eRapport

Mild and moderate traumatic brain injury - TBI

Prosjekt
Prosjektnummer
46060918
Ansvarlig person
Toril Skandsen
Institusjon
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, INB
Prosjektkategori
Flerårig prosjekt
Helsekategori
Inflammatory and Immune System, Injuries and Accidents, Mental Health, Neurological, Disputed aetiology and other
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2020 - sluttrapport
Hovedmålet i dette prosjektet var å studere patofysiologi ved traumatisk hjerneskade og årsaker til langvarige funksjonsvansker etter lette og moderate hodeskader. For å oppnå dette, gjennomførte vi en stor, longitudinell studie med oppfølging fra skadetidspunkt til ett år etter skaden. Et viktig resultat i prosjektet er faktisk selve datasettet. Datainnsamlingen var omfattende og krevende på mange måter; (1) vi inkluderte også pasienter som ble behandlet bare på legevakt, dvs uten sykehusinnleggelse, (2) pasienter med lette hodeskader skader seg ofte i helgene, om kvelden eller natta, slik at de måtte kontaktes dagen etter, da de hadde kommet hjem igjen, (3) første blodprøvetaking og MR skulle gjennomføres innen 72 timer, (4) vi samlet også data i to kontrollgrupper, en av dem var pasienter med lette ortopediske skader, og de hadde ikke samme mulige gevinst av å være med i en slik studie som pasienter med hodeskader, (5) vi var opptatt av å ikke miste pasienter ut av studien, samtidig som mange av pasientene var unge, mange var helt symptomfri etter kort tid mm, slik at dette krevde mye påminning og fleksibilitet fra vår side, (6) med så arbeidskrevende datainnsamling over tid, måtte vi ha mye arbeidskraft utenom ph.d kandidatene, dette krevde mye opplæring av studenter. I lys av dette, er jeg svært fornøyd med at vi lykkes i å inkludere 379 pasienter, som vi kan vise er representative for pasientgruppa generelt, med høy oppfølgingsgrad. Ca 200 av disse er med i undergruppa med omfattende kartlegging; MR, blod biomarkører, nevropsykologisk testing og funksjon fra tidlig fase til 12 mnd. Dette har gitt oss et datasett som vekker internasjonal oppsikt. Vi har i perioden utviklet et nært samarbeid om dataanalysene med prof Grant Iverson fra Harvard, Boston. Vi bestemte tidlig at studien måtte fokusere på lette hodeskader, siden disse var totalt dominerende i datasettet. Moderate hodeskader omfattes derfor ikke. Studien var organisert i fire arbeidspakker. her gjengis enkelte resultater. (1) MR: a) publikasjon om klinisk MR ferdigstilt med ny kunnskap om forekomst av funn (12%), at disse forandringene holder seg over tid og at pasienter med funn på MR har noe langsommere bedring. b) diffusjons MR; her har vi hatt mer utfordringer med framdrift, men har nå sendt inn en artikkel som viser at det er forskjeller i hvit substans hos pasienter med og uten symptomer, men at noe av dette kan ha vært til stede også før skade, noe som ikke er anerkjent i hodeskadeforskningen tidligere. (2) Kognisjon. Her har vi gjort veldig mye, takket være samarbeidet med Boston. Vi finner bl.a. at lett hodeskade i liten grad påvirker målbar kognisjon, og vi har bidratt med ny kunnskap om de psykometriske egenskapene til CANTAB, et komputerbasert testbatteri. (3).Blod biomarkører. Her har vi publisert en artikkel som viser at det ser ut til å være en lavgradig inflammasjon gjennom hele det første året etter lett hodeskade. Vi har akkurat fått akseptert en artikkel som viser utviklingen av flere markører på celleskade gjennom det første året. Videre vil vi analysere sammenhengen med et dårlig utomme. (4) Multivariable analyser for å kunne predikere langvarige plager etter lett hodeskade. Vi finner, som i de fleste studier, at ca 10-20 % har plager etter tre måneder. Det betyr mye hvordan dette måles, noe vi nå vil vise i en egen publikasjon. I denne arbeidspakken har vi funnet at de personlige faktorene ( tidligere helseproblemer, personlighet, mental robusthet) ser ut til å bety mye for hvem som utvikler plager, men vi ser også en sterk sammenheng med det å ha hodeskade, siden kontrollgruppene ikke har slike plager, og funn på bildediagnostikk er også en sterk faktor. Her arbeider vi også med å se på ulike profiler i utvikling av plager / bedring av plager. Vi har også benyttet screeningprosedyren under inklusjon til å beregne forekomsten av mild traumatisk hjerneskade i et definert geografisk område, noe det ikke finnes norske data på fra nyere tid. WP 1: Vi har vist at klinisk MR ikke har en plass i akutt diagnostikk av pasienter med lette hodeskader. Det var bare 6% av de uten funn på CT som hadde funn på MR, disse krevde ingen egne tiltak, og funnene forklarer lite av utfallet. I tillegg fant vi at funnene holdt seg over tid, slik at MR kan reserveres for de som viser seg å ha spesielt langtrukkent forløp. WP 2: Vi har vist at nevropsykologisk undersøkelse har liten verdi hos pasienter med langvarige plager etter lette hodeskaden, også hos de som selv opplever at de har kognitive vansker. Slike subjektive kognitive plager håndteres i de fleste tilfellene godt nok med psykoedukasjon og råd om aktivitetsregulering. dette er viktig, siden nevropsykologisk undersøkelse er svært ressurskrevende. WP 3: Vi har bidratt til kunnskap om hvilke blod biomarkører som kan ha betydning på ulike tidspunkt etter skaden for å diagnostisere en lett hodeskade. Foreløpig har dette lite konsekvens for helsetjenesten, men man kan forvente at det utvikles hurtigtester som kan bidra til å redusere behovet for cerebral CT, og den utviklingen vil bl.a. bygge på funn fra studier som vår. WP 4: vi ser at det er et høyst reelt helseproblem med langvarige plager etter lette hodeskader, og vi har påvist at individuell sårbarhet øker risikoen. Det er sannsynlligvis viktig å gjøre mer for å kunne identifisere personer med høy risiko på et tidspunkt tidligere i forløpet . Vi trenger mer forskning på effektiv intervensjon; både når det gjelder forebygging og behandling av slike plager. Kunnskap om dette må spres i hele helsetjenesten. Dette prosjektet er ikke ferdig, vitenskapelig sett. Vi har et helt unikt datasett som vil gi resultater også i framtida som kan ha betydning for helsetjenesten.
2019
Dette prosjektet har nå bare noen måneder igjen. Vi samlet inn enorme mengder data for pasienter med lette hodeskader og to kontrollgrupper i løpet av de første årene. Nå, i sluttfasen, jobber vi hardt med å analysere og publisere resultater. Noen problemstillinger er tatt over i ph.d prosjekter som ennå ikke er avsluttet.I 2019 har det fortsatt vært fokus på å gå gjennom de innsamlete data, sjekke kvaliteten på dem og starte med analyser. Det har vært en fin vitenskapelig aktivitet med arbeid på mange artikler. Vi er ferdige med å analysere synlige bildefunn, dvs funn på bilder som inspiseres ved å se på dem. Her har vi funnet at 6% av alle deltakerne i studien har funn på CT av hjernen. Ytterligere 6% har funn på MR undersøkelsen. Vi fant at funnene på MR til dels holdt seg gjennom 12 mnd, slik at det ikke ville vært avgjørende å ta MR tidlig. Det ser ut til at de med funn på MR har litt økt sannsynlighet for å rapportere plager etter 3 mnd. Disse resultatene ble publisert i 2019 og inngikk i Cathrine Einarsens doktorgrad som ble avlagt høsten 2019. Vi har kommet lenger med å analysere utviklingen av langvarige plager. Det er flere som har slike plager, inkludert hodepine, etter 3 mnd enn etter 12 mnd. I studentoppgavene så vi at forekomsten var falt til det halve etter 3-4 år. Vi så også at det er svært sjelden at slike plager oppstår sent, hos de som i de første månedene ikke rapporterte slike plager. Det er en stor styrke i dette prosjektet at vi har to kontrollgrupper. En kontrollgruppe består av personer uten skader, rekruttert fra den vanlige befolkningen. En annen består av personer som har vært på legevakt med små ortopediske skader. Vi har begynt arbeidet med en artikkel som beskriver forekomsten av visse personlighetstrekk, robusthet (resiliens) tidligere helse, tidligere lærevansker mm. Dette ser ut til å være relativt likt i pasientgruppa som i kontrollgruppene, noe som er positivt for representativiteten i kontrollgruppene. Videre arbeid blir å analysere hvilken betydning slike forhold har for det å utvikle langvarige plager. Vi har arbeidet videre med resultatene av blodprøvene. Foreløpige analyser viser at pasienter med lett hodeskade har høyrere verdier av celleskade-proteiner og betennelsesmarkører enn kontrollpersonene. Vi er opptatt av traumatisk aksonal skade, og det kan se ut til at et protein som produseres i aksoner (nervetrådene) er økt 2 uker etter skade, og særlig høyt hos pasienter med traumatisk aksonal skade. En artikkel er under vurdering. Vi ser også at det er en aktivering av immunapparatet etter lette hodeskader. En artikkel er under revisjon i et tidsskrift. Vi har i 2019 sendt inn en artikkel som omhandler resultater av nevropsykologiske tester. Her finner vi nærmest ingen forskjell mellom pasienter med lett hodeskade og kontrollpersoner. Selv ikke på testene som er gjort bare to uker etter skade. Dette er et viktig funn som vider at man skal være forsiktig med å relatere kognitive utfall til en tidligere hjernerystelse. En artikkel som viser at det likevel kan være noen som tåler en slik skade dårligere enn andre, dvs de som har lavere «kognitiv reserve» ble publisert i 2019.

Prosjektet har gitt oss kunnskap om den begrensete nytteverdien av MR ved lette hodeskader der CT har vært negativ. Vi har blitt mer oppmerksom på den undergruppa av pasienter med lette hodeskader som ikke blir raskt bra av sine plager, og dette har medført at vi har et bedre utbygd poliklinisk tilbud til dem. Dette har i sin tur avlet et nytt forskningsprosjekt i klinikken. I 2019 ble vår forskningsgruppe tildelt status og finansiering som klinisk akademisk gruppe på Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU. I dette inngår et planlagt samarbeid med de regionale rehabiliteringsavdelingene. Vår visjon er at pasienter med plager etter lette hodeskader i hele Midt-Norge bør ha et klinisk tilbud.

2018
I 2018 har vi stort sett brukt tid på vitenskapelige analyser av de innsamlete data. Vi ser at det er få personer som har synlige funn på MR, vi ser at nivået av proteiner som viser tegn på celleskade er økt hos pasientene sammenliknet med kontrollene, og at en enkelt, lett hodeskade i svært liten grad påvirker målt kognisjon.I 2018 har det vært fokus på å gå gjennom de innsamlete data, sjekke kvaliteten på dem og starte med analyser. Det foregår dataanalyser og publikasjon på flere områder. Vi er ferdige med å analysere synlige bildefunn, dvs funn på bilder som inspiseres ved å se på dem. Her har vi funnet at 6% av alle deltakerne i studien har funn på CT av hjernen. Ytterligere 6% har funn på MR undersøkelsen. Vi fant at funnene på MR til dels holdt seg gjennom 12 mnd, slik at det ikke ville vært avgjørende å ta MR tidlig. Det ser ut til at de med funn på MR har litt økt sannsynlighet for å rapportere plager etter 3 mnd. Vi er i gang med å analysere utviklingen av langvarige plager. Det er flere som har slike plager, inkludert hodepine, etter 3 mnd enn etter 12 mnd. Det er en stor styrke i dette prosjektet at vi har to kontrollgrupper. En kontrollgruppe består av personer uten skader, rekruttert fra den vanlige befolkningen. En annen består av personer som har vært på legevakt med små ortopediske skader. Vi har sett at slik som vi har valgt å definere «postkommotio syndrom», dvs et visst nivå av plager etter skaden med f.eks hodepine, svimmelhet, trøttbarhet, irritabilitert, konsentrasjonsvansker mm, er dtete noe som kontrollgruppene har i liten grad. Dette er viktig, siden det ofte hevdes at slike plager er like vanlige i befolkningen som hos de med hodeskader. Våre foreløpige resultater utfordrer denne oppfatningen og knytter plagene til hendelsen med hodetraumet. Likevel er det fortsatt ukjent hvilke mekanisme som opprettholder plagene. Vi har også fått analysert våre blodprøver i 2018. Foreløpige analyser viser at pasienter med lett hodeskade har høyrere verdier av celleskade-proteiner og betennelsesmarkører enn kontrollpersonene. Vi er opptatt av traumatisk aksonal skade, og det kan se ut til at et protein som produseres i aksoner (nervetrådene) er økt 2 uker etter skade, og særlig høyt hos pasienter med traumatisk aksonal skade. Når det gjelder blodprøvene generelt, ser det imidlertid ikke ut til å være en tydelig sammenheng mellom økte nivåer og langvarige plager. Disse analysene er helt i begynnelsesfase og dette spørsmålet vil bli studert nærmere i 2019. Vi har også analysert resultater av nevropsykologiske tester i 2018. her finner vi nærmest ingen forskjell mellom pasienter med lett hodeskade og kontrollpersoner. Selv ikke på testene som er gjort bare to uker etter skade. Dette er et viktig funn som vider at man skal være forsiktig med å relatere kognitive utfall til en tidligere hjernerystelse.

Foreløpige resultater har vist oss at 10-15 prosent av pasientene med lette hodeskader rapporterer vedvarende plager ved 3 mnd. Det har derfor blitt bygget opp et poliklinisk tilbud ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering. Her prøver vi blant annet ut en tilnærming med økt fysisk aktivitet, i tråd med annen, nyere forskning, og dette er lovende. Vi starter nå et forskningsprosjekt på dette.

2017
I denne kohortstudien av pasienter med lett hodeskade, friske kontrollpersoner og personer med lette ortopediske skader, er datainnsamlingen gjennomført. Vi har det siste året arbeidet med kliniske MR funn og forberedt analyser av avansert MR og blodprøver. To stipendiater har startet, og vi har fått et tettere samarbeid med amerikanske forskere.Det har gått som planlagt med det meste i 2017. Kohorten utgjør nå 544 personer: 379 med lett hodeskade, 83 friske kontrollpersoner og 82 kontrollpersoner med lette ortopediske skader. Vi har nå fått preprossesert all avansert MR, slik at vi er klar til å starte med de statistiske analysene i februar 2018. Vi har sendt fra oss alle blodprøver til våre samarbeidspartenere, disse vil være klar for statistiske analyser i slutten av mars 2018. Det er nå 5 ph.d kandidater og en post doc i prosjektet. I tillegg har jeg som prosjektleder f.o.m 1.1 2017 hatt en 50% forskerstilling som gjør det mulig å delta aktivt. Det har vært krevende å inkludere det ønskete antall ortopediske kontrollpersoner, men vi ble ferdig med det i desember 2017. I tillegg har vi arbeidet med å kvalitetssikre og ferdigstille datafiler for analyse. Dette arbeidet er naturlig nok ennå ikke ferdig. Vi har knyttet til oss to amerikanske forskere. Den ene, Grant Iverson, en nestor i feltet, har hatt to forskningsmøter med oss, ett i Trondheim og ett i Lund, begge i forbindelse me konferanser. I 2017 har vi arbeidet videre med data som beskrevet for 2016. Vi ser at 27% av pasientene rapporterer etter 3 mnd at de forstsatt merker effekter av hodeskaden. 20% rapporterer såpass mange plager at de kvalifiserere til kategorien "moderate or greater" post concusssion syndrome. Ved 12 mnd gjaldt dette fortsatt 18%. Neste år vil fire medisinstudenter følge opp disse personene, slik at vi får langtids oppfølging. Dette var ikke opprinnelig planlagt, men er en stor styrke. Epidemiologiresultatene er også bearbeidet videre. Vi har vært opptatt av å se dem i lyset av forebygging av lette hodeskader. I denne kohorten er det 45% som er påvirket av alkohol når de skader seg, og hele 92% av de som skades som følge av vold var beruset. Dette sier oss at kulturelle endringer når det gjeler bruk av alkohol i vårt samfunn er nødvendig for å redusere forekomsten av lette hodeskader. Resultater av klinisk MR er også nå ferdig analysert og det jobbes med publikasjon av disse. Vi finner at mens ca 6% har tegn til skade på CT, er det tilsvarende andelen 13 % på MR. Det var en svak sammenheng mellom funn på MR og symptomer på 3 mnd.

