Compensatory mechanisms activated during weight loss: practical implications for weight regain and identification of the timeline of events and effect of gender and age

Appetittregulering - en utfordring for vekttap og vektstabiliseringVLED-studien viser økt sultfølelse flere uker inn i en ketogen diett. Studien viser også at sultfølelse etter hvert dempes så lenge man er i ketose. Sultfølelse kan være en betydelig utfordring når en skal holde vekta etter slanking.Det er vanskelig å leve på diett, fordi man føler seg så sulten. De fleste (80-90 %) går opp igjen i vekt etter slanking. Flere studier bekrefter redusert sultfølelse ved ketogene dietter og at disse diettene er effektive fordi sultfølelsen er dempet. Det kan være ulike forklaringer. Vektoppgang etter slanking kan skyldes reduksjon i energiforbruk (hvilestoffskiftet er redusert og kroppen bruker mindre energi ved samme aktivitet). En annen forklaring kan være et økt energiinntak på grunn av økt appetitt. Jeg har undersøkt hva som skjer med appetitt under slanking, før, under og etter. Ingen har kartlagt en slik tidslinje før. Målet med studien var å undersøke appetitten, både subjektivt og objektivt, over tid hos 31 friske voksne kvinner og menn med fedme, over en periode med progressivt vekttap og vektstabilisering. Deltagerne gjennomførte en streng pulverkur over en periode på åtte uker (550 og 660 kcal/dag for henholdsvis kvinner og menn). Deretter ble deltakerne veiledet i en vektstabiliseringsperiode. Vi undersøkte subjektiv opplevelse av appetitt (sult, metthet, lyst til å spise og det man tror man kan spise) og appetittregulerende hormoner. For å finne en tidslinje for endring i appetitt ble testene gjentatt seks ganger i løpet av studien. Deltagerne hadde ukentlig oppfølging med ernæringsfysiolog i hele perioden. Det gjennomsnittlige vekttapet etter åtte uker var 16 %. Med progressivt vekttap hadde deltagerne en betydelig økning i sultfølelse fra start til 2-3 uker inn i slankekuren (5 % vekttap), men ingen endring i sulthormonet (ghrelin). Samtidig så vi en økning i metthetshormonet (GLP-1) etter måltid. Etter 10 % vektreduksjon var sultfølelsen dempet så lenge deltagerne var i ketose, til tross for en betydelig reduksjon i metthetshormonene (fastende PYY og CCK etter måltid). Etter 16 % vekttap og vektstabilisering over fire uker med re-introduksjon av mat økte både sultfølelsen og ghrelin betydelig sammenlignet med før vektreduksjonen. I stabiliseringsfasen kan risikoen for vektoppgang være stor. Årsaker til vektoppgangen kan også være at man er fornøyd med det man har oppnådd og «slapper litt av» og/eller at man opplever økt appetitt. Det daglige kostholdet og fysisk aktivitet er viktige faktorer for vedlikehold av et vekttap. Forskning har vist at et kosthold med ”grovkarbo” (mye frukt og grønt), moderat til lavt inntak av fett og proteiner fra magert kjøtt, fugl, fisk og/eller vegetabilske kilder anbefales. Vi kan ikke være skråsikre i våre konklusjoner da det var store individuelle variasjoner og studien var relativt liten. Kvinner synes å ha en mer nyansert opplevelse av sult. Mennene i studien beskriver ingen endring i sult hverken under slanking eller etter vektstabilisering, selv om de skårer høyere på verdier for subjektiv opplevelse av sult. Dette kan være nyttig informasjon både for den som har slanket seg, for behandlere og forskere. Slik kan man være mer forberedt på økt sultfølelse i begynnelsen under slanking, men vite at dette er forbigående så lenge man er i ketose. Samtidig må vi være oppmerksomme på at sultfølelsen igjen vil øke etter vektnedgang og vektstabilisering. En nyere amerikansk studie viser at økning i appetittregulering har tre ganger så stor betydning for vektstabilisering som reduksjon i energiforbruk etter vekttap. Dette understreker viktigheten av våre funn. Lenke til artikkel i pub med https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28439092

Kompensatoriske faktorer ved vektreduksjon med en ketogen diettFedme epidemien er en stor utfordring i Norge som i resten av verden. Etter konservativ vektreduksjon er det vanlig at 80-90 % av de som har redusert vekt går opp igjen. Forskning har vist at dette kan ha ulike fysiologiske årsaker.Data innsamling på 100 deltagere er gjennomført over et år. Deltagerne har vært med i en klinisk studie der de har slanket seg med en pulverkur i 8 uker, deretter har de gjennomført en opptrappings periode til vanlig mat. Denne perioden gikk over 4 uker. Deretter ble deltagerne delt opp i 2 grupper, den ene ble fulgt opp ved Røros rehabiliteringssenter i 1 år med 3 ganger med 3 ukers livsstils behandling. Den andre ble fulgt opp i 1 år ved St Olavs hospital på Fedmepoliklinikken både i grupper og individuelt en dag per måned. Resultater så langt er at appetitten er økt temporært tre uker inn i diettforløpet tiltros for ketosen, deretter dempes den til deltagerne har trappet opp til vanlig mat i løpet av 4 uker. Vi finner store variasjoner mellom deltagerne. Artikkel nr 1 ble sent inn til International Journal on Obesity i oktober, 6 uker senere fikk vi den tilbake fra reviuvers. Den siste måneden er brukt til å følge opp kommentarene. Artikel 2 om energiforbruk er påbegynt. Her finner vi en midlertidig differanse mellom målt og beregnet hvilestoffskiftet, der vi finner at det målte er lavere enn beregnet. Dette indikerer at vektreduksjonene kan gå noe saktere. Etter 16 % vektreduksjon er treningseffekten økt, dvs at energiforbruket reduseres under trening spesielt ved lavintensitets aktivitet. Økt mengde lavgradig aktivitet kan forebygge at dette kan få betydning for å holde vekta etter slanking. I mai 2016 ble data presentert ved International congress on Obesity i Vancouver i Canada. Her ble data på kjønnsforskjeller når det gjelder energiforbruk under vekttap presentert. På dette stadiet kunne vi ikke se noen forskjell mellom men og kvinner når vi tok hensyn til forskjell i vekt tap mellom kjønnene. Foreløpige resultater og informasjon om vektreduksjon med ketogen diett har vært forelest ved Obesi 2016, nettverks samling for klinikere som jobber innen overvekts behandling. Det har også vert tema ved internundervisning for endokrinologisk avdeling St Olavs. Nasjonalt etterutdanningskurs for kliniske ernæringsfysiolog fikk også dette forelest.

Konpensatoriske mekanismer ved vektreduksjon: praktiske konsekvenser for vektoppgang og forskjeller mellom kjønn og alder.Det største problemet innen overvekts behandling er vektoppgang. Pasientene er fortvilet over manglende resultater og erfarer tilbakefall. De strever med sultfølelse og manglende metthetsfølelse.Vi har brukt en VLCD-kur i 8-uker for å oppnå vektreduksjon. En gang overvektig alltid en kjempe mot kroppens vilje til å gjenopprette tidligere vekt.Virkeligheten er at dette spareblusset er ulike kompensatoriske mekanismer som aktiveres ved vektreduksjon, på begge sider av vektskåla. Dette skjer både på forbruk- og på inntaksnivå. Folk føler seg mer sulten og mindre mett etter et måltid, selv om det på den andre siden av vektskåla er en dramatisk reduksjon i forbruket. Dette gjør at videre vektreduksjon er vanskeligere og tilbakefall ved vektreduksjon er en stor risiko. Forandring i appetitt skyldes tilpasning i kontrollsystemet for appetitt med en økning i hormoner som gir økt sultfølelse og reduksjon i hormoner som gjør at vi føler oss mett etter et måltid. I en tilstand der kroppen har tapt vekt er energibehovet for vedlikehold av kroppens organer og basale funksjoner redusert, i tillegg er kroppens behov for energi ved aktivitet redusert. Denne reduksjonen i energiforbruk både i hvile og ved aktivitet skyldes ikke bare vektredusert tilstanden, men også det faktum at noen går inn i en tilstand av sparebluss etter vektreduksjon, og blir mer energi effektiv. Uheldigvis, kan det se ut til at denne reduksjonen av energiforbruk og økning i sult ikke minker med tiden. Selv ved vektoppgang ser disse mekanismene ut til å være vedvare. Dette betyr i praksis at mennesker i vektredusert tilstand må kjempe mot disse kompensatoriske mekanismene resten av livet. Foreløpige resultater fra VLCD studien ble presentert ved Europen Congress on Obesity 2015 i Praha, med tittel; Tidslinje for kompensatoriske mekanismer er aktivert med en very-low calorie diett. Foreløpige resultater fra denne del-studien viste at mengde vekttap som skal til for å aktivere ulike kompensatoriske mekanismer varierer. Fem prosent vektreduksjon ga reduksjon i energiforbruk i hvile, 16% vektreduksjon ga reduksjon i treningseffekt. Sult og lyst på mat endret seg allerede etter 3 dager på kur. Tanken på mat ble redusert etter 16% vekttap. Foreløpige resultater fra VLCD studien vil bli presentert ved International Congress on Obesity 2016 i Vancouver, med tittel: Potensielle kjønnsforskjeller i kompensatoriske mekanismer som aktiveres ved vektreduksjon med en very-low calorie diett. Foreløpige resultater viser at vi fant en større vektreduksjon hos menn enn kvinner. Energiforbruk i hvile var også høyere hos men, men når vi justerte for vektnedgang ble kjønnsforskjellen opphevet. Det var en økning i metthet og nedgang i tanke på mat, men ingen kjønnsforskjell. Metthetsfølelsen var høyere hos kvinner, men ikke etter justering for vekt tap. Vi konkluderer her med at noen av de kompensatoriske mekanismene moduleres av kjønnsforskjeller, men når forskjell i vektnedgang tas med i beregningen er det ingen virkelig kjønnsforskjell.

Compensatory mechanisms activated during weight loss: practical implications for weight regainDuring the first semester of my PhD we have collected data from 25 participants. I have followed lectures in statistics. Attended a conference, and submitted an abstract of preliminary results.We have done an intervention study with a very-low calorie diet (VLCD) on 25 participants (15 men) with an average BMI of 38±4.4 kg/m2, for 8 weeks. Followed by 4 weeks of weight maintenance and reintroduction of regular foods. A master student and I followed the participants up every week for weight control, compliance and testing. From the results of testing both resting metabolic rate and activity level I made a diet for each and everyone of the participant for weight stabilization. After the 13 weeks they went to a weight maintenance program for 1 year at Røros Rehabilitering. The group was divided in main- and sub-study. Participants in the main-study had 3 test days; the sub-study had 6 time points of testing. Body weight, body composition, resting metabolic rate (RMR), exercise efficiency (Ef), subjective feelings of appetite (in fasting and for 2.5h after a meal) were measured at baseline, day 3, when participants lost 5 % and 10 % of their baseline weight, at week 9 and at week 13. NRK 1 Schrødingers Cat became interested in our study, and wanted to communicate the challenges of maintaining the bodyweight after weight loss to the public. They followed a young man in our study on different tests, and showed some of his results. We explained about the compensatory mechanisms, such as increased hunger and reduced fullness feelings, reduced RMR and increased Ef. The program was showed January 8th and was very informative. I attended lectures KLED 8004 Statistics 1 with obligatory assignments and exam in December. Diabetesforbundet arranged a conference for PhD-students the 5.th of November, which I attended with an abstract. It was useful and inspiring to meet other PhD-students, and to learn about opportunities and challenges. We have also submitted an abstract of preliminary results to the European Congress on Obesity 2015.