I denne kliniske randomiserte kontrollerte studien ønsker vi å finne ut om tidlig insulinbehandling er gunstig for å bevare egen insulinproduksjon hos pasienter med diabetesformen LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne). Pasientene er randomisert til behandling med sitagliptin tabletter eller insulin, som tilleggsbehandling til metformin.Pasienter med diabetesformen LADA er den nest største gruppen av pasienter med diabetes (mer vanlig enn type 1 diabetes). Likevel er det mye mindre avklart hva som er beste behandling for pasienter med LADA enn for pasienter med type 1 eller type 2 diabetes. Det er ønskelig å finne en behandling som bevarer betacellefunksjonen, siden tapet av betaceller er raskere og mer uttalt hos pasienter med LADA enn hos pasienter med type 2 diabetes. Bevaring av betacellefunksjonen og dermed egen insulinproduksjon har stor betydning for reguleringen av blodsukkeret og for forebygging av senkomplikasjoner. Vi ønsker å finne ut om pasienter med nyoppdaget LADA som er under behandling med metformin tabletter, opprettholder egen insulinproduksjon bedre med et tillegg av insulin injeksjoner eller med et tillegg av et peroralt antidiabetika (sitagliptin) som stimulerer egen insulinfrigjøring. Studien er initiert ved St.Olavs Hospital, og pasientene er rekruttert i Norge og i Sverige. Deltakerne i studien er blitt fulgt opp gjennom seks visitter over en toårsperiode ved sykehus i Trondheim, Bergen og Stockholm. Etter å ha stått på metformin i minimum tre måneder, randomiseres pasientene til en tilleggsbehandling med enten insulin eller sitagliptin tabletter i 21 måneder. Blodprøvene fra visittene oppbevares i en biobank, og analyseres etter at alle pasientene er ferdige med 9 måneders oppfølging etter randomisering, og etter endt intervensjon (21 måneder etter randomisering). Hovedendepunktet i studien, som skal ligge til grunn for å se hvilken behandling som er best for å bevare egen insulinproduksjon, er den stimulerte verdien av C-peptid (fra C-peptid glukagon tester utført på visittene).
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
