Benmorfogene proteiner som mål for behandling ved myelomatose

Benmorfogene proteiner som mål for behandling ved myelomatose Benmorfogene proteiner (BMP) er potente hemmere av myelomceller og de finnes i beinmargen hvor også myelomcellene holder til. Hensikten med dette prosjektet er først å forstå hvordan myelomceller kan unnslippe den hemmende effekten av BMP. Dernest ønsker vi å utvikle medikamenter som kan reversere manglende BMP-aktivitet. Myelomatose, eller beinmargskreft, er en kreftsykdom som kjennetegnes ved en klonal vekst av plasmaceller i beinmargen. Myelomatose regnes for å være uhelbredelig og det er derfor svært viktig å utvikle nye metoder for å behandle sykdommen. BMP er medlemmer av TGF-ß superfamilien og ble oppdaget på grunn av sin evne til å indusere danning av bein. Vi har også funnet at BMP er svært potente i å indusere celledød i myelomceller. BMP finnes i beinmargen der myelomcellene er. For at myelomatose skal kunne utvikle seg må derfor kreftcellene finne måter å unngå BMP-aktiviteten på. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvordan dette skjer. Vi vil så utvikle medikamenter som kan reversere hemming av BMP-aktiviteten. Med andre ord tar vi i dette prosjektet sikte på å reaktivere en av kroppens egen kontroll-mekanismer mot kreftutvikling. Ved myelomatose er dette spesielt aktuelt da vi ved å øke BMP-aktiviteten i beinmargen ikke bare hemmer kreftcellene men også kan reversere beinsykdommen. Hypoteser: • BMP-aktivitet i beinmargen, målt som SMAD-aktivering, korrelerer med apoptose i myelomceller og med alvorlighetsgrad av sykdommen. • Antagonister kan påvirke BMP sin evne til å aktivere SMAD og dermed hindre BMP-aktivitet i beinmargen. • Hemming av antagonister kan føre til økt BMP-aktivitet og dermed gi apoptose i myelomceller og samtidig bedre beinsykdommen ved myelomatose. Hovedmål: • Målet med prosjektet er å forstå hvordan myelomceller kan overleve i beinmargen til tross for at det finnes BMP der, samt utvikle medikamenter som kan øke BMP-aktivitet og dermed nye metoder for behandling av beinmargskreft. Hovedfunn: Vi har funnet nye mekanismer for hvordan BMP-aktiviteten kan reguleres via BMPR2. Uttrykket av BMPR2 på myelomceller er dermed et potensielt mål for behandling. Vi har arkivert en pre-print av dette arbeidet på Biorxiv (https://www.biorxiv.org/content/early/2017/11/22/222406). Artikkelen er også sendt inn til en journal for fagfellevurdering. Videre er vi i gang med high-throughput drug screening i et samarbeid med Sintef for å finne nye medikament som kan påvirke BMP-aktiviteten. Vi har funnet et nytt potensielt mål for behandling av myelomatose. Dette bør utredes nærmere. Vi er også i gang med high-throughput drug screening i et samarbeid med Sintef for å finne nye medikament som kan påvirke BMP-aktiviteten. Slike medikament har potensiale for bruk i behandling, ikke bare for myelolmatose men også for andre tilstander hvor BMP-aktivitet spiller en rolle.