Foreløpige, ikke-publiserte, resultater fra studienviser at det er svært begrenset verdi av å undersøke pasienter med lette hodeskader med MR 3 dager etter skaden. Gjennom datainnsamlingen og skriving av protokoller, søknader og artikkelutkast, har vi som også er klinikere fått en større kunnskap om denne pasientgruppen. På lengre sikt vil resultater fortelle oss om avanserte MR metoder eller blodprøver bedre kan identifisere pasienter som trenger tettere oppfølging. Vi vil også få kunnskap om hvorvidt behandling med metakognitiv terapi kan være nyttig for de med langvarige plager.

2016
Hvert år behandles minst 4000 personer i norske sykehus for hodeskader, og i tillegg behandles et enda større antall poliklinisk eller av kommunal legevakttjeneste. De fleste hodeskader er lette, og det er vanlig å være fullt restituert i løpet av noen få uker. Det er imidlertid en liten andel som har mer langvarige plager. Dette prosjektet vil studere hva som er årsakene til at langtidsutkomme er ulikt.Hvert år behandles minst 4000 personer i norske sykehus for hodeskader, og i tillegg behandles et enda større antall poliklinisk eller av kommunal legevakttjeneste. De fleste hodeskader er lette, og det er vanlig å være fullt restituert i løpet av noen få uker. Det er imidlertid en liten andel som har mer langvarige plager. Dette prosjektet vil studere hva som er årsakene til at langtidsutkomme er ulikt. I 2016 har vi fullført datainnsamlingen på pasienter med lette hodeskader og friske kontrollpersoner. Vi har også startet datainnsamling på kontrollpersoner med lettere ortopediske skader, denne vil fullføres i 2017. Vi har begynt å ferdigstille og analysere data. En artikkel som beskriver at de inkluderte pasientene er relativt representative, samt at insidens for lett hodeskade i Trondheimsområdet, er innsendt. Her er det endelige antallet deltakere med bare lette hodeskader 379. 200 av disse er inkludert i MR kohorten og har MR i løpet av de første tre døgn. Vi fant en samlet insidens av lett hodeskade i alderen 16-60 år på 30.2 pr 10 000 personår. Det var høyere insidens blant menn og insidensen var betydelig høyere i aldersgruppen 16-20 år. Bare 31 % av pasientene var innlagt på sykehus, noe som tilsier at vi bedre enn mange andre studier har lykkes med å inkludere de «typiske» hjernerystelsene, dvs de som har normal CT og sendes hjem etter undersøkelse på legevakt eller i akuttmottak. Fallulykker var den vanligste skadeårsak, og også voldsskader og sykkelulykker var vanligere enn trafikkulykker med motorkjøretøy. En høy andel av skadene skjedde i helgene (55%) og hele 45 % var påvirket av alkohol. Ph.d kandidatene hadde muntlige presentasjoner på verdenskongressen til the IBIA (International Brain Injury Association) i Haag i mars 2016. resultatene er beskrevet i rapporten for 2015. Det er ansatt tre nye ph.d kandidater knyttet til prosjektet, og det ble innvilget et ph.d stipend med ukjent kandidat som vil bli utlyst noe senere i 2017. I mars 2017 har vi fått antatt to konferansebidrag på IBIA’s konferanse i New Orleans. Migle Karaluite skal ha muntlig presentasjon hvor hun viser at andelen av pasienter som rapporterer vedvarende symptomer etter lett hodeskade, var 50 % etter to uker, 25 % etter tre måneder og 19 % etter 12 måneder. Fatigue og hodepine var vanligste symptomer. Kvinner rapporterer mer symptomer enn menn, men forskjellen ble mindre tydelig over tid. Ph.d. kandidat Simen Berg Saksvik presenterer funn av søvnvansker og fatigue. Han fant at begge disse er primære symptomer ved langvarige plager etter let hodeskade, og at graden av disse ved tre måneder predikerte vedvarende plager ved 12 mnd, mens angst og depresjon ikke gjorde det
2015
Denne studien av lette og moderate hodeskader tar sikte på å finne ut mer om hvorfor de fleste blir stort sett bra igjen etter slike skader, mens noen får langvarige funksjonsvansker. For å finne ut mer om dette, undersøker vi mange pasienter med MR, nevropsykologi og spørreskjema, og vi følger dem gjennom 12 mnd etter hodeskaden.Hvert år behandles minst 4000 personer i norske sykehus for hodeskader, og i tillegg behandles et enda større antall poliklinisk eller av kommunal legevakttjeneste. De fleste hodeskader er lette, og det er vanlig å være fullt restituert i løpet av noen få uker. Det er imidlertid en liten andel som har mer langvarige plager. Dette prosjektet vil studere hva som er årsakene til at langtidsutkomme er ulikt. Inklusjonsperioden var fra 01.04.14 til 10.12.15. Vi har nå en komplett oversikt over alle pasienter med lette og moderate hodeskader som ble behandlet i inklusjonsperioden på St. Olavs Hospital og ved Trondheim kommunale legevakt. Vi har lyktes i å inkludere ca 55 % av alle aktuelle pasienter, noe som er svært høyt tall i forhold til hva som rapporteres fra de fleste andre studier. Foreløpig har vi også en oppfølgingsrate på over 80 %, noe som er en stor styrke. . I perioden har vi inkludert 397 pasienter, hvorav ca halvparten deltar i den omfattende datainnsamlingen og halvparten bidrar med selvrapportering uten oppmøte. Hele datainnsamlingen vi være gjennomført i desember 2016. Noen av de første resultatene vil bli presentert på en internasjonal konferanse (IBIA) i mars 2016. Vi har studert synlige funn på den kliniske MR undersøkelsen, utført i løpet av de første tre dagene etter skaden, og fant at ca 13 % av alle med lette hodeskader hadde påvisbare skader i hjernevevet på MR. Mange av disse hadde imidlertid også slike funn på den CT undersøkelsen som ble tatt da de kom til lege første gang. Av de som hadde normal CT, hadde 6 % funn på MR. Dette er et mye lavere antall enn det vi forventet ut i fra litteraturen. Det gjenstår å se hvorvidt det klinisk sett er viktig å fange opp disse. Vi fant også stort sett normal kognitiv funksjon allerede to uker etter skaden hos pasienter med lett hodeskade. Også dette er litt kontroversielt. Vi tror at våre funn kan forklares med at vi har lykkes med å inkludere en stor andel av ukompliserte hjernerystelser, som reiser direkte hjem fra legevakt. Dette er en styrke ved denne studien. I en pilotstudie fra 2013, har vi nå analysert også avansert diffusjons MR. Her finner vi at pasienter som rapporterer mye plager etter tre måneder, har avvikende diffusjonsmål i thalamus sammenliknet med de som rapporterte god funksjon. I denne studien har vi også vist en sannsynlig nytteverdi av en nyere metode; diffusion kurtosis imaging. Studien genererer enorme mengder interessante data, og stipendiatene i studien vil bare besvare noen få , og tidlige, forskningsspørsmål. En stor utfordring er derfor å rekruttere nye stipendiater og skaffe finansiering til disse. Dette er noe vi arbeider med kontinuerlig.
2014
Hvert år behandles minst 4000 personer i norske sykehus eller av kommunal legevakttjeneste for hodeskader. De fleste hodeskader er lette, og det er vanlig å være fullt restituert i løpet av noen få uker. Det er imidlertid en liten andel som har mer langvarige plager. Dette prosjektet vil studere hva som er årsakene til at langtidsutkomme er ulikt.Vi tilstreber å ha en komplett oversikt over alle pasienter med lette og moderate hodeskader som behandles på St. Olavs Hospital og ved Trondheim kommunale legevakt. Disse vurderes etter inklusjons- og eksklusjonskriterier. Også der hvor det foreligger eksklusjonskriterier, eller der vi ikke lykkes i å oppnå kontakt med pasienten for å forespørre vedkommende om deltakelse i studien, registreres et enkelt datasett for å kunne vurdere generaliserbarhet av pasientene i studien. Dette er også tema for en hovedoppgave for en av medisinstudentene i prosjektet. Pasientene identifiseres og kontaktes fortløpende, og dette er mulig takket være gode rutiner, samarbeidspartnere og IT-hjelpemidler. Dette arbeidet gjøres for en stor del av timelønnete medisinstudenter som er tilknyttet prosjektet. Vi lykkes i å opprette kontakt med flertallet av pasientene. Mange av pasientene blir tatt blodprøve og MR av i løpet av de første tre døgn. De kommer til nevropsykologisk testing etter 2 uker, og til ny oppfølging med blodprøver, MR og nevropsykologi ved 3 mnd og MR/blodprøve ved 12 mnd. Det inngår også en rekke funksjonsmål basert på selvrapportering. Det primære endepunkt er funksjon og arbeidsdeltakelse 3 mnd etter skaden. Hovedinklusjon startet 01.04.14, og pr 31.12.14 hadde ca 90 pasienter gjennomgått den omfattende deltakelsen og nesten like mange var registrert med liknende selvrapportering, men uten de data som krever oppmøte. Av de som fyller inklusjonskriteriene, takker litt over halvparten ja til den omfattende formen for deltakelse. De andre sier stort sett ja til telefonoppfølging. Det kan imidlertid av og til være utfordrende å få tak i disse siden. Studien er mer ressurskrevende enn først antatt, blant annet pga det tunge fokuset på biobank, som har blitt mer utviklet gjennom studieperioden. Det har også kommet flere MR undersøkelser inn i protokollen, noe som er en stor styrke. Dette ressursspørsmålet er delvist løst ved at prosjektet er tilført en vit.ass fra instituttet som fungerer som forskningskoordinator og en bioingeniør i en liten stilling. Pasientinklusjon forventes avsluttet i desember 2015. I tillegg har vi i år begynt å analysere resultater fra pilotstudien til dette prosjektet. Dette er tema for stipendiat Rune Hatlestad Karlsens ph.d prosjekt som rapporteres separat. Prosjektet genererer utvilsomt data til mange spennende, tverrfaglige delprosjekter i årene framover.
Vitenskapelige artikler
Stenberg J, Karr JE, Karlsen RH, Skandsen T, Silverberg ND, Iverson GL

Examining Test-Retest Reliability and Reliable Change for Cognition Endpoints for the CENTER-TBI Neuropsychological Test Battery.

Front Neurol 2020;11():541533. Epub 2020 okt 20

PMID: 33192971

Skandsen T, Stenberg J, Follestad T, Karaliute M, Saksvik SB, Einarsen CE, Lillehaug H, Håberg AK, Vik A, Olsen A, Iverson GL

Personal Factors Associated With Postconcussion Symptoms 3 Months After Mild Traumatic Brain Injury.

Arch Phys Med Rehabil 2020 Oct 27. Epub 2020 okt 27

PMID: 33127352

Stenberg J, Karr JE, Terry DP, Saksvik SB, Vik A, Skandsen T, Silverberg ND, Iverson GL

Developing Cognition Endpoints for the CENTER-TBI Neuropsychological Test Battery.

Front Neurol 2020;11():670. Epub 2020 jul 17

PMID: 32765400

Saksvik SB, Karaliute M, Kallestad H, Follestad T, Asarnow R, Vik A, Håberg AK, Skandsen T, Olsen A

The Prevalence and Stability of Sleep-Wake Disturbance and Fatigue throughout the First Year after Mild Traumatic Brain Injury.

J Neurotrauma 2020 Dec 01;37(23):2528-2541. Epub 2020 jul 8

PMID: 32460623

Chaban V, Clarke GJB, Skandsen T, Islam R, Einarsen CE, Vik A, Damås JK, Mollnes TE, Håberg AK, Pischke SE

Systemic Inflammation Persists the First Year after Mild Traumatic Brain Injury: Results from the Prospective Trondheim Mild Traumatic Brain Injury Study.

J Neurotrauma 2020 Oct 01;37(19):2120-2130. Epub 2020 jun 3

PMID: 32326805

Stenberg J, Karr JE, Terry DP, Håberg AK, Vik A, Skandsen T, Iverson GL

Change in self-reported cognitive symptoms after mild traumatic brain injury is associated with changes in emotional and somatic symptoms and not changes in cognitive performance.

Neuropsychology 2020 Jul;34(5):560-568. Epub 2020 apr 9

PMID: 32271043

Karlsen RH, Karr JE, Saksvik SB, Lundervold AJ, Hjemdal O, Olsen A, Iverson GL, Skandsen T

Examining 3-month test-retest reliability and reliable change using the Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery.

Appl Neuropsychol Adult 2020 Feb 21. Epub 2020 feb 21

PMID: 32083946

Stenberg J, Håberg AK, Follestad T, Olsen A, Iverson GL, Terry DP, Karlsen RH, Saksvik SB, Karaliute M, Ek JAN, Skandsen T, Vik A

Cognitive Reserve Moderates Cognitive Outcome After Mild Traumatic Brain Injury.

Arch Phys Med Rehabil 2020 01;101(1):72-80. Epub 2019 sep 25

PMID: 31562876

Einarsen CE, Moen KG, Håberg AK, Eikenes L, Kvistad KA, Xu J, Moe HK, Tollefsen MH, Vik A, Skandsen T

Patients with Mild Traumatic Brain Injury Recruited from Both Hospital and Primary Care Settings: A Controlled Longitudinal Magnetic Resonance Imaging Study.

J Neurotrauma 2019 Nov 15;36(22):3172-3182. Epub 2019 jul 31

PMID: 31280698

Skandsen T, Nilsen TL, Einarsen C, Normann I, McDonagh D, Haberg AK, Vik A

Incidence of Mild Traumatic Brain Injury: A Prospective Hospital, Emergency Room and General Practitioner-Based Study.

Front Neurol 2019;10():638. Epub 2019 jun 18

PMID: 31275229

Olsen M, Vik A, Lund Nilsen TI, Uleberg O, Moen KG, Fredriksli O, Lien E, Finnanger TG, Skandsen T

Incidence and mortality of moderate and severe traumatic brain injury in children: A ten year population-based cohort study in Norway.

Eur J Paediatr Neurol 2019 May;23(3):500-506. Epub 2019 mar 4

PMID: 30879962

Karlsen RH, Einarsen C, Moe HK, Håberg AK, Vik A, Skandsen T, Eikenes L

Diffusion kurtosis imaging in mild traumatic brain injury and postconcussional syndrome.

J Neurosci Res 2019 May;97(5):568-581. Epub 2019 jan 24

PMID: 30675907

Skandsen T, Einarsen CE, Normann I, Bjøralt S, Karlsen RH, McDonagh D, Nilsen TL, Akslen AN, Håberg AK, Vik A

The epidemiology of mild traumatic brain injury: the Trondheim MTBI follow-up study.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2018 Apr 27;26(1):34. Epub 2018 apr 27

PMID: 29703222

Doktorgrader
Rune Hatlestad Karlsen

Mild Traumatic Brain injury. Methods for Assessing the Effects of Injury

Disputert:
juni 2020
Hovedveileder:
Toril Skandsen
Deltagere
  • Linda Fordal Doktorgradsstipendiat
  • Gerard Clarke Prosjektdeltaker
  • Lena Hoem Nordhaug Doktorgradsstipendiat
  • Simen Berg Saksvik Doktorgradsstipendiat
  • Migle Karaliute Doktorgradsstipendiat
  • Jonas Stenberg Doktorgradsstipendiat
  • Rune Hatlestad Karlsen Doktorgradsstipendiat
  • Cathrine Elisabeth Einarsen Doktorgradsstipendiat
  • Alexander Olsen Medveileder, biveileder
  • Live Eikenes Medveileder, biveileder
  • Asta Kristine Håberg Forskningsgruppeleder
  • Toril Skandsen Prosjektleder
  • Håvard Kallestad Medveileder, biveileder
  • Roger Hagen Medveileder, biveileder
  • Astri Johansen Lundervold Medveileder, biveileder
  • Odin Hjemdal Medveileder, biveileder
  • Anne Vik Medveileder, biveileder
  • Marit Kristina Indergaard Doktorgradsstipendiat
  • Cathrine Einarsen Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler