Trening og diastolisk hjertesvikt
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46056839
- Ansvarlig person
- Christina Hilmarsen
- Institusjon
- NTNU, ISB
- Prosjektkategori
- Toppfinansiering 2014
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Studien har tre deler og er gjennomført med pasienter ved LHL-klinikkene Røros: 1) validering av en eksisterende kondisjonskalkulator (utviklet ved CERG) på personer med sykelig overvekt; 2) undersøke endringer på fysisk kapasitet, hjertets funksjon og struktur, helserelatert livskvalitet og egenstyrt fysisk aktivitet underveis i konservativ behandling for personer med sykelig overvekt; 3) undersøke pasienterfaringer med bruk av teknologi (aktivitetssensorer) under konservativ behandling for sykelig overvekt.
I del 1) brukte vi tidligere gjennomførte målinger av oksygenopptak, spørreskjema og kliniske data fra pasienter med sykelig overvekt, for å undersøke om CERG-kalkulatoren er valid for denne gruppen. CERG- kalkulatoren er utviklet på bakgrunn av Fitness studien i HUNT 3 og er tilgjengelig for alle: https://www.ntnu.no/cerg/vo2max .
I del 2) fulgte vi utviklingen av ulike sider av hjerte-karhelse hos 56 pasienter med sykelig overvekt gjennom 12 måneder av deres konservative behandling. Vi måler hjertets struktur og funksjon med ekkokardiografi; fysisk kapasitet med oksygenopptak; kroppssammensetning med bioimpedanse; biokjemiske faktorer; selvrapportert livskvalitet og psykisk helse; selvrapportert måltidsrytme og fysisk aktivitet.
I del 3) har vi intervjuet et tilfeldig utvalg av pasientene fra studie 2) for å få tak i hva som skal til for å være fysisk aktiv, bli mer fysisk aktiv, og hvordan de opplevde å bruke aktivitetssensorer i behandlingen.
Alle data er innhentet etter plan og holder god kvalitet. Data gjør det mulig å svare ut problemstillingene i prosjektet.
Verdien for pasienter og helsetjenesten vil være at man har bidratt til økt kunnskap om andre faktorer som er påvirkbare under konservativ overvektsbehandling utover kroppsvekt. Tildelingen fra Samarbeidsorganet gjorde det mulig å få gjennomført kroppsmasseanalyser og en utvidet analyse av blodprøver for å svare ut problemstillingene. I tillegg har tildelingen gjort det mulig å benytte ekkokardiografisk kompetanse for å utføre ekkoundersøkelser etter plan.
Stipendiatens helsesituasjon gjør at det ikke vil bli levert en avhandling på dette prosjektet. Veiledere har søkt ExtraStiftelsen om omdisponering av resterende midler til forsker(e) for å publisere data og resultater. En slik omdisponering av resterende toppfinansiering ville sikre publisering av et godt prosjekt til tross for at det ikke resulterer i en ferdig PhD-grad.
Sykelig overvekt er forbundet med flere risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Fysisk aktivitet og økt kondisjon (oksygenopptak) er vist å kunne bremse, snu eller fjerne flere av risikofaktorene uavhengig av samtidig vektnedgang. Fysisk aktivitet og kondisjon er dermed potensielt gode behandlingsmål som alternativ, eller tillegg til, vektnedgang.
Valideringsstudien av kondisjonskalkulatoren er viktig fordi personer med sykelig overvekt er en populasjon der beregning av fysisk kondisjon og bedring av fysisk kondisjon kan være svært effektive behandlingsmål med tanke på risiko for hjerte-kar sykdom og tidlig død.
Kunnskap om endringer på andre parameter enn kroppsvekt under konservativ overvektsbehandling er viktig fordi varig vektreduksjon er vist å være vanskelig, mens både kroppssammensetning og blodstatus (bl.a. lipidstaus) er mulig å påvirke. Bruk av aktivitetssensorer har blitt svært populært og de markedsføres gjerne som "løsningen" for å bli slank og sprek. Personer med sykelig overvekt er en populasjon som kan profitere på en ytre motivasjon for økt fysisk aktivitet på andre områder enn vekt, men vi vet svært lite om hvordan det oppleves å skulle bruke en slik sensor i et behandlingsforløp. Slik kunnskap er nødvendig før man kan vurdere anbefalinger eller innføring av teknologien i standard behandlingsforløp.
Sykelig overvekt er forbundet med flere risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Fysisk aktivitet og økt kondisjon (oksygenopptak) er vist å kunne bremse, snu eller fjerne flere av risikofaktorene uavhengig av samtidig vektnedgang. Fysisk aktivitet og kondisjon er dermed potensielt gode behandlingsmål som alternativ, eller tillegg til, vektnedgang.Studien har tre deler og er gjennomført med pasienter ved LHL-klinikkene Røros: 1) validering av en eksisterende kondisjonskalkulator (utviklet ved CERG) eller utvikling av en tilsvarende beregning av kondisjon til bruk for personer med sykelig overvekt; 2) undersøke endringer på fysisk kapasitet, hjertets funksjon og struktur, helserelatert livskvalitet og egenstyrt fysisk aktivitet underveis i konservativ behandling for personer med sykelig overvekt; 3) undersøke pasienterfaringer med bruk av teknologi (aktivitetssensorer) under konservativ behandling for sykelig overvekt.
I del 1) bruker vi tidligere gjennomførte målinger av oksygenopptak, spørreskjema og kliniske data fra pasienter med sykelig overvekt, for å undersøke om CERG-kalkulatoren er valid for denne gruppen, og hvis ikke, prøve å utvikle en modell som passer bedre. CERG- kalkulatoren er utviklet på bakgrunn av Fitness studien i HUNT 3 og er tilgjengelig for alle: https://www.ntnu.no/cerg/vo2max . I del 2) følger vi utviklingen av ulike sider av hjerte-karhelse hos 56 pasienter med sykelig overvekt gjennom 12 måneder av deres konservative behandling. Vi måler hjertets struktur og funksjon med ekkokardiografi; fysisk kapasitet med oksygenopptak; kroppssammensetning med bioimpedanse; biokjemiske faktorer; selvrapportert livskvalitet og psykisk helse; selvrapportert måltidsrytme og fysisk aktivitet. I del 3) intervjuer vi et tilfeldig utvalg av pasientene som deltar i studie 2) for å få tak i hva som skal til for å være fysisk aktiv, bli mer fysisk aktiv, og hvordan de opplever å bruke aktivitetssensorer i behandlingen.
Funnene i studien vil kunne overføres til klinisk praksis. Varig vektnedgang er vanskelig og det kan utfordrende å Enkel og nøyaktig nok beregning av kondisjon vil gjøre det mulig for fastlege å gjøre en bedre vurdering av hjerte-karhelse hos pasienter med sykelig overvekt, samt å følge opp et viktigere helsemål enn kroppsvekt med tanke på sykelighet. Endringer i løpet av konservativ behandling vil gi kunnskap om endringer utover kroppsvekt som er av helsemessig betydning. Pasienterfaringer om bruk av teknologi er vesentlig for å forstå hvordan vi kan bruke teknologi videre for å støtte et behandlingsforløp.
Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt har som mål å bedre den enkeltes helse. Personer med sykelig overvekt har økt risiko for hjerte-karsykdom. Bedret fysisk kapasitet (oksygenopptak) og fysisk aktivitet er vist å kunne bremse, snu eller fjerne flere risikofaktorer for hjertekarsykdom (diabetes, metabolsk syndrom, høyt blodtrykk mv).Prosjektet er revidert fra å se på trening som behandling ved etablert diastolisk hjertesvikt, til å se på fysisk kapasitet og fysisk aktivitet relatert til hjertehelse hos en gruppe som har økt risiko for å utvikle diastolisk hjertesvikt: personer med sykelig overvekt. Sykelig overvekt defineres som en kroppsmasseindeks ( kroppsvekt i kg dividert med kvadratet av kroppshøyden i m; KMI) > 40 eller KMI > 35 med tilleggslidelse.
Studien har tre deler: 1) utvikling av en kondisjonskalkulator til bruk for personer med sykelig overvekt; 2) undersøke endringer på fysisk kapasitet, hjertets funksjon og struktur, helserelatert livskvalitet og egenstyrt fysisk aktivitet underveis i konservativ livsstilsbehandling for personer med sykelig overvekt; 3) undersøke hva som skal til for å "ta pillen" fysisk aktivitet når man har sykelig overvekt. I del 1 vil vi benytte tidligere gjennomførte målinger av oksygenopptak, spørreskjema og kliniske data fra pasienter med sykelig overvekt, for å undersøke om CERG-kalkulatoren er valid for denne gruppen, og hvis ikke utvikle en modell som passer gruppen. CERG- kalkulatoren er utviklet på bakgrunn av Fitness studien i HUNT 3. I del 2 gjennomfører vi en klinisk studie ved LHL-klinikkene Røros der vi måler ulike sider av helse hos en gruppe pasienter med sykelig overvekt (hjertets struktur og funksjon med ekkokardiografi; fysisk kapasitet med oksygenopptak; kroppssammensetning med bioimpedanse; biokjemiske faktorer; selvrapportert livskvalitet og psykisk helse; selvrapportert måltidsrytme og fysisk aktivitet; utført fysisk aktivitet med to ulike aktivitetssensorer). I del 3 intervjuer vi alle som deltar i studie 2 for å få tak i hva som skal til for å være fysisk aktiv, eller bli mer fysisk aktiv.
Funnene i studien vil kunne overføres raskt til klinisk praksis. Enkel og nøyaktig nok beregning av kondisjon vil gjøre det mulig for fastlege å gjøre en bedre vurdering av kardiovaskulær helse hos pasienter med sykelig overvekt, samt å følge opp et viktigere helsemål enn kroppsvekt med tanke på sykelighet. Endringer i løpet av konservativ livsstilsbehandling vil gi kunnskap om etterlevelse av livsstilsendringer, og om ulike aktivitetssensorer motiverer til ulik intensitet i egenstyrt fysisk aktivitet. Pasienterfaringer om fysisk aktivitet er vesentlig for å forstå mer om hvordan vi i pasientkontakt kan styrke den enkeltes motivasjon for varig, jevnlig fysisk aktivitet.
Beregninger viser at om lag 7 millioner personer i Europa har diastolisk hjertesvikt. Symptomer er tung pust og betydelig nedsatt kondisjon. Prosjektet sammenligner utholdenhetstrening med henholdsvis høy og moderat intensitet på fysisk kapasitet, blodprofil, hjertets pumpefunksjon og livskvalitet på voksne personer med diastolisk hjertesvikt.Prosjektet inkluderer 46 pasienter med diastolisk hjertesvikt, også kalt hjertesvikt med bevart (preservert) ejeksjonsfraksjon (HFpEF). Alle rutiner og tekniske løsninger er på plass, men prosjektet har vært midlertidig stanset siden 4.12.2014 på grunn av stipendiatens sykefravær. Sykefraværet er ikke relatert til prosjektet.
Status per 29.01.2016 er at vi ikke finner de aktuelle pasientene. Prosjektet "Trening og diastolisk hjertesvikt" har avtale med kardiolog ved Levanger sykehus om rekruttering. Under forberedelsene til studien ble det antydet at det kunne rekrutteres 60-80 pasienter, men etter å ha gått gjennom pasientporteføljen fra mars 2013, er 12 aktuelle pasienter identifisert. Av disse hadde to for store funksjonsbegrensninger til deltakelse, åtte ønsket av ulike grunner ikke å delta, og to som samtykket til skreening. Det pågår et samtidig, større internasjonalt forskningsprosjekt ("OptimEx") på den samme pasientgruppen ved St. Olavs Hospital/NTNU, der hovedveileder og hans team heller ikke finner pasientene. Pasienter som bodde for langt unna St. Olavs Hospital til å kunne delta på poliklinisk trening i "OptimEx", skulle rekrutteres inn i "Trening og diastolisk hjertesvikt".
Utfordringene med rekrutteringen gjør at det ikke er realistisk å få gjennomført prosjektet. Stipendiat og veiledere vil derfor sende revidert søknad (ny protokoll) til finansieringskilden ExstraStiftelsen for stipendiaten i løpet av kort tid. Det vektlegges at revidert protokoll skal være gjennomførbar på den resterende tiden av stipendiatperioden, og at prosjektet skal ha en relevans opp mot den originale søknaden.
Om lag 7 millioner personer i Europa har diastolisk hjertesvikt. Symptomer er tung pust og betydelig nedsatt kondisjon. Per i dag finnes ingen effektiv behandling, men fysisk aktivitet viser lovende resultat. Vi ser på effekt av ulik intensitet i utholdenhetstrening på hjertets funksjon, fysisk kapasitet og livskvalitet ved diastolisk hjertesvikt.Prosjektet skal inkludere 46 pasienter med diastolisk hjertesvikt, også kalt hjertesvikt med bevart (preservert) ejeksjonsfraksjon (HFpEF). Pasientene rekrutteres fra Sykehuset Levanger og Oslo Universitetssykehus. Pasientene trekkes til 4 ukers veiledet trening med enten høy intensitet (4x4), eller moderat intensitet ("gå-grupper"). Det tas blodprøver, fysisk kapasitet måles, og hjertet undersøkes med ultralyd. I tillegg besvares spørreskjema om fysisk aktivitet og livskvalitet. Alle tester utføres ved oppstart av trening, etter 4 uker trening, og ved 6 måneders oppfølging.
Treningsprotokollene som er valgt i studien er basert på at intervalltrening med høy intensitet er vist å gi store effekter på pasienter med "tradisjonell hjertesvikt" med nedsatt ejeksjonsfraksjon. Det er ikke gitt at pasienter med hjertesvikt og bevart ejeksjonsfraksjon reagerer likedan. Studier på dyr med HFpEF kan tyde på at høy intensitet har mindre effekt enn trening med moderat intensitet.
Rekrutteringen til studien går langsomt, og per januar 2015 er 12 pasienter identifisert og kontaktet. Hittil har kun en samtykket i å delta i studien. Det undersøkes om vi kan få med flere fagmiljøer til å rekruttere pasienter. Det vurderes om studien må endres med hensyn på inklusjon, gjennomføring eller om vi må endre større deler av studiens omfang. Tross langsom rekruttering får vi viktige erfaringer bl.a. om årsaker til at pasienter med HFpEF ikke ønsker å delta i en treningsstudie. Vi erfarer også motsetninger i fagmiljøer om hvorvidt HFpEF eksisterer.
Deltagere
- Anna Christina Wikstrøm Hilmarsen Doktorgradsstipendiat
- Ingrid Sørdal Følling Medveileder, biveileder
- Ulrik Wisløff Medveileder, biveileder
- Line Merethe Oldervoll Hovedveileder
- Christina Hilmarsen Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU