Somatic, psychiatric and psychosocial examination of chronic pain in a general population: the HUNT pain study

Det overordnede målet med denne studien var å finne ut hvor mange av de som angir langvarige smerter i spørreskjemaundersøkelser i normalbefolkningen, som ved klinisk undersøkelser har klare somatiske og/eller psykologiske funn. Longitudinelle data fra HUNT anslår at nærmere 30% av befolkningen rapporterer smerte med varighet seks måneder eller mer kombinert med moderat eller sterkere intensitet. Man vet lite om hvilke typer smerter disse plages med. De opplysningene som foreligger om fordelingen mellom forskjellige spesifikke langvarige smertetilstander og idiopatiske smertetilstander bygger på selvrapportering fra befolkningsstudier. Smertestudiene i HUNT består av to studier: en longitudinell spørreskjemabasert studie hvor 4782 personer svarte på spørsmål om smerter, mental helse og fysisk funksjon hver tredje måned i ett år, for deretter å bli fulgt opp årlig tre år etter (til sammen åtte repeterte målinger). Til den kliniske studien, ble 951 personer fra den siste longitudinelle målingen invitert til å bli undersøkt av lege, psykolog og fysioterapeut etter strukturert protokoll. Her var det 551 som deltok. Smerterelaterte tilstander ble diagnostisert i henhold til ICD-10 kriterier. Eventuelle psykiske lidelser ble diagnostisert etter DSM-IV kriterier. I tillegg har deltakere fylt ut spørreskjema som kartlegger smertekarakteristika, psykologiske og sosiale forhold. Hovedartikkelen fra den kliniske studien er nå ferdigstilt og sendt inn til aktuelt tidsskrift. Datamaterialet fra denne studien er omfattende og svært mye tid har blitt brukt til å kvalitetssikre data. Så langt viser resultatene at av de 551 personene er det 369 personer som har fått en smerterelatert diagnose som har vart seks måneder eller mer kombinert med moderat til sterkere intensitet. De vanligste hoveddiagnosene er uspesifikke ryggsmerter (17%), etterfulgt av artroser (14%), uspesifikke smerter i underekstremitet (15%) og uspesifikke nakkesmerter (13%). Disse resultatene ble presentert på internasjonal kongress 2015, 2016 og 2018. Tre av kandidatens arbeid som inngår i doktoravhandlingen er publisert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrift (Journal of Pain og PAIN). Den første studien benyttet seg av data fra den kliniske undersøkelsen mens de to andre har brukt data fra den longitudinelle studien. Kandidaten var våren 2019 på et utenlandsopphold ved Department of Rehabilitation Medicine, University of Washington, Seattle, USA. Ut fra det oppholdet ble det knyttet kontakter som er medforfattere på tredje artikkel som er publisert i PAIN. Dette arbeidet undersøker sammenhengen mellom langvarige smerter, depressive symptomer og katastrofetenking omkring smerter i normalbefolkningen. Både smerter og depressive symptomer er tilstander som varierer over tid, og hvordan disse samvarierer i en normalbefolkning har tidligere ikke vært godt nok undersøkt. Resultatene viser at for personer som har tendens til å katastrofetenke rundt sine smerter så var sammenhengen mellom smerter og depressive symptomer over tid enda sterkere enn hvis en ikke hadde en slik tendens. Det ble også undersøkt hvorvidt et kronisk forløp av smerter kan påvirke et kronisk forløp av depresjon. Resultatene viste at 7% av befolkningen rapporterte om kronisk depresjon, definert som depresjon over to år eller mer. Antall år man hadde hatt kronisk smerte var assosiert med et kronisk forløp av depresjon, med odds økende fra 1.55 når man hadde hatt smerter over ett år i studien (ved to måletidspunkt) helt til 14,19 når man rapporterte smerter over 4 år (5 måletidspunkt), sammenlignet med de som ikke hadde hatt kroniske smerter. Disse resultatene viser at smerter, katastrofetenkning og depressive symptomer har en tendens til å samvariere i befolkningen, og når smerter eller katastrofetenking blir kronisk så vil de være gjensidig forsterkende faktorer for utvikling av kronisk depresjon. Kandidaten disputerer i 2021. Første artikkel fra studien viser at det er svært høy forekomst av langvarige smerter i befolkningen, også når man undersøker via kliniske undersøkelser. Andre artikkel viser at de fleste som rapporter å har langvarige smerter fluktuerer/varierer i smertenivå over flere år, men at svært mange har også et vedvarende høyt nivå av smerter som ikke blir bra over tid. Den høye forekomsten og utstrakte varigheten av smerter i befolkningen tilsier at temaet kroniske smerter bør få økt fokus i helsetjenesten. I dag er det kun 2% av alle med smerter som får et behandlingstilbud ved tverrfaglig smerteklinikk og det er antagelig behov for et større tilbud. Tredje artikkel viser at det er noe forskjeller på symptombilde når det kommer til smertediagnose, og viser dermed noen viktige nyanser når det gjelder hva en kan forvente av komorbiditet og dermed symptomtrykk på ulike smertetilstander. Fjerde artikkel viser at det å forstå faktorer som kan forutse et langvarig forløp av enten smerte eller depresjon er svært viktig for å forebygge langvarige plager og dermed redusere belastning på helsetjenesten. For pasienter som viser et kronisk forløp av depresjon, så er det viktig å undersøke hvorvidt personen har langvarige smerter og tilhørende smerterelatert angst (katastrofetenkning) ettersom dette vil forhindre bedring av depresjon. Resultatene fra studien indikerer at det er behov for bred kartlegging av symptomer, både hos pasienter med langvarige smerter, men også blant pasienter med depressiv symptomatologi, og at behandlingen bør favne bredt. Da dette ser ut til å være plager som i de fleste tilfeller er langvarige og ikke vil forsvinne, så bør man også kunne tilby tverrfaglig oppfølging i primærhelsetjenesten som har fokus på mestring av langvarige plager, slik at denne store gruppen av personer kan fungere best mulig og ha god livskvalitet på tross av langvarige plager. Det vil da være behov for god kommunikasjon mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste og også økt grad av samhandling og god kompetanse på sammensatte symptomtilstander i primærhelsetjenesten.