SPHENOBLOCK

Resultatene av de 4 studier som inngår i avhandlingen er publisert i internasjonale tidskrifter som er åpent tilgjenglig. Hodepine er et av de vanligste problemene i verden. Mesteparten av utviklingen av nye terapier har fokusert på migrene. Pasienter som lider av mindre vanlige hodepinetyper som trigeminusnevralgi (TN) eller klasehodepine (KH) har behov for utvikling av nye behandlingsalternativer. Vår forskningsgruppe har utviklet et kirurgisk verktøy som bruker nevronavigasjon for presis behandling av små strukturer i ansiktet som kan være viktig for smerter. To tidligere pilotstudier har brukt denne teknikken for å injisere botulinum toksin (BTA) mot nerveknuten sfenopalatint ganglion (SPG) i 10 pasienter med intraktabel kronisk KH (1) og i 10 pasienter med intraktabel kronisk migrene (2). I denne avhandlingen ville vi undersøke videre muligheter med denne nye metoden. De fleste studier som har hatt SPG som behandlingsmål, fremstiller ikke nerveknuten direkte, men bruker ikke-validerte metoder med anatomiske referansepunkter for å lokalisere knuten (3). Vår gruppe har fremstilt SPG i levende mennesker ved bruk av MR for første gang (4). MR er ikke alltid tilgjengelig og noen pasienter har kontraindikasjoner. På grunn av dette, har vi utviklet en algoritme for å beregne lokalisasjonen av SPG ved bruk av benete landemerker identifisert i CT bilder (artikkel 1). Klassisk TN er ikke klassifisert under de såkalte trigeminale autonome kefalalgier. Imidlertid har nye studier vist at en tredjedel av pasientene har autonome symptomer og nerveknuten SPG har blitt involvert i patofysiologien. I artikkel 2 gjennomførte vi en pilotstudie med 10 pasienter med klassisk TN (ICHD-3 beta kriterier). Pasientene ble injisert med 25 enheter (E) BTA mot ipsilaterale SPG. Det primære endepunktet var forekomst av bivirkninger (AEs). Hoved effektivitetsutkom var antall anfall med TN i ukene 5-8 etter injeksjon sammenlignet med baselineperioden. KH er den vanligste trigeminale autonome hodepinen og forårsaker stor lidelse hos pasientene. Det er gode holdepunkter for at SPG har en sentral rolle i patofysiologien til KH, men rollen til andre kranielle autonome nerveknuter er mindre studert. Artikkel 3 er et grunnarbeid for å kunne studere nerveknuten kalt ganglion oticum (OG) i autonome kefalalgier. OG er mindre enn SPG og er for liten til å detekteres på CT eller konvensjonelle MR bilder. For å kunne indirekte lokalisere OG trenger man minst to anatomiske landemerker. Det er kjent at avstanden mellom OG til mandibularisnerven er konstant (OG ligger i direkte kontakt med den mediale overflate av nerven (5)). Mandibularisnerven er enkel å finne på MR-bilder. I artikkel 3 undersøkte jeg å bruke foramen ovale i tillegg til mandibularisnerven som landemerke. Foramen ovale (FO) er enkel å identifisere på CT-bilder. En anatomisk kartlegging på kadaver har beskrevet at OG «ligger direkte under FO», men avstanden mellom FO og OG ble ikke rapportert i denne studien (5). For å kunne beregne lokalisasjonen til OG valgte vi å måle den gjennomsnittlige avstanden mellom FO og OG i 21 høyoppløsningssbilder av 21 infratemporale fossaer fra 18 kadavre (artikkel 3). I en pilotstudie med 10 pasienter med intraktabel kronisk KH (artikkel 4) ble 5 pasienter injisert med 12.5 E BTA og 5 pasienter med 25 E BTA mot den ipsilaterale OG. Det primære endepunktet var forekomst av bivirkninger. Hoved effektivitetsutkom var antall anfall i måned nummer 2 etter injeksjon sammenlignet med baseline. Hovedfunn i denne avhandlingen er: • Man kan forutse lokalisasjonen av nerveknutten SPG (som kan være involvert i hodepine og ansiktssmerter) i CT-bilder ved bruk av 2 benete landemerker. Dermed kan man unngå MR undersøkelse der dette er kontraindisert eller ikke tilgjengelig. • Injeksjon av botulinumtoksin mot nerveknuten SPG ved trigeminusnevralgi ser ut til å være trygt. Vi fant ingen holdepunkter for at behandlingen reduserer antall attakker. En bedre forståelse av nerveknuten SPGs rolle i denne sykdommen er nødvendig. • En annen mindre kjent nerveknute (den otiske ganglie) har en konstant lokalisasjon 4.5 mm under et hull i skallen (foramen ovale) og medialt for mandibularisnerven. Dette lite hulle er enkel å se i CT-bilder og virker å være et velegnet anatomisk landemerke for navigasjons-baserte terapier. • Injeksjon av botulinumtoksin mot nerveknuten otisk gangliet ved klasehodepine er gjennomførbart og virker å være trygt. Vi påviste ingen reduksjon i hyppigheten av klasehodepine-anfall etter injeksjon med 25 enheter botulinumtoksin mot nerveknuten otisk gangliet. En bedre beskrivelse av lokalisasjonen av denne nerveknuten i levende mennesker bør gjøres før videre forsøk med å blokkere denne strukturen.