Tidlig psykisk helsehjelp i barneskolen

Første artikkel i PhD-studien er publisert i BMC Psychology i 2019 med tittelen «School functioning and internalizing problems in young schoolchildren». Studien var en tverrsnittstudie som så på sammenhengen mellom barneskolebarns internaliserte vansker og skolefungering, rapportert av barna selv og lærer. Lærere rapporterte på internaliserte vansker og skolefungering; faglig nivå og skoletilpasning hos barna. Barna rapportere selv på symptomer på angst og på depresjon. Hovedfunnene viste at både lærerrapporterte internaliserte vansker hos barn og barnas egen rapportering om depressive symptomer hadde sammenheng med både faglig fungering og tilpasning i skolen, uavhengig av kjønn og alder. Barnas selvrapport på symptomer på angst hadde ingen sammenheng med skolefungering. Det var også sterkere samsvar mellom lærerrapporten og barnas selvrapporterte depresjonssymptomer enn selvrapporterte angstsymptomer. Andre artikkel er under revisjon for et tidsskrift. Denne artikkelen tar for seg om Mestrende barn-intervensjonen, som har vist å ha effekt på reduksjon av symptomene på angst og depresjon hos barna, også bedrer barnas faglige fungering og tilpasning i skolen. I tillegg blir det vurdert om dere er forskjeller på en eventuell bedring med tanke på om barna har bare angst symptomer, bare depresjons symptomer eller begge deler. Symptomer på angst og depresjon (internaliserte vansker) er relativt vanlig hos barn, og forekomsten øker med alderen. Angst og depresjon gir høyere risiko for blant annet mistrivsel og dårlige karakterer på skolen og senere frafall fra videregående skole. Tidlige, effektive og målrettede tiltak er viktige for å forhindre en negativ utvikling. Dette kan inkludere et mer omfattende samarbeid ved implementering av intervensjonen mellom de som driver tiltakene og de som jobber med barna i skolen. I tillegg kan det være en fordel at intervensjonen inneholder flere skolerettede faktorer. Tredje artikkel er publisert i november 2021 i BMC Psychology med tittelen «Psychometric properties of the Brief Problem Monitor (BPM) in children with internalizing symptoms: examining baseline data from a national randomized controlled intervention study» Denne tar for seg psykometriske egenskaper ved spørreskjemaet Brief Problem Monitor (BPM) – for både lærere og foreldre av barn 8-12 år i risiko for å utvikle angst og depresjon. BPM er en kortversjon av det anerkjente ASEBA-spørreskjema for lærere og foreldre. Denne studien er unik i Skandinavia og tar for seg både reliabilitet og validitet. Konklusjonen viser at dette korte spørreskjemaet – Brief Problem Monitor (BPM) – kan være et godt vurderingsverktøy for å måle oppmerksomhets-, atferds- og internaliserende vansker hos barn mellom 8 og 12 år. Symptomer på angst og depresjon (internaliserte vansker) er relativt vanlig hos barn og ungdommer, og forekomsten øker med alderen. Mange studier har vist gjensidige sammenhenger mellom psykisk helse og skolefungering, hvor utfordringer på det ene området kan påvirke det andre i negativ retning. Angst og depresjon gir høyere risiko for blant annet mistrivsel og dårlige karakterer på skolen og senere frafall fra videregående skole, hvilket igjen kan få store konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Det er viktig og tidlig identifisere barn og ungdommer som strever. Det er nødvendig at man har tilgjengelige, reliable spørreskjema som også kan benyttes i førstelinjetjenesten for å identifisere utfordringer, spesielt der man mistenker internaliserte vansker. Spørreskjemaet Brief Problem Monitor (BPM) kan være et godt verktøy for å måle oppmerksomhets-, atferds- og internaliserende vansker hos barn mellom 8 og 12 år, og deretter vurdere hvilket behov barnet har for ytterligere utredning eller hjelp. Tidlige, effektive og målrettede tiltak er også viktige for å forhindre en negativ utvikling. Studier som har forsket på intervensjoner rettet mot internaliserte vansker hos barn og unge har i mindre grad inkludert utfallsmål relatert til skolefungering. Ved implementering av intervensjoner rettet mot barn og unge i skolen, spesielt med tanke på å forbedre skolehverdagen; faglig fungering og skoletilpasning til barna/ungdommene, bør det være et tettere samarbeid mellom de som driver intervensjonen og de som jobber med barna i skolen (eks. lærere). Et tverrfaglig samarbeid bør få større fokus. I tillegg kan det være en fordel at intervensjonen inneholder flere skolerettede faktorer.