Systemic endothelial damaging factors as risk factors of cerebral small vessel disease

Kronisk betennelse er kjent risikofaktor for kardiovaskulær sykdom og er en årsak til proteinutskilling i urin. Lettgradig proteinutskilling, som markør av endotelskade, er assosiert med økt risiko for hjerneinfarkt og spesiell med lakunært infarkt. Sykelig overvekt som årsak av kronisk betennelse har ikke vist økt risiko for hjerneinfarkt. Cerebral mikroangiopati (CMA) er en sykdom i de små blodkarene i hjernen og en hyppig årsak til hjerneslag og demens. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og computertomografi (CT) eller magnet resonans tomografi (MRT) av hjernen. En del av pasienter med CMA utvikler hjerneinfarkt i de minste blodårene i hjernen, en såkalt lakunært infarkt. Utviklingen av CMA og lakunært infarkt kan knyttes til alder, diabetes og hypertensjon, men muligens også til kronisk betennelse eller forhøyet salt bruk. Patofysiologi av CMA og lakunært infarkt er ikke sikkert og det blir diskutert forskjellige hypoteser. I våres studie ser vi hovedsakelig på endotelskade og risikofaktorer til endotelskade som bidrar til forandringer i de minste blodårene i hjernen. HUNT studien har samlet unike prospektive data som benyttes for å undersøke sammenhengen mellom tegn på endotel skade og andre parameter som tyder på kronisk inflammasjon, nedsatt nyrefunksjon, høyt salt opptak og utvikling av CMA og lakunært infarkt. Første artikkelen er publisert i tidsskriftet BMC Neurology i 2020 og beskriver sammenhengen mellom protein utskilling i urin, som markør for endotelskaden i nyrene, og økt risiko for hjerneinfarkt. Blodårene i nyren og hjernen hår mange felles egenskaper og blir sannsynlig i sammenlignende grad utsatt for skader. På den måte kan man bruke protein utskilling i urin som markør for endotelskade i nyrene, men også som markør for endotelskade i hjernen som er sannsynlig en årsak av lakunært hjerneinfarkt. I studien fant vi at protein utskilling allerede i små mengder øker risiko for hjerne infarkt og proteinutskilling i urin er sterkere assosiert med lakunært hjerneinfarkt enn hjerneinfarkt pga. hjerteflimmer eller andre årsak. Resultatene støtte hypotesen at endotelskade har en rolle i utvikling av lakunært hjerneinfarkt og at man kan bruke proteinutskilling i nyrene som rimelig og enkelt tilgjengelig risikomarkør for hjerneinfarkt. Andre årsak til kronisk betennelse er sykelig overvekt, spesiell overvekt pga økt fettoppsamling rund magen. Forandringer in i fettvevet selv øker kronisk betennelse i hele kroppen. Det er kjent at der er assosiert med hjertekarsykdom og hjerneslag. En annen konsekvens av overvekt er økt risiko for forhøyet blodtrykk, diabetes og uheldig forandringer i blodfett og kolesterol som er for seg selv risikofaktorer for kardiovaskulære sykdommer. For å vurdere om de metabolske konsekvenser av overvekt eller overvekt selv, og dermed evt kronisk betennelse, er årsak til økt risiko for hjerneinfarkt, har man sammenlignede risiko for ischemisk hjerneinfarkt på overvekt og sykelig overvekt med eller uten metabols syndrom. In den publisert artikkel kunne man påviser at størst risiko for ischemisk hjerneinfarkt er relatert til metabolsk syndrom, og her spesielt forhøya blodtrykk. Man fikk holdepunkt for at risiko for ischemisk hjerneinfarkt er også forhøyet hos deltagere med overvekt uten metabolsk konsekvenser, men styrken av studien var ikke tilstrekkelig. For å undersøke om den målt overvekt har større betydning over tid har man undersøkt utvikling av overvekt over 42 år og risiko for hjerneinfarkt. Man har brukt data om vekt og høyde fra tuberkulose screening program fra Folke Helse Institutt og fra 3 undersøkelse fra Helse Undersøkelse i Nord Trøndelag. Man har beregnet gjennomsnitt vekt, vekt endring over tid eller trajektorier av vekt utvikling og undersøkt assosiasjon med hjerneinfarkt risiko. Man fant økt risiko for hjerneinfarkt hos deltagere med høyer kroppsmasseindeks, spesiell hvis høy kroppsmasseindeks har oppstod tidlig i forløp. Konsekvens er at man bær sette i gang tiltak for unngår overvekt eller fedme helst i ung alder for å redusere risiko for hjerneinfarkt. Denne artikkel har blitt publisert I tidsskriftet Nutrients di februar 2023. Disputas var avhold den 1.September 2023 med prøveforlesning «Prevention and treatment of overweight and obesity - primary prevention with lifestyle modifications, medical- and surgical treatment». Resultater fra ovenfor beskrevet undersøkelse kaster en mer sammensatt bild på risiko av hjerne infarkt og spesielt hjerneinfarkt fra de små blodårene. Overvekt er en risiko faktor for hjerneinfarkt spesiell hvis det oppstå i ung voksen alder. Det har innvirkning hovedsakelig på metabolske konsekvenser av overvekt og fedme som øker risiko for hjerneinfarkt. Man kunne viser i en sensibilitetsundersøkelse av langtids effekt av overvekt og fedme er likevel assosiert med økt risiko for hjerneinfarkt også hvis man tar hensyn til de metabolske konsekvenser. Det risiko som er muligens uavhengig fra de metabolske konsekvenser, som høyt blodtrykk, diabetes og uheldig kolesterol konstellasjon, kan blir utløs på andre risikofaktorer inkludert systemisk inflammasjon, som er assosiert med hjerneinfarkt fra de minste blodårene. Konsekvens bør vare at man rette mer søkelys og tiltak på primer forebygging av overvekt og fedme i ung alder. I tillegg til blodtrykk, glukose toleranse og kolesterol profil bør man undersøke urin med fokus på protein utskilling for å identifisere personer med økt risiko for hjerneinfarkt. Videre forskning bør gjennomføres om fokus på de faktorer har innvirkning på hjerneinfarkt risiko og andre mulig assosierte sykdommer som demens og andre kardiovaskulære sykdommer.