning for samfunnet. Insidensen av IBD er 19,3/100`000 personer/ år i Norge og økende. I Europa har ca. 2.2 millioner mennesker IBD, og direkte årlig kostnad er rundt 5.6 milliarder Euro. På nåværende tidspunkt finnes kun symptomlindrende behandling ofte beheftet med alvorlige bivirkninger. Det er også stor variasjon i hvor godt forskjellige pasienter responderer på behandlingen de får. Bedre kunnskap om de mekanismer som ligger bak de observerte variasjonene vil på sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettet og effektiv behandling hos en pasientgruppe som i dag savner gode persontilpasset behandlingsalternativer. En etablert hypotese er at årsaken til de to vanligste former av IBD, Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD), skyldes en kompleks kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for aktivering av det medfødte immunforsvaret og den inflammatoriske responsen i IBD enn tidligere antatt. Dette prosjektet, som ble avsluttet Juni 2018, har undersøker betydningen av immunologiske signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD. Vi har fokuserer på å forstå hvordan tarmepitelceller fungerer som immunregulator i IBD. Prosjektet har bidratt til etablering av en av de best karakteriserte IBD-biobanker i Norge, med biopsier, blod, avføring og immunceller fra nesten 800 individer. I tillegg har forskningsteamet etablert epiteliale organoider som ex vivo modellsystem. Organoider fra tarmbiopsier er pasientens "egne" celler som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere. Genuttrykksanalyser (RNA sekvensering) og funksjonelle studier i kolonoider stimulert med bakterie- og virusmolekyler samt IBD-relevante cytokiner under forskjellige dyrkningsbetingelser har vist at kolonoider kan fungere svært godt som klinikknær IBD-modell. Dette prosjektet har ført til bedre forståelse av hvordan tarmepitelceller endrer genuttrykksmønster under forskjellige betingelser som er relevant ved IBD, og dermed aktivt kan bidra til immunregulering og inflammasjon. For å kunne studere interaksjoner mellom mikrobiomet, epitelcellelaget og immunceller har forskningsteamet pågående samarbeid med Yale School of Medicine og SIgN: Singapore Immunology Network for studier i henholdsvis mikrobiomets betydning ved IBD og studier av forandringer av immuncellesammensetning hos pasienter med aktiv sykdom. Det er blitt ansatt en postdoktor som skal arbeide minst et år ved Yale School of Medicine for å videreføre studier av mikrobiota i tarmslimhinnen hos IBD-pasienter. Forskningsteamet tilknyttet prosjektet har publisert til sammen 13 fagfellevurderte (peer reviewed) publikasjoner og 6 fagfellevurderte (peer reviewed) konferansebidrag adressert til Helse Midt-Norge RHF og klinikker ved St. Olavs Hospital. Prosjektet har bidratt på to doktorgrader der begge doktorandene har medisinsk grunnutdanning (MD). Selv om resultatene fra IBD-forskningen ikke direkte er implementert i praksis enda, har tildelingen til dette prosjektet hatt stor betydning for etableringen av et miljø for translasjonell IBD-forskning ved NTNU/ St. Olavs’ Hospital, med tett samarbeid mellom klinikk og basalforskere. I tillegg til at prosjektet har bidratt til utvidelse av en av de best karakteriserte IBD-biobanker i Norge, med biopsier, blod, avføring, immunceller fra nesten 800 individer, har forskningsmiljøet nå også en voksende biobank av organoider fra IBD-pasienter. Ved å sammenligne responser i kolonoider fra friske og syke vil vi kunne få en bedre forståelse for hvordan og hvorfor epitelcellelaget forandrer seg ved IBD. Siden organoider utvikles fra pasienter har vi mulighet til å studere sykdomsmekanismer på individnivå, og organoider fra tarmbiopsier har potensiale til å bli et vesentlig bidrag innenfor presisjonsmedisin for IBD-pasienter.

