Humant Parechovirus: En årsak til luftveisinfeksjon hos barn?

Parechovirus A (PeV-A) er et lite virus som ofte påvises i luftveiene hos barn. Dette prosjektet har hatt som mål å kartlegge forekomsten av viruset hos barn som blir henvist til sykehus med luftveissymptomer. En har også ønsket å se på hvilke kliniske symptomer barn kan utvikle som følge av infeksjon med PeV-A. Under registreringen av luftveissyke barn, har vi også sett nærmere på spedbarn som har blitt syke av PeV-A. Disse kan i noen tilfeller utvikle helt andre symptomer på virussykdom som for eksempel betennelse i sentralnervesystemet, redusert sirkulasjon, apati og, i noen tilfeller, kramper. Vi har registrert og tatt neseprøver av like over 3500 henviste barn med luftveissykdom i perioden 2006 til 2016. Nesten 9% av disse (323) hadde PeV A i neseprøven. Kun 16 av de 323 positive PeV A-prøvene hadde viruset alene. De resterende hadde andre virus i tillegg. Vi har også tatt neseprøver av friske barn som ble lagt i narkose i forbindelse med planlagte kirurgiske inngrep. Vi har også tatt prøve fra både luftveier og spinalvæske hos spedbarn med tegn til alvorlig infeksjon og identifisert 16 spedbarn som ble alvorlig syke av PeV-A. Vi har inkludert materiale fra en tidligere studie hvor vi så på forekomst av virus i barnehager (Moe N, et al. Respiratory Virus Detection and Clinical Diagnosis in Children Attending Day Care. PLoS One 2016; 11:e0159196.). Når det gjelder luftveissykdom forårsaket av PeV-A, har vi flere viktige funn. Vi påviser PeV-A like hyppig blant barn med luftveisinfeksjon (LVI) som hos friske barn. Når vi har sammenlignet gruppene finner vi ingen klar sammenheng mellom å ha PeV-A og å være luftveissyk. Dette gjelder imidlertid for det samlete materialet. Hvis vi ser på de barna som hadde PeV-A som eneste virus, så har disse oftere øvre luftveisinfeksjon enn nedre luftveisinfeksjon. Generelt er det nedre luftveisinfeksjon som dominerer blant barn som henvises til sykehus. Videre har vi også analysert kliniske data fra barn i en barnehage. Her fant vi 10 barn som hadde PeV-A som eneste virus og 8 av disse var tydelig forkjølet. Det tegner seg altså et bilde av at LVI med PeV-A kanskje ikke fører til så mange sykehusinnleggelser hos barn, men at det kan gi vanlig forkjølelse. Vi har også undersøkt hvorvidt PeV-A kan gi mer utpreget sykdom hos barn som innlegges med andre virusinfeksjoner. Vi har her undersøkt sykehusforløpet hos barn som ble innlagt med bronkiolitt forårsaket av RS-virus eller humant rhinovirus. Igjen klarer ikke statistiske undersøkelse å vise noen forskjell i alvorlighetsgrad blant disse barna avhengig om de har PeV-A eller ikke. Vi finner altså som hovedkonklusjon at PeV-A hovedsakelig gir en mild form for luftveisinfeksjon som kun i noen tilfeller gir behov for vurdering på en barneavdeling. Når vi undersøker de 16 spedbarna med alvorlig sykdom, er situasjonen en helt annen. Nesten alle var under 3 måneder gamle. Nesten alle hadde kun PeV-A og ingen andre virus. Videre undersøkelser av selve viruset viser at så godt som alle hadde PeV-A type 3. Hos barn med LVI er det type 1 og 6 som dominerer. Hos 8 av spedbarna ble PeV-A også påvist i spinalvæske. Symptombildet blant disse barna var ulikt, men alle viste tegn til systemisk sykdom og noen ble også behandlet på intensivavdeling. De hyppigste symptomene var feber, irritabilitet, utslett, redusert matinntak og utspilt abdomen/magesmerter. Prognosen for denne tilstanden har overveiende vært god. Det har imidlertid vært diskutert om en slik infeksjon i sentralnervesystemet kan gi utfordringer på sikt, men dette ligger utenfor dette prosjektets rammer. Oppsummert: PeV-A som oftest gir mild luftveisinfeksjon hos barn, gjerne øvre luftveisinfeksjon. Barn under 3 måneder kan imidlertid utvikle et alvorlig sykdomsbilde med funn av PeV-A i spinalvæske og behov for intensivbehandling. Testing av PeV-A bør inngå som standard i utredning av barn med akutt febersykdom både i luftveisprøver og prøver fra spinalvæske, særlig hos spedbarn. PeV-A i luftveier hos barn i barnehage- og skolealder vil som regel gi milde symptomer. Blant innlagte barn vil påvisning av PeV-A vanligvis ikke ha stor betydning for sykdomsforløpet, dog unntak kan forekomme. Hvor mange barn som årlig oppsøker helsehjelp i primærhelsetjenesten grunnet infeksjon med PeV-A, har vi ikke materiale til å beskrive, men det er grunn til å tro at PeV-A er en vanlig årsak til feber og forkjølelse hos barn. Blant barn under 3 måneders alder er PeV-A en viktig årsak til systemisk infeksjon og betennelse i sentralnervesystemet. PeV-A bør derfor inngå som standard i diagnostiske paneler for luftveis- og spinalvæskeanalyser.