Lavt blodsukker hos barn og ungdom med type 1 diabetes
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056830
- Ansvarlig person
- Håvard Hatle
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 7. Disease Management
Rapporter
Noen barn og unge med diaebtes har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlig lavt blodsukker. Det finnes spørreskjema som er validert (godkjent for bruk) og benyttet hos voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er benyttet hos barn også, men de er ikke tilstrekkelig validert for bruk hos barn. Dette prosjektet bestod av to delprosjekt hvor det første hadde som hovedmål å validere to skjema for bruk hos barn. I tillegg svarte foreldre og barn på spørreskjema om hvor redde de er for lavt blodsukker med et oversatt mye brukt internajsonalt skjema og en ny kortversjon for å avdekke de mest sentrale bekymringer rundt dette. Spørreskjemaene ble validert i en populasjon på 102 barn og unge med diabetes. De ble så benyttet i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Spørreskjemaskår ble da koblet opp mot data registrert i barnediabetesregisteret (nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes, ca 1400 barn), hvor de første resultater fra denne hovedstudien ble presentert muntlig på ISPAD 2018 og 2019, men artikkelen er ikke publisert enda.
Vi har nå godkjente spørreskjema til å hjelpe oss med å avdekke svekkede varselsymptomer hos barn og ungdom med diabetes. Vi har nå også for samme populasjon godkjente oversatte versjoner av et mye brukt skjema, samt en ny kortversjon, til å avdekke de med de største bekymringer for lavt blodsukker. Dette vil kunne hjelpe oss til å kartlegge de barn/unge eller foreldre til barn/unge med diabetes som kan ha behov for økt kunnskap, råd, veiledning ev. prøve ut ny teknologi for å bedre dette, som kan ha betydning for livskvalitet og optimal sykdomskontroll.
Godkjente skåringsverktøy til bruk i klinikk og i forskning vil kunne hjelpe i vurdering av aktuelle behov og måle effekter av nye intervensjoner på området. Økt kunnskap om risikofaktorene funnet i studiene vil også hjelpe oss til å vurdere dette i de mest utsatte gruppene av pasienter.
En andel barn og unge med diabetes har såkalte svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker. De utgjør en risikogruppe med økt fare for alvorlige følinger. Kan spørreskjema hjelpe oss å finne disse barna? Er de også redde for lavt blodsukker? Er det kjennetegn ved disse pasientene som kan hjelpe oss å se hvem de er og peke på mulige årsaker?Diabetes mellitus type 1 er en kronisk sykdom som rammer over 300 nye barn og unge per år og består i tapt egenproduksjon av insulin, vårt viktigste hormon for å regulere kroppens blodsukker. Behandlingen består i å tilføre insulin utenfra med sprøyter, injeksjonspenner eller pumpe med inneliggende kanyle i underhuden. En risiko ved behandlingen er et relativt insulinoverskudd som kan medføre lavt blodsukker. Dette gir plagsomme, men viktige symptomer (varselsymptomer) som alarmerer pasienten om at hun/han må spise noe for å øke blodsukkeret. Ved enda lavere blodsukker får man symptomer på at hjernen ikke får nok sukker, og i ytterste konsekvens kan bevissthetstap med eventuelt kramper følge. Dette kan skape frykt for både pasienten og pårørende, og kan være til hinder for optimal blodsukkerregulering. Noen pasienter har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlig lavt blodsukker. Det finnes spørreskjema som er validert (godkjent for bruk) og benyttet hos voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er benyttet hos barn også, men de er ikke tilstrekkelig validert for bruk hos barn. Dette prosjektet består av to delprosjekt hvor det første hadde som hovedmål å validere to skjema for bruk hos barn. I tillegg svarte foreldre og barn på spørreskjema om hvor redde de er for lavt blodsukker. Dette delprosjektet foregikk ved barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital og inklusjon av pasienter ble gjort perioden oktober 2014- mars 2015. 102 pasienter fullførte studien og de første resultatene ble presentert på kongress for den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsdiabetes (ISPAD) oktober 2015. Skjemaene har nå blitt benyttet i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Spørreskjemaskår kobles opp mot data registrert i barnediabetesregisteret (nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes) for å kunne se om det er forskjeller i f.eks. alder, pubertet, blodsukkerregulering, m.m, mellom de med IAH og de med normale varselsymptomer. Det vil si at vi prøver å finne assosierte kjennetegn som kan hjelpe oss til å forutsi IAH eller som virker å beskytte mot IAH, og muligens peke på mulige årsaker til tilstanden som grunnlag for videre studier. Datainnsamlingen ble ferdig våren 2017 og registerdata klare senhøsten 2018. De første resultater fra denne hovedstudien ble presentert muntlig på ISPAD oktober 2018 og artikkel er under arbeid.
En andel av barn og unge med diabetes mellitus type 1 har såkalte svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker. Dette er en risikogruppe med bl.a. økt fare for alvorlige følinger. Kan spørreskjema hjelpe oss å finne disse barna? Er det kjennetegn ved disse pasientene som kan hjelpe oss å se hvem de er og peke på mulige årsaker?Diabetes mellitus type 1 er en kronisk sykdom som rammer over 300 nye barn og unge per år og består i tapt egenproduksjon av insulin, vårt viktigste hormon for å regulere kroppens blodsukker. Behandlingen består i å tilføre insulin utenfra med sprøyter, injeksjonspenner eller pumpe med inneliggende kanyle i underhuden. En risiko ved behandlingen er et relativt insulinoverskudd som kan medføre lavt blodsukker. Dette gir plagsomme, men viktige symptomer (varselsymptomer) som alarmerer pasienten om at hun/han må spise noe for å øke blodsukkeret. Ved enda lavere blodsukker får man symptomer på at hjernen ikke får nok sukker, og i ytterste konsekvens kan bevissthetstap med eventuelt kramper følge. Dette kan skape frykt for både pasienten og pårørende, og kan være til hinder for optimal blodsukkerregulering. Noen pasienter har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlig lavt blodsukker. Det finnes spørreskjema som er validert (godkjent for bruk) og brukt på voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er benyttet hos barn også, men de er ikke tilstrekkelig validert for bruk hos barn. Dette prosjektet består av to delprosjekt hvor det første hadde som hovedmål å validere to skjema for bruk hos barn. Dette delprosjektet foregikk ved barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital og inklusjon av pasienter ble gjort perioden oktober 2014- mars 2015. 102 pasienter fullførte studien og de første resultatene ble presentert på kongress for den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsdiabetes (ISPAD) oktober 2015. Skjemaene har nå blitt benyttet i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Spørreskjemaskår kobles opp mot data registrert i barnediabetesregisteret (nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes) for å kunne se om det er forskjeller i f.eks. alder, pubertet, blodsukkerregulering, m.m, mellom de med IAH og de med normale varselsymptomer. Det vil si at vi prøver å finne assosierte kjennetegn som kan hjelpe oss til å forutsi IAH eller som virker å beskytte mot IAH, og muligens peke på mulige årsaker til tilstanden som grunnlag for videre studier. Datainnsamlingen ble ferdig våren 2017 og analyser på materialet er under arbeid.
En andel av barn og unge med diabetes type 1 har såkalte svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker. Dette er en risikogruppe med bl.a. økt fare for alvorlige følinger. Kan spørreskjema hjelpe oss å finne disse barna? Er det kjennetegn ved disse pasientene som kan hjelpe oss å se hvem de er og peke på mulige årsaker?Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som rammer over 300 nye barn og unge per år og består i tapt egenproduksjon av insulin, vårt viktigste hormon for å regulere kroppens blodsukker. Behandlingen består i å tilføre insulin utenfra med sprøyter, injeksjonspenner eller pumpe med inneliggende kanyle i underhuden. En risiko ved behandlingen er et relativt insulinoverskudd som kan medføre lavt blodsukker. Dette gir plagsomme, men viktige symptomer (varselsymptomer) som alarmerer pasienten om at hun/han må spise noe for å øke blodsukkeret. Ved enda lavere blodsukker får man symptomer på at hjernen ikke får nok sukker, og i ytterste konsekvens kan bevissthetstap med eventuelt kramper og død følge. Dette kan skape frykt for både pasienten og pårørende, og kan være til hinder for optimal blodsukkerregulering. Alvorlige følinger i tidlig barnealder kan også muligens påvirke hjernens funksjon i voksen alder. Noen pasienter har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlig lavt blodsukker. Det finnes spørreskjema som er validert (godkjent for bruk) og brukt på voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er benyttet hos barn også, men de er ikke tilstrekkelig validert for bruk hos barn. Dette prosjektet består av to delprosjekt hvor det første hadde som hovedmål å validere to skjema for bruk hos barn. Dette er nå gjort. Delprosjekt 1 foregikk ved barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital og inklusjon av pasienter ble gjort perioden oktober 2014- mars 2015. 102 pasienter fullførte studien og de første resultatene ble presentert på kongress for den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsdiabetes (ISPAD) oktober 2015. Skjemaene har nå blitt benyttet i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Spørreskjemaskår kobles opp mot data registrert i barnediabetesregisteret for å kunne se om det er forskjeller i f.eks. alder, pubertet, blodsukkerregulering, m.m, mellom de med IAH og de med normale varselsymptomer. Det vil si finne assosierte kjennetegn som kan hjelpe oss til å forutsi IAH eller som virker å beskytte mot IAH, eventuelt peke på mulige årsaker til tilstanden som grunnlag for videre studier. Datainnsamling til delstudie 2 er nå helt i sluttfasen ved alle landets barneavdelinger (25 av 27 avdelinger som har barn og unge med type 1 diabetes til kontroll har sagt ja til deltagelse). Data som skal kobles opp mot spørreskjemaene vil først være ferdig våren/forsommeren 2017.
En andel av barn og unge med diabetes type 1 har såkalte svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker. Dette er en risikogruppe med bl.a. økt fare for alvorlige følinger. Kan spørreskjema hjelpe oss å finne disse barna? Er det kjennetegn ved disse pasientene som kan hjelpe oss å se hvem de er og peke på mulige årsaker?Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som rammer ca 300 nye barn og unge per år og består i tapt egenproduksjon av insulin, vårt viktigste hormon for å regulere kroppens blodsukker. Behandlingen består i å tilføre insulin utenfra med sprøyter, injeksjonspenner eller pumpe. En risiko ved behandlingen er et relativt insulinoverskudd som kan medføre lavt blodsukker. Dette gir plagsomme, men viktige symptomer (varselsymptomer) som alarmerer pasienten om at hun/han må spise noe for å øke blodsukkeret. Ved enda lavere blodsukker får man symptomer på at hjernen ikke får nok sukker, og i ytterste konsekvens kan bevissthetstap med eventuelt kramper og død følge. Dette kan skape frykt for både pasienten og pårørende, og kan være til hinder for optimal blodsukkerregulering. Alvorlige følinger i tidlig barnealder kan også muligens påvirke hjernens funksjon i voksen alder. Noen pasienter har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlige følinger. Det finnes spørreskjema som er godkjent og brukt på voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er brukt på barn også, men de er ikke tilstrekkelig godkjent for bruk på barn. Dette prosjektet består av to delprosjekt hvor det første hadde som hovedmål å validere(godkjenne) to skjema for bruk på barn. Dette er nå gjort. Delprosjekt 1 foregikk ved barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital og inklusjon av pasienter ble gjort perioden oktober 2014- mars 2015. 102 pasienter fullførte studien og de første resultatene ble presentert på kongress for den internasjonale foreningen for barne- og ungdomsdiabetes (ISPAD) oktober 2015. Skjemaene kan nå brukes i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Spørreskjemaskår kobles opp mot data registrert i barnediabetesregisteret for å kunne se om det er forskjeller i f.eks. alder, pubertet, blodsukkerregulering, m.m, mellom de med IAH og de med normale varselsymptomer. Det vil si finne assosierte kjennetegn som kan hjelpe oss til å forutsi IAH eller som virker å beskytte mot IAH, eventuelt peke på mulige årsaker til tilstanden som grunnlag for videre studier. Datainnsamling til delstudie 2 er nå igang ved alle landets barneavdelinger (22 av 27 avdelinger som har barn og unge med type 1 diabetes til kontroll har hittil sagt ja, ingen har hittil avslått deltagelse). Datainnsamlingen vil først være ferdig i begynnelsen av 2017.
En andel av barn og unge med diabetes type 1 har såkalte svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker. Dette er en risikogruppe med bl.a. økt fare for alvorlige følinger. Kan spørreskjema hjelpe oss å finne disse barna?Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som rammer ca 300 nye barn og unge per år og består i tapt egenproduksjon av insulin, vårt viktigste hormon for å regulere kroppens blodsukker. Behandlingen består i å tilføre insulin utenfra med sprøyter, injeksjonspenner eller pumpe. En risiko ved behandlingen er et relativt insulinoverskudd som kan medføre lavt blodsukker. Dette gir plagsomme, men viktige symptomer (varselsymptomer) som alarmerer pasienten om at hun/han må spise noe for å øke blodsukkeret. Ved enda lavere blodsukker får man symptomer på at hjernen ikke får nok sukker, og i ytterste konsekvens kan bevissthetstap med eventuelt kramper og død følge. Dette kan skape frykt for både pasienten og pårørende, og kan være til hinder for optimal blodsukkerregulering. Alvorlige følinger i tidlig barnealder kan også påvirke hjernens funksjon i voksen alder.
Noen pasienter har det vi kaller for svekkede varselsymptomer for lavt blodsukker (Impaired Awareness of Hypoglycemia, IAH) og disse har økt risiko for alvorlige følinger. Det finnes spørreskjema som er godkjent og brukt på voksne pasienter som kan identifisere denne risikogruppen ganske godt. Skjemaene er brukt på barn også, men de er ikke tilstrekkelig godkjent for bruk på barn. Dette prosjektet består av to delprosjekt hvor det første har som hovedmål å validere(godkjenne) to skjema for bruk på barn. Hvis det ene (eller begge) av skjemaene viser seg å oppnå denne intensjonen vil vi bruke det i delprosjekt 2 hvor vi ønsker å finne forekomsten av IAH blant norske barn og unge med diabetes type 1. Vi vil da også koble dette opp mot data registrert i barnediabetesregisteret for å kunne se om det er forskjeller i f.eks. alder, pubertet, blodsukkerregulering, m.m, mellom de med IAH og de med normale varselsymptomer.
Delprosjekt 1 foregår ved barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital og inklusjon av pasienter startet i oktober 2014. Målet er å inkludere 100 pasienter og i utgangen av januar 2015 har vi ca 70 pasienter med. Disse fyller ut spørreskjema før de i en fireukersperiode fører en egen blodsukkerdagbok med spesielt fokus på følinger/lave blodsukkere. Datainnsamlingen foregår parallelt med fortløpende inkludering, men det foreligger ingen foreløpige resultater. Det kan likevel bemerkes at hittil har ca 80% av de spurte sagt ja til å være med på studien, som er veldig bra med tanke på representativitet. Videre mener mange av de som ikke førte dagbok til vanlig de har hatt god nytte av å være med på dette og bøkene er også et fint utgangspunkt for å gi pasienten råd til bedre regulering. Datainnsamlingen håpes å være ferdig innen mars 2015, og først etter dette vil vi kunne gjøre analyser og si noe om hvor godt spørreskjemaene fungerer i en barne- og ungdomspopulasjon.
Vitenskapelige artikler
Hatle H, Bjørgaas MR, Skrivarhaug T, Åsvold BO, Graveling AJ, Frier BM, Rø TB
Assessing awareness of hypoglycemia in children and adolescents with type 1 diabetes: Evaluation of established questionnaires
Pediatric Diabetes, 2019 (E-pub)
Deltagere
- Marit Ragnhild Rokne Bjørgaas Medveileder, biveileder
- Torild Skrivarhaug Medveileder, biveileder
- Bjørn Olav Åsvold Forsker
- Torstein Baade Rø Prosjektleder
- Håvard Hatle Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU