A Diagnostic Centre for mitochondrial disease

Mitokondrieforskning ved Haukeland UniversitetssykehusMitokondriesykdom er et felles navn for en stor gruppe sykdommer som rammer både barn og voksne.Mitokondrier er kroppens ”kraftverk” og bryter ned (på en måte ”brenner opp”) maten vi spiser for å produsere energi. I og med at mitokondrier finnes i alle vev kan mitokondriesykdom ramme hvor som helst i kroppen. men noen typer vev er mer avhengige av store mengder energi og disse, f. eks. muskel og hjerne, blir oftere rammet. I tillegg til den livsviktige funksjonen å danne energi, er mitokondrie også genetisk spesielt. Mitokondrie har sitt eget arvestoff som koder for 13 protein som fungerer i den delen av mitokondrion som produserer energi, respirasjonskjeden. Mitokondriene, og dermed mitokondrie arvestoffet (mitokondrie DNA; mtDNA), nedarves kun fra moren slik at sykdom som oppstår p.g.a. en mtDNA defekt (mutasjon) viser vanligvis maternal arvegang. Selv om mitokondrie har eget arvestoff er de absolutt avhengige av genprodukter kodet for på kromosomene for å fungere. Slike ”kjernegen” kontrollerer f.eks. replikasjon og alle andre viktige prosesser nødvendig for mtDNA overlevelse. Defekt i disse gen fører også til mitokondrie sykdom slik at mitokondriesykdommer kan vise maternal, autosomal og kjønnsbundet arvegang. Mitokondriesykdommer er hyppige. Studier gjort i Sverige, England og Australia viser en forekomst på ca. 5/100.000 for barn og 12/100000 for voksne, kun for kjente mutasjoner i mtDNA. Studier gjort her i Bergen antyder enda høyere tall (ser nedenfor). Midlene fra Helse Vest blir brukt til å etablere forskning på mitokondriesykdom ved Nevrologisk Avdeling, HUS. Målet er å etablere et senter her på Haukeland som kan tilby undersøkelse/utredning av pasienter med mitokondriesykdom. Pasienter fra Hordaland, Midt Norge, Nord Norge og Østlandet blir undersøkt og forskningssamarbeid med kolleger i Italia, Finland og England er etablert. Flere artikler er produsert, men viktigst blant disse er: a) en ”multisenter” analyse gjort på risiko av å arve mtDNA delesjoner som kom ut i Lancet 20041. Den var et resultat av et møte som jeg sammen med en engelsk kollega arrangerte i 2003 b) forskning som ble publisert i Neurology og American Journal of Human Genetics i 2005 hvor vi undersøkte et gen som heter polymerase gamma (POLG). Studiet som ble gjort her i Bergen viser at en defekt i dette genet forårsaker en alvorlig syndrom med epilepsi og ustøhet (ataksi) som hovedmanifestasjoner. Samarbeid med kolleger i Finland viste at POLG gendefekter er en hyppig årsak til ataksi både her og i Finland. Forekomst av en slik gendefekt blant populasjonen på Vestlandet kan være så høy som 1:50. Videre forskning på mitokondriesykdommer blir noe usikker fremover siden prosjektet ikke fikk fornyet støtte. 1. Chinnery PF, DiMauro S, Shanske S, Schon EA, Zeviani M, Mariotti C, Carrara F, Lombes A, Laforet P, Ogier H, Jaksch M, Lochmüller H, Horvath R, Deschauer M, Thorburn DR, Bindoff LA, Poulton J, Taylor RW, Matthews JNS, Turnbull DM. Lancet 2004:364:592-96. 2. Chinnery PF, Bindoff LA. 116th ENMC international workshop: the treatment of mitochondrial disorders, 14th–16th March 2003, Naarden, The Netherlands. Neuromuscular Disorders 2003;13:757–764. 3. Wnterthun S, Ferrari G, He LP, Taylor RAW, Zeviani M, Turnbull DM, Engelsen BA, Moen G, Bindoff LA. Neurology, 2005;64:1204-1208. 4. Hakonen AH, Heiskanen S, Juvonen V, Lappalainen I, Luoma PT, Rantamäki M, Goethem GV, Löfgren A, Hackman P, Paetau A, Kaakkola S, Majamaa K, Varilo T, Udd B, Kääriäinen H, Bindoff L, Suomalainen A. Am J Hum Genet. 2005;77:430-41