eRapport

Genomsekvenseringens etikk - Exom-sekvensering ved familiær colorectal cancer som konkret eksempel

Prosjekt
Prosjektnummer
46056737
Ansvarlig person
Kristin Solum Steinsbekk
Institusjon
NTNU, ISM
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
8. Health Services
Rapporter
2019 - sluttrapport
Prosjektet «Genomsekvenseringens etikk» fulgte «CRC-prosjektet», et biomedisinsk forskningsprosjekt hvor ny genomsekvenserings-teknologi skulle tas i bruk ved avdeling for medisinsk genetikk ved St.Olavs hospital. Der hadde de i flere år fulgt en større slekt med opphopning av tarmkreft (familiær tarmkreft) uten at man hadde funnet genvarianter assosiert med økt risiko for tarmkreft i kjente gener. Formålet med CRC-prosjektet var å identifisere årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer(CRC)) i denne bestemte slekten. Del-prosjektet «Genomsekvenseringens etikk» ble avsluttet noe tidligere enn planlagt. Hovedresultater fra del-prosjektet «Genomsekvenseringens etikk» ble det å bidra til at hovedprosjektet ble gjennomført på en solid måte med et omfattende fokus på etikk. Genvarianten til opphopningen av tarmkreft i denne slekten ble identifisert og kunnskapen benyttes i dag innen medisinsk genetikk når arvelig tarmkreft utredes. I tillegg til de genetiske funnene gav flere av deltakerne i CRC-prosjektet tilbakemeldinger på ulike temaer til del-prosjektet både ved å svare på spørreskjema og å bli intervjuet. Dette materiale har gitt grunnlag for flere faglige presentasjoner både nasjonalt og internasjonalt, i undervisning og på vitenskapelige møter. Her har temaene knyttet til genomsekvensering og etikk vært: tilbakemelding av gen-informasjon til forskningsdeltakere, samtykke, tillit, personvern og persontilpasset medisin. I tillegg har erfaringene fra dette prosjektet vært essensielt i prosjektdeltakernes videre arbeid ved NTNU og prosjektleders arbeid i Bioteknologirådet. Innføring av genomsekvensering i helsetjenesten har akkurat begynt. Bruken av denne teknologien står sentralt innen det som kalles persontilpasset medisin og vil øke betraktelig i de nærmeste årene. Dette prosjektet har bidratt til å belyse noen av de utfordrende spørsmålene knyttet til bruken av teknologien både innen biomedisinskforskning og i den kliniske hverdagen.
2018
Det er i dag en omfattende sekvensering av enkeltidividers genomer i biomedisinsk forskning. Teknologien benyttes nå også i klinikken. Enorme datamengder vil produseres, hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Hvordan skal enkeltinvidider og helsetjenesten forholde seg til slik informasjon? Hvor går skillet mellom forskning og klinisk praksis?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk har fulgt et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet var å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I CRC-prosjektet ble exomsekvensering benyttet og i vårt delprosjekt, "Genomsekvenseringens etikk", ønsker vi å fokusere på de etiske utfordringer et slikt exomsekvenseringprosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt, og benytter bioetiske analyser i dette arbeidet. Arbeidet med vårt delprosjekt startet ved at vi har deltatt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandling, fulgt rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. De biomedisinske genomanalysene ble gjennomført våren 2014 og artikkel med resultater fra dette arbeidet ble publisert våren 2015. Datainnsamlingen for de etiske analysene er også gjennomført og transkripsjoner av opptak av de genetiske veiledningene ble gjennomført i 2015. Det ble også initiert en intervjurunde med de ulike deltakerne. Dette ble gjennomført høsten 2015. I 2016 startet bearbeidelsen og tolkning av dataene. Dette er fulgt opp i 2017 og 2018. Som i de foregående årene har vi i 2017 deltatt på ulike konferanser og faglige møter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi har presentert og diskutert ulike relevante temaer rundt genomsekvensering som tilbakemedling av genominformasjon, samtykke, tillit, personvern og det større bildet inkludert i det som i dag omtales som persontilpasset medisin. Det må også nevnes at flere av oss har vært involvert i HUNT 4 sin etikk gruppe hvor flere av disse spørsmålene også diskuteres og vurderes. Aktiviteten i 2018 har vært noe mindre enn i 2017 og vil avluttes i 2019.

Dette har vært et følgeforskningsprosjekt nært knyttet til Avdeling for Medisinsk Genetikk ved St.Olavs hospital. Prosjektet har bidratt til diskusjon om genetisk veiledning og hvordan denne kan gjøres på en god måte når ny høykapasitets genomanalyser benyttes ved utredning av pasienter for arvelig kreft.

2017
Det er i dag en omfattende sekvensering av enkeltidividers genomer i biomedisinsk forskning. Teknologien benyttes nå også i klinikken. Enorme datamengder vil produseres, hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Hvordan skal enkeltinvidider og helsetjenesten forholde seg til slik informasjon? Hvor går skillet mellom forskning og klinisk praksis?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk følger et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet er å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I CRC-prosjektet benyttes exomsekvensering og i vårt delprosjekt, "Genomsekvenseringens etikk", ønsker vi å fokusere på de etiske utfordringer et slikt exomsekvenseringprosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt, og benytter bioetiske analyser i dette arbeidet. Arbeidet med vårt delprosjekt startet ved at vi har deltatt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandling, fulgt rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. De biomedisinske genomanalysene ble gjennomført våren 2014 og artikkel med resultater fra dette arbeidet ble publisert våren 2015. Datainnsamlingen for de etiske analysene er også gjennomført og transkripsjoner av opptak av de genetiske veiledningene ble gjennomført i 2015. Det ble også initiert en intervjurunde med de ulike deltakerne. Dette ble gjennomført høsten 2015. I 2016 startet bearbeidelsen og tolkning av dataene. Dette er fulgt opp i 2017, med plan om å sende inn 2-3 artikler til publisering i 2018. Som i de foregående årene har vi i 2017 deltatt på ulike konferanser og faglige møter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi har presentert og diskutert ulike relevante temaer rundt genomsekvensering som tilbakemedling av genominformasjon, samtykke, tillit, personvern og det større bildet inkludert i det som i dag omtales som persontilpasset medisin. Det må også nevnes at flere av oss er involvert i HUNT 4 sin etikk gruppe hvor flere av disse spørsmålene også diskuteres og vurderes.
2016
Det er i dag en omfattende sekvensering av enkeltidividers genomer i biomedisinsk forskning. Teknologien benyttes nå også i klinikken. Enorme datamengder vil produseres, hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Hvordan skal enkeltinvidider og helsetjenesten forholde seg til slik informasjon? Hvor går skillet mellom forskning og klinisk praksis?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk følger et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet er å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I CRC-prosjektet benyttes exomsekvensering og i vårt delprosjekt, "Genomsekvenseringens etikk", ønsker vi å fokusere på de etiske utfordringer et slikt exomsekvenseringprosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt, og benytter bioetiske analyser i dette arbeidet. Arbeidet med vårt delprosjekt startet ved at vi har deltatt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandling, fulgt rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. De biomedisinske genomanalysene ble gjennomført våren 2014 og artikkel med resultater fra dette arbeidet ble publisert våren 2015. Datainnsamlingen for de etiske analysene er også gjennomført og transkripsjoner av opptak av de genetiske veiledningene ble gjennomført i 2015. Det ble også initiert en intervjurunde med de ulike deltakerne. Dette ble gjennomført høsten 2015. I 2016 har dataene blitt bearbeidet og tolkning av dataene startet. I 2017 står artikkelskriving basert på dette materialet for tur. Som i 2015 har vi i 2016 deltatt på ulike konferanser og faglige møter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi har presentert og diskutert ulike relevante temaer rundt genomsekvensering som tilbakemedling av genominformasjon, samtykke, tillit, personvern og det større bildet inkludert i det som i dag omtales som persontilpasset medisin. Det må også nevnes at flere av oss er involvert i HUNT 4 sin etikk gruppe hvor flere av disse spørsmålene også diskuteres og vurderes.
2015
Det er i dag en omfattende sekvensering av enkeltidividers genomer i biomedisinsk forskning. Teknologien benyttes nå også i klinikken. Enorme datamengder vil produseres, hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Hvordan skal enkeltinvidider og helsetjenesten forholde seg til slik informasjon? Hvor går skillet mellom forskning og klinisk praksis?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk følger et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet er å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I CRC-prosjektet benyttes exomsekvensering og i vårt delprosjekt, "Genomsekvenseringens etikk", ønsker vi å fokusere på de etiske utfordringer et slikt exomsekvenseringprosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt, og benytter bioetiske analyser i dette arbeidet. Arbeidet med vårt delprosjekt startet ved at vi deltok aktivt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandlingen, fulgte rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. De biomedisinske genomanalysene ble gjennomført våren 2014 og artikkel med resultater fra dette arbeidet ble publisert våren 2015. Datainnsamlingen for de etiske analysene er også gjennomført og transkripsjoner av opptak av de genetiske veiledningene ble gjennomført i 2015. Det ble også initiert en intervjurunde med de ulike deltakerne. Dette ble gjennomført høsten 2015. Nå står bearbeiding og tolkning samt artikkelskriving basert på dette materialet for tur. I tillegg har vi i 2015 deltatt på ulike konferanser og faglige møter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi har presentert og diskutert ulike relevante temaer rundt genomsekvensering som tilbakemedling av genominformasjon, samtykke, tillit, personvern og det større bildet inkludert i det som i dag omtales som persontilpasset medisin. En faglig presentasjon må nevnes: I november fikk Kristin Solum Steinsbekk pris for beste presentasjon på det årlige møte til Norsk Selskap for Humangenetikk. Tittelen på denne presentsjonen var "Genomsekvensering ved arvelig kreft - utredning eller forskning?".
2014
I løpet av de siste årene har sekvensering av enkeltidividers gener/genomer økt voldsomt innen biomedisinsk forskning. Akkurat nå introduseres denne teknologien i den kliniske hverdagen. Da produseres det enorme datamengder, hvor mye i dag ikke er klinisk relevant. Hvordan skal enkeltinvidider og helsetjenesten forholde seg til slik informasjon?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk følger et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet er å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I CRC-prosjektet benyttes exomsekvensering og i vårt delprosjekt, "Genomsekvenseringens etikk", ønsker vi å fokusere på de etiske utfordringer et slikt exomsekvenseringprosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike etiske og samfunnsmessige aspekter av genomsekvensering generelt, og benytter bioetiske analyser i dette arbeidet. Arbeidet med vårt delprosjekt startet ved at vi har deltatt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandling, fulgt rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. De biomedisinske genomanalysene ble gjennomført våren 2014 og artikkel med resultater fra dette arbeidet innsendt og under review. Datainnsamlingen for de etiske analysene er også gjennomført og transkripsjoner av opptak av de genetiske veiledningene blir ferdig i løpet av første kvartal 2015. Nå står bearbeiding og tolkning samt artikkelskriving for tur. I tillegg har vi i 2014 deltatt på ulike konferanser og faglige møter både nasjonalt og internasjonalt hvor vi har presentert og diskutert ulike relevante temaer rundt genomsekvensering som tilbakemedling av genominformasjon, samtykke, tillit, personvern og det større bildet inkludert i det som i dag omtales som persontilpasset medisin.
2013
Sekvensering av enkeltidividers eksomer eller genom har økt voldsomt innen biomedisinsk forskning over de par tre siste årene. Nå blir denne teknologien tatt i bruk i kliniske settinger. Denne teknologien produserer enorme datamengder. Det meste av dette er i dag ikke klinisk relevant. Hvordan skal denne informasjonen formidles?Dette forskningsprosjektet innen medisinsk etikk følger et biomedisinsk forskningsprosjekt (CRC-prosjektet) hvor formålet er å finne årsak til opphoping av tarmkreft (colorectal cancer) i en bestemt slekt. Colorectal cancer (CRC) er en av de vanligste kreftformene i Norge, med ca 3500 nye tilfeller per år. CRC kan kureres hvis diagnosen settes på et tidlig stadium, mens sjansen for å overleve synker signifikant ved spredning til lymfeknuter eller andre organer. Hos de fleste CRC-pasientene (75-80 %) oppstår tumor sporadisk og CRC forekommer ikke hyppigere i resten av familien enn i befolkningen ellers. Men totalt 20-25 % av CRC-pasientene har et arvelig syndrom eller en familiær predisposisjon med en høy livstidsrisiko for å utvikle CRC. I denne studien benyttes exomsekvensering og vårt prosjekt ønsker å fokusere på de etiske utfordringer et slikt prosjekt står ovenfor. I tillegg jobber vi med ulike aspekter av genomsekvensering generelt ut i fra bioetiske analyser. Dette arbeidet er startet ved at vi har deltatt i planleggingen av CRC-prosjektet, REK-behandling, fulgt rekrutterings og veiledningsprosessen samt sendt ut et spørreskjema til deltakerne. Rekruttering av deltakere ble gjort i løpet av høsten 2013. Deler av datainnsamlingen er nå ferdig og bearbeiding og tolkning står for tur. I tillegg har vi deltatt og arrangert ulike seminarer og fagmøter hvor vi har presentert og diskutert tema som hva som er god nok informasjon til deltakere når deres genomer skal sekvenseres og det større bildet om persontilpasset medisin.
Vitenskapelige artikler
Hansen MF, Johansen J, Bjørnevoll I, Sylvander AE, Steinsbekk KS, Sætrom P, Sandvik AK, Drabløs F, Sjursen W

A novel POLE mutation associated with cancers of colon, pancreas, ovaries and small intestine.

Fam Cancer 2015 Sep;14(3):437-48.

PMID: 25860647

Solberg B, Steinsbekk KS

Biobank consent models – are we moving toward increased participant engagement in biobanking?

Journal of Biorepository Science for Applied Medicine, 2015, DOI: 10.2147/BSAM.S64577

Deltagere
  • Gøril Margrethe Thomassen Prosjektdeltaker
  • Inga Bjørnevoll Prosjektdeltaker
  • Wenche Sjursen Prosjektdeltaker
  • John-Arne Skolbekken Prosjektdeltaker
  • Berge Solberg Prosjektdeltaker
  • Finn Sverre Drabløs Prosjektleder
  • Maren Fridtjofsen Hansen Prosjektdeltaker
  • Kristin Solum Steinsbekk Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler