Mild and Moderate Traumatic Brain Injury- Classification, Epidemiology and MRI findings

Traumatisk hjerneskade er en av de viktigste årsakene til død og nedsatt funksjon blant yngre voksne i høyinntekstland, og antall tilfeller øker raskt i utviklingsland. Slik skade gir risiko for varig nedsatt fysisk, kognitiv, emosjonell og sosial funksjon. De siste årene har oppfølgingen etter alvorlig traumatisk hjerneskade blitt bedre, men oppfølgingen etter lette og moderate traumatiske hjerneskader er fortsatt mer tilfeldig. Denne avhandlinga inneholder tre populasjonsbaserte prospektive kohort-studier, som følger pasienter med lett og moderat traumatisk hjerneskade fra skadetidspunktet til ett år etter skaden. I artikkel 1 var det første målet å få økt kunnskap om epidemiologiske karakteristika, funn på CT og funksjon inntil 12 måneder etter skaden hos pasienter med moderat traumatisk hjerneskade. Det andre målet var å utvikle en prognostisk modell for å predikere moderat til alvorlig funksjonsnedsettelse hos pasienter med moderat hjerneskade. Vi undersøkte 395 pasienter behandlet ved to traumesentre i Norge og Nederland i perioden 2003-2013. Fall og trafikkulykker var de vanligste skademekanismene. Mange av pasientene hadde betydelige skader; 81% hadde traumatiske lesjoner på CT og 71% hadde behov for behandling ved intensivavdeling. Selv om få pasienter døde, hadde om lag halvparten moderat og alvorlig funksjonsnedsettelse 12 måneder etter skaden. Vi mener derfor at det er viktig med oppfølging av pasienter med moderate traumatisk hjerneskade. Vi fant at høyere alder, nedsatt funksjon før skaden, lavere Glasgow Coma Scale (GCS) skår, fravær av alkoholbruk på skadetidspunktet, CT funn med av subduralt hematom, samt hypotensjon og/eller hypoksi i akuttfasen var assosiert med moderat og alvorlig funksjonsnedsettelse 12 måneder etter skaden. I artikkel 2 ønsket vi å studere epidemiologiske karakteristika hos pasienter med lett traumatisk hjerneskade som behandles i primærhelsetjenesten og på sykehus. Vi registrerte 732 pasienter med lett traumatisk hjerneskade i alderen 16-60 år som ble behandlet ved akuttavdelingene ved St. Olavs hospital, Trondheim kommunale legevakt og legesentre i Trondheim i 2014-2015. Fall var hyppigste skademekanisme, 53% skadet seg i helgene og bare 29% av pasientene ble innlagt i sykehus. Av de registrerte pasientene, inkluderte vi 379 pasienter i «Trondheim MTBI oppfølgingsstudie». De som ble inkludert i denne studien var i stor grad representative for alle pasienter med lett traumatisk hjerneskade, der mange hadde GCS skår 15 (73%). I artikkel 3 inkluderte vi et utvalg av de pasientene som ble inkludert i studien beskrevet i artikkel 2 «Trondheim MTBI oppfølgingsstudie» (n = 194), samt en frisk kontrollgruppe (n=78). Formålet var å studere frekvensen og utviklingen av traumatiske lesjoner på MR hos pasienter med lett traumatisk hjerneskade, spesielt med vekt på traumatisk aksonal skade (TAI). MR av hjernen ble tatt 72 timer, 3- og 12 måneder etter skaden hos både pasientene og de friske kontrollene. På MR tatt 72 timer etter skaden fant vi traumatiske lesjoner hos 12% av pasientene, 6% av disse var TAI. Når CT var normal, fant vi lesjoner på MR hos 5%. Når vi studerte MR sekvensen susceptibility weighted imaging, var TAI-lesjonene fortsatt synlige 12 måneder etter skaden. Ved 3 måneder hadde 33% av pasientene med lesjoner på MR symptomer klassifisert som postcommotio symptomer (PCS), mens 19% av pasientene uten MR lesjoner hadde PCS. Ved 12 måneder var forekomsten av PCS henholdsvis 21% og 14%. Vi fant ingen statistisk signifikant sammenheng mellom MR-funn og PCS, men dette kan skyldes lav statistisk styrke. Modellen for å predikere utkomme i artikkel 1, kan være utgangspunktet for seinere prognostiske modeller for pasienter med moderate traumatiske hjerneskader. Artikkel 2 beskriver viktigheten av å forebygge traumatiske hjerneskader . Siden 45% av pasientene var påvirket av alkohol på skadetidspunktet, tyder det på at en viktig forebyggende faktor kan være å redusere alkoholforbruket i samfunnet. Resultatene i artikkel 3 taler mot rutinemessig bruk av MR i akuttfasen ved lette traumatiske hjerneskader, og demonstrerer at MR kan tas seinere i forløpet, for eksempel ved behov for diagnostisk avklaring ved langvarige plager.