BIObip: Variability in motor activity as a potential biomarker for bipolar disorder

Formålet med dette prosjektet var å undersøke om variasjon i aktivitetsmønstre kan være en markør for stemningslidelser og om aktivitetsmåling kombinert med matematisk mønsteranalyse kan utvikles til et verktøy som forutser når pasientene holder på å utvikle depresjoner eller manier. Overordnet skulle aktivitetsanalyse prøves ut som en mulig metode for å finne objektive sykdomsmarkører ved hyppig forekommende psykiske lidelser. Som en forløper til prosjektet hadde jeg i doktorgradsarbeidet mitt skilt mani fra bipolar depresjon og ulike presentasjoner av unipolar depresjon fra hverandre ved hjelp av detaljforskjeller i aktivitetsmønstre hos akuttinnlagte pasienter. I BIObip-prosjektet har vi sammenlignet motorisk aktivitet hos pasienter med stemningslidelser og andre psykiatriske diagnosegrupper og fenotypisk forskjellige tilstander. I to mindre studier har vi også forsøkt å vise hvilket potensial aktivitetsanalyse har som diagnostisk og prognostisk markør ved bipolar lidelse. I en større artikkel som nylig er publisert med de franske samarbeidspartnerne gjennom utenlandsoppholdet ved Universitetet i Paris, har vi vist hvilke variabler som best karakteriserer søvnmønstre og døgnrytmer ved bipolar lidelse og bør benyttes i fremtidige studier. Tilsammen 6 vitenskapelige artikler er publisert i prosjektperioden, ytterligere to er snart innsendingsklare. Prosjektet har vært presentert på flere nasjonale og internasjonale konferanser og to ganger i det faglige tidsskriftet BestPractice. Til tross for begrensninger knyttet til materialet og den eksplorerende tilnærmingen, peker funnene på at matematisk analyse av aktivitet i fremtiden kan utnyttes klinisk ved episodiske sykdommer i psykiatrifeltet. Per i dag er verken teknologien eller analysemetodikken tilpasset klinikken, men det kan bli et tillegg til observasjon og symptommål ved vanskelig diagnostikk der kliniske symptomer overlapper og ved monitorering av sykdomsforløp. Hvis det kan omsettes til biologiske variabler, kan fremtidas psykiatriske praksis bli mer persontilpasset. Objektiv aktivitetsanalyse kombinert med detaljert matematisk analyse er ennå på et tidlig forskningsstadium, men ser ut til å ha klinisk potensial. I så fall er det snakk om digital måleteknologi til diagnostikk og oppfølging av alvorlige og hyppig forekommende psykiske lidelser, som kan føre til mer kostnadseffektive tjenester. Det krever først tverrfaglige samarbeid med forskningsgrupper innen psykiatri, IT, design og analyse, samt brukere og helsearbeidere fra første- og andrelinjetjenesten.