Effekt av trening ved atrieflimmer
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46062101
- Ansvarlig person
- Vegard Malmo
- Institusjon
- NTNU, ISB
- Prosjektkategori
- Helse og rehab 2011
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for hjerneslag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.
Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening(4x4, 3 ganger per uke i 12 uker) hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Man ønsket å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg er det utført grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har på hjertet. Studien er fullført og artikkel utarbeidet. Man ser at intervalltrening er gunstig; det reduserer mengde atrieflimmer, bedrer livskvalitet, arbeidskapasitet og kolesterolverdier. Dette er nyttig informasjon for pasienter, og viser at livsstilsendringer kan bedre forløpet ved atrieflimmer. I tillegg er det utført en dyrestudie i form av rotteforsøk, der man har trent rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser, samt hvordan trening påvirker egenskaper i forkammeret hos rottene. Siste artikkel er straks klar for innsending. Som tredje del av prosjektet har man benyttet HUNT-materialet for å se om selvrapportert atrieflimmer er et godt mål for å fange opp pasienter med atrieflimmer, og sammenligne dette med bruk av sykehusdiagnoser. Man ser da at selvrapportert atrieflimmer i spørreskjema ikke er en god metode for å finner personer med atrieflimmer i studier. Bruk av sykehusdiagnoser er bedre, men heller ikke disse gir optimale resultater.
Man ser at intervalltrening er gunstig; det reduserer mengde atrieflimmer, bedrer livskvalitet, arbeidskapasitet og kolesterolverdier. Dette er nyttig informasjon for pasienter, og viser at livsstilsendringer kan bedre forløpet ved atrieflimmer.
Man ser at selvrapportert atrieflimmer i spørreskjema ikke er en god metode for å finner personer med atrieflimmer i studier. Bruk av sykehusdiagnoser er bedre, men heller ikke disse gir optimale resultater.
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for hjerneslag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening(4x4, 3 ganger per uke i 12 uker) hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Man ønsker å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg utføres grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har på hjertet. Studien er fullført og artikkel utarbeidet. Man ser at intervalltrening er gunstig; det reduserer mengde atrieflimmer, bedrer livskvalitet, arbeidskapasitet og kolesterolverdier. De fleste av disse pasientene skal til ablasjon for atrieflimmer; disse følges etter ablasjonen mtp. tilbakefall. Man vil ut fra dette undersøke om man kan finne faktorer som kan forutsi hvem som får tilbakefall, spesielt undersøke effekten av trening før ablasjon. I tillegg vil man sammenligne to ulike metoder for ablasjon (magnetstyrt og manuelt styrt kateter). I tillegg er det utført en dyrestudie i form av rotteforsøk, der man har trent rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser, samt hvordan trening påvirker egenskaper i forkammeret hos rottene. Man er i ferd med å samle inn de siste dataene fra dette forsøket. Som tredje del av prosjektet vil man benytte HUNT-materialet for å se om selvrapportert atrieflimmer er et godt mål for å fange opp pasienter med atrieflimmer, og sammenligne dette med bruk av sykehusdiagnoser. Videre vil man bruke disse dataene til å se på forekomst av atrieflimmer i HUNT 3, og sammenhenger mellom trening og atrieflimmer.
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for hjerneslag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening(4x4, 3 ganger per uke i 12 uker) hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Man ønsker å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg utføres grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har på hjertet. Studien er fullført og artikkel utarbeidet.
De fleste av disse pasientene skal til ablasjon for atrieflimmer; disse følges etter ablasjonen mtp. tilbakefall. Man vil ut fra dette undersøke om man kan finne faktorer som kan forutsi hvem som får tilbakefall, spesielt undersøke effekten av trening før ablasjon. I tillegg vil man sammenligne to ulike metoder for ablasjon (magnetstyrt og manuelt styrt kateter).
I tillegg er det utført en dyrestudie i form av rotteforsøk, der man har trent rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser, samt hvordan trening påvirker egenskaper i forkammeret hos rottene. Man er i ferd med å samle inn de siste dataene fra dette forsøket.
Som tredje del av prosjektet vil man benytte HUNT-materialet for å se om selvrapportert atrieflimmer er et godt mål for å fange opp pasienter med atrieflimmer, og sammenligne dette med bruk av sykehusdiagnoser. Videre vil man bruke disse dataene til å se på forekomst av atrieflimmer i HUNT 3, og sammenhenger mellom trening og atrieflimmer.
De to første artiklene sendes inn ila. februar/mars 2015, og siste artikkel like over sommeren 2015.
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for slag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening(4x4, 3 ganger per uke i 12 uker) hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Man ønsker å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg utføres grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har på hjertet. Studien er fullført og man er i ferd med å fullføre datagjennomgang av dette materialet. Publikasjon forventes å være klar mot sommeren 2014.
De fleste av disse pasientene skal til ablasjon for atrieflimmer; disse følges etter ablasjonen mtp. tilbakefall. Man vil ut fra dette undersøke om man kan finne faktorer som kan forutsi hvem som får tilbakefall, samt sammenligne to ulike metoder for ablasjon(magnetstyrt og manuelt styrt kateter).
I tillegg er det utført en dyrestudie i form av rotteforsøk, der man har trent rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser, samt hvordan trening påvirker egenskaper i forkammeret hos rottene. Man er i ferd med å samle inn de siste dataene fra dette forsøket.
Som tredje del av prosjektet vil man benytte HUNT-materialet for å se på forekomst av atrieflimmer i befolkningen, og knytte dette opp mot rapportert og målt fysisk aktivitet i HUNT.
Prosjektet er fortsatt i fase med innsamling av data og man har derfor ingen forskningsresultater å vise til pr. i dag. Man forventer publikasjoner høsten 2014.
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for slag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening(4x4, 3 ganger per uke i 12 uker) hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer. Man ønsker å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg utføres grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har på hjertet. De fleste av disse pasientene skal til ablasjon for atrieflimmer; disse følges etter ablasjonen mtp. tilbakefall. Man vil ut fra dette undersøke om man kan finne faktorer som kan forutsi hvem som får tilbakefall, samt sammenligne to ulike metoder for ablasjon(magnetstyrt og manuelt styrt kateter).
I tillegg skal man utføre dyrestudie i form av rotteforsøk, der man vil trene rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser. Man vil i første omgang trene rotter hardt over et halvt år, for å se om det er mulig å fremprovosere atrieflimmer, slik man ser at store mengder trening gjør hos mennesker. Man vil da også kunne studere underliggende mekanismer som kan si noe om hvorfor enkelte utvikler atrieflimmer etter lengre tids trening.
Som tredje del av prosjektet vil man benytte HUNT-materialet for å se på forekomst av atrieflimmer i befolkningen, og knytte dette opp mot rapportert og målt fysisk aktivitet i HUNT.
Prosjektet er fortsatt i fase med innsamling av data og man har derfor ingen forskningsresultater å vise til pr. i dag. Man forventer at det meste av datainnsamling er fullført over sommeren 2013.
Atrieflimmer er en relativt vanlig tilstand med økende forekomst. Mange pasienter har betydelige plager. Atrieflimmer medfører også bl.a. økt risiko for slag. Effekten av trening er i liten grad undersøkt. Vi ønsker å undersøke effekt av trening ved atrieflimmer ved å utføre klinisk intervensjonsstudie, dyrestudie, samt bruk av HUNT materiale.Den kliniske delen av prosjektet består av en studie der man undersøker effekten av intervalltrening i 12 uker hos pasienter med anfallsvis atrieflimmer, som står på ventelisten for atrieflimmer- ablasjon. Man ønsker å se om treningen påvirker mengden og plager av atrieflimmeranfall. I tillegg utføres grundige undersøkelser for å kartlegge bl.a. hjertets størrelse og funksjon, for å se hvilken effekt treningen har. Etter avsluttet periode gjennomgår pasientene ablasjon som vanlig. Pasientene følges etter ablasjon mtp. tilbakefall etter ablasjonen. Man vil ut fra dette se om man kan finne faktorer som kan forutsi hvem som får tilbakefall, samt sammenligne to ulike metoder for ablasjon(magnetstyrt og manuelt styrt kateter).
I tillegg skal man utføre dyrestudie i form av rotteforsøk, der man vil trene rotter for å se hvordan trening påvirker hvor lett det er å utløse atrieflimmeranfall ved elektrofysiologiske undersøkelser. Man vil da også kunne se på mer underliggende mekanismer som bl.a. kalsiumhåndtering i celler.
Som tredje del ønsker man å benytte HUNT-materiale for å se på forekomst av atrieflimmer i befolkningen, og knytte dette opp mot rapportert og målt fysisk aktivitet i HUNT.
Prosjektet er fortsatt i fase med innsamling av data og man har derfor ingen forskningsresultater å vise til pr. i dag.
Klinisk studie er i inklusjonsfasen. I dyrestudien arbeider man for å få etablert metoden. Så snart metoden er godt etablert vil man kunne starte med selve forsøket. Angående HUNT-materiale er søknad sendt REK, men ikke ferdigbehandlet.
Vitenskapelige artikler
Malmo V, Nes BM, Amundsen BH, Tjonna AE, Stoylen A, Rossvoll O, Wisloff U, Loennechen JP
Aerobic Interval Training Reduces the Burden of Atrial Fibrillation in the Short Term: A Randomized Trial.
Circulation 2016 Feb 02;133(5):466-73. Epub 2016 jan 5
PMID: 26733609 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Malmo V, Langhammer A, Bønaa KH, Loennechen JP, Ellekjaer H
Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT study.
Clin Epidemiol 2016;8():185-93. Epub 2016 jun 11
PMID: 27354826 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Deltagere
- Hanne Ellekjær Medveileder, biveileder
- Ulrik Wisløff Medveileder, biveileder
- Jan Pål Loennechen Hovedveileder
- Vegard Malmo Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU