eRapport

CONTRAPOP-pelvic floor function

Prosjekt
Prosjektnummer
90166000
Ansvarlig person
Maria Øyasæter Nyhus
Institusjon
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, INB
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Renal and Urogenital
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 5. Treatment Developement
Rapporter
2020 - sluttrapport
Dette arbeidet har ført til 3 publiserte artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrift I Association between pelvic floor muscle trauma and contraction in parous women from the general population II Ultrasound assessment of pelvic floor muscle contraction: reliability and development of an ultrasound-based contraction scale III The effect of preoperative pelvic floor training on pelvic floor contraction, symptomatic and anatomical pelvic organ prolapse– a randomized controlled trial I tillegg til 2 manuskript som er klare til innsending. IV Impact of levator ani muscle trauma and pelvic floor muscle contraction on recurrence after pelvic organ prolapse surgery V Are levator hiatal dimensions in mid-pregnancy associated with mode of delivery? Det ble gjennomført disputas til graden PhD i september 2020 for Maria Øyasæter Nyhus. Bakgrunn: Funksjonen til bekkenbunnen er å opprettholde kontinens og unngå descens. Avrivning av levatormuskelen i bekkenbunnen er en risikofaktor for å utvikle urogenital descens, en tilstand som rammer 20% av kvinner i den vestlige verden. Muskelavrivning er også assosiert med redusert kontraksjonsevne i bekkenbunnen. Det er ingen gullstandard for undersøkelse av kontraksjon i bekkenbunnen. Transperineal ultralyd kan benyttes, men reproduserbarheten av ultralydmål trenger ytterligere kartlegging. Tilbakefall av descens etter operasjon forekommer hyppig og det er behov for å bedre utkommet etter slik kirurgi. Bekkenbunnstrening er effektivt behandling av prolaps, men det trengs ytterligere kunnskap om trening som et supplement til kirurgi. Mål: I: Studere assosiasjonen mellom levator muskelskade, descens og bekkenbunns kontraksjon II: Undersøke reprodserbarheten av bruk av ultralydmål som verktøy for å bedømme bekkenbunns kontraksjon III: Undersøke effekten av preoperativ bekkenbunnstrening på anatomi, symptomer og kontraksjon etter kirurgi. IV: Studere betydningen av levator skade og kontraksjonsevne for anatomi og symptomer etter kirurgi. Metode: Kvinnene ble undersøkt for anatomisk descens (POP-Q), palpasjon, transperineal ultralyd, vaginal trykkmåling, overflate EMG og visuell analog skala. I: Tverrsnitts-studie av sammenhengen mellom levator skade, descens og kontraksjonsevne II: Tverrsnitts-studie på reproduserbarhet av ultralydmål for å bedømme kontraksjon III: RCT på effekt av bekkenbunnstrening som supplement til kirurgi på anatomi, symptomer og kontraksjon etter kirurgi. IV: Kohort-studie på betydningen av levator skade for anatomi og symptomer etter kirugi. Resultater: I: Det er en sammenheng mellom levatorskade, descens og bekkenbunnskontraksjon II: Ultralydmål for å bedømmelse av bekkenbunnskontraksjon er pålitelige, med god reproduserbarhet. De beste resultatene fant vi for prosentvisendring i 2D-ultralydmål av levatorhiatus fra hvile til kontraksjon. III: Kontraksjonsevne, anatomi og symptomer bedret seg etter kirurgi, men det var ingen tilleggseffekt for kvinner som trente bekkenbunnen før operasjonen. IV: Levatorskade var assosiert med økt risiko for POP-Q³ 2 etter operasjonen, mens ingen eller svak kontraksjonevnen var assosiert med redusert risiko for symptomer i form av kulfølelse. Konklusjon: Kvinner med levatorskade har redusert bekkenbunnskontraksjon sammenlignet med kvinner med intakt muskel, og den største bidragsyteren til svekket kontraksjonsevne synes å være avrivning av muskelen. Vi fant at kvinner med skade fortsatt kan kontrahere bekkenbunnen noe som peker i retninga vav at de kan ha nytte av bekkenbunnstrening. Ultralydmål for å vurdere kontraksjonsevvne har god reproduserbarhet. Vi har utviklet en skala for å bedømme kontraksjonsevne til bruk i klinikken for å skreddersy behandling av bekkenbunnsdysfunksjon. Kontraksjonsevnen bedres etter framfallsoperasjon, men preoperativ bekkenbunnstrening gir ingen tilleggseffekt.Vi fant derfor ingen evidens for å innføre preoperativ bekkenbunnstrening som standard supplement til kirurig. Avrivning av levator er en risikofaktor for anatomisk descens etter operasjon, mens redusert kontraksjonevne i bekkenbunn gir en redusert risiko for symptomer etter kirurgi. Dette er kunnskap som kan hjelpe oss å si noe om utfallet av descenskirurgi.
2019
Kvinner med muskelskade har redusert bekkenbunnskontraksjon. Den største bidragsyteren til svekket kontraksjonsevne er avrivning av muskelen. Ultralyd kan brukes for å bedømme kontraksjon og vi har utviklet en ultralydskala til dette formålet. Kontraksjonsevnen bedres etter framfallsoperasjon, men bekkenbunnstrening gir ingen tilleggseffekt.Bakgrunn: Funksjonen til bekkenbunnen er å opprettholde kontinens og unngå descens. Avrivning av levatormuskelen i bekkenbunnen er en risikofaktor for underlivsframfall, en tilstand som rammer 20% av kvinner i den vestlige verden. Muskelavrivning er også assosiert med redusert kontraksjonsevne i bekkenbunnen. Det er ingen gullstandard for undersøkelse av kontraksjon i bekkenbunnen. Transperineal ultralyd kan benyttes, men reproduserbarheten av ultralydmål trenger ytterligere kartlegging. Tilbakefall av descens etter operasjon forekommer hyppig og det er behov for å bedre utkommet etter slik kirurgi. Bekkenbunnstrening er effektivt behandling av prolaps, men det trengs ytterligere kunnskap om trening som et supplement til kirurgi. Mål: I: Studere assosiasjonen mellom levator muskelskade, descens og bekkenbunns kontraksjon II: Undersøke reprodserbarheten av bruk av ultralydmål som verktøy for å bedømme bekkenbunns kontraksjon III: Undersøke effekten av bekkenbunnstrening på anatomi, symptomer og kontraksjon etter kirurgi. IV: Studere betydningen av levator skade og kontraksjonsevne for anatomi og symptomer etter kirurgi. Metode: Kvinnene ble undersøkt for anatomisk framfall, palpasjon, transperineal ultralyd, vaginal trykkmåling, overflate EMG og visuell analog skala. I: Tverrsnitts-studie av sammenhengen mellom levator skade, descens og kontraksjonsevne II: Tverrsnitts-studie på reproduserbarhet av ultralydmål for å bedømme kontraksjon III: RCT på effekt av bekkenbunnstrening som supplement til kirurgi på anatomi, symptomer og kontraksjon etter kirurgi. IV: Kohort-studie på betydningen av levator skade for anatomi og symptomer etter kirugi. Resultater: I: Det er en sammenheng mellom levatorskade, descens og bekkenbunnskontraksjon II: Ultralydmål for å bedømmelse av bekkenbunnskontraksjon er pålitelige, med god reproduserbarhet. De beste resultatene fant vi for prosentvisendring i 2D-ultralydmål av levatorhiatus fra hvile til kontraksjon. III: Kontraksjonsevne, anatomi og symptomer bedret seg etter kirurgi, men det var ingen tilleggseffekt for kvinner som trente bekkenbunnen før operasjonen. IV: Levatorskade var assosiert med økt risiko for framfall etter operasjonen, mens ingen eller svak kontraksjonevnen var assosiert med redusert risiko for symptomer i form av kulfølelse. Konklusjon: Kvinner med levatorskade har redusert bekkenbunnskontraksjon sammenlignet med kvinner med intakt muskel, og den største bidragsyteren til svekket kontraksjonsevne synes å være avrivning av muskelen. Ultralydmål for å vurdere kontraksjonsevvne har god reproduserbarhet. Vi har utviklet en skala for å bedømme kontraksjonsevne. Kontraksjonsevnen bedres etter framfallsoperasjon, men preoperativ bekkenbunnstrening gir ingen tilleggseffekt. Avrivning av levator er en risikofaktor for anatomisk descens etter operasjon, mens redusert kontraksjonevne i bekkenbunn gir en redusert risiko for symptomer etter kirurgi. I løpet av det siste året er datainnsamlig avsluttet og vi har 2 publikasjoner fra dette prosjektet i Ultrasound of obstetrics and gynecology, svarende til mål I og II. I tillegg er det sendt inn en artikkel til som rapporterer funn fra den randomiserte kontrollerte studien som går på anatomi og bekkenbunnsfunksjon (III). Forskningsresultatene er også presentert på nasjonale og internasjonale kongresser. I tillegg har vi forfattet en fjerde publikasjon som snart skal sendes inn. Doktoravhandlingen er levert til vurdering den 21.01.20.
2018
I dette prosjektet har vi sett på hvordan skader i bekkenbunnsmuskulatur som oppstår i forbindelse med fødsel påvirker funksjonen i bekkenbunnen og vi har undersøkt om ultralyd er en pålitelig metode for å undersøke muskelfunksjonen. Vi holder på med en studie der vi undersøker om trening av bekkenbunn kan bedre resultatet av bekkenbunnskirurgi.Urinlekkasje og underlivsfremfall forekommer hyppig og har stor innvirkning på livskvalitet. Skader i bekkenbunnen som oppstår under fødsel er en av risikofaktorene for å utvikle disse tilstandene. Bekkenbunnstrening er viktig for å forebygge og behandle urinlekkasje og underlivsframfall. Mange som opereres for fremfall får tilbakefall (ca. 30%), og det er derfor viktig å undersøke disse kvinnene godt før operasjon og å forsøke å finne metoder for å forhindre tilbakefall. Målet med prosjektet er: 1) Å se hvordan bekkenbunnsfunksjonen er hos kvinner med muskelskade 2) Vurdere ultralyd som metode for å vurdere bekkenbunnsfunksjon 3) Se på effekten av bekkenbunnstrening som supplement til kirurgi 1) Vi undersøkte 608 kvinner fra normalbefolkningen opptil 24 år etter fødsel, og brukte ultralyd til å vurdere skade i bekkenbunnsmuskulatur og kontraksjon i bekkenbunnen. Vi fant at skade i bekkenbunnsmuskulaturen ga en reduksjon i evne til å kontrahere bekkenbunnen. Dette kan være med på å forklarer den økte risikoen for fremfall hos kvinner med skadet bekkenbunn. Men til tross for skade har kvinnene fortsatt kontraksjonsevne og det er derfor ikke nytteløst med bekkenbunnstrening hos disse pasientene. Resultatene er publisert. 2) Bekkenbunnskontraksjon kan måles med flere metoder, alle med sine feilkilder. 3D/4D-ultralyd har blitt brukt i studier. 2D-ultralyd er enklere, og lett tilgjengelig, men det mangler studier på om metoden er pålitelig. Vårt mål var å undersøke 2D og 3D/4D ultralydmåls reproduserbarhet og korrelasjon til eksisterende metoder med kjente feilkilder (palpasjon). Våre resultater viser at ultralyd er en objektiv og pålitelig metode for mål av bekkenbunnskontraksjon. Prosentvis endring i mellom hvile og kontraksjon målt med 2D AP ultralyd og kan brukes som ny, klinisk relevant og lett tilgjengelig metode for å måle muskelkontraksjon. Vi har laget en ultralydskala som kan benyttes til bedømming av styrke under utredning, vurdering for operasjon og til å vurdere effekten av bekkenbunnstrening. 3) Vi har en pågående randomisert kontrollert studie som inkluderer 159 kvinner som var planlagt til operasjon av underlivsframfall ved Kvinneklinikken på St Olavs hospital. Vi vil i denne studien undersøke effekten av intensiv bekkenbunnstrening som et supplement til kirurgi. Kvinnene ble randomisert til intensiv bekkenbunnstrening i forkant av kirurgi eller til å vente på operasjon som man vanligvis gjør. Bekkenbunnstreningen fulgte anbefalt program med daglig trening i 3 runder med 8-12 knip. De hadde i tillegg oppfølging av fysioterapeut. De ble undersøkt ved inklusjon i studien, på operasjonsdagen og 6 måneder etter operasjonen med gynekologisk undersøkelse med bedømmelse av størrelse av fremfall og muskelstyrke (vurdert med palpasjon, trykkmåling og måling av muskelaktivitet med EMG). I tillegg ble de undersøkt med ultralyd av bekkenbunnen med tanke på skader i muskulaturen og muskelfunksjon. De endelige resultatet av effekten av trening på objektive funn av prolaps og muskelfunksjon er ikke klart ennå da studien fortsatt er pågående. Preliminære resultater fra inklusjon til operasjonsdagen basert på data fra et utvalg av deltagerne, har ikke vist effekt av trening på ultralydmål, men oppfølging etter operasjonen vil vise om trening av trening kan være sterkere over tid.
2017
Vi undersøker funksjonen i bekkenbunnsmuskulatur hos kvinner. Overordnet nytteverdi med studien er å kunne gi bedre råd om behandling til kvinner som søker hjelp for plager med underlivsframfall og inkontinens.CONTRAPOP er en randomisert kontrollert studie for å undersøke styrke i bekkenbunnen hos kvinner med bekkenbunnsdysfunksjon. Kvinner som opereres for framfall randomiseres til standardbehandling eller intervensjon med intensiv bekkenbunnstrening og livsstilsråd. Vi inkludere også et utvalg gravide og et utvalg av kvinner som opererers for urinlekkasje for å skape en ultralydskala som skal være enkel i klinisk bruk og gi en objektiv vurdering av bekkenbunnsfunksjonene. Ved å få bedre kunnskap om funksjonen i bekkenbunnen hos pasientpopulasjonen og å få en ultralydskala til klinisk bruk vil vi kunne skreddersy behandlingen til pasientene. Vi vil finne en metode for å bedømme bekkenbunnsfunksjonen som kan brukes som en diagnostisk metode i klinikken. Vi vil etablere en validert skala for ultralydundersøkelse av kontraksjon/ styrke i bekkenbunnsmuskulaturen. Målet er at denne skalaen skal benyttes i den kliniske hverdag til å tilpasse behandlingen og forutsi hvem som har nytte av konservativ behandling og hvem som har best nytte av kirurgi. På lang sikt vil en slik forundersøkelse kunne endre klinisk praksis ved at man ut i fra påvist skade i bekkenbunns muskulatur i forkant vil kunne ende opp med å velge en annen operasjon som primæroperasjon, eller i større dag enn ved dagens praksis, gjennomføre intensivert bekkenbunnstrening. Man vil med større sikkerhet kunne informere kvinnene om skadene i bekkenbunnen, og informere om mekanismene bak utviklingen av hennes tilstand og plager. Vi vil kunne si noe om framfallsoperasjoner bedrer kontraksjon i bekkenbunnen. Dette kan ha betydning for valg av behandling for den enkelte kvinne. Vi vil i større grad kunne skreddersy behandlingen for kvinner med underlivsframfall og inkontinens, og kunne gi råd om kvinner kan forvente bedre resultat ved trening før framfallsoperasjon. Vi vil kunne si noe om pasienter har dårligere kontraktilitet i bekkenbunnen enn kvinner fra normalbefolkningen. Forskningen vil i første omgang ha betydning for kvinner som søker hjelp for dysfunksjon i bekkenbunnen som underlivsframfall og urinlekkasje. I et større perspektiv vil den kunne ha betydning for alle kvinner og gravide i kraft av at vi vil vite mer om bekkenbunnens funksjon og dysfunksjon. Det vil ha betydning for samfunnet om man klarer å forutsi hvilke kvinner som er utsatt for tilbakefall og gjøre tiltak for å forebygge det. Vi har nå rekruttert pasienter i 12 måneder i denne randomiserte, kontrollerte studien. I denscensgruppen har vi inkludert 150 pasienter som er etter protokoll. Vi har i tillegg fått godkjenning til å rekruttere 50 til for å gi større styrke til studien. Vi regner med å være ferdig med inklusjonen i løpet av mars 2018. Vi er ferdig med rekrutteringen i gruppen for pasienter som opereres for urininkontinens og i gruppen med gravide. Vi holder på med analyser fra primærundersøkelsen nå, men har ikke foreløpig publisert. Har som mål å ferdigstille artikkel 1 og 2 i løpet av året,
Vitenskapelige artikler
Nyhus MØ, Mathew S, Salvesen Ø, Salvesen Kå, Stafne S, Volløyhaug I

Effect of preoperative pelvic floor muscle training on pelvic floor muscle contraction and symptomatic and anatomical pelvic organ prolapse after surgery: randomized controlled trial.

Ultrasound Obstet Gynecol 2020 Jul;56(1):28-36. Epub 2020 jun 9

PMID: 32144829 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Nyhus MØ, Oversand SH, Salvesen Ø, Salvesen Kå, Mathew S, Volløyhaug I

Ultrasound assessment of pelvic floor muscle contraction: reliability and development of an ultrasound-based contraction scale.

Ultrasound Obstet Gynecol 2020 Jan;55(1):125-131. Epub 2019 des 13

PMID: 31237722 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Nyhus MØ, Salvesen Kå, Volløyhaug I

Association between pelvic floor muscle trauma and contraction in parous women from a general population.

Ultrasound Obstet Gynecol 2019 02;53(2):262-268.

PMID: 30084230 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Nyhus MØ, Oversand SH, Salvesen Ø, Salvesen KÅ, Mathew S, Volløyhaug I.

Ultrasound assessment of pelvic floor muscle contraction: reliability and development of an ultrasound-based contraction scale.

UOG 2020

Doktorgrader
Maria Øyasæter Nyhus

Pelvic floor muscle contraction and anatomy in women with pelvic organ prolapse, incontinence and in pregnancy

Disputert:
september 2020
Hovedveileder:
Ingrid Volløyhaug
Deltagere
  • Kjell Åsmund Salvesen Medveileder, biveileder
  • Ingrid Volløyhaug Prosjektleder
  • Maria Nyhus Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler