eRapport

Pulsløs, men elektrisk

Prosjekt
Prosjektnummer
46056910
Ansvarlig person
Gunnar Waage Skjeflo
Institusjon
NTNU, ISB
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
1. Underpinning, 2. Aetiology
Rapporter
2019 - sluttrapport
Ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet er det elektrisk aktivitet i hjertet. Vi ville undersøke om endringer i EKG-signalet under pågående gjenopplivingsforsøk kunne gi noen informasjon om utfall og årsaken til hjertestansen. Vi ville også undersøke om medikamentell behandling med intravenøst adrenalin påvirket utviklingen av EKG-signalet. Vi undersøkte bredden på den delen av EKG signalet som representerer aktivering av hjertets hovedkamre (QRS-komplekset), samt raten av slike komplekser (hjerterate), under alle pauser i hjertekompresjoner. Vi analyserte data fra hjertestartere brukt under gjenopplivingsforsøk både på og utenfor sykehus, ved henholdsvis St. Olavs Hospital i Trondheim og utenfor sykehus i Oslo. Datamaterialet fra Oslo kom fra en tidligere randomisert studie av intravenøs tilgang under hjerte-lungeredning, der noen av pasientene ikke hadde fått intravenøst adrenalin. Vi fant at utviklingen av QRS-kompleksets bredde og hjerterate var forskjellig hos pasienter der hjertet kom i gang igjen sammenlignet med pasienter der gjenopplivingsforsøket mislyktes. Denne utviklingen var svært lik både i og utenfor sykehus. Hos pasienter som fikk adrenalin under gjenopplivingsforsøk utenfor sykehus var utviklingen av hjerterate forskjellig sammenlignet med pasienter som ikke fikk adrenalin. Hos pasienter med hjertestans i sykehus var utviklingen av QRS-bredde forskjellig hos pasienter der hjertestansen skyldtes hjertesykdom, sammenlignet med pasienter der hjertestansen hadde andre årsaker. QRS-bredde og hjerterate hadde negativ samvariasjon, men utviklingen over tid var ulik. Endring i QRS-bredde og hjerterate over tid kan gi informasjon om umiddelbar prognose, effekt av behandling, og underliggende årsak til hjertestans med PEA. Gjennom ytterligere studier kan denne informasjonen bidra til at behandlingen av pasienter med PEA bedre kan tilpasses den enkelte pasient, og dermed kanskje føre til økt overlevelse. Dette er gjenstand for videre forskning som springer ut av arbeidet i denne avhandlingen. Det er første gang denne typen analyser av defibrillatordata er offentligjort. Avhandlingen som helhet er tilgjengelig fra NTNU-open: http://hdl.handle.net/11250/2606256 På lang sikt kan man se for seg automatisert analyse av signaldata fra defibrillatorer brukt under resuscitering fra hjertesans, f.eks til å optimalisere eller målrette behandling. Det knytter seg fremdeles for mye usikkerhet til resultatene i denne avhandlingen til å overfører disse resultatene direkte til pasientbehandling.
2018
Forskjeller i mønsterer av endring i QRS bredde og -rate under pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet. I tillegg kan adrenalin påvirke særlig QRS-rate.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert elektrisk aktivitet i hjertet, tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene, og manglende effekt av hjertestarter. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som rytmene som kan behandles med hjertestarer (VF/VT). Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, kan det være et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel er publisert i tidsskriftet Resuscitation i 2018. I tillegg har vi undersøkt de samme elektrokardiografiske karakteristika under pågående HLR utenfor sykehus, i et allerede innsamlet materiale fra et samarbeidende sykehus. Her er det mulig å skille på om pasientene fikk eller ikke fikk adrenalin under HLR, og det ser ut til at særlig QRS -rate utvikler seg forskjellig i disse to gruppene. Disse resultatene har blitt presentert på Resuscitation Science Symposium, i Chichago, USA, november 2018, samt i artikkelform som akkurat er akseptert for publisering i Resuscitation. Vi har også funnet forskjeller i utviklingen av QRS bredde og -rate mellom pasienter med hjertestans i sykehus som skyldes hjertesykdom og pasienter med annen årsak til hjertestansen. Disse resultatene ble også presentert i poster/abstract form på Resuscitation Science Symposium november 2018, og manus til artikkel er klart for innsending.
2017
Endring i visse elektrokardiorgrafiske karakteristika under pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet. I tillegg er det mulig at man kan påvirke dette ved hjelp av farmakologiske og andre terapeutiske intervensjoner.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert elektrisk aktivitet i myocard, tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel ble innsendt til tidsskriftet "Resuscitation" med håp om publikasjon der, men ble opprinnelig refusert. Denne er nå betydelig omarbeidet, med bedre og mer korrekte statistiske metoder, og er på ny under vurdering i "Resuscitation". I tillegg undersøker vi nå de samme elektrokardiografiske karakteristika under pågående HLR utenfor sykehus, i et allerede innsamlet materiale fra et samarbeidende sykehus. Her er det mulig å skille på enkelte farmakologiske tiltak under HLR, og vi ønsker å finne ut om dette påvirker de elektrokardiografiske karakteristika, eller om de elektrokardiografiske karakteristika kan brukes til å forutse effekt av behandling med medikamenter.
2016
Endring i visse elektrokardiorgrafiske karakteristika gjennom pågående hjerte-lungeredning kan være relatert til årsak og overlevelse ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Ventrikkelflimmer (VF) og ventrikkeltachycardi (VT) er sjokkbare rytmer, og har fått mye oppmerksomhet i hjertestansforskning. Opplæring av legfolk og helsepersonell og tidlig bruk av defibrillatorer har gitt potensiale for økt overlevelse etter hjertestans med en slik hjerterytme. Samtidig har endringer i medisinsk behandling av hjerte-kar sykdom gjort at forekomsten synker. Blant annet grunnet den økende andelen hjertestans med ikke-sjokkbare rytmer, er allikevel ikke overlevelsen etter hjertestans bedret særlig de siste 30 årene. Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en slik ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert hjerterytme tilstede tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Vi har gjennomgått elektrokardiografiske (EKG) signaler fra hjertestartere brukt på pasienter med hjertestans på St. Olav hospital med første rytme PEA, og sammenholdt disse med kunnskap om årsaken til hjertestansen og hvordan utfallet ble. Vi fant ingen klare mønstre ved vurdering av EKG signalene helt tidlig under hjerte-lungeredning (HLR), men ved fortløpende vurdering av EKG signalet under hele HLR forløpet er ser det anderledes ut: Da finner vi at endring i visse EKG karakteristika under pågående hjerte-lunge-redning er assosiert med overlevelse og at enkelte endringsmønstre kan gi pekepinn om etiologi, i vårt materiale. Resultatene er presentert i poster-form på Resuscitation Sience Symposium, American Heart Association årsmøte i 2016. Artikkel er innsendt til tidsskriftet Resuscitation med håp om publikasjon der.
2015
Vi undersøker sammenheng mellom EKG-karakteristika og utfall ved hjertestans med pulsløs elektrisk aktivitet som første observerte rytme.Ved hjertestans skilles det mellom sjokkbare og ikke-sjokkbare hjerterytmer, hvorav førstnevnte er hjerterytmer som kan behandles med elektrisk støt («sjokk») gitt av en defibrillator («hjertestarter»). Ventrikkelflimmer (VF) og ventrikkeltachycardi (VT) er sjokkbare rytmer, og har fått mye oppmerksomhet i hjertestansforskning. Opplæring av legfolk og helsepersonell og tidlig bruk av defibrillatorer har gitt potensiale for økt overlevelse etter hjertestans med en slik hjerterytme. Samtidig har endringer i medisinsk behandling av hjerte-kar sykdom gjort at forekomsten synker. Blant annet grunnet den økende andelen hjertestans med ikke-sjokkbare rytmer, er allikevel ikke overlevelsen etter hjertestans bedret særlig de siste 30 årene. Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) er en slik ikke-sjokkbar rytme, hvor det fortsatt er en organisert hjerterytme tilstede tross at pasienten er i hjertestans. Dette er en form for hjertestans som er utfordrende å behandle grunnet de mange mulige underliggende årsakene. Overlevelse etter hjertestans med PEA er lavere enn for pasienter med VF eller VT. Tilstanden har ikke fått like mye vitenskapelig oppmerksomhet som de sjokkbare rytmene. Ettersom andelen pasienter med denne tilstanden øker, mens kunnskapsgrunnlaget for behandling forblir lite, er det et betydelig potensiale for bedret behandling og dermed overlevelse. Vi ønsker derfor i dette doktorgradsprosjektet å øke kunnskapsgrunnlaget for behandling med avansert hjertelunge-redning (AHLR) hos pasienter med hjertestans og PEA. Det har blitt foreslått at enkelte karakteristika ved EKG-bølgene man ser kan gi informasjon om utsiktene til vellykket gjennoppliving og kanskje til den underliggende årsaken til at hjertet ikke lenger slår. Vi har så langt ikke funnet noen slik sammenheng, disse resultatene har vi så langt bare vist ved American Heart Association´s konferanse i Orlando, november 2015. Vi venter å publisere flere artikler om dette temaet i løpet av året.
Vitenskapelige artikler
Skjeflo GW, Skogvoll E, Loennechen JP, Olasveengen TM, Wik L, Nordseth T

The effect of intravenous adrenaline on electrocardiographic changes during resuscitation in patients with initial pulseless electrical activity in out of hospital cardiac arrest.

Resuscitation 2019 03;136():119-125. Epub 2019 jan 29

PMID: 30708075 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skjeflo GW, Nordseth T, Loennechen JP, Bergum D, Skogvoll E

ECG changes during resuscitation of patients with initial pulseless electrical activity are associated with return of spontaneous circulation.

Resuscitation 2018 06;127():31-36. Epub 2018 apr 3

PMID: 29621571 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Bergum D, Skjeflo GW, Nordseth T, Mjølstad OC, Haugen BO, Skogvoll E, Loennechen JP

ECG patterns in early pulseless electrical activity-Associations with aetiology and survival of in-hospital cardiac arrest.

Resuscitation 2016 Jul;104():34-9. Epub 2016 apr 30

PMID: 27143124 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skjeflo GW, Nordseth T, Loennechen JP, Bergum D, Skogvoll E

Changes in ECG Characteristics are Related to Prognosis and Etiology in Pulseless Electrical Activity

Abstract, Circulation November 11, 2016, Volume 134, Issue Suppl 1

Bergum, D, Skjeflo, GW, Loennechen, JP, Mjølstad, OC, Nordseth,T, Haugen BO, Skogvoll, E

Abstract 12757: ECG Patterns in Early Pulseless Electrical Activity and the Etiologies of In-Hospital Cardiac Arrest

Circulation. 2015;132:A12757,

Doktorgrader
Gunnar Waage Skjeflo

Development of Electrocardiographic Characteristics During Resuscitation from Pulseless Electrical Activity

Disputert:
mai 2019
Hovedveileder:
Eirik Skogvoll
Deltagere
  • Gunnar Waage Skjeflo Doktorgradsstipendiat
  • Trond Nordseth Medveileder, biveileder
  • Jan Pål Loennechen Medveileder, biveileder
  • Eirik Skogvoll Hovedveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler