Quantitative protein profiling to identify novel biomakers in multiple myeloma

Prosjektnummer: 46060917
Ansvarlig person: Geir Slupphaug
Institusjon: NTNU, IKOM
Prosjektkategori: Flerårig prosjekt
Helsekategori: Cancer, Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet: 4. Detection and Diagnosis, 5. Treatment Developement

2019 - sluttrapport

Prosjektet har til nå identifisert flere nye cellulære prosesser assosiert med a) utvikling av resistens mot melfalan, som fremdeles er det mest brukte cytostatikum ved myelomatosebehandling internasjonalt, b) vi har påvist at adjuvansterapi med metabolske inhibitorer allerede godkjent i kreftbehandling er synergistisk i melfalanresistente myelomceller, c) vi har publisert det første kreftproteom for sekundær plasmacelleleukemi - en fryktet komplikasjon og ofte endestadium ved myelomatose d) vi har identifisert en lang rekke kandidatproteiner med potensiell diagnostisk verdi, og som vi ønsker å validere med "targeted" proteomikk og e) vi harinitiert et nytt samarbeid med Prof. Anders Waage og PhD-stipendiat Solveig Kvam med mål om å utvikle en massespektrometribasert metode for kvantifisering av M-protein for tidlig å kunne påvise tilbakefall etter behandling. Sistnevnte vil kunne bedre overlevelse betydelig ved at alternativ/adjuvant behandling settes inn så tidlig som mulig Vår idenifikasjon av metabolske endringer (mot Warburg-type metabolisme) i forbindelse med melfalanresistens påviste et nytt fenomen som nå har blitt fanget opp internasjonalt. Flere grupper tester nå ut metabolske inhibitorer som f. eks. Metformin som adjuvansterapi ved ulike kreftformer. Selv om arbeidet med validering av diagnostiske/prognostiske biomarkører for å predikere risiko for transformasjon fra MGUS til myelomatose har gått langsomt på grunn av manglende finansiering av postdoktor/ PhD-kandidater, fortsetter arbeidet med å etablere "targeted" peptidbibliotek for myelomatose og andre kreftsykdommer. Når en slik metode er etablert og biomarkørene validert, vil et panel av biomarkørpeptid kunne benyttes ved analyse av et svært lite antall plasmaceller fra MGUS-pasienter. Pasienter med forhøyet riskiko val da kunne følges tett, og behandling starte tidlig, noe som igjen vil øke overlevelse. På kort sikt har vi tro på at en massespektrometribasert metode for å kvantifisere M-protein raskt vil kunne implementeres i klinikken. I dag er det et problem at mange pasienter behandles med monoklonale antistoff, noe som slår ut i de vanligste metodene for å kvantifisere M-protein (M-proteinet er i seg selv et monoklonalt antistoff produsert av kreftcellene, men har en annen aminosyresekvens enn det terapeutiske antistoffet- og derved ideelt for massespektrometrisk analyse). En tidlig deteksjon av tilbakefall er helt avgjørende for raskt å starte alternativ/adjuvant terapi og derved øke overlevelse.

Betydning for pasient og tjeneste

Å kunne påvise forhøyet risiko for transformasjon fra MGUS til myelomatose på et så tidlig stadium som mulig, vil gjøre det mulig å sette inn tidlig terapeutisk behandling, og derved øke overlevelse. Vi har også identifisert nye subgrupper av myelomatose-pasienter basert på endrede kreftcelleproteom. Dette vil ytterligere kunne gi grunnlag for mer pasientspesifikk behandling på sikt. Trolig vil en massespektrometrisk metode for kvantifisering av M-protein kunne implementeres i klinikken på et langt tidligere stadium. Flere grupper internasjonalt arbeider nettopp med denne problemstillingen, og håpet er at StOlav/NTNU så raskt som mulig kan tilby en slik diagnostisk metode til sine pasienter.

2018

Identifikasjon av proteinbiomarkører ved myelomatoseVed avansert massespektrometri kan uttrykk av flere tusen cellulære proteiner kvantifiseres parallelt. Dette kan gi informasjon om unormalt uttrykk av proteiner som er direkte årsak til kreftutviklingen, og som også kan utgjøre nye mål for legemidler.Myelomatose (benmargskreft) skyldes ukontrollert vekst av plasmaceller (hvite, antistoffproduserende immunceller) i benmarg. Det er den nest vanligste hematologiske kreftformen og rammer ca. 300 personer i Norge hvert år. Man vet foreløpig ikke årsaken til hvorfor noen utvikler myelomatose, men to uavhengige studier har vist at alle med myelomatose har hatt forutgående MGUS (Monoklonal Gammopati med Uklar Signifikans). MGUS er en premalign plasmacelle-forstyrrelse uten symptomer, som oppstår hos ca. 3-4% av personer over 50 år. Av disse, vil ca. 1% transformere til myelomatose per år. Det finnes ingen helbredende behandling, men i de siste årene har behandlingen blitt forbedret og i snitt lever pasientene 5-7 år etter diagnosetidspunktet. Pasienter utvikler motstand mot behandling over tid, noe som kan resultere i sekundær plasmacelle leukemi (sPCL), den mest aggressive plasmacelle-forstyrrelsen, som forekommer i 2-4% av alle tilfeller av myelomatose og har en gjennomsnittlig overlevelse på 1,3 måneder. I vårt arbeid har vi fokusert på myelomcellenes proteom, eller proteinuttrykk. Kroppens celler produserer flere tusen ulike proteiner, og det er disse som er «arbeidshestene» i cellene. Kreftceller har vist seg å ha endret proteinuttrykk i forhold til tilsvarende normale celler, og et hovedfokus for å kunne utvikle bedre diagnose- og behandlingsmetoder er å identifisere hvilke av de unormalt uttrykte proteinene som er assosiert med utviklingen av kreftsykdommen. Her bruker vi avansert massespektrometri kombinert med bioinformatiske analyseverktøy og en rekke andre teknikker. Vi har blant annet gjort hel-proteom- og transkriptomprofilering av myelomcellelinjer og identifisert nye mekanismer for utvikling av resistens mot melphalan, som fortsatt er det mest brukte cytostatikum for myelomatosebehandling på verdensbasis. Bioinformatisk analyse av dataene viste markante endringer i cellenes redoks-prosesser med et metabolsk skift mot såkalt aerob glykolyse (Warburg-metabolisme). Videre har vi identifisert nye målproteiner, hvor cellene som er resistente mot melphalan, er karakterisert av økt sensitivitet mot små molekylære inhibitorer som allerede er godkjent for klinisk bruk i forbindelse med andre kreftsykdommer. Ved å studere plasmaceller isolert fra samme pasient i både myelom- og sekundær plasmacelle leukemi-stadier, fant vi at transformasjon var forbundet med endringer i cellemetabolismen og endret glykosylering av overflateproteiner. Til slutt har vi analysert proteomet i plasmaceller fra MGUS- og myelomatose-pasienter. Vi oppnådde en kvantitativ dybde på mer enn 6000 proteiner, som etter vår kunnskap er det største myelomatose-proteomet tilgjengelig. Nesten 900 av disse hadde ulikt uttrykk i MGUS og myelomatose. Dette studiet har påvist en rekke kandidat-proteiner og cellesignaliseringsruter som kan utgjøre potensielle biomarkører innen myelomatose. Vi vil nå benytte disse dataene for å utføre såkalt «targeted» proteomikkanalyse. Her velger vi ut et bestemt subsett av kandidatbiomarkørene for å utføre ultra-høysensitivitets analyser i et større pasientmateriale. Slike analyser er nødvendige for å kunne avgjøre hvor stor signifikans biomarkørene vil ha i klinisk sammenheng.

Betydning for pasient og tjeneste

Poroteomikkanalysene utført i dette prosjektet har gitt helt ny kunnskap om mekanismer involvert i sykdomsforløpet, og ikke minst i utvikling av resistens mot brukte kjemoterapeutika. I den senere fase av prosjektet har vi fokusert på biomarkører som kan forutsi hvilke MGUS-pasienter som er i risikosonen for videre transformasjon til myelomatose. Det vil kunne ha stor betydning for å yte ekstra overvåking av disse pasientene, samt å kunne sette inn tidlig behandling.

2017

Kvantitative proteinanalyser for identifikasjon av nye biomarkører ved myelomatoseMyelomatose (beinmargskreft) rammer årlig ca 300 personer i Norge. Vi ønsker å benytte moderne massespektrometribaserte metoder for å identifisere endringer i cellenes protein-"fingeravtrykk", og som er assosierte med sykdomsutviklingen. Slike biomarkører vil kunne brukes ved diagnose og subklassifisering, samt til nye behandlingsmetoderProteinene er cellenes katalysatorer, signalmolekyler og "arbeidshester", og feil uttrykk av- eller funksjon av bestemte proteiner er forbundet med utvikling av alle typer kreft. Proteiner utgjør derfor de viktigste biomarkørene for diagnose, prognose og mål for terapeutisk behandling av kreft. Dette gjelder også for myelomatose, som skyldes ukontrollert vekst av maligne, antistoffproduserende plasmaceller i beinmargen . Denne kreftsykdommen er imidlertid karakterisert ved høy grad av genetisk variasjon og ustabilitet, noe som gir seg utslag i stor variasjon i proteinuttrykket. Den genetiske ustabiliteten gir seg også utslag i resistensuvikling mot de ulike cytostatika som brukes, og det finnes i dag ingen kur. Endringene i proteinuttrykket i kreftcellene kan i mindre grad identifiseres ved genetisk analyse, men de senere års utvikling innen massespektrometribasert proteomikk har imidlertid gjort det mulig å identifisere endret uttrykk eller modifikasjon av flere tusen proteiner i kreftcellene, noe som åpner nye perspektiv for tidlig diagnose og subklassifisering av sykdommen, risiko for progresjon, samt identifikasjon av potensielle nye terapeutiske mål. Forskningsgruppen er tett assosiert med Kjernefasilitet for Proteomikk og Metabolomikk (PROMEC) ved NTNU/HMN, og har analysert pasientmateriale lagret i den nasjonale Myelomatose-biobanken ved St Olavs Hospital, samt ulike cellelinjer etablert fra pasienter. Til nå har vi identifisert nye mekanismer for utvikling av resistens mot melfalan, som fremdeles er det vanligst brukte cytostatika på verdensbasis. Disse mekanismene omfatter endringer i cellenes respons på DNA-skade, samt markante endringer i cellenes redoks-prosesser med et metabolsk skift mot såkalt aerob glykolyse (Warburg-metabolisme). Vi har ogå identifisert nye målprotein, hvor de Melfalan-resistente cellene er karakterisert ved økt sensitivitet mot småmolekylære inhibitorer allerede godkjent for klinisk bruk i forbindelse med andre kreftsykdommer, samt metformin, som er vanlig brukt mot diabetes . Vi har også identifisert endringer i cellemetabolismen, samt i prosesser forbundet med endret glykosylering (sukkermodifisering) av overflateproteiner forbundet med transformasjon av myelomatose til aggressiv plasmacelle-leukemi (sPCL). Vi er nå i ferd med å ferdigstille et større studie av biobank-materiale fra myelomatose-pasienter, hvor proteinuttrykke i kreftcellene sammenlignes med plasmaceller fra pasienter med såkalt MGUS - et forstadium til myelomatose. Ved å identifisere pasienter med høy risiko for progresjon, kan disse følges tett opp men tanke på tidlig terapeutisk intervensjon. Her har vikvantifisert mer enn 6000 proteiner i cellene og funnet at mer enn 900 av disse har uliket uttrykk i MGUS og myelomatose. Vi har også identifisert et mellomstadium mellom de to tilstandene, hvor proteinsignaturen har avslørt mulige "drivere" av den maligne transformasjonen. Ut fra et behov om å kunne karakterisere endrede redoksprosesser i kreftceller har vi også etablert en massespektrometrisk metode for spesifikk analyse av protein-oksydasjon som en signalprosess i cellene. Til nå har vi kun testet denne teknologien for å monitorere redoks-signalisering en epidermal kreftcellelinje, men har som mål å benytte teknikken for å monitorere slik signalisering også etter cytostatikabehandling av maligne plasmaceller.

Betydning for pasient og tjeneste

Vi har gjennom prosjektet etablert et såkalt "super-SILAC" referansebibliotek fra isotopmerkede, maligne plasmaceller. Dette vil kunne utgjøre en robust intermarkør i alle typer proteomikkstudier innen myelomatose, og er gjort fritt tilgjengelig (Zatula et al, Oncotarget 21, 2017, 19427-19442). Våre funn vil på sikt kunne gjøre det mulig rask å identifisere MGUS-pasienter med høy risiko for progresjon til myelomatose. Dette vil også muliggjøre tidlig behandling og bedret prognose. Våre funn har også avdekket flere potensielle terapeutiske biomarkører. For å verifisere klinisk relevans både av prognostiske og terapeutiske biomarkører, må studien valideres i en større kohort. Her vil de differensielt uttrykte proteinene utgjøre en viktig kilde til utvelgelse av kandidatproteiner for analyse med "targeted" proteomikk.

2016

Kvantitative proteinanalyser for identifikasjon av nye biomarkører ved myelomatoseMyelomatose (beinmargskreft) rammer årlig ca 300 personer i Norge. Vi ønsker å benytte moderne massespektrometribaserte metoder for å identifisere endringer i cellenes protein-"fingeravtrykk", og som er assosierte med sykdomsutviklingen. Slike biomarkører vil kunne brukes ved diagnose og subklassifisering, samt til nye behandlingsmetoderProteinene er cellenes katalysatorer, signalmolekyler og "arbeidshester", og feil uttrykk av- eller funksjon av bestemte proteiner er forbundet med utvikling av alle typer kreft. Proteiner utgjør derfor de viktigste biomarkørene for diagnose, prognose og mål for terapeutisk behandling av kreft. Dette gjelder også for myelomatose, som skyldes ukontrollert vekst av maligne, antistoffproduserende plasmaceller i beinmargen . Denne kreftsykdommen er imidlertid karakterisert ved høy grad av genetisk variasjon og ustabilitet, noe som gir seg utslag i stor variasjon i proteinuttrykket. Den genetiske ustabiliteten gir seg også utslag i resistensuvikling mot de ulike cytostatika som brukes, og det finnes i dag ingen kur. Endringene i proteinuttrykket i kreftcellene kan i mindre grad identifiseres ved genetisk analyse, men de senere års utvikling innen massespektrometribasert proteomikk har imidlertid gjort det mulig å identifisere endret uttrykk eller modifikasjon av flere tusen proteiner i kreftcellene, noe som åpner nye perspektiv for tidlig diagnose og subklassifisering av sykdommen, risiko for progresjon, samt identifikasjon av potensielle nye terapeutiske mål. Forskningsgruppen er tett assosiert med Kjernefasilitet for Proteomikk og Metabolomikk (PROMEC) ved NTNU/HMN, og har analysert pasientmateriale lagret i den nasjonale Myelomatose-biobanken ved St Olavs Hospital, samt ulike cellelinjer etablert fra pasienter. Til nå har vi identifisert nye mekanismer for utvikling av resistens mot melfalan, som fremdeles er det vanligst brukte cytostatika på verdensbasis. Disse mekanismene omfatter endringer i cellenes respons på DNA-skade, samt markante endringer i cellenes redoks-prosesser med et metabolsk skift mot såkalt aerob glykolyse (Warburg-metabolisme). Vi har ogå identifisert nye målprotein, hvor de Melfalan-resistente cellene er karakterisert ved økt sensitivitet mot småmolekylære inhibitorer allerede godkjent for klinisk bruk i forbindelse med andre kreftsykdommer. Vi har også identifisert endringer i cellemetabolismen, samt i prosesser forbundet med endret glykosylering (sukkermodifisering) av overflateproteiner forbundet med transformasjon av myelomatose til aggressiv plasmacelle-leukemi (sPCL). Vi er nå i ferd med å ferdigstille et større studie av biobank-materiale fra myelomatose-pasienter, hvor proteinuttrykke i kreftcellene sammenlignes med plasmaceller fra pasienter med såkalt MGUS - et forstadium til myelomatose. Ved å identifisere pasienter med høy risiko for progresjon, kan disse følges tett opp men tanke på tidlig terapeutisk intervensjon. Ut fra et behov om å kunne karakterisere endrede redoksprosesser i kreftceller har vi også etablert en massespektrometrisk metode for spesifikk analyse av protein-oksydasjon som en signalprosess i cellene. Til nå har vi kun testet denne teknologien for å monitorere redoks-signalisering en epidermal kreftcellelinje, men har som mål å benytte teknikken for å monitorere slik signalisering også etter cytostatikabehandling av maligne plasmaceller.

2015

Kvantitative proteinanalyser for identifikasjon av nye biomarkører ved myelomatoseMyelomatose (beinmargskreft) rammer årlig ca 300 personer i Norge. Vi ønsker å benytte moderne massespektrometribaserte metoder for å identifisere endringer i cellenes protein-"fingeravtrykk", og som er assosierte med sykdomsutviklingen. Slike biomarkører vil kunne brukes ved diagnose og subklassifisering, samt til nye behandlingsmetoderI prosjektet har vi undersøkt flere aspekter ved myelomatose, blant annet utvikling av resistens mot det vanlig brukte cytostatikaet Melfalan. I 2015 publiserte vi i samarbeid med proteomikklaboratoriet (PROMEC) ved NTNU/HMN studie som omfattet både transkriptom-og proteomanalyser i Melfalan-sensitive og resistente celler (Zub et al PlosOne, PMID: 25769101). Ved å kombinere de to ekspresjonsanalysene ble det her funnet et signifikant skift mot såkalt aerob glykolytisk metabolisme, økt aktivitet i pentosefosfat-veien (PPP), nedsatt mitokondriell respirasjon og økt toleranse mot oksidativt stress i de resistente cellene. Studien viste også at det metabolske skiftet ikke var åpenbart basert på transkriptomanalysene alene, sannsynligvis fordi uttrykket av mange enzym innen energimetabolismen er regulert på proteinnivå. Aerob glykolyse ble først beskrevet av Otto Warburg i 1927 som en typisk egenskap i kreftceller, og en såkalte "Warburg-effekten" har i løpet av det siste tiåret fått fornyet aktualitet, sa det metabolske skiftet ser ut til å være nært koblet til økt celleproliferasjon og metastasering, nedsatt apoptose, og endrede signalveier i oksydativ stress-respons og inflammasjon. fenomenet har imidlertid hittil vært lite knyttet til cytostatikaresistens. Funnene ble verifisert med bruk av inhibitorer mot utvalgte metabolske enzymer, hvor flere viste selektiv cytotoksisitet mot Melfalan-resistente celler. Vår studie støtter også at cytostatika hvor den primære cytotoksiske mekanismen har blitt tilskrevet induksjon av DNA-kryssbindinger, sannsynligvis har en betydelig effekt via induksjon av oksidativt stress. Inhibitorene som ble testet identifiserte flere kandidatproteiner innen metabolske spor og oksidativ stress-respons. Noen av inhibitorene er allerede registrerte legemidler som relativt raskt vil kunne kanaliseres inn i kliniske studier i forhold til mulig adjuvant terapi. Vi er også i ferd med å ferdigstille en studie hvor vi analyserer underliggende faktorer forbundet med transformasjon av myelomatose til sekundær plasmacelleleukemi (sPCL). Her har vi kombinert massespektrometribasert proteomikk med kvantitative analyser av epigenetiske DNA- og RNA-markører. Studien vil bli publisert vår 2016. Vi har også to pågående studier hvor vi i) sammenligner proteinuttrykk i MGUS- (benign forløper til myelomatose) og myeloseprøver lagret i Nasjonal biobank for Myelomatose, og ii) sammenligner proteinuttrykk i to subgrupper av myelomatose, henholdsvis med og uten t(4:14) kromosomtranslokasjon.

2014

Kvantitative proteinanalyser for identifikasjon av nye biomarkører ved myelomatoseMyelomatose (beinmargskreft) rammer årlig ca 300 personer i Norge. Vi ønsker å benytte moderne massespektrometribaserte metoder for å identifisere endringer i cellenes protein-"fingeravtrykk", og som er assosierte med sykdomsutviklingen. Slike biomarkører vil kunne brukes ved diagnose og subklassifisering, samt til nye behandlingsmetoder.Myelomatose er en kreftform karakterisert ved unormal vekst av plasmaceller - som er modne, antistoffproduserende B-celler. Sykdommen utgjør ca 10% av alle former for blodkreft. Ukontrollert proliferasjon av kreftcellene i beinmargen forårsaker tap av beinvev, hyppige beinbrudd, nedsatt nyrefunksjon og immunsvikt. Det finnes ingen kurn, men nyere behandlingsformer har økt overlevelse til ca 5 år. Fremdeles er Melfalan svært hyppig brukt og tolereres godt. Så godt som alle pasientene utvikler imidlertid resistens etter gjentatte behandlinger. Ved massespektrometrisk proteinkvantifisering i sensitive/resistente celler har vi nylig kartlagt nye mekanismer som er involvert i resistensutviklingen og at resistensen kan reverseres i cellekultur ved bruk av inhibitorer som virker på cellenes energimetabolisme. Arbeidet er nylig antatt for publisering ( Zub et al, PlosOne, 2015, In press). Så godt som alle tilfeller av myelomatose er karakterisert ved progresjon fra en asymptomatisk tilstand kalt MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance) og som finnes hos >3% av befolkningen over 50 år. Årlig risiko for progresjon fra MGUS til myelomatose er ca 2%, og det finnes i dag ingen gode biomarkører for å predikere risiko for progresjon. Her tar vi sikte på å identifisere proteinbiomarkører som kan predikere risiko for progresjon av MGUS til myelomatose (MM). I tillegg ønsker vi å undersøke om ulike subklasser av myelomatose kan identifiseres ved bred profilering av proteinuttrykket i kreftcellene samt å. Vi vil kjøre kvantitativ massespektrometrisk proteinprofilering av inntil 30 myelomatose-prøver og inntil 30 MGUS-prøver lagret i Norsk Forskningsbiobank for Myelomatose ved St. Olavs Hospital. Vi har nå etablert et "bibliotek" av cellelinjer fra myelomatosepasienter, hvor disse er dyrket i medium med tunge isotoper. Proteiner ekstrahert fra dette biblioteket tjener som intern standard ved analyse av biobankprøver, og muliggjør presis kvantitering av 3000-4000 proteiner i hver prøve. Ved bioinformatisk analyse av resultatene vil de mest lovende biomarkørene bli selektert for senere inklusjon i en målrettet analyse i et større prøvemateriale for verifikasjon. I den målrettede analysen (targeted proteomics) vil en konsentrere seg om et panel (inntil 100) av kandidatproteiner som blir kvantifisert ved bruk av en internstandard bestående av syntetiske, isotopmerkede peptider som representerer deler av hvert målprotein. En av prosjektdeltakerene har hatt ett års forskningsopphold i Berkeley, California for å lære targeted proteomics og dette er nå etablert i Trondheim. I tillegg til å ha diagnostisk/prognostisk verdi, vil biomarkørene kunne gi verdifull informasjon om de underliggende molekylære prosessene som forårsaker transformasjon, og som gir opphav til ulike subklasser av sykdommen. Dette vil i fremtiden kunne benyttes til å utvikle nye behandlignsmetoder innen myelomatose. De massespektrometribaserte metodene etablert i løpet av prosjektet har også stor overføringsverdi for tilsvarende analyse innen andre kreftformer, blant annet B-cellelymfom. I en nylig publisert artikkel (Pettersen et al, DNA Repair, 2015)har vi blant annet demonstrert at targeted proteomics raskt og presist kan kvantitere nivået av 10 ulike enzymer involvert i induksjon og fjerning av genomisk uracil i en rekke cellelinjer, inkludert 10 fra B-cellelymfom. Disse vil kandidatproteinene vil også bli inkludert i analysen av myelomatose-materialet.

Vitenskapelige artikler

Macur K, Hagen L, Ciesielski TM, Konieczna L, Skokowski J, Jenssen BM, Slupphaug G, Baczek T

A targeted mass spectrometry immunoassay to quantify osteopontin in fresh-frozen breast tumors and adjacent normal breast tissues.

J Proteomics 2019 Sep 30;208():103469. Epub 2019 jul 30

PMID: 31374364

Zatula A, Dikic A, Mulder C, Sharma A, Vågbø CB, Sousa MML, Waage A, Slupphaug G

Proteome alterations associated with transformation of multiple myeloma to secondary plasma cell leukemia.

Oncotarget 2017 Mar 21;8(12):19427-19442.

PMID: 28038447

Petrovic V, Olaisen C, Sharma A, Nepal A, Bugge S, Sundby E, Hoff BH, Slupphaug G, Otterlei M

On-column trypsinization allows for re-use of matrix in modified multiplexed inhibitor beads assay.

Anal Biochem 2017 04 15;523():10-16. Epub 2017 feb 3

PMID: 28167071

Helander L, Sharma A, Krokan HE, Plaetzer K, Krammer B, Tortik N, Gederaas OA, Slupphaug G, Hagen L

Photodynamic treatment with hexyl-aminolevulinate mediates reversible thiol oxidation in core oxidative stress signaling proteins.

Mol Biosyst 2016 Mar;12(3):796-805.

PMID: 26742548

Zub KA, Sousa MM, Sarno A, Sharma A, Demirovic A, Rao S, Young C, Aas PA, Ericsson I, Sundan A, Jensen ON, Slupphaug G

Modulation of cell metabolic pathways and oxidative stress signaling contribute to acquired melphalan resistance in multiple myeloma cells.

PLoS One 2015;10(3):e0119857. Epub 2015 mar 13

PMID: 25769101

Batth Tanveer S, Singh Pragya, Ramakrishnan Vikram R, Sousa Mirta M L, Chan Leanne Jade G, Tran Huu M, Luning Eric G, Pan Eva H Y, Vuu Khanh M, Keasling Jay D, Adams Paul D, Petzold Christopher J

A targeted proteomics toolkit for high-throughput absolute quantification of Escherichia coli proteins.

Metab Eng 2014 Sep 7;26C():48-56. Epub 2014 sep 7

PMID: 25205128

Doktorgrader

Aida Dikic (tidl. Demirovic)

Biomarker Discovery in multiple myeloma progression by quantitative proteomics

Disputert:: oktober 2018
Hovedveileder:: Geir Slupphaug

Kamila Anna Zub

Proteomic Approaches to Improve Cancer Therapy - Identifying Factors contributing to Melphalan Resistance in Multiple Myeloma--

Disputert:: mai 2014
Hovedveileder:: Geir Slupphaug

Deltagere

Solveig Kvam Doktorgradsstipendiat
Lars Hagen Prosjektdeltaker
Anders Sundan Prosjektdeltaker
Mirta Mittelstedt Leal de Sousa Prosjektdeltaker
Alexey Zatula Prosjektdeltaker
Anders Waage Prosjektdeltaker
Animesh Sharma Prosjektdeltaker
Aida Demirovic Doktorgradsstipendiat
Geir Slupphaug Prosjektleder
Kamila Zub Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern - Informasjonskapsler