Risikofaktorer for hudreaksjoner av antiepileptika

Forekomst av hudreaksjoner ved lamotriginVi har siden starten av 2018 jobbet med innsamling av data fra journal til å retrospektivt fastsette forekomst av allergiske hudreaksjoner av lamotrigin hos både barn og voksne med epilepsi ved barne- og nevrologisk avdeling. Lamotrigin er det mest brukte antiepileptika i Norge idag, og brukes også i psykiatrien ved bipolar lidelse.Vi har gjennomførst datainnsamlingen, og har gjort statistiske analyser på materialet. Det skrives for tiden en artikkel om forekomsten av allergiske hudreaksjoner av lamotrigin hos både barn og voksne, med fokus på ulike kliniske faktorer som ser ut til å påvirke risikoen for utviklingen av allergiske utslett. Det ser også ut som stor andel av utslett som forekommer under lamotrigin er egentlig uavhengig av lamotrigin, og vi har også prøvd å på hvilke differansialdiagnoser dette ser ut til å ofte reperesentere, både hos barn og voksne.

Risikofaktorer for hudreaksjoner av lamotriginRapporteringsåret har gått til siste delprosjekt: Forekomst og kliniske karakteristika av lamotrigin-induserte hudreaksjoner, der jeg har brukt hele året på å samle inn data retrospektivt fra journaler til barn og voksne med epilepsi, identifisert de som har brukt lamotrigin og de som har fått allergiske utslett av medikamentet.Datainnsamlingen skal stå til grunn for beregning av forekomst av utslett hos barn og voksne, med spesiell interesse for kliniske karakteristika som kan predisponere eller evt beskytte mot allergiske utslett. Alle journaler er detaljert gjennomgått etter disse kliniske karakteristika og detaljer rundt utslettet identifisert, for mest mulig sikre korrekt vurdering av allergiske utslett som årsak til lamotrigin. Det er viktig å utelukke andre årsaker til utslett, slik at man ikke får feilaktig høy frekvens av utslett grunnet lamotrigin. Det er viktig å vurdere muligheten for å identifisere potensielle årsaker til utslett av lamotrigin hos disse pasientene. Er det forskjell mellom barn og voksne, i både forekomst av utslett, og kliniske karakteristika som komorbiditet, komedikasjon, allergier og utviklingshemming? Kan man beroliges av lavere forekomst av utslett enn tidligere antatt? Kan milde utslett utvikles videre til de alvorligste, eller kan man ha litt is i magen for å se an utslettet uten at pasienten er i fare? Har barn mer alvorlig type allergisk utslett enn voksne? Har barn ofte samtidig infeksjonsykdommer, som vanskeliggjør korrekt diagnostikk, eller gir samtidig infeksjon økt fare for å få allergiske utslett av lamotrigin? Har barn og voksne noen samtidige sykdommer som sammenfaller i stor grad med tendensen til å få allergiske utslett av lamotrigin? Kan vi bruke disse data til å best mulig persontilpasse valg av antiepileptika hos epilepsipasienter, og kanskje også velge tidspunkt/opptrapping av lamotrigin som optimaliserer situasjonen med minst mulig risiko for allergiske utslett hos den enkelte pasient?

Risikofaktorer for hudreaksjoner av antiepileptikaSiden sist artikkel "No association between non-bullous skin reactions from lamotrigine and heterozygosity of UGT1A4 genetic variants *2(P24T) or *3(L48V) in Norwegian patients" som ble akseptert 16.12.16 har jeg gått i gang med neste og siste studie om "kliniske karakteristika ved lamotrigin-utløste allergiske reaksjoner".Siste studie"kliniske karakteristika ved lamotrigin-utløste allergiske reaksjoner" har planlagt stort materiale som skal samles inn vha journalgjennomgang og telefonintervjuer, jeg har kommet omtrent midtveis i datainnsamlingen vha journalgjennomgang (ca lest gjennom 2500 journaler og inkludert ca 30 med allergiske utslett på lamotrigin). Når innlamling vha journaler er ferdig gjenstår det videre telefonintervju av de inkluderte via telefonintervju. Det gjenstår deretter utvidet litteraturgjennomgang, deretter analyser og artikkelskriving. Før videre arbeid med gjenstående siste kurs og sammenskrivning. All gjenstående arbeid er per dags dato planlagt å gjøres i 50 % stilling (samtidig som 50 % klinisk arbeid), slik som det er blitt gjort til nå. Siste studie"kliniske karakteristika ved lamotrigin-utløste allergiske reaksjoner" har planlagt stort materiale som skal samles inn vha journalgjennomgang og telefonintervjuer, jeg har kommet omtrent midtveis i datainnsamlingen vha journalgjennomgang (ca lest gjennom 2500 journaler og inkludert ca 30 med allergiske utslett på lamotrigin). Når innlamling vha journaler er ferdig gjenstår det videre telefonintervju av de inkluderte via telefonintervju. Det gjenstår deretter utvidet litteraturgjennomgang, deretter analyser og artikkelskriving. Før videre arbeid med gjenstående siste kurs og sammenskrivning. All gjenstående arbeid er per dags dato planlagt å gjøres i 50 % stilling (samtidig som 50 % klinisk arbeid), slik som det er blitt gjort til nå. Siste studie"kliniske karakteristika ved lamotrigin-utløste allergiske reaksjoner" har planlagt stort materiale som skal samles inn vha journalgjennomgang og telefonintervjuer, jeg har kommet omtrent midtveis i datainnsamlingen vha journalgjennomgang (ca lest gjennom 2500 journaler og inkludert ca 30 med allergiske utslett på lamotrigin). Når innlamling vha journaler er ferdig gjenstår det videre telefonintervju av de inkluderte via telefonintervju. Det gjenstår deretter utvidet litteraturgjennomgang, deretter analyser og artikkelskriving. Før videre arbeid med gjenstående siste kurs og sammenskrivning. All gjenstående arbeid er per dags dato planlagt å gjøres i 50 % stilling (samtidig som 50 % klinisk arbeid), slik som det er blitt gjort til nå.

Risikofaktorer for hudreaksjoner av antiepileptikaBivirkninger av antiepileptika er et stort problem, spesielt utslett som forkommer hos ca 10 %. I noen få tilfeller er utslettet alvorlig i seg selv, og det er viktig å avslutte behandlingen med antiepileptika umiddelbart for å unngå alvorlige utslett, som gir utrygge situasjoner med fare for tap av anfallskontroll.Prosjektets målsetting er å fremskaffe mer kunnskap om utslett av antiepileptika. Problemstillingen er todelt: Å undersøke nytten av HLA-A-markører for hudreaksjoner av aromatiske antiepileptika, særlig av karbamazepin (del 1), og å kartlegge ulike disponerende faktorer for reaksjoner på lamotrigin (del 2). Under del 1 har vi publisert to artikler, om korrelasjon mellom HLA-A mønsteret og hudreaksjoner på antiepileptika (PMID: 26555631 i 2015) og metodikken på labmessig på hvordan man kan gjøre dette (PMID: 24882392 - i 2014). Under del 2 har vi akkurat fått publisert en artikkel der vi ikke finner en assosiasjon mellom utslett av lamotrigin og varianter av enzymet UGT1A4. Forekomst og klinisk betydning av genvarianter for UGT1A4 har vært beskrevet tidligere for andre medikamenter, men vi fant altså ingen sammenehng. Siste del av prosjektet under del 2 gjenstår, der vi skal se på forekomst og kliniske karakteristika av lamotrigininduserte hudreaksjoner. Vår store antall pasienter behandlet med lamotrigin fulgt poliklinisk har fyldige journalnotater gjennom en årrekke, og materialet er derfor godt egnet til å undersøke kliniske risikofaktorer ved hjelp av retrospektiv systematisk journalgjennomgang av alle pasienter med epilepsidiagnose ved Barneklinikken og Nevrologisk poliklinikk, St. Olavs Hospital fra 1.1.2006 t.o.m. 31.12.2016, ca 1000 pasienter. Ved journalgjennomgang kan vi identifisering av alle som har vært eksponert for lamotrigin, ca 500 pasienter, og videre bestemme forekomst av hudreaksjoner (% av eksponerte, anslagsvis ca 10 %) og intervall mellom start av eksponering og hudreaksjon. Denne gruppen skal sammenlignes med en alders- og kjønnmatchet gruppe som har tålt lamotrigin, og vil ved å gjennom journal-gjennomgang og semistrukturert telefonintervju vil vi sammenligne de kliniske karakteristika når det gjelder kjønn, alder, etnisitet, amotrigindose/opptrappingshastighet/ komedikasjon, f. eks. enzymhemmere, enzyminduktorer, hormoner, komorbiditet, allergi, kryssreaksjoner med andre aromatiske antiepileptika, utviklingshemning, og om de har vært eksponert for stor sol før utslett. Dette er et tungtveiende arbeid i mitt PhD.