Hvordan forbedre blodplatekonsentrater for transfusjon?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911019
- Ansvarlig person
- Esben Seljeskog
- Institusjon
- Helse Stavanger HF
- Prosjektkategori
- Forskerutdanning - dr.grad
- Helsekategori
- Blod og immunforsvar
- Forskningsaktivitet
Rapporter
Blodplater kan i dag oppbevares i inntil 7 dager i blodbanken før de må kasseres. Er det noen sammenheng mellom antioksidant-status hos blodgiveren og holdbarheten til blodplatene ? Esben Seljeskog ved SUS har utviklet en ny metodikk for å måle antioksidant-status i plasma for å sammenlikne blodplateholdbarhet og blodgivers antioksidantstatus.Sentralt i prosjektet står kvantifisering av stoffet malondialdehyd (MDA):
Frie radikaler, svært reaktive molekyler, som kan reagere med bl.a. flerumettede fettsyrer i plasma eller i cellemembraner, starter en prosess som kalles lipid peroksidasjon. I denne prosessen dannes forskjellige reaksjonsprodukter – blant annet malondialdehyd. Hvis en person har lite MDA i plasma indikerer det at vedkommendes antioksidantforsvar klarer å ta hånd om alle de frie radikalene kroppen blir utsatt for. Om man derimot finner mye MDA i plasma, kan det indikere at personen får i seg flere frie radikaler enn det kroppens forsvar klarer å uskadeliggjøre. I denne sammenheng bruker man gjerne begrepet oksidativt stress, og man sier at MDA er en biomarkør for oksidativt stress.
Økte konsentrasjoner av MDA i plasma finner en gjerne ved forhold som de fleste av oss har hørt om før i forbindelse med helse og kosthold; lite inntak av fisk, frukt og grønnsaker, redusert fysisk aktivitet eller røyking.
Hvordan er så forholdet mellom lipid peroksidasjon og blodplatekonsentrater ? Har noen blodgivere, f.eks. røykere, et svekket antioksidantforsvar, og vil dette gi en kortere levetid for denne gruppens blodplater ? Finnes det genetiske faktorer eller miljøfaktorer som spiller inn ?
Metodeutvikling for kvantifisering av MDA har stått i fokus for forskningsarbeidet i 2005. HPLC (High Performance Liquid Chromatography) – metodikken er utarbeidet ved systematisk å prøve ut forskjellige forhold ved prøveopparbeiding; syretype, konsentrasjoner og volumer, pH, inkubasjonstid, kolonnetype, mobilfasesammensetning, antikoagulant ved blodinnsamling og lignende. Metoden er validert ved stabilitet, linearitet, følsomhet, gjenfinning og kalibrering og gir fine kromatogrammer.
Fra en nordisk biobank (NOBIDA) er serumprøver fra 250 personer analysert, både med vår nye målemetode og med et kommersielt kit fra Chromsystems GmbH. Serum referanseintervaller for MDA er etablert; satt opp i en tabell etter kjønn og alder (tre aldersgrupper fra 18 til 84 år) ved retningslinjer gitt av IFCC (International Federation of Clinical Chemistry)
Neste steg i prosjektet er å samle inn blodplatekonsentrater. Plasmaprøver fra giveren tas for måling av MDA, samtidig som blodplatekonsentratene skal undersøkes mht holdbarhet. Dette gjøres bl.a. med pH-målinger og koaguleringsmålinger i en thrombelastograf. Resultatene fra disse analysene vil kunne si noe om sammenhengen mellom holdbarheten til blodplatene og antioksidantstatus hos blodgiveren.
Blodplater kan i dag oppbevares i inntil 7 dager i blodbanken før de må kasseres. Er det noen sammenheng mellom antioksidant-status hos blodgiveren og holdbarheten til blodplatene ? Esben Seljeskog ved Stavanger universitetssjukehus skal sammenlikne blodplatekonsentrater fra røykere og ikke-røykere for å studere biokjemiske mekanismer.Sentralt i prosjektet står kvantifisering av stoffet malondialdehyd (MDA):
Frie radikaler, svært reaktive molekyler, som kan reagere med bl.a. flerumettede fettsyrer i plasma eller i cellemembraner, starter en prosess som kalles lipid peroksidasjon. I denne prosessen dannes forskjellige reaksjonsprodukter – blant annet malondialdehyd. Hvis en person har lite MDA i plasma indikerer det at vedkommendes antioksidantforsvar klarer å ta hånd om alle de frie radikalene kroppen blir utsatt for. Om man derimot finner mye MDA i plasma, kan det indikere at personen får i seg flere frie radikaler enn det kroppens forsvar klarer å uskadeliggjøre. I denne sammenheng bruker man gjerne begrepet oksidativt stress, og man sier at MDA er en biomarkør for oksidativt stress.
Økte konsentrasjoner av MDA i plasma finner en gjerne ved forhold som de fleste av oss har hørt om før i forbindelse med helse og kosthold; lite inntak av fisk, frukt og grønnsaker, redusert fysisk aktivitet eller røyking.
Hvordan er så forholdet mellom lipid peroksidasjon og blodplatekonsentrater ? Har noen blodgivere, f.eks. røykere, et svekket antioksidantforsvar, og vil dette gi en kortere levetid for denne gruppens blodplater ? Finnes det genetiske faktorer eller miljøfaktorer som spiller inn ?
Metodeutvikling for kvantifisering av MDA har stått i fokus for forskningsarbeidet i 2004. HPLC (High Performance Liquid Chromatography) – metodikken utarbeides ved systematisk å prøve ut forskjellige forhold ved prøvetillaging- og analysering; syretype, konsentrasjoner og volumer, pH, inkubasjonstid, kolonnetype, mobilfasesammensetning, antikoagulant ved blodinnsamling og lignende. Metoden skal valideres ved stabilitet, linearitet, følsomhet, gjenfinning og kalibrering samtidig som kromatogrammene som produseres skal se fine ut og komme raskest mulig.
Fra blodbankene i Stavanger og Bergen skal det samles inn blodplatekonsentrater fra ca. 80 personer. Platekonsentratene fra disse skal så undersøkes, og målingene skal deretter forhåpentligvis kunne brukes til å lage blodplatekonsentrater med lengre holdbarhet. Hensikten med prosjektet er således ytterst målrettet: Hvis man kan få blodplatekonsentratene til å holde seg lenger før de må kasseres, vil pasienten få bedre og økt tilgjengelighet av blodplatekonsentrater. Samtidig vil kostnadene bli redusert fordi kassasjonen reduseres.
Pasienter som gjennomgår beinmargstransplantasjon eller som får harde cellegiftkurer har økt blødningsfare og nedsatt immunforsvar. Blodplatekonsentrater er viktig støttebehandling for disse pasientene. Vi arbeider for bedre og mer smittesikre produkBlodplatekonsentrater har en holdbarhet på bare 7 døgn og risikoen for overføring av bakterier gjennom transfusjon er 1:2000. Selv etter 7 døgns lagring er blodplatefunksjon og overlevelse i pasienten betydelig redusert.
Vi har som første del av prosjektet arbeidet for å standardisere de blodplatekonsentratene som fremstilles fra vanlige blodgivertappinger. Gjennom å endre produksjonsrutinene (forandre blodgiversammensetning, oppbevaringstid før sentrifugering, sentrifugeringstid og hastighet, samt endre produktvolum), oppnådde vi i en testserie på 30 blodplatekonsentrater et gjennomsnittsutbytte på 3,54 x 1011 blodplater per konsentrat. Dette er 50% over det kravet som er satt i den europeiske standarden.
I andre del av prosjektet har vi som en av de første blodbanker i verden tatt i bruk en metodikk som inaktiverer eventuelle smittestoffer (bakterier, virus, protozooer). Vi har laget prosedyrer som gjør at vi kan bruke denne metoden til rutinebehandling av pasienter. I inaktiveringsprosedyren mister vi 15% av blodplatene, men vi har vist at de inaktiverte blodplatekonsentratene godt tåler lagring i 7 døgn.
Vi har også begynt å transfundere disse blodplatekonsentratene i pasienter innlagt i Haukeland Universitetssykehus. Transfusjonene inngår i kliniske studier, og disse vil bli gjort opp når tilstrekkelig antall pasienter er inkludert. Det har ikke kommet noen rapport om reaksjoner ved transfusjonene eller om uventete blødninger hos pasientene i forbindelse med behandlingen.
Dataene vi har samlet inn i Bergen i 2003 har vært presentert for en delegasjon fra det japanske helsedepartementet, og de ble lagt frem på et stort fagsymposium i Tokyo. Når Japan
nå skal bestemme seg for om de vil innføre denne teknikken i sine blodbanker, er vårt materiale en viktig del av beslutningsgrunnlaget.
Prosjektet fortsetter i 2004 med kliniske studier og laboratorieundersøkelser, og flere blodbanker på Vestlandet deltar.
Vitenskapelige artikler
Aksnes I, Bjørsvik S, Haugen T, Hervig T
In vitro evaluation of buffy coat platelets treated with the Intercept Blood System: Optimization of platelet yield
ISBT, Istanbul, 2003
Hervig, T
Intercept platelets in routine use
JBTS, Tokyo, 2003
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest