Improving outcome in children born moderate preterm - early diagnosis and cognitive training of children with early brain injury
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 90095400
- Ansvarlig person
- Kristine H. Grunewalt
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- 50 % forskerstipend (Felles Forskningsutvalg)
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Prosjektet er ikke avsluttet. Viser til videreføring av prosjektet Early Prediction and Outcome in Preterm Infants (The EPOP study)
I løpet av de siste tiårene har overlevelsen av premature barn økt betydelig. Prisen for dette er at mange av de overlevende barna utvikler alvorlige sekveler som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innenfor kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne, atferd og i hverdagslivet ellers.
Flere studier viser at utfordringene til de premature har innvirkning både på skoleprestasjoner, utdanning og også senere i arbeidslivet slik at det er meget viktig å kunne diagnostisere og identifisere problemene så tidlig som mulig slik at man kan starte intervensjonstiltak der hvor det er mulig.
Det aktuelle prosjektet besto initialt av to delstudier, hvor vi planla å gjennomføre en oppfølgingsstudie hos moderat premature nyfødte og i tillegg en intervensjonsstudie med et databasert arbeidsminne treningsprogram hos moderat prematurt fødte førskolebarn. Pga at vi relativt sent lyktes i å få driftsmidler og at det ble praktisk vanskelig å gjennomføre begge studiene parallelt, måtte studiet revideres.
Vi valgte å avvente intervensjonsdelen og kun gjennomføre oppfølgingsstudiet som ble utvidet til å inkludere alle premature med gestasjonsalder fra 23+0 til 34+6 ukers svangerskapslengde. Denne studien heter "Early Prediction and Outcome in Preterm Infants (The EPOP study)".
I EPOP studien inkluderte vi pasienter fra januar 2018 til mars 2020. Vi har inkludert premature barn født ved St Olavs Hospital og med bostedsadresse innen rimelig avstand til Trondheimsområdet. I tillegg til dette har vi inkludert en gruppe friske terminfødte kontrollbarn. Inkludering av friske kontroller måtte avsluttes før vi hadde ønsket antall inkluderte barn, pga den vanskelige situasjonen ifm Covid-19 pandemien.
I EPOP studien vil vi følge alle barna fram til de er 5 år gamle. Ved termin-tilsvarende alder gjennomfører vi en utvidet nevrologisk undersøkelse og tar MR bilder av hjernen til barna. For å få til en MR uten å gi noen form for sedering lar vi barna spise seg gode og mette og så pakker vi dem godt inn slik at de sover seg gjennom hele undersøkelsen. Denne metoden kalles «Feed and wrap» og sikrer at ingen av barna utsettes for noen form for risiko. MR bildene analyseres etter nyeste teknologi både mtp morfologiske forandringer (størrelse og oppbygging), DTI som gir informasjon om den hvite substansen i hjernen samt traktografi som viser hvor hjernebanene løper. Ved ca 14 ukers alder etter beregnet termin undersøkes barna på ny med en utvidet nevrologisk undersøkelse og i tillegg gjennomfører vi en bevegelses analyse av spontane bevegelser; «The General Movement Assessment» (GMA). GMA er en metode hvor vi observerer småbarns spontane bevegelser og som har vist seg å være en verdifull metode for å kunne forutsi utvikling av alvorlige nevrologiske skader (som for eksempel cerebral parese) hos de barna og premature som har en høy risiko for å utvikle utfordringer og skader.
Ved begge de beskrevne tidspunktene og i tillegg ved 1 års alder, får foreldene i tillegg en del spørreskjema som omhandler barnas utvikling, samspill, utfordringer og stress mtp det å være foreldre. GMA og MR funn blir så sammenliknet med barnets utvikling ved 2 års alder (i hovedsak med Bayley’s test) og til sist ved 5 års alder hvor vi planlegger å gjøre nye omfattende vurderinger av psykomotorisk utvikling til alle barna.
Alle resultatene for de premature og de friske terminfødte kontrollene vil tilslutt sammenliknes for å analysere likheter og forskjeller.
Iom at prosjektet ikke er avsluttes kan dette ikke konkluderes med per dato
EPOP studien er en oppfølgingsstudie av for tidlig fødte og terminfødte kontroller fram til 5 års alder. MR av hjernen og en observasjon av tidlige spontane bevegelser sammenliknes med psykomotorisk status ved 2 og 5 års alder. På denne måten vil vi undersøke hvorvidt det er mulig å forutsi framtiden til barna på ett veldig tidlig tidspunkt.I løpet av de siste tiårene har overlevelsen av premature barn økt betydelig. Prisen for dette er at mange av de overlevende barna utvikler alvorlige sekveler som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innenfor kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne, atferd og i hverdagslivet ellers.
Flere studier viser at utfordringene til de premature har innvirkning både på skoleprestasjoner, utdanning og også senere i arbeidslivet slik at det er meget viktig å kunne diagnostisere og identifisere problemene så tidlig som mulig slik at man kan starte intervensjonstiltak der hvor det er mulig.
Det aktuelle prosjektet besto initialt av to delstudier, hvor vi planla å gjennomføre en oppfølgingsstudie hos moderat premature nyfødte og i tillegg en intervensjonsstudie med et databasert arbeidsminne treningsprogram hos moderat prematurt fødte førskolebarn. Pga at vi relativt sent lyktes i å få driftsmidler og at det ble praktisk vanskelig å gjennomføre begge studiene parallelt, måtte studiet revideres.
Vi valgte å avvente intervensjonsdelen og kun gjennomføre oppfølgingsstudiet som ble utvidet til å inkludere alle premature med gestasjonsalder fra 23+0 til 34+6 ukers svangerskapslengde. Denne studien heter "Early Prediction and Outcome in Preterm Infants (The EPOP study)".
I EPOP studien inkluderte vi pasienter fra januar 2018 til mars 2020. Vi har inkludert premature barn født ved St Olavs Hospital og med bostedsadresse innen rimelig avstand til Trondheimsområdet. I tillegg til dette har vi inkludert en gruppe friske terminfødte kontrollbarn. Inkludering av friske kontroller måtte avsluttes før vi hadde ønsket antall inkluderte barn, pga den vanskelige situasjonen ifm Covid-19 pandemien.
I EPOP studien vil vi følge alle barna fram til de er 5 år gamle. Ved termin-tilsvarende alder gjennomfører vi en utvidet nevrologisk undersøkelse og tar MR bilder av hjernen til barna. For å få til en MR uten å gi noen form for sedering lar vi barna spise seg gode og mette og så pakker vi dem godt inn slik at de sover seg gjennom hele undersøkelsen. Denne metoden kalles «Feed and wrap» og sikrer at ingen av barna utsettes for noen form for risiko. MR bildene analyseres etter nyeste teknologi både mtp morfologiske forandringer (størrelse og oppbygging), DTI som gir informasjon om den hvite substansen i hjernen samt traktografi som viser hvor hjernebanene løper. Ved ca 14 ukers alder etter beregnet termin undersøkes barna på ny med en utvidet nevrologisk undersøkelse og i tillegg gjennomfører vi en bevegelses analyse av spontane bevegelser; «The General Movement Assessment» (GMA). GMA er en metode hvor vi observerer småbarns spontane bevegelser og som har vist seg å være en verdifull metode for å kunne forutsi utvikling av alvorlige nevrologiske skader (som for eksempel cerebral parese) hos de barna og premature som har en høy risiko for å utvikle utfordringer og skader.
Ved begge de beskrevne tidspunktene og i tillegg ved 1 års alder, får foreldene i tillegg en del spørreskjema som omhandler barnas utvikling, samspill, utfordringer og stress mtp det å være foreldre. GMA og MR funn blir så sammenliknet med barnets utvikling ved 2 års alder (i hovedsak med Bayley’s test) og til sist ved 5 års alder hvor vi planlegger å gjøre nye omfattende vurderinger av psykomotorisk utvikling til alle barna.
Alle resultatene for de premature og de friske terminfødte kontrollene vil tilslutt sammenliknes for å analysere likheter og forskjeller.
I løpet av de siste tiårene har overlevelsen av premature barn økt betydelig. Prisen for dette er at mange av de overlevende barna utvikler alvorlige sekveler som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innenfor kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne, atferd og i hverdagslivet ellers.Flere studier viser at utfordringene til de premature har innvirkning både på skoleprestasjoner, utdanning og også senere i arbeidslivet slik at det er meget viktig å kunne diagnostisere og identifisere problemene så tidlig som mulig for å starte intervensjonstiltak der hvor det er mulig.
Det aktuelle prosjektet besto initialt av to delstudier, hvor vi planla å gjennomføre en oppfølgingsstudie hos moderat premature nyfødte og i tillegg en intervensjonsstudie med et databasert arbeidsminne treningsprogram hos moderat prematurt fødte førskolebarn. Pga at vi relativt sent lyktes i å få driftsmidler og at det ble praktisk vanskelig å gjennomføre begge studiene parallelt, måtte studiet «Improving outcome in children born moderate preterm - early diagnosis and cognitive training of children with early brain injury» revideres.
Vi valgte derfor å legge gjennomføringen av intervensjonsstudiet på is og i stedet konsentrere oss om selve oppfølgingsstudiet som så ble utvidet til å inkludere alle premature med gestasjonsalder fra 23+0 uker til 34+6 ukers svangerskapslengde. Denne studien har nå fått et eget navn og rapporteres også separat under "Early Prediction and Outcome in Preterm Infants (The EPOP study)".
I EPOP studien startet vi opp med inkludering av barn i 2018. Vi har inkludert premature barn født ved St Olavs Hospital (og med bostedsadresse innen rimelig avstand til Trondheimsområdet) med gestasjonsalder mellom 23+0 og 34+6 uker. I tillegg til dette inkluderer vi løpende en gruppe friske terminfødte barn som vil fungerer som en kontrollgruppe. Inkluderingen av kontrollgruppen vil vare ut over mars 2020 avhengig av tilbudet på MR ved klinikken
Vi planlegger å følge alle barna fra fødselen og fram til de er 5 år gamle. Ved termin-tilsvarende alder gjennomfører vi en utvidet nevrologisk undersøkelse og tar MR bilder av hjernen til barna. For å få til en MR uten å gi noen form for sedering, lar vi barna spise seg gode og mette og så pakker vi dem godt inn slik at de sover seg gjennom hele undersøkelsen. Denne metoden kalles «Feed and wrap» og sikrer at ingen av barna utsettes for noen form for risiko. MR bildene analyseres etter nyeste teknologi både mtp morfologiske forandringer (størrelse og oppbygging), DTI som gir informasjon om den hvite substansen i hjernen samt traktografi som viser hvor hjernebanene løper. Ved ca 14 ukers alder etter beregnet termin undersøkes barna på ny med en utvidet nevrologisk undersøkelse og i tillegg gjennomfører vi en bevegelses analyse av spontane bevegelser; «The General Movement Assessment» (GMA). GMA er en metode hvor vi observerer småbarns spontane bevegelser og som har vist seg å være en verdifull metode for å kunne forutsi utvikling av alvorlige nevrologiske skader (som for eksempel cerebral parese) hos de barna og premature som har en høy risiko for å utvikle utfordringer og skader.
Ved begge de beskrevne tidspunktene og i tillegg ved 1 års alder, får foreldene i tillegg en del spørreskjema som omhandler barnas utvikling, men også litt om samspill og utfordringer og stress mtp det å være foreldre. Alle undersøkelsene som vi har gjennomført, GMA og MR funn blir så sammenliknet med barnets utvikling ved 2 års alder og til sist ved 5 års alder hvor vi planlegger å gjøre nye omfattende vurderinger av psykomotorisk utvikling til alle barna.
Alle resultatene for de premature og de friske terminfødte kontrollene vil tilslutt sammenliknes for å analysere likheter og forskjeller.
I løpet av de siste tiårene har overlevelsen av premature barn økt betydelig. Prisen for dette er at mange av de overlevende barna utvikler alvorlige sekveler som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innenfor kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne, atferd og i hverdagslivet ellers.Flere studier viser at utfordringene til de premature har innvirkning både på skoleprestasjoner, utdanning og også senere i arbeidslivet slik at det er meget viktig å kunne diagnostisere og identifisere problemene så tidlig som mulig slik at man kan starte intervensjonstiltak der hvor det er mulig.
Det aktuelle prosjektet besto initialt av to delstudier, bestående av en oppfølgingsstudie hos moderat premature nyfødte og i tillegg en intervensjonsstudie med et databasert arbeidsminne treningsprogram hos moderat prematurt fødte førskolebarn. Pga at vi relativt sent lyktes i å få driftsmidler og at det ble praktisk vanskelig å gjennomføre begge studiene parallelt, måtte studiet: Improving outcome in children born moderate preterm - early diagnosis and cognitive training of children with early brain injury, revideres.
Vi valgte derfor å legge gjennomføringen av intervensjonsstudiet på is og i stedet konsentrere oss om selve oppfølgingsstudiet som så ble utvidet til å inkludere alle premature med gestasjonsalder fra 23 uker til 35 ukers svangerskapslengde. Denne studien har fått et eget navn og rapporteres også separat under "Early Prediction and Outcome in Preterm Infants (The EPOP study)"
I studien inkluderer vi siden 2018 alle premature barn født ved St Olavs Hospital (og med bostedsadresse innenfor Trondheimsområdet) med gestasjonsalder mellom 23+0 og 34+6 uker. I tillegg til dette inkluderer vi en gruppe friske terminfødte barn som vil fungerer som en kontrollgruppe. Vi planlegger å følge alle barna til de er 5 år gamle.
Ved termin-tilsvarende alder gjennomfører vi en utvidet nevrologisk undersøkelse (HINE) og tar MR bilder av hjernen til barna. For å få til MR uten å gi noen form for sedering, lar vi barna spise seg gode og mette og så pakker vi dem godt inn slik at de sover seg gjennom hele undersøkelsen. Denne metoden kalles «Feed and wrap» og sikrer at ingen av barna utsettes for noen risiko. MR bildene analyseres etter nyeste teknologi både mtp morfologiske forandringer, DTI samt traktografi. Ved ca 14 ukers alder etter beregnet termin evalueres barna på ny med en ny utvidet nevrologisk undersøkelse (HINE) og i tillegg gjennomfører vi en bevegelses analyse «The General Movement Assessment» (GMA). GMA er en metode som observerer småbarns spontane bevegelser og som har vist seg å være en verdifull metode for å kunne predikere utvikling av nevrologiske sekveler hos høyrisiko barn og premature.
Ved begge de beskrevne tidspunktene og i tillegg ved 1 års alder, får foreldene i tillegg en del spørreskjema som omhandler barnas utvikling, men også litt om samspill og utfordringer mtp det å være foreldre. HINE, GMA og MR funn blir så sammenliknet med barnets utvikling ved 2 års alder og ved 5 års alder hvor vi planlegger å gjøre en ny omfattende vurdering av psykomotorisk status til alle barna.
GMA, inklusive en detaljert analyse av bevegelses repertoar, er som nevnt kjent for å kunne identifisere barn som har høy risiko for å utvikle sekveler, men kan også identifisere de barna som mest sannsynlig vil utvikle seg helt normalt. Dersom det viser seg at GMA alene eller i kombinasjon med MR er en god biomarkør for disse barna, vil man på et meget tidlig tidspunkt kunne skille dem som har behov for ekstra oppfølging og de som ikke trenger det. På denne måten vil man tidlig kunne berolige foreldrene til de med forventet normal utvikling og iverksette tettere oppfølging og intervensjoner hos de barna hvor man forventer et dårligere utkomme
I EPOP studien som er et langtids oppfølgingsstudie, vil vi inkludere premature barn født ved St Olavs Hospital med gestasjonsalder mellom 23+0 og 34+6 uker. I tillegg inkluderer vi en kontrollgruppe med friske barn født til termin. Vi gjør MR av hodet og en bevegelsesanalyse og følger barna til 5 års alder. Resultatene sammenliknes såOverlevelsen av premature barn har økt betraktelig. Prisen for dette er at mange utvikler alvorlige skader som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innen kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne og atferd generelt. Studier viser at disse problemene virker inn på skoleprestasjoner, utdanning og senere i arbeidslivet. Det er derfor enormt viktig at man på et så tidlig tidspunkt som mulig kan finne problemene og starte intervensjonstiltak så raskt som mulig. Det er også viktig å finne de barna som med stor sannsynlighet vil utvikle seg helt normalt og på den måten kunne berolige foreldrene. Selv om det er de mest premature barna som oftest får de mest alvorlige sekvelene, har også de barna som er født etter et noe lenger svangerskap til dels store utfordringer hvor de trenger hjelp og støtte i hverdagen. Disse barna vil vi ha et spesielt fokus på.
EPOP studien er altså en langtids studie hvor bla avansert MR av hodet til termin alder og en bevegelses analyse av spontane bevegelser (General Movement Assessment eller GMA) ved ca 3mnd alder vil sammenliknes med bla. motorisk funksjon, atferd og kognisjon ved 2 år og ved 5 års alder. De forskjellige tester og resultater hos de premature barn sammenliknes med en gruppe friske kontroller.
Status pr i dag:
Ila det siste året har REK godkjent prosjektet også med inkludering av de mest premature barna. Vi har dessuten søkt om driftsmidler og disse foreligger nå slik at studien med bla kostbare MR analyser sikkert kan finansieres. Den egentlige inkluderingen begynte derfor med barn født fra den 01.01.2018. Pr i dag har vi inkludert 7 barn, men regner med å kunne inkludere minst 100 barn ila 2018 og 2019. I tillegg inkluderer vi en gruppe friske kontroller. Barna vil avhengig av alder undersøkes med MR av hodet, bevegelses analyser (General Movement Assessment eller GMA) med regelmessige målinger, legeundersøkelser, motoriske og kognitive tester.
MR protokoll og avtaler med Klinikk for Billeddiagnostikk ved St Olavs Hospital er kommet i orden og vi har avtale om fast tid på MR labben 2 dager pr uke.
I forbindelse med oppstart av EPOP studien har vi kommet godt i gang med forskjellige samarbeidsprosjekter som vil være høyaktuelle framover. Det er snakk om samarbeid med bla prosjekt for «Databaserte analyser av GMA» samt utprøving av en GMA-APP som vil kunne gjøre registrering enklere for foreldrene. Vi samarbeider nå også med innovasjonsstudien «NeoDoppler» hvor vi vil sammenlikne hjernestrøm-målinger med langtidsutkomme hos de premature barna. I tillegg jobber vi med et et samarbeid med inkludering av langtidsforløp i studien «Pustestøtte for premature».
Ila de siste årene har interessen og forståelsen av adferdsproblemer og psykiatriske problemer økt også hos de premature barna også hos de som pga et noe lenger svangerskap ikke anses å ha en veldig høy risiko for å utvikle alvorlige sekveler. Vi har i EPOP studien fått i gang et samarbeid med en psykolog/forsker og vi vil derfor nå også kunne rette fokus på samspill, atferd, depresjon hos foreldre og hva stress hos foreldrene betyr for barns utvikling.
I løpet av de siste tiårene har overlevelsen av premature barn økt betydelig. Prisen for dette er at mange av de overlevende barna utvikler alvorlige sekveler som cerebral parese og psykisk utviklingshemning eller mindre alvorlige problemer innenfor kognisjon, konsentrasjon, arbeidsminne, atferd og i hverdagslivet.Flere studier viser at disse problemene har innvirkning både på skoleprestasjoner, utdanning og også senere i arbeidslivet slik at det er meget viktig å diagnostisere problemene tidlig slik at man kan starte intervensjonstiltak så raskt som mulig.
Det aktuelle prosjektet består av to separate studier. I det første studiet vil vi inkludere premature barn født moderat prematurt dvs med en gestasjonsalder mellom 30+0 og 34+6 uker. Barna skal først evalueres med «The General Movement Assessment» (GMA) ved 14 ukers alder. GMA er en metode som observerer småbarns spontane bevegelser og som har vist seg å være en verdifull metode for å kunne predikere utvikling av nevrologiske sekveler hos høyrisiko barn og premature. Ved termin-tilsvarende alder vil vi gjøre en MR av hjernen til alle barna. GMA og MR funn blir så sammenliknet med barnets utvikling ved 2 års alder hvor vi vil gjøre en omfattende vurdering av den psykomotoriske utviklingen til barna.
I den andre studien vil vi undersøke om et databasert arbeidsminne treningsprogram (Cogmed JM) kan ha positiv effekt hos førskolebarn født moderat prematurt. Dette studiet skal gjennomføres som en prospektiv randomisert kontrollert studie (RCT) og resultater fra den trente gruppen sammenliknes med resultater fra en gruppe ikke trente moderat prematurt fødte barn. Vi vil se på effekten av trening med et omfattende nevropsykologisk testapparat og MR av hjernen før og 3 mnd etter treningen. Dersom vi gjennom disse to studiene kan finne en måte å identifisere de barna som har høy risiko for å utvikle problemer, kan man iverksette intervensjoner allerede i småbarnsalderen og kanskje dermed redusere risikoen for senere skolemessige og sosiale vansker. Pr i dag finnes det få studier som undersøker effekten av kognitiv intervensjon på tross av at trening av høyere kognitive funksjoner, slik som arbeidsminne, anses som et av de store framskrittene innen nevrovitenskapen ila de siste årene. Dersom vår forskning skulle vise positiv effekt av databasert arbeidsminne trening i moderat premature barn vil denne typen trening kunne vurderes implementert i den kliniske oppfølgingen av alle premature barn før de begynner på skolen.
Status pr i dag:
Intervensjonsstudien har allerede blitt behandlet i REK og godkjenning foreligger, REK nr 2016/1604. Vi har fått lisens til bruk av intervensjonsprogrammet og når driftsmidler foreligger mtp på å få gjennomført MRI, kan studien startes opp. Det søkes løpende om midler.
Delen av studiet som innebefatter tidlig diagnose har også blitt behandlet i REK og godkjenning foreligger, REK nr 2016/1605.
Det er foreløpig ikke innvilget driftsmidler mtp gjennomføring av MRI. Det søkes løpende om midler. Så snart midler foreligger vil studiet startes opp.
Deltagere
- Lars Adde Forsker
- Silja Berg Kårstad Forsker
- Asta Kristine Håberg Forsker
- Live Eikenes Forsker
- Toril Larsson Fjørtoft Forsker
- Jon Sverre Skranes Forsker
- Lars Morten Rimol Forsker
- Ragnhild Støen Forsker
- Kristine Hermansen Grunewaldt Prosjektleder
- Gro Løhaugen Forsker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU