eRapport

Overcoming insomnia. From genes to long-term impact on health and work. A large RCT on online cognitive-behavioral theraphy for insomnia.

Prosjekt
Prosjektnummer
90061500
Ansvarlig person
Håvard Kallestad
Institusjon
NTNU, MH-fakultetet, Institutt for psykisk helse
Prosjektkategori
Flerårig prosjekt
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
5. Treatment Developement, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
2023 - sluttrapport
Siden studiens oppstart har vi publisert hovedresultater og en rekke artikler basert på sekundære analyser. I 2023 har vi arbeidet med analyser av to-års oppfølgingsdata og manus til en artikkel basert på disse er under utarbeiding. To andre vitenskapelige artikler basert på datamaterialet ble publisert i løpet av året. Per i dag vet vi at datamaterialet fra denne studien vil inngå i 8 phd-avhandlinger, hvorav en er publisert til nå (Kjørstad, 2022), i tillegg til en rekke master-oppgaver. Studien er en viktig del av AI-MENT prosjektet under NTNU Helses portfolio for diagnostikk og behandling (https://www.ntnu.edu/health/machine-learning-to-tailor-treatments-in-mental-health); her jobber klinikere i søvngruppen tett sammen med teoretikere fra NTNUs fremste miljø for maskinlæring og kunstig intelligens. Datasettet fra denne studien er dermed en sentral brikke i å personalisere behandling for insomni og søvnforstyrrelser innen psykisk helsevern, på tvers av diagnoser. I tillegg er det nytt av året av to helseøkonomer er tilknyttet prosjektet. Disse vil bruke datamaterialet for å se på kostnadsnytte for digital søvnbehandling. Studien har ført til et varig og produktivt samarbeid med Folkehelseinstituttet. Studien har gitt bakgrunn for tre nye randomiserte kontrollerte studier med samme behandlingstilnærming, men tilpasset nye pasientgrupper (psykiatri, rus, og somatikk). Bevilgningene til de nye studiene kommer fra nasjonale og regionale kilder. Til sammen er de nye studiene sammen med denne et avgjørende bidrag til at gruppa med utvidet nettverk fikk tildelt CAG-status av Helse Midt-Norge i 2023. Prosjektet har på den måten bidratt til at forskningsgruppen har kunnet etablere seg og kan nå gjennomføre større prosjekter med flere samarbeidspartnere regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Alle 1721 deltakere i studien er ferdig behandlet og toårs oppfølgingsdata er innsamlet. Så langt har vi vist at behandlingen er effektiv i å redusere søvnvansker og belastning på mental helse. I tillegg har vi funnet at behandlingen kan forbedre livskvalitet og arbeidsfunksjon til deltakerne. Vi fortsetter nå med langtidsdata for å undersøke varigheten av endringene, og videre om behandlingen har gitt utslag i endret helsetjenestebruk, langtidssykemeldinger og foreskrivinger av reseptbelagte medikament.
2022
Vi har fortsatt arbeidet med innsamling av oppfølgingsdata og skrevet artikler for å forstå 'for hvem og hvordan' behandlingen virker på kort sikt. Samtidig har vi inngått et nytt samarbeid med forskningsgruppen Data And Artificial intelligence (DART) ved NTNU IDI der vi skal benytte maskinlæring for å kunne forutsi behandlingsresultater.Siste året har vi fortsatt med innsamling av langtidsdata. Vi har i tillegg arbeidet med vitenskapelige artikler om effekten av digital søvnbehandling i Norge og bedring i arbeidsfunksjon, barrierer ved gjennomføringen av intervensjonen og forhold som modererer utfall. Dette er publisert i 2022 og er rapportert under "forskningsproduksjon", mens det er noen artikler som er sendt til publikasjon, men ikke er trykket ved tidspunktet for denne rapporten. Basert på metodikken i dette prosjektet har vi også utviklet og fått midler til ett nytt større forskningsprosjekt om behandling av søvnvansker ved Multippel Sklerose i samarbeid med MS-foreningen, Universitetet i Bergen, Haukeland Sykehus og University of Virginia. Dette er et prosjekt som vil rekruttere pasienter som får samtidig behandling ved norske helseforetak. Utover dette har vi fått midler til et samarbeidsprosjekt med forskningsgruppen Data And Artificial intelligence (DART) ved NTNU IDI der vi skal benytte maskinlæring for å kunne forutsi behandlingsresultat basert på denne studien og andre tilsvarende studier.

Inklusjon i studien er fullført og alle 1721 deltakere er ferdig behandlet. De kortsiktige resultatene viste at behandlingen er effektiv i å redusere søvnvansker og psykisk helse samt å forbedre livskvalitet og arbeidsfunksjon til deltakerne. Nå undersøker vi varigheten av disse endringene sammen med om behandlingen har gitt langsiktige endringer i helsetjenestebruk, langtidssykemeldinger og foreskrivinger av reseptbelagte medikament.

2021
Kroniske søvnvansker (insomni) er et folkehelseproblem som rammer bredt. I dette prosjektet har vi invitert voksne frivillige med søvnvansker til å delta i et fullt automatisert behandlingstilbud på nett. Kognitiv atferdsterapi for insomni (KAT-I) er den foretrukne behandlingsformen over sovemedisiner, men KAT-I er ikke tilgjengelig for alle.Digital KAT-I har stort potensiale som behandlingsform, men må valideres som metode i ulike befolkningsgrupper. I denne studien er over 1700 deltakere fra hele landet inkludert. Den digitale KAT-I behandlingen varte ni uker og foregikk uten kontakt med helsepersonell eller forskere. Resultatene umiddelbart etter behandling viser at omlag 1 av 3 deltakere som mottok behandlingen fikk normal søvnkvalitet og kunne redusere bruk av sovemedisiner sammenliknet med deltakere som mottok informasjon om tiltak for å bedre søvn. Andre effekter av behandlingen var opplevd bedring i psykisk helse og færre symptomer på utmattelse. Vi jobber nå med oppfølgingsdata fra deltakerne to år etter avsluttet behandling. Disse vil gi oss verdifull informasjon om langtidseffekten av digital KAT-I. I det siste året har vi publisert flere artikler om digital KAT-I. Spesielt vil vi trekke fram studien til Vestergaard et al. Her så vi på variasjon i søvnmønstre på individnivå og spurte hvilke deler av behandlingen påvirket resultatet? Deltakere selvrapporterte om tidspunktene de la seg og stod opp, hvor lang tid det tok å falle i søvn, hvor lang tid det tok før de eventuelt våknet, og hvor lang tid de sov totalt, med mer. Vi fant at å stabilisere søvnen påvirker flere faktorer som henger sammen. Særlig har vi fått viktig kunnskap om rollen stabilisering av søvn har for å forbedre alvorlighetsgraden av søvnløshet. Og vi fant at stabilisering av søvn kan være spesielt viktig for å redusere nivåer av psykiske plager. På bakgrunn av disse resultatene er vi allerede godt i gang med en større nasjonal studie hvor digital KAT-I tilbys pasienter i kø til behandling i psykisk helsevern. I tillegg er vi i ferd med å starte en liknende studie tilpasset personer med alkoholproblematikk. Og vi planlegger å tilby digital KAT-I til personer med multippel sklerose.

Vi undersøker om lavterskel behandling forebygger bruken av spesialisthelsetjenester. Vi undersøker også om medisinbruk kan være redusert etter digital KAT-I jf data fra reseptregisteret. I et land med store avstander mellom tilgjengelige spesialister på søvnlidelser ligger det et stort potensial for mange pasienter å kunne motta utredning og behandling hjemme via nettet.

2020
Siste året har vi publisert resultatene fra en større behandlingsstudie av digital insomni-behandling der 1 av 3 fikk normal søvnkvalitet i løpet av 9 uker samtidig som bruken av sovemedisiner ble redusert. Det har blitt avlagt en PhD om genetikk og insomni samt publisert en artikkel om behandling av insomni og bedring i arbeidsfunksjon.Kroniske søvnvansker (insomni) er blant de største helseproblemene i landet. Flere omfattende kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at Kognitiv Atferdsterapi for Insomni (KAT-I) gir de beste resultatene og bør være førstevalget av behandling for disse pasientene. Et hovedproblem er at behandlingen er lite tilgjengelig utenom enkelte spesialiserte sentre i de store byene. Dermed får de fleste pasienter med insomni i Norge ikke tilbud om KAT-I og data fra reseptregisteret viser at over 500000 nordmenn foreskrives sovemedisiner årlig. I dette prosjektet har vi undersøkt effekten av en helautomatisk (altså ingen kontakt med behandlere) versjon av KAT-I i en større nasjonal studie. Vi fant at ca 1 av 3 deltakere som fikk tilgang til KAT-I opplevde å få normal søvnkvalitet i løpet av 9 uker samtidig som deltakerne reduserte bruken av sovemedisiner. I tillegg til bedring i søvnkvalitet, fant vi at deltakerne som fikk tilgang til KAT-I også opplevde bedre psykisk helse og mindre plager knyttet til utmattelse (fatigue). Vi samler nå inn oppfølgingsdata som skal informere om effekten av behandlingen også vedvarer 2 år etter avslutning. Basert på denne studien har vi nå også startet en ny studie for pasienter som er henvist til psykisk helsevern. Dette er pasienter som ofte har søvnvansker, men der det har vært lite utbredt å gi spesialisert behandling for disse. Det er også et behov for tiltak som pasienter kan bruke i tiden de venter på oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten. Siden både utredning og behandling er automatisert betyr dette at pasienter potensielt vil kunne gjennomføre en digital behandling for et vanlig problem allerede mens de er på venteliste. Inklusjon pågår nå i 20 DPS i Norge, inkludert St. Olavs Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Utover dette har medlem i forskningsgruppen også avlagt en PhD som undersøker genetikk og insomni samt en studie som viste at det å få behandling for insomni med KAT-I også medførte bedring av arbeidsfunksjon.
2019
Siste året har vi fortsatt arbeidet med innsamling av langtidsresultater av studien. Vi har også analysert av data om korttids-resultater fra studien og har skrevet vitenskapelige artikler om effekten av digital søvnbehandling i Norge.Siste året har vi fortsatt med innsamling av oppfølgingsdata og arbeid med kobling mot register. Vi har i tillegg arbeidet med vitenskapelige artikler om effekten av digital søvnbehandling i Norge og om genetikk og insomni. Det som er publisert i 2019 er rapportert under "forskningsproduksjon", mens det er noen artikler som er sendt til publikasjon, men ikke er trykket ved tidspunktet for denne rapporten: I en artikkel beskriver vi effekten av digital søvnbehandling sammenliknet med digital psykoedukasjon om søvn. I en annen artikkel beskriver vi effekten av digital søvnbehandling sammenliknet med å få ansikt-til-ansikt søvnbehandling hos en søvnekspert. I en tredje artikkel beskriver vi effekten av å få søvnbehandling på arbeidsfunksjon. I tillegg har vi hatt presentasjoner av forskningen og foreløpige resultater på internasjonale vitenskapelige konferanser.

Ett av hovedformålene med dette prosjektet har vært å undersøke om digital søvnbehandling kan gies til hele befolkningen og hva de kortsiktige og langsiktige resultatene av dette er, både for individene og for samnfunnet. Flytskjema til første publikasjon viser at 5349 deltakere ble screenet og totalt 1721 deltakere ble randomisert i studien. Vi vil undersøke langsiktig betydning for spesialisthelsetjenesten gjennom kobling til data fra norsk pasientregister samt en større samfunnsmessig betydning gjennom kobling til FD Trygd og reseptregisteret. Vi har ikke data på dette enda. Vi har også en serie studier som pågår for å undersøke effekten av denne type søvnbehandling på arbeidsdeltakelse og produktivitet. Angående implementering: Vi har fremlagt de foreløpige resultatene for rektoratet på NTNU og toppledelsen ved FHI, der både prorektor og leder i FHI tok til orde for at de to institusjonene skal samarbeide omkring implementering og videre utvikling av en slik tjeneste for digital søvnbehandling i Norge.

2018
Siste året har vi fullført inklusjon i denne behandlingsstudien. I overkant av 1700 deltakere har blitt inkludert og vi analyserer nå behandlingsresultatene ved avslutning av behandling. Vi vil fortsette å samle inn data om langtidseffekter av behandlingen.I løpet av siste året har vi avsluttet inklusjon i behandlingsstudien. Status til nå viser at ca 20000 deltakere viste interesse for deltakelse og ca 1700 deltakere har blitt inkludert og randomisert til en av de to intervensjonene. Dette gjør studien til en av de største som har blitt utført på en psykologisk behandlingsform, både nasjonalt og internasjonalt. Før inklusjonen ble avsluttet publiserte vi en detaljert protokoll for studien hvor bakgrunn for studien samt datainnsamling og analysestrategi er presentert. Vi har også gjennomført innsamling av behandlingsresultat etter behandlingen er avsluttet (8 uker). Foreløpige analyser tilsier at svarprosenten er høyere enn hva vi forutså på forhånd og høyere enn andre tilsvarende studier. Vi analyserer nå resultatene og planlegger å sende inn den første artikkelen som beskriver behandlingsresultater i løpet av 2019. I tillegg planlegger vi to andre artikler som beskriver om det finnes forhold før behandling som kan brukes til å forutsi behandlingsresultatet til pasienter og hvilke endringer som skjer underveis i behandling som er assosiert med gode behandlingsresultat. Dette er i tråd med analysestrategien vi her presentert i protokoll-artikkelen. Vi har begynt arbeidet med kobling mot registere og planlegging av studiene hvor vi vil bruke nasjonale register på sykefravær, resepter på medisiner og bruk av helsetjenester. Stipendiaten som jobber med genetikk har fått sin første artikkel til PhD akseptert og har to manuskript om genetikk og insomni som er i siste fase av klargjøring før innsending til publisering. Basert på dette prosjektet har vi fått nye forskningsmidler fra Norsk Forskningsråd gjennom programmet BEHANDLING til å gjennomføre en nasjonal multisenter studie hvor vi skal gi søvnbehandlingen til 800 ventelistepasienter innen norsk psykisk helsevern. Denne studien innebærer en tjenesteinnovasjon der vi vil undersøke om den infrastukturen som er utviklet i dette prosjektet også kan brukes til å tilby nettbasert behandling for søvnvansker allerede mens pasienter er på venteliste til ordinær behandling i spesialisthelsetjenesten. Studiens primære vitenskapelige formål er å undersøke om behandlingen er effektiv i denne pasientgruppen og om eventuell bedring av søvnkvalitet vil føre til bedre behandlingsresultat for pasientene. Annen driftsmessig progresjon: All infrastruktur har blitt oppdatert siste år og møter kravene i den nye personvernforordningen i EU (GDPR).

Til dette prosjektet det blitt utviklet en infrastruktur for nettbasert utredning og behandling av kroniske søvnvansker med minimal belastning for helsetjenestene. Siste året har ca 300 personer fått behandling gjennom prosjektet. Til sammenlikning er dette omtrent like mange pasienter som årlig behandles på søvnklinikken ved St. Olavs Hospital. Tilsammen har over 1700 personer fått nettbasert kognitiv atferdsterapi for søvnvansker gjennom dette prosjektet. Ettersom vi ikke har publisert de første behandlingsresultatene er det for tidlig til at behandlingen kan implementeres. Dersom resultatene tilsier at behandlingen, slik den er tilbudt i dette prosjektet, gir gode behandlingsresultat, vil vi arbeide for dette sammen med pasientorganisasjoner. I overkant av 500.000 nordmenn fikk foreskrevet minst én sovemedisin i løpet av 2017, så det er et klart behov for evidensbaserte, medikamentfrie behandlingsalternativ som kan implementeres i stor skala.

2017
Kroniske søvnvansker (insomni) er blant de største helseproblemene i landet, men medikamentfrie behandlingstiltak etterspørres og vi vet lite om genetiske forhold knyttet til insomni. Siste år har vi inkludert ca 750 pasienter i en nettbasert behandlingsstudie og vi har studert sammenhengen mellom genetikk og søvn for 6000 personer.Kroniske søvnvansker (insomni) er blant de største helseproblemene i landet. Flere omfattende kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at Kognitiv Atferdsterapi for Insomni (KAT-I) gir de beste resultatene og bør være førstevalget av behandling for disse pasientene. Et hovedproblem er at behandlingen er lite tilgjengelig utenom enkelte spesialiserte sentre i de store byene. Dermed får de fleste pasienter med insomni i Norge ikke tilbud om KAT-I og data fra reseptregisteret viser at over 400000 nordmenn foreskrives sovemedisiner årlig. I dette prosjektet undersøker vi om en helautomatisk, nettbasert versjon av KAT-I kan brukes for å behandle søvnvansker. Vi ønsker videre å undersøke om nettbasert behandling av søvnvansker også fører til endring i sykefravær, medikamentforbruk og bruk av helsetjenester. Behandlingsstudien startet i 2016 og inklusjon pågår fortsatt. Siste år har ca 7500 personer logget seg på nettsiden til studien og vi har inkludert ca 750 pasienter i studien. Totalt har ca 15000 personer logget seg på og ca 1450 pasienter har blitt inkludert. Studien vil avsluttes når vi har inkludert 1500 pasienter og vi regner med dette vil skje iløpet av 1 kvartal 2018. Vi følger opp pasientene i 2 år for å undersøke lang-tidseffektene av behandlingen. Resultatene fra studien er enda ikke klare ettersom vi ikke er ferdige med datainnsamlingen. Selv om det er antatt at arvelige faktorer spiller en viktig rolle i insomni, finnes det fortsatt lite kunnskap om hvilke genetiske faktorer som er involvert. En annen del av dette prosjektet innebærer derfor å undersøke innsamlet biologisk materiale fra HUNT3 undersøkelsen og å analysere sammenhengen mellom utvalgte gener og søvnvansker. Siste året har vi analysert data på 6000 personer med tanke på variasjon i gener som regulerer døgnrytme og sammenheng med insomni. Vi har også undersøkt andre gener som tidligere er vist å ha en sammenheng med insomni for å teste om vi kan replikere tidligere finn. I tillegg har vi inkludert psykologiske faktorer som kan påvirke søvnvansker i disse analysene. Dette vil danne grunnlaget for 3 vitenskapelige artikler som skal publiseres.

Denne tildelingen har ført til at snart 1500 pasienter har fått medikamentfri behandling av insomni. Vi avslutter inklusjon i 2018 og vil da begynne arbeidet med å analysere effekten av behandlingen. Vi har startet samtaler med Direktoratet for eHelse om en fremtidig nasjonal implementering, gitt positive resultater av forskningsprosjektet.

2016
Prosjektet har to deler, en nettbasert behandlingsstudie av søvnvansker og undersøkelser av hvilke genetiske faktorer som er involverte i søvnvansker. Begge delene har startet og innsamling av data pågår. Mer enn 600 pasienter er til nå inkludert i behandlingsstudien. I løpet av 1. kvartal 2017 vil vi starte de genetiske analysene.Kroniske søvnvansker, eller insomni, er et stort folkehelseproblem der mer enn 1 av 10 i befolkningen rapporterer behandlingstrengende symptomer. Kognitiv atferdsterapi er den mest effektive behandlingen mot insomni, både på kort og lang sikt. Langt flere tilbys imidlertid sovemedisiner enn kognitiv atferdsterapi mot insomni, blant annet på grunn av dårlig kunnskap hos fastleger og mangel på andre alternativer. Internett kan være et nyttig hjelpemiddel for å gjøre kognitiv atferdsterapi tilgjengelig for flere og en nylig utviklet internet-basert behandling mot insomni har vist seg å være svært lovende. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke denne nettbaserte behandlingen på voksne i Norge i en stor behandlingsstudie. Prosjektet vil rekruttere deltagere som opplever store søvnvansker og ønsker å delta i en studie om nettbehandling. Både utredning og behandling er helautomatisert. Deltakerne vil bli fulgt opp i to år etter endt behandling. Vi vil også undersøke effekten behandlingen har på arbeidsevne, sykemelding, foreskriving av medikamenter og bruk av helsetjenester ved hjelp av nasjonale register. Dette gir oss mulighet til å undersøke behandlingseffekt på mange ulike områder som søvn, livskvalitet, helsetilstand og arbeidsevne. Dersom studien viser positive resultater vil vi kunne tilby en ny lavterskel-behandling til en stor pasientgruppe, uten venteliste, også i områder som er langt unna ekspertise. Prosjektet vil i tillegg undersøke genetiske faktorer som er forbundet med insomni. Til dette har vi ansatt en stipendiat Daniela Bragatini som arbeider med denne problemstillingen. Vi vil her benytte data som er samlet inn i HUNT3 undersøkelsen. Data foreligger og analysene på dette vil starte i 1. kvartal 2017. Ettersom det er et annet større forskningsprosjekt som pågår om genetikk i HUNT-3 (All-in), samarbeider vi med denne gruppen for å få størst mulig utbytte av data og arbeidskapasietet. Datainnsamling på behandlingsstudien pågår fortsatt og vi enda ikke tilgjengelige resultater. Vi har heller ikke resultater på de genetiske studiene enda.
Vitenskapelige artikler
Faaland P, Vedaa Ø, Langsrud K, Sivertsen B, Lydersen S, Saksvik SB, Vestergaard CL, Kjørstad K, Vethe D, Ritterband LM, Harvey AG, Stiles TC, Scott J, Kallestad H

Dysfunctional beliefs and attitudes about sleep (DBAS) mediate outcomes in dCBT-I on psychological distress, fatigue, and insomnia severity.

Sleep Med 2023 Oct;110():1. Epub 2023 jul 21

PMID: 37506538

Ramfjord LS, Faaland P, Scott J, Saksvik SB, Lydersen S, Vedaa Ø, Kahn N, Langsrud K, Stiles TC, Ritterband LM, Harvey AG, Sivertsen B, Kallestad H

Digital cognitive behaviour therapy for insomnia in individuals with self-reported insomnia and chronic fatigue: A secondary analysis of a large scale randomized controlled trial.

J Sleep Res 2023 Oct;32(5):e13888. Epub 2023 mar 22

PMID: 36945882

Kjørstad K, Sivertsen B, Vedaa Ø, Langsrud K, Vethe D, Faaland PM, Vestergaard CL, Lydersen S, Smith ORF, Scott J, Kallestad H

The effects of digital CBT-I on work productivity and activity levels and the mediational role of insomnia symptoms: Data from a randomized controlled trial with 6-month follow-up.

Behav Res Ther 2022 Jun;153():104083. Epub 2022 mar 31

PMID: 35526432

Scott J, Vedaa Ø, Sivertsen B, Langsrud K, Kallestad H

Using network intervention analysis to explore associations between participant expectations of and difficulties with cognitive behavioural therapy for insomnia and clinical outcome: A proof of principle study.

J Psychiatr Res 2022 Apr;148():73. Epub 2022 jan 29

PMID: 35121271

Faaland P, Vedaa Ø, Langsrud K, Sivertsen B, Lydersen S, Vestergaard CL, Kjørstad K, Vethe D, Ritterband LM, Harvey AG, Stiles TC, Scott J, Kallestad H

Digital cognitive behaviour therapy for insomnia (dCBT-I): Chronotype moderation on intervention outcomes.

J Sleep Res 2022 Oct;31(5):e13572. Epub 2022 feb 27

PMID: 35224810

Bredeli E, Vestergaard CL, Sivertsen B, Kallestad H, Øverland S, Ritterband LM, Glozier N, Pallesen S, Scott J, Langsrud K, Vedaa Ø

Intraindividual variability in sleep among people with insomnia and its relationship with sleep, health and lifestyle factors: an exploratory study.

Sleep Med 2022 Jan;89():132. Epub 2021 des 17

PMID: 34979451

Vestergaard CL, Vedaa Ø, Simpson MR, Faaland P, Vethe D, Kjørstad K, Langsrud K, Ritterband LM, Sivertsen B, Stiles TC, Scott J, Kallestad H

The effect of sleep-wake intraindividual variability in digital cognitive behavioral therapy for insomnia: a mediation analysis of a large-scale RCT.

Sleep 2021 10 11;44(10).

PMID: 33964166

Kjørstad K, Sivertsen B, Vedaa Ø, Langsrud K, Faaland PM, Vethe D, Vestergaard CL, Scott J, Kallestad H

The Effect of Reducing Insomnia Severity on Work- and Activity-Related Impairment.

Behav Sleep Med 2021 Jul-Aug;19(4):505-515. Epub 2020 jul 30

PMID: 32731764

Kallestad H, Scott J, Vedaa Ø, Lydersen S, Vethe D, Morken G, Stiles TC, Sivertsen B, Langsrud K

Mode of delivery of Cognitive Behavioral Therapy for Insomnia: a randomized controlled non-inferiority trial of digital and face-to-face therapy.

Sleep 2021 Dec 10;44(12).

PMID: 34291808

Kallestad H, Saksvik S, Vedaa Ø, Langsrud K, Morken G, Lydersen S, Simpson MR, Dørheim Sk, Holmøy B, Selvik SG, Hagen K, Stiles TC, Harvey A, Ritterband L, Sivertsen B, Scott J

Digital cognitive-behavioural therapy for insomnia compared with digital patient education about insomnia in individuals referred to secondary mental health services in Norway: protocol for a multicentre randomised controlled trial.

BMJ Open 2021 06 28;11(6):e050661. Epub 2021 jun 28

PMID: 34183350

Vedaa Ø, Kallestad H, Scott J, Smith ORF, Pallesen S, Morken G, Langsrud K, Gehrman P, Thorndike FP, Ritterband LM, Harvey AG, Stiles T, Sivertsen B

Effects of digital cognitive behavioural therapy for insomnia on insomnia severity: a large-scale randomised controlled trial.

Lancet Digit Health 2020 08;2(8):e397-e406.

PMID: 33328044

Lien M, Bredeli E, Sivertsen B, Kallestad H, Pallesen S, Smith ORF, Faaland P, Ritterband LM, Thorndike FP, Vedaa Ø

Short and long-term effects of unguided internet-based cognitive behavioral therapy for chronic insomnia in morning and evening persons: a post-hoc analysis.

Chronobiol Int 2019 Oct;36(10):1384-1398. Epub 2019 aug 1

PMID: 31368382

Lane JM, Jones SE, Dashti HS, Wood AR, Aragam KG, van Hees VT, Strand LB, Winsvold BS, Wang H, Bowden J, Song Y, Patel K, Anderson SG, Beaumont RN, Bechtold DA, Cade BE, Haas M, Kathiresan S, Little MA, Luik AI, Loudon AS, Purcell S, Richmond RC, Scheer FAJL, Schormair B, Tyrrell J, Winkelman JW, Winkelmann J, , Hveem K, Zhao C, Nielsen JB, Willer CJ, Redline S, Spiegelhalder K, Kyle SD, Ray DW, Zwart JA, Brumpton B, Frayling TM, Lawlor DA, Rutter MK, Weedon MN, Saxena R

Biological and clinical insights from genetics of insomnia symptoms.

Nat Genet 2019 03;51(3):387-393. Epub 2019 feb 25

PMID: 30804566

Vedaa Ø, Hagatun S, Kallestad H, Pallesen S, Smith ORF, Thorndike FP, Ritterband LM, Sivertsen B

Long-Term Effects of an Unguided Online Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia.

J Clin Sleep Med 2019 01 15;15(1):101-110. Epub 2019 jan 15

PMID: 30621837

Kallestad H, Vedaa Ø, Scott J, Morken G, Pallesen S, Harvey AG, Gehrman P, Thorndike F, Ritterband L, Stiles TC, Sivertsen B

Overcoming insomnia: protocol for a large-scale randomised controlled trial of online cognitive behaviour therapy for insomnia compared with online patient education about sleep.

BMJ Open 2018 Aug 30;8(8):e025152. Epub 2018 aug 30

PMID: 30166311

Doktorgrader
Daniela Dragantini

Genetic and psychopathological characteristics of patterns of nocturnal symptoms of insomnia

Disputert:
august 2020
Hovedveileder:
Ismail Cuneyt Guzey
Deltagere
  • Kerstin Bach Prosjektdeltaker
  • Vidar Halsteinli Prosjektdeltaker
  • Zareen Abbas Khan Doktorgradsstipendiat
  • Stuart Gallina Ottersen Doktorgradsstipendiat
  • Guro Welander Angenete Doktorgradsstipendiat
  • Lina Stålesen Ramfjord Doktorgradsstipendiat
  • Ingvild Ulsaker-Janke Forsker
  • Cecilie Lund Vestergaard Doktorgradsstipendiat
  • Patrick Faaland Doktorgradsstipendiat
  • Daniel Vethe Doktorgradsstipendiat
  • Kaia Kjørstad Doktorgradsstipendiat
  • Henning Drews Postdoktorstipendiat
  • Janine Linda Scott Prosjektdeltaker
  • Ismail Cüneyt Güzey Hovedveileder
  • Øystein Vedaa Postdoktorstipendiat
  • Daniela Bragantini Doktorgradsstipendiat
  • Børge Sivertsen Prosjektdeltaker
  • Håvard Kallestad Prosjektleder
  • Gunnar Morken Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler