eRapport

Getting to the root cause of Alzheimer’s disease – tracing molecular events in cell populations during disease progression in mouse models of autophagy and Alzheimer’s disease

Prosjekt
Prosjektnummer
90172300
Ansvarlig person
Pål Sætrom
Institusjon
NTNU, MH-fakultetet, Institutt for klinisk og molekylær medisin
Prosjektkategori
Flerårig prosjekt
Helsekategori
Neurological
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2021 - sluttrapport
Hovedmålet med prosjektet var å finne tidlige molekylære hendelser i arvelig Alzheimers sykdom. Vi har brukt en musemodell av Alzheimers der vi følger uttrykk av gener over tid i hver celletype i det området av hjernen der Alzheimers oppstår. Vi har undersøkt hvorfor cellene i lag 2 i entorhinal cortex er så sårbare for Alzheimers sykdom, og hvilke molekylære prosesser som skjer tidlig i sykdomsutviklingen. Siden det er vanskelig å undersøke dette i menneske, har vi brukt en musemodell der APP og PSEN1 genene er introdusert med mutasjoner som finnes i arvelig Alzheimers sykdom. De ulike cellene i hjernen bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom på hver sin måte. For å finne ut hva som skjer i hver hjernecelle, har vi brukt en metode som måler genuttrykk i hver enkelt celle i hjernen til en vanlig mus sammenliknet med hjernen til Alzheimers musemodellen. Vi har gjort flere slike målinger på forskjellige tidspunkt i museutviklingen for å se hva som skjer etterhvert som det hoper seg opp amyloid. Vi har målt genuttrykk på flere tidspunkt, og analysen vår viser at det finnes cellespesifikke forskjeller flere uker før dannelse av amyloidplakk. De fleste av genene som viser ulikt uttrykk mellom Alzheimers musene og vanlige mus viser også ulikt uttrykk mellom de to delene av entorhinal cortex. Vi ser nå nærmere på disse genene i andre arter for å bekrefte funnene våre og for å finne ut om disse genene spiller en rolle i sårbarheten cellene i entorhinal cortex viser i Alzheimers. Prosjektet har vært med og etablert enkeltsellesekvensering som en del av den felles infrastrukturen for genomikk-sekvensering ved St. Olavs og NTNU («Genomics core facility»). Denne teknologien har nå blitt tatt i bruk i andre forskningsprosjekt i regionen for å blant annet utvikle mer avanserte og presise diagnosemetoder.

Prosjektet jobber med dyremodeller av Alzheimers og vil dermed ha liten betydning for pasienter på kort sikt. Prosjektet forsøker imidlertid å besvare fundamentale spørsmål rundt utviklingen av Alzheimers. Dersom dette lykkes, kan prosjektresultatene på lang sikt få stor betydning for Alzheimers pasienter og behandling av disse.

2020
Analyser av enkeltceller i hjernens GPS hos mus med begynnende Alzheimer finner celler med endret genuttrykk.Denne tildelingen har så langt ført til økt kunnskap om hva som skjer molekylært i ulike celletyper i entorhinal cortex over tid når det finnes mutasjoner som tilsvarer familiær Alzheimers (tidlig Alzheimers). Vi ser viktige forskjeller mellom medial og lateral entorhinal cortex, der sistnevnte er der en først ser patologiske endringer i Alzheimers. Resultatene viser konkrete endringer som kan være årsaken til at akkurat dette området er det som blir først affektert, og åpner for ny forskning på detaljerte mekansismer, inkludert potensielle molekylære spor for intervensjon.
2019
Hovedmålet med prosjektet er å finne tidlige molekylære hendelser i arvelig Alzheimers sykdom. Vi bruker en musemodell av Alzheimers der vi følger uttrykk av gener over tid i hver celletype i det området av hjernen der Alzheimers oppstår.Vi ønsker å undersøke hvorfor cellene i lag 2 i entorhinal cortex er så sårbare for Alzheimers sykdom, og hvilke molekylære prosesser som skjer tidlig i sykdomsutviklingen. Siden det er vanskelig å undersøke dette i menneske, bruker vi en musemodell der APP og PSEN1 genene er introdusert med mutasjoner som finnes i arvelig Alzheimers sykdom. De ulike cellene i hjernen bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom på hver sin måte. For å finne ut hva som skjer i hver hjernecelle, bruker vi en metode som måler genuttrykk i hver enkelt celle i hjernen til en vanlig mus sammenliknet med hjernen til Alzheimers musemodellen. Vi gjør flere slike målinger på forskjellige tidspunkt i museutviklingen for å se hva som skjer etterhvert som det hoper seg opp amyloid. Vi har målt genuttrykk på flere tidspunkt, og analysen vår viser at det finnes cellespesifikke forskjeller flere uker før dannelse av amyloidplakk. De fleste av genene som viser ulikt uttrykk mellom Alzheimers musene og vanlige mus viser også ulikt uttrykk mellom de to delene av entorhinal cortex. Vi må se nærmere på disse genene for å bekrefte funnene våre og for å finne ut om disse genene spiller en rolle i sårbarheten cellene i entorhinal cortex viser i Alzheimers.

Prosjektet innebærer grunnforskning på etiologien til Alzheimer's sykdom, og har derfor ikke umiddelbare konsekvenser for pasienter og helsetjenesten på dette tidspunktet. Funn fra dette studiet kan imidlertid ha stor betydning for ofre for familiær Alzheimer's sykdom på sikt, da studiet har potensiale for oppdagelse av molekylære prosesser som kan senere kan endres med medisiner og forhåpentligvis bremse sykdomsutviklingen.

2018
Hvilke celler i hjernen blir først påvirket i demensutvikling og hvilke prosesser ligger til grunn? Dette prosjektet skal prøve å finne svaret.Stadig flere mennesker får Alzheimers sykdom i verden, og det finnes for tiden ingen kur for sykdommen. Forskning på Alzheimers har så langt vært basert på en hypotese om amyloid plakk, men medisiner mot dette plakket har ikke vist seg å være noen effektiv behandling. Det er derfor nødvendig med mer grunnforskning på sykdommen. Hva vet vi, og hva er fremdeles ukjent? Et av de første stedene Alzheimers kan sees i hjernen er lag 2 i entorhinal cortex. Her er det noen celletyper som virker mer sårbare for Alzheimers sykdomstegn spesielt og aldring generelt. Vi ønsker å følge molekylære prosesser i disse cellene i villtype mus og i musemodeller for Alzheimers på forskjellige tidspunkt i dyrenes utvikling. Metoden vi vil bruke er enkeltcellesekvensering, der en måler genuttrykk i hver enkelt celle. Tidligere forskning har fokusert på genuttrykk i helt vev, og signalet en får da vil være et gjennomsnitt av genuttrykket i alle cellene i vevet. Dette er spesielt et problem i Alzheimers sykdom, da et av kjennetegnene på sykdommen er opphopning av glialceller. Signalet vil da være dominert av gener som uttrykkes i glia, mens et mer spennende signal kan oversees. Med enkeltcellesekvensering unngår vi dette problemet, og kan oppdage hvilke celler som endres først og mest i sykdomsutviklingen, og hvilke molekylære prosesser som starter sykdomskaskaden. Dette kan gi informasjon om hvilke prosesser som har potensiale for å bremses ved hjelp av medisiner. Vi har så langt skaffet utstyr og etablert enkeltcellesekvensering i Trondheim. Nå vil vi begynne tidsmålingene, analysere dataene, og etterpå validere interessante funn vha in situ hybridisering, som er en metode for å visualisere uttrykk av enkeltgener i vevssnitt.

Prosjektet innebærer grunnforskning på etiologien til Alzheimer's sykdom, og har derfor ikke umiddelbare konsekvenser for pasienter og helsetjenesten på dette tidspunktet. Funn fra dette studiet kan imidlertid ha stor betydning for ofre for familiær Alzheimer's sykdom på sikt, da studiet har potensiale for oppdagelse av molekylære prosesser som kan senere kan endres med medisiner og forhåpentligvis bremse sykdomsutviklingen.

2017
Hvilke celler i hjernen blir først påvirket i demensutvikling og hvilke prosesser ligger til grunn? Dette prosjektet skal prøve å finne svaret.Alzheimer’s er den mest vanlige formen for demens (ca. 70% av demenstilfeller), og kjennetegnes av en gradvis svekkelse av hjernefunksjoner som tilslutt leder til død. Endringene i hjernen skjer gradvis og mye skjer før sykdommen oppdages, så forskning på de tidlige stadiene er viktig for å finne behandling som kan stoppe eller forsinke utviklingen av sykdommen. I dette prosjektet vil vi se på disse tidlige prosessene i spesifikke celletyper i entorhinal cortex, som er et område i hjernen der man først ser endringer i Alzheimer’s pasienter. Til dette vil vi bruke musemodeller. Vi vil først kategorisere de ulike celletypene som finnes i dette området ved å se på genuttrykk i tusenvis av enkeltceller. Informasjonen vi får fra dette vil så benyttes til identifisere distinkte celletyper i området og beskrive disse cellenes genuttrykkssignaturer. Vi vil så velge ut interessante celletyper som vi følger over tid i to ulike musemodeller som kan gi et bilde av mekanismene i Alzheimer’s utvikling. Den ene musemodellen vi vil bruke er modifisert så den har mutasjoner som er vanlige i Alzheimer’s pasienter, og ettersom musene eldes viser de symptomer på sykdommen. Den andre musemodellen er modifisert så cellenes resirkuleringssystem skrus av når de får stoffet tamoxifen. Etter et par måneder vil musene dø av hjernesvinn. Målet med forskingen er å få et bilde av prosessene som skjer under utvikling av Alzheimer’s i ulike celletyper, og å finne ut hvordan problemer i resirkuleringsapparatet kan bidra til denne utviklingen.

Prosjektet er grunnforskning på de tidlige stadium av Alzheimers. På kort sikt vil prosjektet gi ny kunnskap om de tidligste celle-endringene i Alzheimers og hvordan samspillet mellom ulike celletyper påvirker sykdomsutviklingen. Denne kunnskapen vil forhåpentligvis lede frem til nye kandidater for medisinsk behandling og, eventuelt forebygging, av Alzheimers.

Deltagere
  • Pål Sætrom Prosjektleder
  • Lene Christin Olsen Postdoktorstipendiat
  • Menno Witter Medveileder, biveileder
  • Linda Rosemary White Prosjektdeltaker
  • Sigrid Botne Sando Prosjektdeltaker
  • Nina-Beate Liabakk Prosjektdeltaker
  • Geir Bjørkøy Medveileder, biveileder
  • Asgeir Kobro-Flatmoen Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler