Hvorfor og hvordan virker øvelsesbehandling ved kronisk korsryggsmerte?

Hvem blir bra etter fysioterapibehandling for korsryggsmerter?Det er mangel på prognostiske studier med lang oppfølgningstid som ser på sammenhenger mellom biopsykososiale faktorer og bedring av korsryggsmerter. Om ulike biopsykososiale risikofaktorer kan assosieres med bedring av korsryggsmerter er av interesse.Studiets formål er å undersøke sammenhengen mellom biopsykososiale faktorer og bedring av korsryggsmerter. Ph.d.-prosjektet er delt inn i to delprosjekter der den ene delen er basert på populasjonsbasert datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Denne studien ble publisert våren 2017 i BMJ Open. Resultater fra studien viser blant annet at jo høyere antall smertepunkter personer med kroniske korsryggsmerter har, jo lavere er sannsynligheten for at man blir kvitt korsryggsmertene ved langvarig oppfølging. Videre fant vi også at personer med nedsatt funksjon i arbeid og fritid, kombinasjonen av depresjon- og angstsymptomer, og selvvurdert dårlig generell helse hadde lavere sannsynlighet for å bli kvitt korsryggsmertene. Den andre delen av prosjektet er en observasjonsstudie hvor datamaterialet er basert på pasienter med korsryggsmerter rekruttert fra primærhelsetjenesten (privatpraktiserende fysioterapeuter). Rekruttering og testing av deltakere i studien ble avsluttet i løpet av februar 2017. Basert på dette datamaterialet ble Artikkel 2 i ph.d.-prosjektet publisert høsten 2018 i SPINE. Resultater fra denne studien viser at flere smertepunkt, høyere psykisk stress og lavere arbeidsevne var assosiert med mer smerter, dårligere funksjon og lavere livskvalitet hos pasienter med korsryggsmerter. Videre fant vi at en endring i arbeidsevne var den eneste av de målte variablene som konsekvent hadde sammenheng med suksess etter en behandlingsperiode hos fysioterapeut. Siste artikkel i ph.d-prosjektet ble sendt inn til fagfellevurdert tidsskrift januar 2019. I løpet av 2018 har det blitt holdt presentasjoner av artiklene på Fysioterapikongressen i Lillestrøm i februar, ISEK-konferansen i Dublin i juli, NOFE-konferansen i Trondheim i november, og den Nasjonale forskningskonferanse innen muskelskjeletthelse på Gardermoen i november.

Hvem blir bra etter fysioterapibehandling for korsryggsmerter?Det er mangel på langsiktige prognostiske studier som ser på alle aspekter av den biopsykososiale modellen og sammenhengen med bedring av korsryggsmerter.Korsryggsmerter er fortsatt en av de viktigste årsakene til nedsatt funksjon, og var i 2013 den største enkeltlidelsen i Norge. Å vite mer om personene med korsryggsmerter vil kunne bidra til å forbedre behandlingen hos pasienter med korsryggsmerter; man kan identifisere hvem som er i den største risikogruppen og videre bedre mulighetene for å skreddersy behandlingsopplegg for dem som trenger det mest. Hovedutfall i studien er funksjon (Oswestry Disability Index) og smerte (NPRS). Rekruttering og testing av deltakere i studien ble avsluttet i februar 2017. Deltakerne ble rekruttert fra primærhelsetjenesten (privatpraktiserende fysioterapeuter) i Trondheim. For å øke antall pasienter i studien blir kohorten slått sammen med datamateriale fra FYSIOPRIM-studien som også har fulgt korsryggpasienter ved samme tidsintervall og samlet inn samme variabler. Analyser av datamaterialet startet sommer/høst 2017 og arbeid med artikkelskriving startet høst 2017. Innsending av 2 artikkelmanuskript til fagfellevurderte tidsskrift forventes å bli gjennomført medio 2018. I den andre delen av prosjektet benyttes populasjonsbasert datamateriale (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) innenfor samme tematikk. Arbeidet med dette datamaterialet ble gjennomført tidligere (2016), og artikkelen ble godkjent og publisert i fagfellevurdert åpent tidsskrift våren 2017. Denne delen av prosjektet skal inkluderes inn i ph.d-avhandlingen som helhet, sammen med observasjonsstudien av ryggpasienter rekruttert fra fysioterapiklinikker i Trondheim. En kvalitativ delstudie gjennomføres også ved intervjuer med et utvalg av pasienter fra samme studie, samt at det er gjennomført fokusgruppeintervjuer med behandlende fysioterapeuter. Første manuskript fra dette materialet er fagfellevurdert og under revisjon. Øvrig materiale er transkribert og analyser er i startfasen.

Hvem blir bra etter fysioterapibehandling for korsryggsmerter?Det er mangel på langsiktige prognostiske studier som ser på sammenhenger mellom biopsykososiale faktorer og bedring av korsryggsmerter. Om ulike biopsykososiale risikofaktorer kan assosieres med bedring av korsryggsmerter er av interesse.Rekrutteringsfasen til studien ble avsluttet i august 2016, og testingen av deltakere blir ferdigstilt i løpet av februar 2017. Deltakerne kom fra primærhelsetjenesten (privatpraktiserende fysioterapeuter). Rekrutteringen har gått langsommere og har vært lavere enn forventet, men på grunn av tidsbegrensning for ferdigstillelse av ph.d-prosjektet måtte rekrutteringen likevel avsluttes august 2016. I løpet av 2016 har ph.d-kandidaten hatt mammaperm, men tidsperspektivet for datainnsamling og første del av prosjektet har forløpt som forventet da datainnsamlingen blir ferdig tidlig 2017. Det er inkludert 44 deltakere i studien. Deltakerne har gjennomgått tre tester hvor det er 3 og 6 måneder mellom. Testene ble gjennomført på laboratorie på Øya Helsehus, NTNU. Gjennomførelsen av testene inkluderte testing av motorisk kontroll, to-punkt diskriminering, funksjonstester (Back performance scale), ultralyd av dype magemuskler og andre spørreskjema som inkluderer psykososiale faktorer. Arbeidet med å få organisert datamaterialet er i gang, og oppstart av analyser av datamaterialet vil gjennomføres i løpet av våren 2017. I den andre delen av prosjektet gjennomføres det studier på populasjons-basert datamateriale (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) innenfor samme tematikk. Arbeidet med dette datamaterialet ble gjennomført fra desember 2015 til juli 2016. Artikkelen basert på dette datamaterialet ble sendt inn til vurdering høsten 2016. Denne delen av prosjektet skal inkluderes inn i avhandlingen som helhet, sammen med observasjonsstudien.

Hvem trenger øvelsesbehandling ved korsryggssmerte? En kohortestudie av pasienter hos fysioterapeuter i primærhelsetjenestenStudien observerer personer som oppsøker privatpraktiserende fysioterapeut på grunn av korsryggssmerte. Selvrapporterte variabler, fysiske funksjonstester og kinematikk registreres før, etter og et halvt år etter behandling.Supervised exercise therapy effectively reduces pain and improves function for patients with chronic low back pain. However, the effect of exercise therapy varies from person to person, and little is known about how to identify those who will have clinically important and long-lasting pain relief after physiotherapy. Screening tools have been developed to classify patients with low back pain, according to prognosis estimated by risk factors associated with improvement after low back pain. The aim of the study is to contribute to improved knowledge and approaches to classify low back pain patients to contribute to better predict which persons that will respond positively to physiotherapy, and more tailored and effective management could be offered to persons with low back pain. Det gjøres også en kvalitativ studie parallelt. Gjennom å dybdeintervjue pasientene og foreta fokusgruppeintervjuer med fysioterapeutene i denne studien, vil vi utvikle hypoteser angående terapeutiske kommunikasjonsteknikker som kan understøtte mestring, positiv tro, deltakelse og aktivitet hos personer med ryggsmerte. Denne PhD-studien vil inngå som en del av et større forskningsprosjekt ved NTNU der hovedmålet er å identifisere markører for viktige smerteadaptasjoner og forbedringspotensial etter fysioterapi for korsryggssmerte. For å predikere hvem som vil respondere positivt på øvelsesbehandling og hvorfor, ser vi disse to forskningsprosjektene i sammenheng og som en triangulering av kvalitativ og kvantitativ metodikk. I den kvalitative PhD-studien det søkes om her vil individuelle dybdeintervju og fokusgruppeintervju av deltakere fra klassifikasjonsstudien kombineres for å oppnå en bedre forståelse av mekanismer bak vellykkede behandlingsforløp.

Hvem blir bra etter fysioterapi ved korsryggssmerteProsjektets målsetting er å undersøke om systematisk registrering av smerterelatert frykt, bevegelseskontroll, taktil sensitivitet og lokal muskelaktivering kan bidra til å identifisere pasienter som vil ha god nytte av øvelsesbehandling.Motorisk kontroll i form av muskelaktivering og bevegelsesstyring ser ut til å være endret hos personer med kroniske korsryggssmerter. Reversering av disse endringene tilstrebes innenfor aktiv rehabilitering med øvelser. Øvelsesbehandling brukes mye av privatpraktiserende fysioterapeuter i rehabiliteringen av pasienter med uspesifikke korsryggssmerter. Men effekten av øvelsesbehandling varierer betydelig fra person til person, og man vet lite om mekanismene bak effekten, eller hvordan de som vil ha god effekt av øvelser kan identifiseres. Tidligere studier tyder på at motorisk kontroll i form av muskelaktivering og bevegelsesstyring, og spesielt aktivering av transversus abdominis, er endret hos personer med kroniske korsryggssmerter. Reversering av disse endringene tilstrebes innenfor aktiv rehabilitering med øvelser. Effekten av øvelsesbehandling varierer mye fra person til person, og man vet lite om hvordan de som vil ha god effekt av øvelser kan identifiseres. Det har vært antydet at effekten av øvelsesbehandling kan skyldes endringer i sentralnervesystemet, siden kognitive faktorer ser ut til å predikere behandlingseffekt bedre enn perifere utrykk for muskelfunksjon, for eksempel muskeltykkelse. Det har også vært antydet at rekruttering av dype magemuskler, først og fremst transverus abdominis kan være en biomarkør for slike sentrale faktorer. Dersom tester for frykt, bevegelseskontroll og muskeaktivering kan være med på å forklare hvordan øvelsesbehandling bidrar til å redusere symptomer og øke deltakelse, samt å forutsi hvem som vil ha nytte av øvelsesbehandling, kan dette bidra til mer skreddersydd og effektiv fysioterapibehandling av personer med korsryggssmerte i primærhelsetjenesten. Målet med den planlagte studien er å undersøke om bevegelseskontroll, aktivering av lokal muskulatur og frykt knyttet til korsryggssmerter og fysisk aktivitet kan være med på å identifisere pasienter med gode forutsetninger for bedring etter øvelsesbehandling. Dersom suksessfaktorer kan defineres og kartlegges på en enkel måte, vil det føre til bedre standarder for undersøkelse og behandling av personer med korsryggssmerte, og til mindre plager.

Hvem trenger øvelsesbehandling ved korsryggssmerte? En studie av behandlingsforløp hos fysioterapeuter i primærhelsetjenesten.Uspesifikk korsryggssmerte er en sekkebetegnelse, og under merkelappen skjuler det seg mangeartede problemer. Det trengs mer kunnskap om hvordan behandling kan skreddersys til den enkelte. Endret bevegelsesmønster eller frykt for bevegelse kjennetegner mange. Tidlig identifisering av dominerende faktorer kan bidra til mer treffsikker behandling.Aktiv fysioterapi reduserer smerte og bedrer funksjon ved langvarig korsryggssmerte, men det er store individuelle forskjeller i behandlingsrespons. Klassifikasjonsbasert behandling basert på screening av biopsykososiale faktorer har hatt bedre effekt enn vanlig håndtering i engelsk primærhelsetjeneste. Slike screeningverktøy brukes ikke i Norge, og deres prediksjonskraft i forhold til suksess etter fysioterapi er ukjent. Målet med studien er å undersøke om klassifisering basert på spørreskjema og motoriske tester kan predikere odds for bedring etter fysioterapi, og bidra til å antyde hvilken behandling som vil være mest effektiv. Det er behov for å prøve ut screeningverktøy for pasienter med langvarige korsryggssmerter som behandles i norsk primærhelsetjeneste. Hvilken type undersøkelse og behandling som tilbys den enkelte pasient idag, er ofte tilfeldig og står ikke i forhold til pasientens unike funksjonsproblemer og hans eller hennes biopsykososiale risikoprofil. På gruppenivå er det moderat og kortvarig effekt av vanlige tiltak ved uspesifikk, kronisk korsryggssmerte, eksempelvis øvelsesbehandling. Intervensjoner som klassifiserer pasienter i veldefinerte subgrupper og skreddersyr behandlingen i henhold til slik klassifisering, er derimot mer lovende. Slik klassifisering har foregått ved en kombinasjon av spørreskjema og kliniske tester, for å kartlegge hvor behandlingsinnsatsen skal fokuseres for den enkelte. Foreløpig er det bare utført noen få studier som ikke er reprodusert og som har små / varierende effektstørrelser. Implementering og prediksjonskraft av disse klassifikasjonsverktøyene er ikke prøvd ut i Norge. Denne studien vil derfor undersøke om disse klassifikasjonsverktøyene kan implementeres i primærhelsetjenesten, og om de kan bidra til å predikere effekten av fysioterapi. Det langsiktige målet er økt behandlingseffekt og livskvalitet for pasientene, ved en mer effektiv og skreddersydd undersøkelse og behandling; rett tiltak til rett pasient. Spørreskjema vil kartlegge funksjon, arbeidsaktivitet, helserelatert livskvalitet, smerteintensitet og overordnet inntrykk av behandlingseffekt. I tillegg vil smerteutbredelse, tanker omkring smerter og bevegelse, stemningstilstand og opplevelse av mestring registreres, for å se om endringer i forhold til dette kan være med å forutsi hvem som vil ha effekt av fysioterapi. Ved å gjøre en prospektiv observasjon av personer med ryggsmerte som går hos fysioterapeut, ønsker vi å si noe om hvem som får en klinisk signifikant bedring av funksjon etter behandlingen og som derfor bør henvises til fysioterapeut. Prosjektet vil bringe ny kunnskap om hvordan undersøkelse og behandling av personer med korsryggssmerte bedre kan tilpasses den enkelte og dermed bli mer effektiv. Dette vil være en fordel for pasientene, og for arbeidshverdagen til fysioterapeuter og primærkontakter. En sekundær gevinst vil være at pasienter som henvises til tverrfaglige poliklinikker for rehabilitering er mer riktige for et så omfattende tilbud. Mer effektiv undersøkelse og behandling av denne store pasientgruppen vil medføre reduserte samfunnsutgifter og økt deltakelse i arbeidslivet og i annen aktivitet for mange mennesker. En mer målrettet håndtering av langvarige smerteproblemer kan gi en positiv signaleffekt med mer tillit til helsevesenet og større tro på bedring, også når det gjelder andre smertetilstander. Fininndeling av sekkediagnosen ryggsmerter vil gi plattform for persontilpassede intervensjoner.