Mild and Moderate Traumatic Brain Injury- Classification, Epidemiology and MRI findings

Artikkel 1 og 2 beskriver pasienter med moderate hodeskader fra 2004 til 2013 ved St. Olavs hospital i Trondheim, Norge, og the University Medical Center i Groningen, Nederland. Det finnes lite litteratur om pasienter med kun moderate hodeskader, og ofte er de slått sammen med alvorlige hodeskader. Datamaterialet gav oss muligheten til å skrive to artikler. Artikkel 1 omhandler pasienter med GCS 13, om de bør klassifiseres som pasienter med lette- eller moderate hodeskader, og følgelig hvordan de bør følges opp. Vi sammenligner pasienter med GCS 13 og pasienter med GCS 9-12 med tanke på pasient karakteristika, skaderelaterte variabler og outcome ved 12 mnd. Mye er gjort, og vil bli innsendt i løpet av 2017. Artikkel 2 er snart klar for innsending, og handler om å beskrive kliniske karakteristika, funn på CT av hjernen og 12 måneders outcome hos pasienter med moderate hodeskader, og sammenligne pasientene i Trondheim og Groningen. I tillegg har vi utviklet modeller for å predikere død og funksjonshemming ved 12 måneder, og finner at høyere alder, tidligere funksjonsnivå, lavere GCS skår, fravær av alkoholbruk på skadetidspunktet og CT funn med subduralt hematom predikerer dårligere outcome. «Lette og moderate hodeskader» er et større samarbeidsprosjekt som ledes av min hovedveileder, Toril Skandsen. Hovedmålet med denne studien er å øke forståelsen av pasienter med lette hodeskader ved St. Olavs hospital og Trondheim kommunale legevakt. Artikkel 3 baserer seg på data fra «Pilotprosjektet» (sep. 2013- jan.2014) inkluderer 24 pasienter med lette hodeskader og er skrevet og innsendt sammen med førsteforfatter og psykolog Rune Karlsen. Målet med denne studien er å undersøke forandringer i hvit- og grå substans med de avanserte MR metodene, Diffusion kurtosis imaging og Diffusion tensor imaging det første året etter lett hodeskade og relatere disse funnene til post-commotio-syndrom. Vi fant blant annet et interessant funn i thalamus ved tre måneder hos pasienter med post-commotio-syndrom. I hovedprosjektet «Lette og moderate hodeskader» har vi inkludert totalt 397 deltakere, hvorav 200 av disse er inkludert i MR kohorten, og har MR innen 3 døgn etter skaden. Artikkel 4 er skrevet og innsendt sammen med prosjektleder Toril Skandsen, som er første forfatter. Vi fant en samlet insidens av lette hodeskader i alderen 16-60 år på 30,2 pr 10 000 personår. Høyeste insidens blant menn og aldersgruppen 16- 20 år. Kun 31 % av pasientene ble innlagt sykehus, så vi mener at vi inkludert pasienter med «typisk hjernerystelse», dvs de med normal CT av hjernen, som sendes hjem etter undersøkelse i akuttmottak eller legevakt. Artikkel 5 er å beskrive frekvensen av traumatiske lesjoner på CT og klinisk MR i denne kohorten av lette hodeskader, og hvordan funnene forandrer seg fra akutt, 3 mnd og 12 mnd etter skaden. Vi fant at 12 % hadde funn på MR akutt, og de som ikke hadde funn på CT caput, hadde 6 % funn på MR caput akutt. Begge disse prosentene er lavere enn i andre studier, og dette kan skyldes at vi har en representativ kohort av lette hodeskader. isse resultatene ble presentert muntlig på verdenskongressen til IBIA (International Brain Injury Association) i Haag i mars 2016, og artikkelen er påbegynt og vil bli innsendt i løpet av 2017.

Den første artikkelen baserer seg på data fra «Hodeskadeprosjektet» med pasienter med moderate hodeskader fra 2004 til 2013. I tillegg et samarbeidsprosjekt med the University Medical Center i Groningen, Nederland, for å få flere pasienter med moderate hodeskader. Hodeskader deles inn etter grad av bevisstløshet like etter skaden, og Glasgow Coma Scale (GCS) er et klinisk verktøy for å gradere nivå av bevisstløshet og dermed klassifisere hodeskaden. Det er fortsatt en diskusjon om pasienter med GCS 13 bør klassifiseres som lett- eller moderat hodeskade, og derfor også hvordan de bør følges opp. Vi beskriver kohortene, og sammenligner pasienter med GCS 13 med pasienter med GCS 9-12 med tanke på pasient karakteristika, skaderelaterte variabler og outcome ved 12 mnd. «Lette og moderate hodeskader» er et større samarbeidsprosjekt som tilstreber en komplett oversikt over alle pasienter fra med lette- og moderate hodeskader som behandles ved St.Olavs hospital og Trondheim kommunale legevakt som ledes av min hovedveileder, Toril Skandsen. Hovedmålet med denne studien er å øke forståelsen av patofysiologiske prosesser ved traumatiske hjerneskader og sammensatte årsaksforhold til langvarige plager etter lette- og moderate hodeskader. Det blir tatt blodprøve og MR i løpet av de første tre døgnene, nevropsykologisk testing etter 2 uker, blodprøver, MR og nevropsykologisk testing ved 3 mnd og MR og blodprøver ved 12 mnd. Det inngår også funksjonsmål basert på selvrapportering. Artikkel to baserer seg på data fra «Pilotprosjektet» (sep. 2013- jan.2014) inkluderer 24 pasienter med lette hodeskader og skrives sammen med førsteforfatter og psykolog Rune Karlsen. Målet med denne studien er å undersøke forandringer i hvit- og grå substans med de avanserte MR metodene, Diffusion kurtosis imaging og Diffusion tensor imaging det første året etter lett hodeskade og relatere disse funnene til post-commotio-syndrom. Vi fant blant annet et interessant funn i thalamus ved tre måneder hos pasienter med post-commotio-syndrom. Denne artikkelen vil bli sendt inn i løpet av kort tid. I «Hovedprosjektet» har vi i perioden 1.4-14-4.12-15 inkludert totalt 397 deltakere, hvorav omtrent 200 pasienter har gjennomgått den omfattende deltakelsen og nesten like mange var registrert med samme selvrapportering, men uten de data som krever oppmøte. Oppfølging varer ett år, det vil si ut 2016. Den tredje artikkelen er deskriptiv prospektiv longitudinell studie som vil gi en oversikt over kohorten av lette- og moderate hodeskader med tanke på skaderelaterte variabler og pasient karakteristika. I tillegg har vi oversikt over hvem som ble henvist til CT av hode pga traume mot hode, fra legevakt og avdelinger ved St Olavs hospital, som behandler traume-pasienter, i denne tidsperioden. Vi vil derfor også kunne beskrive pasienter som ikke ble inkludert i studien. Dette vil være en bakgrunnsartikkel for andre artikler i dette store samarbeidsprosjektet. Målene med den fjerde artikkelen er å studere frekvensen av funn av traumatiske lesjoner på CT og klinisk MR hos pasienter med lett hodeskade. Vi vil relatere disse funnene til plager ved post-commotio-syndrom ved 2 uker og 3 måneder. Oppfølging av pasienter med lette og moderate hodeskader er variabel og tilfeldig. Kunnskapen fra prosjektet vil kunne være med på legge grunnlag for hva slags behandling som skal gis til hvem i akuttfasen, og hvem er disponert for å få langvarige plager, og hvordan kan vi evt forebygge det.

Hovedmålet med denne studien er å øke vår forståelse for patofysiologiske prosesser ved traumatiske hjerneskader og de sammensatte årsaksforholdene til langvarige plager etter lette- og moderate hodeskader. Mitt phd prosjektet inngår i et større samarbeidsprosjekt som tilstreber en komplett oversikt over alle pasienter med lette- og moderate hodeskader som behandles ved St.Olavs hospital og Trondheim kommunale legevakt som ledes av Toril Skandsen. Mange av pasientene blir tatt blodprøve og MR av i løpet av de første tre døgn. De kommer til nevropsykologisk testing etter 2 uker, og til ny oppfølging med blodprøver, MR og nevropsykologi ved 3 mnd og MR/blodprøve ved 12 mnd. Det inngår også en rekke funksjonsmål basert på selvrapportering. Det primære endepunkt er funksjon og arbeidsdeltakelse 3 mnd etter skaden. Hovedinklusjon startet 01.04.14, og pr 31.12.14 hadde ca 90 pasienter gjennomgått den omfattende deltakelsen og nesten like mange var registrert med liknende selvrapportering, men uten de data som krever oppmøte. Datainnsamling vil foregå ut 2015 med inklusjon og deretter oppfølging ett år etter, dvs ut 2016. Avhandlingen vil inneholde 2 artikler basert på dette materiale: 1. Den første artikkelen vil gi en oversikt over kohorten og være en deskriptiv prospektiv longitudinel studie. Hvem er denne gruppen? Hvilken sosioøkonomisk status har de, hva finner vi av premorbide faktorer, hvilke plager har de akutt, ved 3 mnd og 12 mnd? Vi vil se på hvem har funn på akutt CT og konvensjonell MR akutt, 3 mnd og 12 mnd. Dette vil være en bakgrunnsartikkel for andre artikler i dette store samarbeidsprosjektet. 2. Den andre artikkelen vil se på avanserte MR metoder som diffusion tensor imaging (DTI) og diffusion kurtosis imaging (DKI) relatert til funksjon ved 3 mnd hos pasientgruppa relatert til en frisk kontrollgruppe. Dette vil vi bruke for å forstå patofyiologien bedre, og om undersøkelsen kan egne seg til klinisk bruk. Den vil være et samarbeidsprosjekt med en Phd kandidat med teknisk bakgrunn, der stillingen vil bli lyst ut i 2015. Oppfølging av pasienter med lette og moderate hodeskader er variabel og tilfeldig. Kunnskapen fra prosjektet vil kunne være med på legge grunnlag for hva slags behandling som skal gis til hvem i akuttfasen, og hvem er disponert for å få langvarige plager, og hvordan kan vi evt forebygge det. Den siste artikkelen i avhandlinga vil beskrive pasienter med Glasgow coma skår (GCS) 13 ved innleggelse. Hodeskader deles inn etter grad av bevisstløshet like etter skaden, og GCS er et klinisk verktøy for å gradere nivå av bevisstløshet og dermed klassifisere hodeskaden. Det er fortsatt en diskusjon om pasienter med GCS 13 bør klassifiseres som lett- eller moderat hodeskade, og derfor også hvordan de bør følges opp. Data er allerede samlet inn i Hodeskadeprosjektet, som fortløpende registrerer pasienter med moderate og alvorlige hodeskader innlagt på nevrokirurgisk avd. St Olavs hospital siden 2004. Vi vil sammenligne pasienter med GCS 13 med pasienter med GCS 9-12 i forhold til akutte CT funn, tidlig MR funn og primære endemål som funksjon og arbeidsdeltakelse ved 3 mnd og 12 mnd. Dette er også et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Gronningen, Nederland, der vi vil slå sammen våre kohorter for et større datamateriale.