Hvilke faktorer reduserer angst og depresjon fra ungdom til tidlig voksenalder?

Målet med dette postdoktorprosjektet var å fremskaffe kunnskap om faktorer som predikerer positive og negative utfall av angst og depresjon i overgangen fra ungdom til ung voksenalder. Første artikkel i prosjektet undersøkte forløp av angst- og depresjonslidelser hos unge over tre år fra de var 13-18 år (T1) til de var 16-21 år (T2) (mål 1 i prosjektbeskrivelsen). Funn fra artikkelen viste bare 25% av deltakerne var friske tre år etter behandling i BUP-klinikk. Forekomsten av angstlidelser økte (+11%) mens depresjonslidelser sank (-11%) fra T1 til T2. Forløpene av de enkelte lidelsene var i større grad uspesifikke enn spesifikke slik at heterotypisk kontinuitet (én lidelse predikerer en annen lidelse over tid) var mer vanlig enn homotypisk kontinuitet (én lidelse predikerer samme lidelse over tid). Vi observerte homotypisk kontinuitet for angstlidelser generelt, fobiske angstlidelser og depressive lidelser. I tillegg predikerte depresjon senere angstlidelser, mer spesifikt sosial angst og fobiske angstlidelser, og sosial angst predikerte senere generell angst. Publisert i 2018 i nivå 2 tidsskrift. I artikkel 2 undersøker vi om beskyttende faktorer kan bidra til å redusere homotypisk og heterotypisk kontinuitet av angst og depresjon (mål 2 og 3 i prosjektbeskrivelsen). Beskyttende faktorer inkludert i analysene er strukturert stil, personlig kompetanse, sosial kompetanse, familiefungering og sosiale ressurser. Våre funn viser at høyere skåre på alle de beskyttende faktorene var assosiert med lavere risiko for en angst- eller depresjonsdiagnose tre år senere. I stor grad predikerte også de beskyttende faktorene redusert risiko for homotypisk kontinuitet av angst, homotypisk kontinuitet av depresjon og heterotypisk kontinuitet fra depresjon til angst. Faktorene personlig kompetanse, sosial kompetanse og familiefungering medførte spesielt store reduksjoner i odds ratio for homotypisk kontinuitet av depresjon og heterotypisk kontinuitet fra depresjon til angst. Moderasjonsanalyser med interaksjonsledd ga imidlertid ingen signifikante funn, noe som tyder på at assosiasjonene mellom beskyttende faktorer ved T1 og diagnoser ved T2 ikke var avhengig av diagnose ved T1. Sendes inn til internasjonalt tidsskrift våren 2023. Vi har også undersøkt vennerelasjoner og livskvalitet hos unge med angst/depresjon sammenlignet med unge med ADHD (mål 2 og 3 i prosjektbeskrivelsen). Funn fra denne studien viste at unge med angst/depresjon rapporterte flere problemer i relasjoner med jevnaldrende og lavere livskvalitet enn unge med ADHD. Vennerelasjoner medierte delvis assosiasjonen mellom angst/depresjon og livskvalitet. Publisert 2019. Prosjektleder har også vært veileder for to hovedoppgaver basert på prosjektet: I den ene oppgaven ble det undersøkt om kroniske smerter og fysisk aktivitet ved T1 predikerte angst- og depresjonsdiagnoser ved T2 (mål 2 og 3 i prosjektbeskrivelsen). Funnene viste at det å oppleve kronisk smerte reduserte sjansen for å bli frisk, mens fysisk aktivitet minst en gang i uka utenfor skoletiden økte sjansen for å bli frisk fra angst- og/eller depresjonsdiagnosen. Dette gjaldt både for homotypisk kontinuitet og heterotypisk kontinuitet fra depresjon til angst, og det var ingen forskjeller mellom homotypisk eller heterotypisk kontinuitet. Disse funnene planlegges publisert. I den andre oppgaven ble det undersøkt om høy selvfølelse ved T1 predikerte reduksjon i angst- og depresjonssymptomer ved T2 tre år senere (mål 2 i prosjektbeskrivelsen). Funnene viste at høy selvfølelse ved T1 predikerte færre symptomer på angst- og depresjon ved T2 kontrollert for tidligere symptomnivåer, kjønn, terapi (eller ikke) og medisinering. Publisert 2017. Mål 4 i prosjektbeskrivelsen om psykososial fungering hos unge med angst og/eller depresjon sammenlignet med unge i normalbefolkningen i HUNT vil bli undersøkt høsten 2023. Funnene fra de artiklene som hittil er produsert fra dette postdoktorprosjektet kan bidra til å bedre behandlingsstrategier for unge pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien med angst- og/eller depresjonsdiagnoser. Våre funn viste at det er stort potensial for bedre behandling av angst og depresjon ettersom bare 25% hadde lave symptomnivåer tre år etter behandling. For å bedre forebygge tilbakefall av angst og depresjon, viser funn fra dette prosjektet at behandlere i helsetjenesten bør ha fokus på en rekke faktorer: - Behandling for unge med angst og/eller depresjon bør rettes mot brede internaliserende symptomcluster i stedet for enkeltdiagnoser - Klinikere bør ha spesielt fokus på å undersøke og behandle eventuelle angstsymptomer hos unge med depresjon, noe som kan bidra til å forebygge fremtidig angst - Vi har dessuten funnet flere psykososiale faktorer som klinikere i større grad kan rette søkelys mot for å redusere risikoen for tilbakefall tre år etter behandling i BUP-klinikk: o Personlig kompetanse (tro på egen mestringsevne), sosial kompetanse (evne til å danne og opprettholde nære forhold) og familiefungering (familiens evne til å anerkjenne, hjelpe, betro seg til hverandre og komme til felles enighet) reduserte risikoen for homotypisk kontinuitet for depresjon med henholdsvis 40%, 24% og 18%, mens personlig og sosial kompetanse reduserte risikoen for heterotypisk kontinuitet fra depresjon til angst med henholdsvis 22% og 18%. Dette viser at det kan være spesielt viktig å fokusere på å øke personlig og sosial kompetanse og om mulig bedre familiefungeringen ved behandling av depresjon. o Bedring av en ungdoms strukturerte stil (selvregulering, planlegging og målorientering) og øke sosiale ressurser (støtte fra positive rollemodeller utenfor nær familie) kan dessuten ha positiv effekt. o Å jobbe med å forbedre relasjoner til jevnaldrende kan være nyttig for å bedre livskvaliteten hos unge med angst og depresjon. o Fysisk aktivitet mer enn doblet sjansen for å ikke ha diagnose ved T2. Oppmuntring til fysisk aktivitet og å danne gode vaner med å være aktiv, kan derfor være svært viktig for å forebygge tilbakefall. Det er ikke nødvendigvis så mye fysisk aktivitet som skal til. I dette prosjektet så vi at så lite som en gang i uka på fritiden hadde stor positiv nytteverdi. o Kroniske smerter økte risikoen for fortsatt diagnose ved T2. Dette funnet gjør det viktig å undersøke om kroniske smerter er til stede hos unge med angst og depresjon og i så fall ha noe fokus i behandlingen på å lære å akseptere og mestre kroniske smerter. o Høy selvfølelse ved T1 predikerte reduksjon av angst- og depresjonssymptomer ved T2 selv når vi kontrollerte for nivået av slike symptomer ved T1. Bedre selvfølelse kan dermed bidra til å redusere risikoen for tilbakefall av angst og depresjon etter behandling. At klinikere retter fokus mot pasienters styrker og kvaliteter kan derfor utgjøre et nyttig fundament for videre behandling.