Pulsløs, men elektrisk

Elektrokardiorgrafiske karakteristika ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet.Forskjeller i mønsterer av endring i QRS bredde og -rate under pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet. I tillegg kan adrenalin påvirke særlig QRS-rate.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert elektrisk aktivitet i hjertet, tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene, og manglende effekt av hjertestarter. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som rytmene som kan behandles med hjertestarer (VF/VT). Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, kan det være et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel er publisert i tidsskriftet Resuscitation i 2018. I tillegg har vi undersøkt de samme elektrokardiografiske karakteristika under pågående HLR utenfor sykehus, i et allerede innsamlet materiale fra et samarbeidende sykehus. Her er det mulig å skille på om pasientene fikk eller ikke fikk adrenalin under HLR, og det ser ut til at særlig QRS -rate utvikler seg forskjellig i disse to gruppene. Disse resultatene har blitt presentert på Resuscitation Science Symposium, i Chichago, USA, november 2018, samt i artikkelform som akkurat er akseptert for publisering i Resuscitation. Vi har også funnet forskjeller i utviklingen av QRS bredde og -rate mellom pasienter med hjertestans i sykehus som skyldes hjertesykdom og pasienter med annen årsak til hjertestansen. Disse resultatene ble også presentert i poster/abstract form på Resuscitation Science Symposium november 2018, og manus til artikkel er klart for innsending.

Elektrokardiorgrafiske karakteristika ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet.Endring i visse elektrokardiorgrafiske karakteristika under pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet. I tillegg er det mulig at man kan påvirke dette ved hjelp av farmakologiske og andre terapeutiske intervensjoner.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert elektrisk aktivitet i myocard, tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel ble innsendt til tidsskriftet "Resuscitation" med håp om publikasjon der, men ble opprinnelig refusert. Denne er nå betydelig omarbeidet, med bedre og mer korrekte statistiske metoder, og er på ny under vurdering i "Resuscitation". I tillegg undersøker vi nå de samme elektrokardiografiske karakteristika under pågående HLR utenfor sykehus, i et allerede innsamlet materiale fra et samarbeidende sykehus. Her er det mulig å skille på enkelte farmakologiske tiltak under HLR, og vi ønsker å finne ut om dette påvirker de elektrokardiografiske karakteristika, eller om de elektrokardiografiske karakteristika kan brukes til å forutse effekt av behandling med medikamenter.

Elektrokardiorgrafiske karakteristika ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet.Endring i visse elektrokardiorgrafiske karakteristika gjennom pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Ventrikkelflimmer (VF) og ventrikkeltachycardi (VT) er sjokkbare rytmer, og har fått mye oppmerksomhet i hjertestansforskning. Opplæring av legfolk og helsepersonell og tidlig bruk av defibrillatorer har gitt potensiale for økt overlevelse etter hjertestans med en slik hjerterytme. Samtidig har endringer i medisinsk behandling av hjerte-kar sykdom gjort at forekomsten synker. Blant annet grunnet den økende andelen hjertestans med ikke-sjokkbare rytmer, er allikevel ikke overlevelsen etter hjertestans bedret særlig de siste 30 årene. Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en slik ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert hjerterytme tilstede tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse og at enkelte endringsmønstre kan gi pekepinn om etiologi, i vårt materiale. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel er innsendt til tidsskriftet Resuscitation med håp om publikasjon der.

Pulsløs men elektriskVi undersøker sammenheng mellom EKG-karakteristika og utfall ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet som første observerte rytme.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Ventrikkelflimmer (VF) og ventrikkeltachycardi (VT) er sjokkbare rytmer, og har fått mye oppmerksomhet i hjertestansforskning. Opplæring av legfolk og helsepersonell og tidlig bruk av defibrillatorer har gitt potensiale for økt overlevelse etter hjertestans med en slik hjerterytme. Samtidig har endringer i medisinsk behandling av hjerte-kar sykdom gjort at forekomsten synker. Blant annet grunnet den økende andelen hjertestans med ikke-sjokkbare rytmer, er allikevel ikke overlevelsen etter hjertestans bedret særlig de siste 30 årene. Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en slik ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert hjerterytme tilstede tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Det har blitt foreslått at enkelte karakteristika ved EKG-bølgene man ser kan gi informasjon om utsiktene til vellykket gjennoppliving og kanskje til den underliggende årsaken til at hjertet ikke lenger slår. Vi har så langt ikke funnet noen slik sammenheng, disse resultatene har vi så langt bare vist ved American Heart Association´s konferanse i Orlando, november 2015. Vi venter å publisere flere artikler om dette temaet i løpet av året.