Life course influences on mental health and social outcomes in early adulthood
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056802
- Ansvarlig person
- Kristine Pape
- Institusjon
- NTNU, ISM
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Mental Health, Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 1. Underpinning, 2. Aetiology
Rapporter
Tildelingen har bidratt til akademisk kvalifisering av prosjektleder.
I tillegg har tildelingen gitt datagrunnlag for en pågående ph.d. (Christine Bachmann).
Forøvrig har prosjektet vært preget av mye dårlig timing - med lange ventetider på data og manglende tid til egen forskning for prosjektleder fra 2018.
Prosjektets datagrunnlag benyttes i pågående forskning, som omhandler konsekvenser av å bli født for tidlig. Her er kliniker fra både nyfødt intensiv og BUP involvert, slik at resultatene fra de pågående studiene vil bli tatt med tilbake til klinikken.
Prosjektet benytter data fra og koblinger mellom flere ulike norske nasjonale registre for å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder, med hovedvekt på psykisk helse. Det vises til tidligere rapporter for en oversikt over prosjektets hensikt og mål.Prosjektets mål er å se på betydningen av livshendelser i oppveksten for senere helse og livssjanser, samt sammenheng med ulike biologiske og sosiale forhold. Prosjektet omfatter en stor registerkobling med nasjonale data hvor alle født i Norge 1960-1998 er inkludert, samt deres foreldre og søsken. Det har vært en utfordring i forhold til innhenting av registerdata i prosjektet, som blant annet omfatter data på utdanning, familieforhold, trygdeytelser, foreskrevne reseptbelagte medikamenter, fødselsforhold og dødsårsak. Prosessen har vært tidkrevende, og da dataene endelig ble utlevert sommeren 2017 var en del godkjenninger allerede på vei til å gå ut på dato. I 2018 har det vært jobbet med søknader og tillatelser i forhold til å forlenge prosjektperioden for datakoblingen til 31.12.2020. Innføringen av nytt lovverk har ført til lange ventetider fra mange instanser.
I februar 2018 gikk prosjektleder over i en stilling som førsteamanuensis på ISM, og sa dermed opp sin stilling som postdoktor. Resterende driftsmidler ble imidlertid godkjent for videreføring ut 2019, og disse vil benyttes til å sikre videre "drift" av datakoblingen, inkl. kompetanse og evt til publisering.
Planen er fortsatt å ferdigstille en eller flere artikler fra det opprinnelige postdoktor-prosjektet i løpet av 2019. I tillegg til dette er prosjektleder involvert i ulike andre forskningsprosjekter, og er hovedveileder for doktorgradsprosjektet til Christine Bachmann som benytter data fra det aktuelle prosjektet. Bachmanns ph.d. prosjekt ser på risiko og styrker hos barn som er født for tidlig (se egen rapport). Hennes førsteartikkel om prematuritet og bruk av psykofarmaka i ungdomstida vil sendes inn til tidsskrift før sommeren. Hun har formidlet preliminære resultater på fagmøter på institutt og St. Olav. Abstract på samme artikkel er innsendt til PAS (Pediatric Academic Societies) konferansen i Baltimore i april 2019.
Det aktuelle prosjektet har ikke hatt noen betydning dirkete for pasienter og tjenesten. Hovedprosjektet har et mer generisk perspektiv, og er mer folkehelserettet. Underprosjektet som følger premature inn i ungdomstid og voksen alder forventes på sikt å kunne frembringe kunnskap som vil være av interesse både for pasienter og de som planlegger morgendagens helsetjenester for denne gruppa.
Prosjektet benytter data fra og koblinger mellom flere ulike norske nasjonale registre samt Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder, med hovedvekt på psykisk helse.Det vises til tidligere rapporter for en oversikt over prosjektets hensikt og mål.
I hoveddelen av prosjektet skal vi benytte en stor kobling med nasjonale registerdata for å se på konsekvensene av ulike typer vanlige belastende hendelser i barne- og ungdomsårene (dødsfall i familien, flytting og foreldres samlivsbrudd, sykdom og arbeidsledighet), samt betydningen av alder ved hendelse.
Høsten 2016 startet det en barnelege som stipendiat for å se på betydningen av en biologisk sårbarhetsfaktor som å bli født for tidlig i forhold til det å oppleve belastende hendelse i barne- og ungdomsår. I forbindelse med dette prosjektet er det etablert et samarbeid med forskere på NTNU/St. Olav i forhold til å se på konsekvensene av prematuritet ved bruk av registerdata.
Det har vært en utfordring i forhold til innhenting av registerdata i prosjektet, som blant annet omfatter data på utdanning, familieforhold, trygdeytelser, foreskrevne reseptbelagte medikamenter, fødselsforhold og dødsårsak for alle nordmenn født fra 1960 til 1998, samt deres søsken og foreldre. Prosessen har vært tidkrevende, og dataene ble endelig utlevert sommeren 2017. Vi holder nå på med å bearbeide dataene for analyser.
Høsten 2017 ble noe av datamaterialet brukt for en hovedoppgave på medisinstudiet, hvor vi så på sammenhengen mellom det å ikke fullføre videregående skole og bruk av psykofarmaka. Oppgaven er under sensur.
I løpet av 2018 er målet å publisere 1-2 artikler i hovedprosjektet, samt en artikkel i ph.d. prosjektet som ser på det å være født for tidlig.
Prosjektet benytter data fra og koblinger mellom flere ulike norske nasjonale registre samt Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder, med hovedvekt på psykisk helse.Det vises til tidligere rapporter for en oversikt over prosjektets hensikt og mål.
I hoveddelen av prosjektet skal vi benytte en stor kobling med nasjonale registerdata for å se på konsekvensene av ulike typer vanlige belastende hendelser i barne- og ungdomsårene (dødsfall i familien, flytting og foreldres samlivsbrudd, sykdom og arbeidsledighet), samt betydningen av alder ved hendelse. Det har vært en utfordring i forhold til innhenting av registerdata i prosjektet, som blant annet omfatter data på utdanning, familieforhold, trygdeytelser, foreskrevne reseptbelagte medikamenter, fødselsforhold og dødsårsak for alle nordmenn født fra 1960 til 1998, samt deres søsken og foreldre. Prosessen har vært tidkrevende, selv etter at de nødvendige godkjenningene ble innhentet i 2015-2016. Pr. 1. februar 2017 er dataene hos Reseptregisteret, som er siste instans før utlevering. I løpet av våren 2017 er planen å få tilrettelagt dataene for forskning, og forhåpenligvis vil vi ha noen resulater klare i løpet av høsten 2017.
I forhold til underprosjektet som benytter HUNT-data er det skrevet en artikkel som fortsatt ikke er publisert. Denne ser på selvrappportert helse i en ungdomspopulasjon i forhold til tidspunktet for foreldrenes død og/eller samlivsbrudd.
Høsten 2016 startet det en stipendiat som skal se på betydningen av det å være født for tidlig, i forhold til det å oppleve belastende hendelse i barne- og ungdomsår. I forbindelse med dette prosjektet er det etablert et samarbeid med forskere på NTNU/St. Olav i forhold til å se på konsekvensene av prematuritet ved bruk av registerdata. I en artikkel har vi blant annet sett på risiko for død av ulike årsaker for barn som ble født for tidlig.
Prosjektet benytter data fra og koblinger mellom flere ulike norske nasjonale registre samt Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder, med hovedvekt på psykisk helseFormålet med prosjektet er å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder. Prosjektet er forankret i livsløpsepidemiologisk teori og metode og benytter norske registerdata i kombinasjon med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) til å følge nordmenn født etter 1960 fram til 2010. Belastende livshendelser (eksponering) som dødsfall i familien, flytting og foreldres samlivsbrudd, sykdom og arbeidsledighet vil registreres i alderen 0 til 19 år. Helse i ung voksen alder (utfall) vil måles ved dødsfall, medisinbruk og sykdom som gir arbeidsuførhet (nasjonale data) og med supplerende helsedata for de som har deltatt i HUNT (ungdomsdata i Ung-HUNT 1-3 og voksendata i HUNT 2 og HUNT3). Spesielt vil betydningen av alder når hendelsen inntraff undersøkes, i tillegg til betydningen av ungdomshelse som mellomliggende faktor i relasjonen mellom belastende livshendelser og senere helse.
Prosjektet benytter to ulike datakilder. Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag med kobling til nasjonale registre ble utlevert høsten 2014 og har blitt bearbeidet til bruk i to artikler. I en artikkel har vi tatt utgangspunkt i alle HUNT deltakere i alderen 13-29 år som i 1992 hadde foreldre i live og som bodde sammen. Tidspunkt for dødsfall i familien og samlivsbrudd mellom foreldrene er identifisert via familiekobling i registerdata i perioden 1992-2014. Vi viser de unges selvrapporterte helseforhold i årene før og etter hendelsene. Artikkelen er ikke publisert enda.
I hoveddelen av prosjektet er målet å benytte en stor kobling med nasjonale registerdata for å se på betydningen av alder ved ulike belastende hendelser i barne- og ungdomsårene. I 2015 ble tillatelser innhentet fra REK, Datatilsynet, NAV og skattedirektoratet og søknader om data er sendt til Folkehelseinstituttet og SSB. Prosessen har imidlertid tatt svært lang tid, og dataene har enda ikke blitt utlevert.
Prosjektet benytter data fra og koblinger mellom flere ulike norske nasjonale registre samt Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder, med hovedvekt på psykisk helse.Formålet med prosjektet er å studere sammenhengen mellom belastende livshendelser i oppveksten og senere helse i ung voksen alder. Prosjektet er forankret i livsløpsepidemiologisk teori og metode og benytter norske registerdata i kombinasjon med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) til å følge nordmenn født etter 1960 fram til 2010. Belastende livshendelser (eksponering) som dødsfall i familien, flytting og foreldres samlivsbrudd, sykdom og arbeidsledighet vil registreres i alderen 0 til 19 år. Helse i ung voksen alder (utfall) vil måles ved dødsfall, medisinbruk og sykdom som gir arbeidsuførhet (nasjonale data) og med supplerende helsedata for de som har deltatt i HUNT (ungdomsdata i Ung-HUNT 1-3 og
voksendata i HUNT 2 og HUNT3). Spesielt vil betydningen av alder når hendelsen inntraff undersøkes, i tillegg til betydningningen av ungdomshelse som mellomliggende faktor i relasjonen mellom belastende livshendelser og senere helse.
Prosjektet vil benytte to ulike datakilder. Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag med kobling til nasjonale registre ble utlevert høsten 2014 og har blitt bearbeidet til bruk i to artikler. Disse to artiklene vil se på symptomrapportering hos ungdom i tiden før og etter opplevd samlivsbrudd, dødsfall i familien, flytting og foreldres sykdom/arbeidsuførhet og er under arbeid. Artiklene planlegges ferdigstilt og innsendt i løpet av 2015.
Data fra nasjonale registre med koblinger har enda ikke blitt utlevert, men forhåpendtligvis vil dette skje i første halvdel av 2015. Disse dataene vil være grunnlaget for hoveddelen av prosjektet og resultater forventes å foreligge i slutten av 2015 og i 2016.
Deltagere
- Ida Sara Johnsen Prosjektdeltaker
- Johan Håkon Bjørngaard Prosjektdeltaker
- Christine Strand Bachmann Doktorgradsstipendiat
- Kristine Pape Postdoktorstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU