Sleep-wake disturbance and fatigue after mild traumatic brain injury; clinical course over time and underlying mechanisms

Søvnvansker og utmattelse etter lette hodeskader (hjernerystelse); forløp og underliggende mekanismerMange mennesker i Norge og resten av verden får i løpet av livet en lett hodeskade. De fleste som får en lett hodeskade blir helt frisk, men en andel får likevel vedvarende problemer. Av de mest vanlige problemene finner man søvnvansker og fatigue (utmattelse). I dette prosjektet har vi undersøkt forløpet og konsekvensene av slike problemer.Vi har vist at pasienter med lette hodeskader har en høyere forekomst av vedvarende søvnvansker og fatigue sammenlignet med personer med andre typer skader (for eksempel benbrudd) og personer uten noen skader. Det ser også ut som om det er mer vanlig å ha enten dårlig søvnkvalitet, økt søvnbehov, søvnighet på dagtid eller fatigue enn å ha en kombinasjon av disse problemene. Disse resultatene tyder på at det er noe spesielt med å ha en lett hodeskade som kan være involvert i utviklingen og vedlikehold av spesifikke søvnvansker og fatigue. I en studie på 50 friske frivillige personer har vi undersøkt effekten av å sove litt mindre enn vanlig tre netter på rad. Her så vi at et søvntap på 1,5 til 2 timer påvirket reaksjonsevne og følelsene til deltagerne i prosjektet. Mindre søvn førte til mindre positive følelser og mer impulsive reaksjoner. Deltagerne rapporterte også at de la ned mer innsats etter at de hadde sovet mindre, men likevel følte de at de presterte dårligere på reaksjons-testen. Disse resultatene viser at den søvnlengden og søvntapet mange mennesker i Norge og resten av verden opplever hver uke kan påvirke dagliglivet, rent spesifikt at man blir litt mer impulsiv og får litt mindre positive følelser. Videre skal vi undersøke effekten av søvnvansker på reaksjonstid og følelser hos pasienter med lette hodeskader, sammenlignet med personer med andre typer skader og personer uten noen skader. Vi har allerede vist at søvnvansker er mer vanlig hos denne pasientgruppen og at søvnvansker påvirker reaksjonstid og følelser hos friske frivillige personer. I tillegg er det tidligere forskning som tyder på at søvnvansker kan påvirke pasienter med lette hodeskader i større grad enn i den generelle befolkningen. Det er få studier som har undersøkt dette over tid med mange deltagere. Om søvnvansker, som viser seg å være vanlig etter lette hodeskader, er sterkt knyttet opp mot fungering i dagliglivet tyder det på at man bør jobbe for å utvikle mer målrettede behandligsmetoder for disse typene problemer etter lette hodeskader.

Søvnvansker og utmattelse etter lette hodeskader (hjernerystelse); forløp og underliggende mekanismerDe fleste som får en hjernerystelse opplever noen problemer tidlig etter skaden, men blir raskt helt frisk. Det er vanlig for flere individer med en hjernerystelse å oppleve noen søvnvansker og utmattelse. Vi har undersøkt det kliniske forløpet til disse problemene og hvordan de påvirker andre typer problemer etter en hjernerystelse.Målet med dette prosjektet er å undersøke hvor mange individer som opplever søvnvansker og utmattelses etter hjernerystelser, hvor stabile disse problemene er og om det er mer vanlig med slike problemer etter hjernerystelser enn etter andre typer skader og hos ellers friske personer. Vi vil også undersøke om søvn- og utmattelses-problemer kan føre til forverring av andre problemer. Pasienter med vedvarende plager etter hjernerystelser har ingen standardiserte behandlingstilbud i Norge. Økt kunnskap om de vanligste vedvarende problemene etter slike skader kan derfor være med på å utvikle og forbedre fremtidige behandlingsalternativer for disse pasientene. Vi har inkludert og fulgt alle som har fått en hjernerystelse i Trondheim og omegn mellom april 2014 og desember 2015. Mange av disse pasientene (378 stk.) har blitt med i en studie hvor vi har undersøkt flere aspekter ved søvn og utmattelse over et helt år etter skaden. Vi har sammenlignet disse pasientene med to kontrollgrupper, en gruppe av pasienter med skader til andre deler av kroppen enn hodet, og en frisk kontrollgruppe. Vi har undersøkt om flere av pasientene med hjernerystelse har problemer med økt søvnbehov, søvnkvalitet, utmattelse og søvnighet, sammenlignet med disse to kontrollgruppene. Disse resultatene presenterte vi på "Society for Neuroscience - Neuroscience 2018" i San Diego, California og vil bli sendt inn til et internasjonalt tidsskrift februar 2019. Vi skal også undersøke hvordan søvnproblemer etter hjernerystelser påvirker kognitiv fungering (hvor raskt man reagerer og hvor konsentrert man er) og emosjonell fungering (nivå av angst og depresjon). Dette har vi også undersøkt i en annen studie med en gruppe friske personer som ble bedt om å sove to timer mindre enn det de vanligvis gjør. Disse studiene vil gjøre det mulig å sammenligne hvordan det å sove litt mindre og å få en hjernerystelse påvirker kognitiv fungering og emosjonell fungering.

Søvnvansker og utmattelse etter lette hodeskader (hjernerystelse); forløp og underliggende mekanismerDet har lenge vært kjent at en liten andel av alle som går gjennom en lett hodeskade opplever plager utover forventet rekonvalesenstid. Man vet lite om hvorfor denne gruppen ikke opplever samme bedring som majoriteten av pasientene med lette hodeskader, og foreløpig finnes det ingen gode behandlingsalternativer for denne pasientgruppen.Målet med dette prosjektet er å undersøke det kliniske forløpet og underliggende mekanismer bak søvn-våkenhetsvansker og utmattelse etter lette hodeskader. Man antar også at vansker med søvn og eller utmattelse kan føre til forverring av andre symptomer. Vi har kontaktet alle personer som har fått en lett hodeskade mellom april 2014 og desember 2015. Av disse har vi fulgt 379 pasienter i et år etter skaden. I tillegg har vi inkludert to kontrollgrupper, en frisk kontrollgruppe og en kontrollgruppe med skader til andre deler av kroppen enn hodet. Selv om de fleste pasienter med lette hodeskader blir helt friske etter skaden, er det en liten andel av pasienter som utvikler ulike søvn-våkenhetsproblemer. Disse problemene inkluderer; problemer med å sovne, problemer med å holde seg sovende, problemer med tidlig oppvåkning, økt søvnbehov etter skade, økt søvnighet på dagtid og utmattelse eller trettbarhet. I mars 2017 presenterte vi de første resultatene fra prosjektet under «World Congress on Brain injury» i New Orleans. Her undersøkte vi sammenhengen mellom søvnvansker, søvnighet, trettbarhet, angst, depresjon og andre symptomer som kan forekomme etter skade. Disse resultatene skal vi undersøke nærmere. Videre har vi som mål å undersøke omfanget og stabiliteten av søvn-våkenhetsvansker og trettbarhet det første året etter skaden og sammenligne dette med relevante kontrollgrupper. Dette er viktig siden søvn-våkenhets problemer og trettbarhet også utvikler seg etter andre type skader og hos friske personer. Ingen tidligere studier har undersøkt disse problemene over tid og samtidig sammenlignet med relevante kontrollgrupper. Vi har også igangsatt et oppfølgingsprosjekt hvor vi sammenligner tidligere pasienter med lette hodeskader som ikke opplever vedvarende problemer, med pasienter som opplever vedvarende problemer og friske kontroller. I studien undersøker vi søvnmønster, utmattelse, kognitiv funksjon, dagaktivitet og effekten av å sove litt mindre enn vanlig 3 netter på rad. For å undersøke dette vil vi bruke aktigrafi (et armbånd som måler bevegelse), søvndagbok, en oppmerksomhetstest og spørreskjema for å identifisere spesifikke forhold som kan være relatert til tilstedeværelse eller fravær av plager etter lette hodeskader. Med denne studien har vi muligheter til å undersøke videre hvordan ulike symptom påvirker hverandre. I tillegg vil vi kunne se hva som kjennetegner både pasienter som får vedvarende problemer og tidligere pasienter som ikke utvikler vedvarende problemer. Vårt prosjekt vil være viktig for å undersøke hvordan pasienter med lette hodeskader responderer på å sove litt mindre enn vanlig tre netter på rad. Etter deltagerne har sovet mindre enn deres normale gjennomsnittssøvn undersøker vi deres konsentrasjon og oppmerksomhet med en kognitiv test, samt spørreskjema og intervju. Foreløpig har vi fullført oppfølgingen av 16 pasienter.