Selv om resultatene fra IBD-forskningen ikke direkte er implementert i praksis enda, har tildelingen til dette prosjektet hatt stor betydning for etableringen av et miljø for translasjonell IBD-forskning ved NTNU/ St. Olavs’ Hospital, med tett samarbeid mellom klinikk og basalforskere. Prosjektet har bidratt til utvidelse av en av de best karakteriserte IBD-biobanker i Norge, med biopsier, blod, avføring, immunceller fra nesten 800 individer. I tillegg har vi en voksende biobank av organoider. Ved å sammenligne responser i kolonoider fra friske og syke vil vi kunne få en bedre forståelse for hvordan og hvorfor epitelcellelaget forandrer seg ved IBD. Siden organoider utvikles fra pasienter har vi mulighet til å studere sykdomsmekanismer på individnivå, og organoider fra tarmbiopsier har potensiale til å bli et vesentlig bidrag innenfor presisjonsmedisin for IBD-pasienter. Bevilgningen er brukt til flere studier som har identifisert potensielle markører på inflammasjon som har gitt potensiell effekt på pasientbehandling. For eksempel pågår det et langtidsprosjekt ved Dagposten, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer hvor deler av forskerteamet undersøker potensielle markører under pågående behandling med anti-TNF. Denne delen av prosjektet har ført til melding om oppfinnelse (DOFI).

2017
En etablert hypotese er at årsaken til inflammatorisk tarmsykdom (IBD: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) skyldes en kompleks kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for aktivering av det medfødte immunforsvaret og den inflammatoriske responsen i IBD enn tidligere antatt.Prosjektet undersøker betydningen av immunologiske signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD, og relaterer dette til predisposisjon for sykdom. Vi fokuserer på å forstå hvordan tarmepitelceller fungerer som immunregulator i IBD. I 2017 har vi fortsatt innsamling av prøver (biopsier, blod, avføring, immunceller) fra IBD-pasienter lokalt ved St. Olav’s Hospital. Biobanken inneholder nå 700-800 prøver fra IBD pasienter og kontroller. I 2016-2017 kom vi også langt i å etablere, karakterisere og fryse ned (biobank) epiteliale organoider. Organoider fra tarmbiopsier er pasientens "egne" celler som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere. Siden disse kulturene utvikles fra pasienter har vi mulighet til å studere sykdomsmekanismer på individnivå, og organoider fra tarmbiopsier har potensiale til å bli et vesentlig bidrag innenfor persontilpasset medisin for IBD-pasienter. Flere mekanistiske studier er utført i organoidkulturer i 2017. Genuttrykksanalyser (RNA sekvensering) av kolonoider stimulert med bakterie- og virusmolekyler samt IBD-relevante cytokiner under forskjellige dyrkningsbetingelser har vist at kolonoider kan fungere svært godt som klinikknær IBD-modell. Ved å sammenligne responser i kolonoider fra friske og syke vil vi kunne få en bedre forståelse for hvordan og hvorfor epitelcellelaget forandrer seg ved IBD. Kolonoidene er nå et viktig verktøy i de fleste av forskningsgruppens prosjekter, og inngår i fire arbeider som er under sammenskriving. For å kunne studere interaksjoner mellom mikrobiomet, epitelcellelaget og immunceller har forskningsgruppen startet med å etablere ko-kulturer av immunceller og kolonoider. Foreløpig studerer vi immunresponser i celler fra perifert blod (PBMC), men vi vil i løpet av 2018 også isolere immunceller fra slimhinnen. Vi er spesielt interessert i å studere hvordan signalmolekyler fra epitelcellene tiltrekker og aktiverer immunceller ved IBD, og har et særlig fokus på gammadelta T-celler. Denne undergruppen av T-celler utgjør bare en liten del av lymfocytter i blod (1-5%), men kan representere opp til 40% av intraepiteliale lymfocytter. Gammadelta T-celler er viktige i forsvaret mot tarminfeksjoner og kan modulere immunresponser og fremme sårtilheling. I 2017 publiserte vi en oversiktsartikkel i « Journal of Crohn’s and Colitis» hvor vi diskuterte muligheten for at gammadelta T-celler kan brukes som immunterapi ved Chrons sykdom.

Prosjektet er i et for tidlig stadium til at resultatene kan implementeres i praksis. Men, alt arbeidet i forskningsgruppen tar utgangspunkt i kliniske observasjoner og har klar translatorisk tilnærming. Flere av forskningsgruppen medlemmer har stilling ved St. Olav’s Hospital og daglig kontakt med pasientene, noe som styrker det tette båndet mellom klinikk og forskning. Forskningsgruppen har bygd opp en omfattende biobank og generert en stor mengde forskningsdata omkring prosjektets sentrale tema. Vi har allerede publisert data som støtter at epitelcellene i tarmen har langt større direkte betydning for aktivering av det medfødte immunforsvaret og den inflammatoriske responsen i IBD enn tidligere antatt. På kort sikt vil kunnskapen kunne gi større forståelse for observasjoner i klinikken. Bedre kunnskap om de mekanismer som regulerer sykdomsforløpet i IBD vil på lang sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettet og effektiv behandling hos pasientgrupper som i dag savner gode behandlingsalternativer. Organoider fra tarmbiopsier har potensiale til å bli et vesentlig bidrag innenfor persontilpasset medisin for IBD-pasienter.

2016
En etablert hypotese er at årsaken til IBD (Crohns sykdom og Ulserøs kolitt) skyldes en kompleks kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for aktivering av det medfødte immunforsvaret og den inflammatoriske responsen i IBD enn tidligere antatt.Prosjektet undersøker betydningen av immunologiske signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD, og relaterer dette til predisposisjon for sykdom. Vi fokuserer på å forstå hvordan tarmepitelceller fungerer som immunregulator i IBD. Utførte studier i 2016 inkluderer: 1. Utvidet biobank. Fortsatt innsamling av prøver (biopsier, blod, avføring, immunceller) fra IBD-pasienter lokalt ved St. Olavs Hospital. Biobanken inneholder nå ca 600 IBD pasienter. Det er inngått samarbeid med Yale University School of Medicine for mekanistiske studier av mikrobiota i IBD. 2. Etablering av klinisk relevante ex vivo («utenfor en organisme») modeller for hypotesetesting i tarmepitelceller fra pasienter. Organoider fra tarmbiopsier er pasientens "egne" celler som videreføres i kultur over tid og modellen er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere. Siden disse kulturene utvikles fra pasienter har vi mulighet til å studere sykdomsmekanismer på individnivå, og organoider fra tarmbiopsier har potensiale til å bli et vesentlig bidrag innenfor persontilpasset medisin for IBD-pasienter. I 2016 kom vi langt i å etablere, karakterisere og fryse ned (biobank) organoider fra IBD-pasienter og normale kontroller. De første studiene av hvordan epitelceller i tykktarm responderer på bakterie-og virusmolekyler samt IBD-relevante cytokiner i klinisk relevante ex vivo modeller (kolonoider) er startet. Ved å sammenligne responser i kolonoider fra friske og syke vil vi kunne få en bedre forståelse for hvordan og hvorfor epitelcellelaget forandrer seg ved IBD. Ex vivo modellene og ko-kulturer med immunceller og mikrobiota skal brukes i en rekke av gruppens prosjekter, inkludert samarbeidet med Yale University School of Medicine. To manuskripter basert på arbeid utført 2015/2016 er under sammenskriving 3. Studie av hvordan forandringer i sammensetningen av tarmbakteriene (mikrobiota) i en musemodell med genetisk predisposisjon (IL 10 KO) for IBD påvirker grad av inflammasjon. Vi har i samarbeid med kjernefasilitet for genomikk tatt i bruk nye genetiske metoder for å sekvensere bakteriegener i avføring. I 2016 har vi utført avansert bioinformatikk for å kartlegge sammensetningen og forandringene i mikrobiota over tid og predikere egenskaper hos bakteriegruppene. Disse dataene sammenlignes med grad av inflammasjon og genutrykksmønsteret i tarmen hos mus som har fått forskjellig dietter. Deler av arbeidet ble presentert som poster på the 10th European Mucosal Immunology Group meeting (EMIG 2016): T. D. Svendsen1 M. W. Furnes Ø. Brenna, R. Zwiggelaar, E. Ryeng, K.I. Lie V. Beisvaag1, A.vB. Granlund, A. K. Sandvik, T. Bruland and B. I. Gustafsson. "A longitudinal study of the gut microbiome in the IL-10 -/-mice model of coloenteritis reveals correlations between diet, gene expression and inflammation". 19-21 October 2016 in Copenhagen, Denmark. Manus basert på denne delen av prosjektet er nå under sammenskriving. 4. Studie av gener som er viktige for regulering av inflammasjon, celledeling og væskebalanse i en rottemodell for IBD og i humane IBD- prøver. Vi har blant annet funnet at peptidene Guanylin og Uroguanylin og reseptoren som disse binder til Guanylat Cyclase-C er kraftig nedregulert i tykktarmen ved inflammasjon i slimhinnen (som ses ved IBD). En artikkel (PMID: 27044258) og en doktorgrad (ISBN 978-82-326-1601-5) fra denne delen av prosjektet ble ferdigstilt i 2016.
2015
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er vanlig (2-4/1000 innbyggere) og medfører store, ofte invalidiserende plager for pasienten og en betydelig belastning for samfunnet. På nåværende tidspunkt finnes kun symptomlindrende behandling ofte beheftet med alvorlige bivirkninger. Bedre kunnskap om de mekanismer som ligger bak IBD vil på sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettet og effektiv behandling hos en pasientgruppe som i dag savner gode behandlingsalternativer.En etablert hypotese er at årsaken til IBD (Crohns sykdom og Ulserøs kolitt) skyldes en kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Nye data viser at pasienter med IBD har en genetisk predisposisjon som gir økt tarmpermeabilitet «lekk tarm» som medfører at skadelige stoffer og mikroorganismer aktiverer immunsystemet med kronisk inflammasjon og vevsskade som følge. Flere studier foreslår at bakterier i tarmen har betydning ved IBD. Sammensetningen av tarmbakterier (microbiota) kan påvirkes av ytre faktorer som diett. I dette prosjektet undersøker vi betydningen av immunologiske og hormonelle signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD, og relaterer dette til predisposisjon for sykdom. Prosjektet er basert på samarbeid med relevante kliniske avdelinger i regionen og benytter DMFs kjernefasiliteter i genomikk, proteomikk og dyreforsøk samt omfattende lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Forskningsgruppe for inflammatorisk tarmsykdom ved NTNU/St. Olavs Hospital har en stor biobank med vev og blodprøver fra pasienter med IBD og friske kontrollpersoner. I tillegg ble det i 2014 startet et nytt innsamlingsprosjekt i samarbeid med alle helseforetakene i regionen (Namsos, Levanger, Kristiansund, Molde, Ålesund og Orkdal). Utførte og pågående studier i 2015/2016 inkluderer: • Utvidet innsamling av prøver (biopsier, blod, avføring, immunceller) fra IBD-pasienter lokalt ved St. Olavs Hospital. Fra tidligere studier omfattende ca. 400 IBD pasienter og eksperimentelle studier har vi data som gir et godt grunnlag for mer detaljerte undersøkelser av mekanismene bak lekk tarm og betennelsesaktivering. To arbeider basert på datamaterialet ble publisert i 2015 (Brenna et al og Skovdahl et al). • Studie av hvordan vestlig diett med høyt nivå av sukker og fett påvirker sammensetningen av tarmbakteriene i en musemodell med genetisk predisposisjon (IL 10 KO) for IBD. Vi har i samarbeid med DMF’s kjernefasilitet for genomikk tatt i bruk nye genetiske metoder for å sekvensere bakteriegener i avføring. Disse dataene sammenlignes med grad av inflammasjon og genutrykksmønsteret i tarmen hos dyremodellen. Dette arbeidet er under ferdigstilling. • Studie av hvordan epitelceller i tykktarm responderer på signaler fra bakterier og virus. Vi har utført omfattende storskala genuttrykksanalyser fra tidsstudier i celle-linjer stimulert med toll-like reseptor (TLR) 1-9 ligander og IBD- relevante cytokiner. Disse dataene sammenlignes med genuttrykksdata fra IBD pasienter. Foreløpige resultater viser at epitelcellene i tarmen sannsynligvis har langt større betydning for aktivering av det medfødte immunforsvaret og den inflammatoriske responsen enn tidligere antatt. Dette arbeidet er under ferdigstilling. Deler av prosjektet ble presentert som poster på TOLL 2015 Targeting Innate Immunity (Østvik et al) og AIBD-Advances in inflammatory Bowel Disease 2015 (Granlund et al). • Etablering av klinisk relevante Ex Vivo modeller for videre hypotesetesting i tarmepitelceller fra pasienter. De første forsøkene i disse modellsystemene vil starte februar 2016. Ved å sammenligne responser i epitelcellelag og tarm-krypter fra friske og syke vil vi kunne få en bedre forståelse for hvordan og hvorfor epitelcellelaget forandrer seg ved IBD.
2014
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er vanlig (2-4/1000 innbyggere) og medfører store, ofte invalidiserende plager for pasienten og en betydelig belastning for samfunnet. På nåværende tidspunkt finnes kun symptomlindrende behandling ofte beheftet med alvorlige bivirkninger. Årsaken til IBD er ukjent, og mekanismene er ufullstendig forstått.En etablert hypotese er at årsaken til IBD (Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt) skyldes en kombinasjon av arv og miljøfaktorer. Nye data viser at pasienter med IBD har en genetisk predisposisjon som gir økt tarmpermeabilitet «lekk tarm» som medfører at skadelige stoffer og mikroorganismer aktiverer immunsystemet med kronisk inflammasjon og vevsskade som følge. Flere studier foreslår at bakterier i tarmen har betydning ved IBD. Sammensetningen av tarmbakterier (microbiota) kan påvirkes av ytre faktorer som diett. I dette prosjektet undersøker vi betydningen av immunologiske og hormonelle signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD, og relaterer dette til predisposisjon for sykdom Prosjektet er basert på samarbeid med relevante kliniske avdelinger i regionen og benytter DMFs kjernefasiliteter i genomikk, proteomikk og dyreforsøk samt omfattende lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Forskningsgruppe for inflammatorisk tarmsykdom ved NTNU/St. Olavs Hospital har en stor biobank med vev og blodprøver fra pasienter med IBD og friske kontrollpersoner. I tillegg ble det i 2014 startet et nytt innsamlingsprosjekt i samarbeid med alle helseforetakene i regionen (Namsos, Levanger, Kristiansund, Molde, Ålesund og Orkdal). Prosjektet startet opp høsten 2013. Utførte og pågående studier inkluderer: • Ny og utvidet innsamling av prøver (biopsier, blod, avføring, immunceller) fra IBD-pasienter lokalt ved St. Olavs Hospital. • Omfattende storskala genutrykksanalyser av prøver fra IBD pasienter og dyremodeller for IBD • Studie av gener som er viktige for regulering av inflammasjon, celledeling og væskebalanse i en rottemodell for IBD og i humane IBD- prøver. Vi har blant annet funnet at peptidene Guanylin og Uroguanylin og reseptoren som disse binder til Guanylat Cyclase-C er kraftig nedregulert i tykktarmen ved inflammasjon i slimhinnen (som ses ved IBD). Dette prosjektet ferdigstilles nå. • Studie av hvordan vestlig diett med høyt nivå av sukker og fett påvirker sammensetningen av tarmbakteriene i en musemodell med genetisk predisposisjon (IL 10 KO) for IBD. Vi har i samarbeid med DMF’s kjernefasilitet for genomikk tatt i bruk nye genetiske metoder for å sekvensere bakteriegener i avføring, og sammenligner nå disse dataene med genutrykksmønsteret i tarmen hos dyremodellen. Fra tidligere studier omfattende ca. 400 IBD pasienter (kun få ubehandlede) og eksperimentelle studier har vi data som gir et godt grunnlag for mer detaljerte undersøkelser av mekanismene bak lekk tarm og betennelsesaktivering. Hypoteser vil bli testet i eksperimentelle dyremodeller og cellestudier samt verifiseres i et større humanmateriale fra individer med IBD. Bedre kunnskap om de mekanismer som ligger bak IBD vil på sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettet og effektiv behandling hos en pasientgruppe som i dag savner gode behandlingsalternativer.
2013
Inflammatorisk tarm sykdom (IBD) er vanlig (2-4/1000 innbyggere) og medfører store, ofte invalidiserende plager for pasienten og en betydelig belastning for samfunnet. På nåværende tidspunkt finnes kun symptomlindrende behandling ofte beheftet med alvorlige bivirkninger.Nye data viser at pasienter med IBD har en genetisk predisposisjon som gir økt tarmpermeabilitet «lekk tarm» som medfører at skadelige stoffer og mikroorganismer aktiverer immunsystemet med kronisk inflammasjon og vevsskade som følge. Fra tidligere studier omfattende ca. 400 IBD pasienter (kun få ubehandlede) og eksperimentelle studier har vi data som gir et godt grunnlag for mer detaljerte undersøkelser av mekanismene bak lekk tarm og betennelsesaktivering. Basert på dette skal vi undersøke betydningen av immunologiske og hormonelle signalmekanismer og interaksjonen mellom mikrobiomet og slimhinnen i patogenesen ved IBD og relatere til predisposisjon for sykdom. Hypoteser vil bli testet i eksperimentelle dyremodeller og cellestudier samt verifiseres i et større humanmateriale fra individer med IBD. Prosjektet er basert på samarbeid med relevante kliniske avdelinger i regionen og benytter DMFs kjernefasiliteter i genomikk, proteomikk og dyreforsøk samt omfattende lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Bedre kunnskap om de mekanismer som ligger bak IBD vil på sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettet og effektiv behandling hos en pasientgruppe som i dag savner gode behandlingsalternativer. Prosjektet er startet opp høsten 2013. Alle de regionale helseforetakene i regionen er besøkt og innsamlingsprosjektet av humane biopsier startes opp i dagene. I tillegg er det gjennomført dyrestudier på rotte, den første studien er under sammenskriving . I den studien har vi funnet at Peptidene Guanylin og Uroguanylin og receptoren som disse binder til Guanylat Cyclase-C er kraftig nedregulert i tykktarmen ved inflammasjon i slimhinnen (som ses ved IBD). Dette er interessant da disse peptidene er viktige for regulering av inflammasjon, celledeling og væskebalanse, prosesser som alle er påvirket ved IBD.
Vitenskapelige artikler
Skovdahl HK, Damås JK, Granlund AVB, Østvik AE, Doseth B, Bruland T, Mollnes TE, Sandvik AK

C-C Motif Ligand 20 (CCL20) and C-C Motif Chemokine Receptor 6 (CCR6) in Human Peripheral Blood Mononuclear Cells: Dysregulated in Ulcerative Colitis and a Potential Role for CCL20 in IL-1β Release.

Int J Mol Sci 2018 Oct 20;19(10). Epub 2018 okt 20

PMID: 30347808

Catalan-Serra I, Andreu-Ballester JC, Bruland T, Sandvik AK

Gammadelta T Cells: Unconventional T Cells Involved in IBD Pathogenesis.

Dig Dis Sci 2018 May 11. Epub 2018 mai 11

PMID: 29752622

Cobo I, Martinelli P, Flández M, Bakiri L, Zhang M, Carrillo-de-Santa-Pau E, Jia J, Sánchez-Arévalo Lobo VJ, Megías D, Felipe I, Del Pozo N, Millán I, Thommesen L, Bruland T, Olson SH, Smith J, Schoonjans K, Bamlet WR, Petersen GM, Malats N, Amundadottir LT, Wagner EF, Real FX

Transcriptional regulation by NR5A2 links differentiation and inflammation in the pancreas.

Nature 2018 02 22;554(7693):533-537. Epub 2018 feb 14

PMID: 29443959

Waldum HL, Öberg K, Sørdal ØF, Sandvik AK, Gustafsson BI, Mjønes P, Fossmark R

Not only stem cells, but also mature cells, particularly neuroendocrine cells, may develop into tumours: time for a paradigm shift.

Therap Adv Gastroenterol 2018;11():1756284818775054. Epub 2018 mai 27

PMID: 29872453

Catalan-Serra I, Sandvik AK, Bruland T, Andreu-Ballester JC

Gammadelta T Cells in Crohn's Disease: A New Player in the Disease Pathogenesis?

J Crohns Colitis 2017 Sep 01;11(9):1135-1145.

PMID: 28333360

Vange P, Bruland T, Doseth B, Fossmark R, Sousa MML, Beisvag V, Sørdal Ø, Qvigstad G, Waldum HL, Sandvik AK, Bakke I

The cytoprotective protein clusterin is overexpressed in hypergastrinemic rodent models of oxyntic preneoplasia and promotes gastric cancer cell survival.

PLoS One 2017;12(9):e0184514. Epub 2017 sep 13

PMID: 28902909

Vange P, Bruland T, Bakke I

Authors' reply - Re: Wang et al. Controversial role of the possible oxyntic stem cell marker ASPM in gastric cancer.

J Pathol 2017 Mar;241(4):562-563.

PMID: 27990644

Brenna Ø, Furnes MW, Munkvold B, Kidd M, Sandvik AK, Gustafsson BI

Cellular localization of guanylin and uroguanylin mRNAs in human and rat duodenal and colonic mucosa.

Cell Tissue Res 2016 Aug;365(2):331-41. Epub 2016 apr 5

PMID: 27044258

Skovdahl HK, Granlund Av, Østvik AE, Bruland T, Bakke I, Torp SH, Damås JK, Sandvik AK

Expression of CCL20 and Its Corresponding Receptor CCR6 Is Enhanced in Active Inflammatory Bowel Disease, and TLR3 Mediates CCL20 Expression in Colonic Epithelial Cells.

PLoS One 2015;10(11):e0141710. Epub 2015 nov 4

PMID: 26536229

Brenna Ø, Bruland T, Furnes MW, Granlund Av, Drozdov I, Emgård J, Brønstad G, Kidd M, Sandvik AK, Gustafsson BI

The guanylate cyclase-C signaling pathway is down-regulated in inflammatory bowel disease.

Scand J Gastroenterol 2015;50(10):1241-52. Epub 2015 mai 15

PMID: 25979109

Ostvik Ann E, Granlund Atle vB, Gustafsson Bjørn I, Torp Sverre H, Espevik Terje, Mollnes Tom E, Damås Jan K, Sandvik Arne K

Mucosal toll-like receptor 3-dependent synthesis of complement factor B and systemic complement activation in inflammatory bowel disease.

Inflamm Bowel Dis 2014 Jun;20(6):995-1003.

PMID: 24739633

Sørdal Øystein, Qvigstad Gunnar, Nordrum Ivar Skjåk, Sandvik Arne K, Gustafsson Bjørn I, Waldum Helge

The PAS positive material in gastric cancer cells of signet ring type is not mucin.

Exp Mol Pathol 2014 Jun;96(3):274-8. Epub 2014 feb 28

PMID: 24589859

Damen Rikard, Haugen Martin, Svejda Bernhard, Alaimo Daniele, Brenna Oystein, Pfragner Roswitha, Gustafsson Bjorn I, Kidd Mark

The stimulatory adenosine receptor ADORA2B regulates serotonin (5-HT) synthesis and release in oxygen-depleted EC cells in inflammatory bowel disease.

PLoS One 2013;8(4):e62607. Epub 2013 apr 26

PMID: 23638125

Brenna Øystein, Furnes Marianne W, Drozdov Ignat, van Beelen Granlund Atle, Flatberg Arnar, Sandvik Arne K, Zwiggelaar Rosalie T M, Mårvik Ronald, Nordrum Ivar S, Kidd Mark, Gustafsson Björn I

Relevance of TNBS-colitis in rats: a methodological study with endoscopic, histologic and Transcriptomic [corrected] characterization and correlation to IBD.

PLoS One 2013;8(1):e54543. Epub 2013 jan 31

PMID: 23382912

Østvik, Ann Elisabet; Svendsen, Tarjei Dahl; Granlund, Atle van Beelen; Doseth, Berit; Bakke, Ingunn; Thorsvik, Silje; Afroz, Wahida; Skovdahl, Helene Kolstad; Mollnes, Tom Eirik; Gustafsson, Björn; Sandvik, Arne Kristian; Bruland, Torunn.

Tu1753 - type 1 Interferon Signaling in Intestinal Epithelial Cells During Active Inflammatory Bowel Disease.

Gastroenterology 2018 ;Volum 154.(6) Suppl. 1 s. S-1010

Catalan Serra Ignacio, Bruland Torunn, Sandvik, Arne Kristian, Gil-Borras Rafael, Carlos Garcia-Ballesteros, Carcia Oscar F, Benet Carmen, Andreu-Ballester Juan Carlos

Gammadelta T Cells Deficiency in the Peripheral Blood of Patients with Crohn’s Disease: Inverse Correlation with Clinical and Endoscopical Activity

Gastroenterology AGA Abstract Volume 152, Issue 5, Supplement 1, April 2017, Page S616 DOI: /10.1016/S0016-5085(17)32189-3

Granlund, Atle van Beelen; Flatberg, Arnar; Østvik, Ann Elisabet; Bakke, Ingunn; Bruland, Torunn; Sandvik, Arne Kristian.

Antigen presentation activity of the Intestinal Epithelial Cells.

Poster at AIBD 2015; Orlando USA 2015-12-08 - 2015-12-12 NTNU

Østvik, Ann Elisabet; Granlund, Atle van Beelen; Flatberg, Arnar; Damås, Jan Kristian; Bruland, Torunn; Sandvik, Arne Kristian.

Waves of epithelial TLR5 and TLR3 signaling in the pathogenesis of inflammatory bowel disease (IBD).

Poster_TOLL 2015 Targeting Innate Immunity; Marbella, Spain; 2015-09-20 - 2015-10-03 NTNU

Brenna Ø; Furnes MW, Granlund Avb, Drozdov I, Bruland T, Emgård J, Brønstad G, Kidd M, Sandvik AK, Gustafsson, BI

Tu2030 Loss of Guanylate Cyclase C Signaling may be an important factor in the pathogenesis of Inflammatory Bowel Disease _

Gastroenterology, Vol. 146, Issue 5, S-901 Published in issue: May, 2014

Doktorgrader
Øystein Brenna

Guanylate cyclase-C signaling in Inflammatory Bowel Disease. Cellular expression of guanylin and uroguanylin encoded genes

Disputert:
oktober 2016
Hovedveileder:
Bjørn Gustafsson
Ann Elisabet Østvik

Innate Immune Responses in Colonic Mucosa During Inflammatory Bowel Disease -Effects of TLR3 Signaling.

Disputert:
april 2014
Hovedveileder:
Arne K. Sandvik
Deltagere
  • Atle van Beelen Granlund Prosjektdeltaker
  • Silje Thorsvik Prosjektdeltaker
  • Ann Elisabeth Østvik Prosjektdeltaker
  • Endre Anderssen Prosjektdeltaker
  • Juan-Carlos Andreu-Ballester Prosjektdeltaker
  • Ignacio Catalan Serra Prosjektdeltaker
  • Björn Gustafsson Prosjektleder
  • Wahida Afroz Prosjektdeltaker
  • Berit Doseth Prosjektdeltaker
  • Ingunn Bakke Prosjektdeltaker
  • Tarjei Dahl Svendsen Doktorgradsstipendiat
  • Arne Kristian Sandvik Forskningsgruppeleder
  • Torunn Bruland Forskningsgruppeleder
  • Arnar Flatberg Prosjektdeltaker
  • Jonas Woll Jørandli Doktorgradsstipendiat
  • Øystein Brenna Doktorgradsstipendiat
  • Vidar Fykse Prosjektdeltaker
  • Ingrid Prytz Berset Prosjektleder
  • Mathis Heibert Prosjektleder
  • Mark Kidd Prosjektdeltaker
  • Ignat Drozdov Prosjektdeltaker
  • Jon Florholmen Prosjektdeltaker
  • Jan Egil Afset Prosjektdeltaker
  • Jan Kristian Damås Prosjektdeltaker
  • Terje Espevik Prosjektdeltaker
  • Bård Haugnes Prosjektdeltaker
  • Espen Christoffer Skarsvåg Prosjektdeltaker
  • Marianne Waldum Furnes Prosjektdeltaker
  • Gunnar Brønstad Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler