Tidlig trygg i Trondheim: Barnehagens betydning for barns utvikling og psykiske helse.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46059011
- Ansvarlig person
- Elisabet Solheim
- Institusjon
- NTNU, INM
- Prosjektkategori
- Sluttføring av phd 2011
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Det ble søkt om sluttføringsmidler for siste artikkel i doktorgrad. Denne artikkelen med tittel: Teacher-Child Relationships and the Development of Social Skills from Preschool to First Grade: The moderating role of attachment disorganization. Artikelene er resubmitted til tidsskriftet Developmental Psychology. Artikkelen inngår i avhandling for graden PhD i psykologi, med tittel: Effects of childcare on child development: time in care, group size, and the teacher-child relationship. Avhandlingen ble levert 14.12.2012
Resultatene er relevante for forebyggende helsetjeneste i vid forstand, gjennom å rette søkelyset mot effekt av barnehage på barns utvikling og psykiske helse, samt på betydningen av kvalitet i barnehagen.
Internasjonalt har det i flere tiår vært fokusert på effekten av tidlig og langvarig barnehageerfaring på barns utvikling og psykiske helse. Funnene har vært sprikende og det er en pågående debatt i forhold til hvilke positive og/eller negative effekter barnehagen har på barns psykiske helse.En av de største og mest omfattende studiene på dette området, The NICHD Study of Early Child Care and Youth Development (NICHD ECCRN; Belsky, 2001; Belsky, 2006), finner at det å starte tidlig og gå mange timer i barnehage, spesielt i store barnegrupper, kan føre til negative effekter på barns psykiske helse i form av noe mer atferdsvansker, dårligere sosial kompetanse og konflikt med de voksne i barnehagen. Andre finner positive effekter (Andersson, 1992; Borge, Rutter, Cote, & Tremblay, 2004), og atter andre finner ingen effekter (Erel, Oberman, & Yirmiya, 2000). Bildet er komplekst og hvilke effekter man finner er avhengig av forhold ved barnet (for eksempel temperament), ved foreldrene (sosioøkonomisk status, foreldrefungering) og barnehagen (for eksempel stor vs. liten barnegruppe). Uavhengig av hvilke effekter man finner er forskerne enige om at bruk av barnehage og effektene den eventuelt måtte ha på barns psykiske helse ikke kan studeres løsrevet fra den sosiale og kulturelle konteksten. Fordi det er stor variasjon mellom land i forhold til hvor lang fødselspermisjon foreldre har, og ikke minst hvordan barnehagesystemet er organisert, kan man ikke uten videre generalisere funn fra ett land til et annet. Per i dag finnes det svært få publiserte studier fra Norge hvor en har sett på effekten av barnehage på barns psykiske helse. Med stadig flere og yngre barn i de norske barnehagene, er det derfor et stort behov for mer forskning som ser på betydningen av ulike aspekter ved barnehagen som tid tilbrakt i barnehage (kvantitet) type barnehage og kvaliteten på barnehagetilbudet.
Vår studie drar nytte av et stort representativt utvalg barn som har gått og går i barnehage. Vi har undersøkt om det å gå barnehage, spesielt sammen med mange andre barn, i de første 4,5 leveårene henger sammen med barns psykiske helse og spesielt eksternaliserte vansker her i Norge. Undersøkelsen er ferdigstilt og artikkelen er sendt til tidsskrift, men foreløpig ikke akseptert for publikasjon.
Videre har vi belyst viktige aspekter ved kvaliteten i barnehagen som kvaliteten på barn-voksen relasjonen. Vi har mer spesifikt sett på om en positiv voksen-barn relasjon i barnehagen kan kompensere for en desorganisert tilknytning til foreldre i forhold til sosial utvikling. Også disse resultatene foreligger, men er enda ikke publisert.
Vi har også sett på hvordan kvaliteten på voksen-barn relasjonen kan operasjonaliseres og måles på en psykometrisk valid måte. Dette har vi gjort gjennom en validering av spørre skjemaet Student-Teacher-Relationship Scale (STRS), som er ett av de mest brukte instrumentene internasjonalt. STRS er generelt mindre brukt blant førskolebarn og har aldri blitt validert for barn ned i 4 årsalder. Vi gjennomførte en konfirmatorisk faktoranalyse og fant at STRS, med få modifikasjoner, var et valid mål på kvaliten på relasjonen mellom norske førskolelærere og førskolebarn.
Vitenskapelige artikler
Solheim, E., Berg-Nielsen, T. S., Lydersen, S., og Wichstrøm, L.
Teacher-child relationships and the dev. of soc. skills from preschool to first grade:The moderating role of attachm. disorg.
Submitted
Solheim, E., Berg-Nielsen & Wichstrøm, L.
The three dimensions of the Student-Teacher Relationshil Sclae: CFA Validation in a Preschool Sample
Journal of Psychoeducational Assessment
Solheim, E., Wichstrøm, L., Belsky, J. & Berg-Nielsen, T.S.
Do time in childcare and peer-group exposure predict poor socioemotional adjustment in Norway?
Submitted
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU