Myelomatose og andre blodsykdommer i nær familie til pasienter med myelomatose i Norge.

Myelomatose og andre blodsykdommer i nær familie til pasienter med myelomatose i Norge.Dette er et poplasjonsbasert prosjekt med bruk av data fra Kreftregisteret hvor alle pasineten som fikk diagnosen myelomatose (benmargskreft) mellom 1982 og 2013 er inkludert.Vi ønsker å udnersøke hvordan overlevelsen av myelomatose har endret seg for ulike aldersgrupper fra 1980-tallet og frem til i dag. videre ønsker vi å kartlegge kreftririkoen hos slektninger av pasienter med myelomatose. Dette har tidligere blitt gjort før førstegradsslektninger, vi inkluderer også andregradsslektninger. til slutt vil vi undersøke forekomsten av andre kreftsykdommer hos pasienter med myelomatose. Flere studier har vist at myelomatosepasienter har økt risiko for akutt leukemi senere i livet sammenlignet med individer uten myeomatose, men man vet lite om kreftforekomsten hos myelomatosepasienter før de fikk myelomatose. resultater fra første delprosjekt ble presentert på kongressen ASH desemver 2019, og vi finner at overlevelsen har bedret seg hos alle aldersgrupper, også de pasientene som er 80 år eller eldre ved diagnosetidspunktet, noe som veldig få andre populasjonsbaserte studier har vist.

Myelomatose og andre blodsykdommer i nær familie til pasienter med myelomatose i NorgeEn populasjonsbasert studie om myelaomtose med fokus på overlevelse, assosierte kreftsykdommer og familiær risiko.Flere studier har vist at pasienter med myelomatose har høyere forekomst av enkelte andre kreftsykdommer enn normalbefolkningen. Man har også funnet at førstegradsslektninger av pasienter med myelomatose har økt risiko for myelomatose. Vi ønsker å undersøke dette med utgangpunkt i norske pasienter med myelomatose Fra kreftregisteret har vi trukket ut alle meldte tilfeller av myelomatose i perioden 1982 til 2013. Vi har nylig fått dette supplert med data til og med 2017 som er siste tilgjengelige årgang fra Kreftregisteret og vi har nå i overkant av 12 000 pasienter i studien. Fra folkeregisteret har vi så trukket ut første- og andregradsslektninger til disse omtrent 10 000 pasientene med myelomatose. Fra folkeregisteret fikk vi også trukket matchede kontroller hvor vi også fikk trukket ut første og andregradsslektninger. Dette datagrunnlaget gir da mulighet til å belyse følgende problemstillinger: - Hvordan har overlevelsen av myelomatose endret seg siden starten av 80-tallet og frem til i dag. De siste 10-20 årene har det kommet mange nye medikamenter for å behandle denne sykdommen. Myelomatose oppfattes fortsatt som en inkurabel sykdom, men studier fra andre land har vist bedring i relativ overlevelse i senere diagnoseperioder. Den største endringen har skjedd hos yngre pasienter (<65-70 år) som er kandidater for høydosebehandling, men resultatene er mer sprikende for eldre pasienter. Vi ønsker å undersøke hvordan dette ser ut i Norge. - Hvordan er forekomsten av andre kreftsykdommer hos pasienter med myelomatose? Forekomst av sekundære krefttilfeller, altså kreft som oppstår etter myelomatose, er undersøkt i flere store registerstudier. Man finner jevnt over økt forekomst av blodkreft, men for andre kreftformer er resultatene mer sprikende. kreftsykdommer som oppstår før myelomatose er derimot langt mindre studert. Vi vil da undersøke om pasienter med myelomatose har tendens til å ha hatt spesielle kreftformer tidligere i livet sammenlignet med kontroller som ikke fikk myelomatose. Vi vil også undersøke forekomst av sekundære kreftsykdommer samt undersøke om det å ha hatt andre kreftsykdommer påvirker overlevelsen hos pasienter med myelomatose. - Hvordan er forekomsten av kreftsykdommer hos slektninger av pasienter med myelomatose sammenlignet med personer som ikke har myelomatose i slekten? Noe større studier har blitt gjort rundt dette temaet, men disse har kun inkludert førstegradsslektninger til pasienter med myelomatose (barn, foreldre og søsken). Vi inkluderer i tillegg barnebarn, besteforeldre, onkler og tanter. - Til slutt vil vi gi en mer kvalitativ oversikt over et femtitalls familier med to eller flere tilfeller av myelomatose. Vi vil da kunne finne ut mer om et eventuelt arvemønster og undersøke om påfølgende generasjoner får mer alvorlige tilfeller av sykdommen, noe som enkelte andre studier hevder. en slik samlet publikasjon med 50 familier vil gi et solid bidrag til kunnskapsgrunnlaget om familiære tilfeller av myelomatose. De to siste publikasjonene er også under bearbeidelse

Myelomatose og andre kreftsykdommer i nør familie til pasienter med myelomatose i NorgeFlere studier har vist at pasienter med myelomatose har høyere forekomst av enkelte andre kreftsykdommer enn normalbefolkningen. Man har også funnet at førstegradsslektninger av pasienter med myelomatose har økt risiko for myelomatose. Vi ønsker å undersøke dette med utgangpunkt i norske pasienter med myelomatoseFra kreftregisteret har vi trukket ut alle meldte tilfeller av myelomatose i perioden 1982 til 2013. Fra folkeregisteret har vi så trukket ut første- og andregradsslektninger til disse omtrent 10 000 pasientene med myelomatose. Fra folkeregisteret fikk vi også trukket matchede kontroller hvor vi også fikk trukket ut første og andregradsslektninger. Dette datagrunnlaget gir da mulighet til å belyse følgende problemstillinger: - Hvordan er forekomsten av andre kreftsykdommer hos pasienter med myelomatose? Forekomst av sekundære krefttilfeller, altså kreft som oppstår etter myelomatose, er undersøkt i flere store registerstudier. Man finner jevnt over økt forekomst av blodkreft, men for andre kreftformer er resultatene mer sprikende. kreftsykdommer som oppstår før myelomatose er derimot langt mindre studert. Vi vil da undersøke om pasienter med myelomatose har tendens til å ha hatt spesielle kreftformer tidligere i livet sammenlignet med kontroller som ikke fikk myelomatose. Vi vil også undersøke forekomst av sekundære kreftsykdommer samt undersøke om det å ha hatt andre kreftsykdommer påvirker overlevelsen hos pasienter med myelomatose. Denne publikasjonen er veldig snart ferdigskrevet - Hvordan er forekomsten av kreftsykdommer hos slektninger av pasienter med myelomatose sammenlignet med personer som ikke har myelomatose i slekten? Noe større studier har blitt gjort rundt dette temaet, men disse har kun inkludert førstegradsslektninger til pasienter med myelomatose (barn, foreldre og søsken). Vi inkluderer i tillegg barnebarn, besteforeldre, onkler og tanter. - Til slutt vil vi gi en mer kvalitativ oversikt over et femtitalls familier med to eller flere tilfeller av myelomatose. Vi vil da kunne finne ut mer om et eventuelt arvemønster og undersøke om påfølgende generasjoner får mer alvorlige tilfeller av sykdommen, noe som enkelte andre studier hevder. en slik samlet publikasjon med 50 familier vil gi et solid bidrag til kunnskapsgrunnlaget om familiære tilfeller av myelomatose. De to siste publikasjonene er også under bearbeidelse.

"Familiær opphopning av blodsykdommer i nær familie til pasienter med myelomatose i NorgeDet har siden tidlig 1900-tall vært kjent at flere tilfeller myelomatose (benmargskreft) kan opptre i familier, og vi skal undersøke om det finnes slike familier i Norge. Videre vil vi finne ut om det er noen assossiasjon mellom myelomatose og forekomst av andre kreftsykdommer, både hos pasientene selv og deres slektninger.Datagrunnlaget for prosjektet kommer fra Kreftregisteret og Det sentrale folkeregister. Fra Kreftregisteret har vi trukket ut alle tilfeller av myelomatose i perioden 1982 -2013. Fra folkeregisteret har vi så trukket ut en kontrollgruppe med fire kontroller per myelomatosepasient. Kontrollene ble matchet på fødselsår, kjønn og fylke. Kontrollene måtte også være i live ved korresponderende myelomatosepasients diagnosedato. Fra Det sentrale folkeregister fikk vi trukket ut slektninger i fem generasjoner til både myelomatosepasienter og kontroller. Vi stod da igjen med drøye 10 000 myelomatosepasienter, omtrent 40 000 kontroller, omtrent 60 000 slektninger av myelomatosepasienter, og drøye 300 000 slektninger av kontroller. Dette prosjektet kan naturlig deles inn i tre deler: 1: Familier med flere tilfeller av myelomatose i Norge: VI har funnet 54 familier med 2 eller flere tilfeller av myelomatose. I de aller fleste familiene var det 2 affiserte medlemmer, og den vanligste relasjonen var forelder-barn. I slike forelder-barn-par vil vi finne ut om det er noen tendens til at affiserte barn får sykdommen i yngre alder og/eller mer alvorlig enn sine affiserte foreldre (antisipasjon). For å få til dette skal vi gå gjennom pasientjournaler til disse pasientene, og vi venter i disse dager på å få identifisert disse pasientene. 2. Ulike kreftsykdommer hos slektninger av pasienter med myelomatose: Tidligere studier har vist at førstegradsslektninger av pasienter med myelomatose har om lag dobbel risiko for å utvikle myelomatose sammenlignet med slektninger av kontroller. Det er hittil ikke publisert studier som også undersøker dette hos andregradsslektninger. Vi er i gang med å analysere dette nå. 3. Andre kreftsykdommer hos pasienter med myelomatose: Forekomst av sekundære primære maligniteter (SPM) hos pasienter med myelomatose har vært studert i flere større studier. De fleste studiene viser en økt risiko for akutt myelogen leukemi hos pasienter med myelomatose sammenlignet med referansepopulasjoner. For andre kreftformer er reslutatene mer sprikende. En eventuell assosiasjon mellom ulike kreftformer og utvikling av myelomatose senere i livet er derimot langt mindre studert. Per i dag foreligger kun to studier med henholdsvis 200 og 600 pasienter, og resultatende spriker. VI ønsker å undersøke dette basert på vår kohort av 10 000 pasienter. I tillegg skal vi undersøke forekomst av SPM for å se om vi kan bekrefte funn fra andre studier. Vi er i gang med disse analysene nå.

Myelomatose og andre blodsykdommer i nær familie til pasienter med myelomatose i Norge.Det har lenge vært kjent at myelomatose kan opptre i familier, samt at sykdommen kan være relatert til andre kreftsykdommer. Vi ønsker å undersøke dette med utgangspunkt i norske pasienter med myelomatoseVed bruk av Kreftregisteret og Det sentrale folkeregister ønsker vi å finne ut om det finnes familier med opphopning av myelomatose i Norge. Videre vil vi undersøke om pasienter med myelomatose er mer utsatt for andre kreftformer, og om slektninger av pasienter med myelomatose er mer utsatt for andre kreftformer. Fra Kreftregisteret har vi trukket ut alle tilfeller av myelomatose (indekspasienter) i perioden 1982 til 2013, total i overkant av 10 000 pasienter. Deretter ble det fra Det sentrale folkeregister trukket en matchet kontrollgruppe med fire matchede kontroller for hver indekspasient. Kontrollene ble matchet etter følgende kriterier: fødselsår, kjønn og fylke. Kontroller måtte videre være i live ved tidspunkt for korresponderende indekspasients diagnosedato for myelomatose. Kontrollene kunne heller ikka ha hatt noen hematologisk kreftsykdom før korresponderende indekspasients diagnosedato for myelomatose. Det ble så gjort søk på disse til sammen ca 50 000 personene i Det sentrale folkeregister for å identifisere slektninger i fem generasjoner. Prosjektet er godkjent av regional etisk komite og av Skatteetaten (Skatteetaten regulerer bruk av Det sentrale folkeregister til forskningsformål). Vi har i dag kun tilgang på avidentifiserte data, og Kreftregisteret sitter på koblingsnøkkel mellom prosjektnummer og personnummer for hvert individ. Etter noe forsinkelser har vi nå fått inn alle data og er i gang med sortering og analyser. Per dags dato har vi ingen publiserte resultater.

Myelomatose og andre blodsykdommer i nær familie til pasenter med myelaomatose i NorgeMed dette prosjektet vil vi undersøke forekomst av myelomatose og andre hematologiske kreftsykdommer innen familier i Norge. Videre vil vi ved hjelp av eksomsekvensering lete etter potensielle sykdomsrelaterte mutasjoner i kreftceller og normale celler fra pasienter i familier med flere tilfeller av myelomatose.Vi vil koble data fra Kreftregisteret og Det sentrale folkeregister for få kartlegge forekomst av myelomatose og beslektede sykdommer i Norge. Først identifiseres via Kreftregisteret alle tilfeller av myelomatose i perioden 1982 - 2012. I tillegg trekkes matchede kontroller fra Folkeregisteret. Videre vil vi bruke Folkeregisteret til å identifisere slektninger i fem generasjoner for pasienter og kontroller. Disse to gruppene vil så undersøkes i Kreftregisteret for forekomst av hematologisk kreft, samt solide svulster. Gruppen av pasienter med myelomatose vil også undersøkes for forekomst av andre kreftsykdommer. Vi vil bruke Kreftregisteret til undersøke forekomst av andre kreftsykdommer hos pasienter med myelomatose. Etter denne registerbaserte kartleggingen, vil vi ha en oversikt over familier med to eller flere tilfeller av myelomatose. Gjenlevende medlemmer av slike familier vil bli tilskrevet med spørsmål om å avlegge en blod- og benmargsprøver. Vi vil så gjøre eksomsekvensering av tumorceller og friske celler fra pasienter i familier med opphopning av myelomatose. Vi vil på denne måten undersøke om det finnes mutasjoner som går igjen innen eller på tvers av familier. Prosjektet er foreløpig i startfasen, og det foreligger ingen publikasjoner. Første fase av prosjektet som omfatter registerbasert kartlegging er godkjent av REK, mens andre fase med pasientkontakt og prøvetaking skal omsøkes på et senere tidspunkt. VI har sendt søknader til Skatteetaten og Kreftregisteret, og vil sette i gang registerstudien så snart de nødvendige tillatelser foreligger. 3-årig Phd-prosjekt 2014 - 2017.