eRapport

Barn i Bergen

Prosjekt
Prosjektnummer
911025
Ansvarlig person
Kjell Morten Stormark
Institusjon
Universitetet i Bergen
Prosjektkategori
Forskningsprosjekt
Helsekategori
Health Care Science & Services
Forskningsaktivitet
Epidemiologisk forskning
Rapporter
2006
Barn i Bergen er en undersøkelse av psykisk helse og utvikling hvor tre årskull barn følges frem til voksen alder. Målet er å få vite mer om barns følelsesmessige utvikling og hvordan ulike problemer påvirker barnet i hverdagen. Med slik kunnskap kan vi forebygge at barn får problemer og sikre at de får tidlig og riktig hjelp.Runde 1, 2002-2004: Første runde startet høsten 2002 med spørreskjema til foreldre og lærere til barn i 2. til 4. skoleår, i alt ca 9500 barn. Alle kommunale og private grunnskoler i Bergen og Sund deltok i undersøkelsen. Ut fra svarene på spørreskjemaet ble så vel 1000 foreldre intervjuet om barnets trivsel og utvikling. Til sist ble ca 300 barn valgt ut til en mer omfattende undersøkelse. Resultatene viste at 7% av barna oppfylte diagnostiske kriterier for en eller flere psykiske vansker (Heiervang et al,in press). Den hyppigste diagnosegruppen i hele utvalget er angstproblem, atferdsvansker og oppmerksomhetsvansker. I forhold til atferds- og oppmerksomhetsvansker er det en betydelig overvekt av gutter, mens det er ingen kjønnsforskjell i forhold til angst. Mange barn med psykiske vansker får ikke behandling: Bare en fjerdedel av barn med angst og knapt halvparten av barna med atferdsvansker eller hyperaktivitet hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det er færre jenter enn gutter som er i kontakt med hjelpeapparatet for psykiske vansker. Kunnskap nytter: Vi håper at foreldre og lærere gjennom undersøkelsen vil få mer kunnskap om barns psykiske helse, og at vi har bidratt til å sette dette viktige temaet i større grad på dagsordenen. Informasjon fra undersøkelsen om hyppighet av problemer, risikofaktorer og hjelpebehov er allerede blitt brukt i regjeringens strategi og planlegging. Det har også gitt opphav til nye forskningsprosjekter om mestring, forebygging og effektiv behandling av vansker hos barn. Runde 2 våren 2006. Trinn 1: Det er nå gått tre år siden forrige spørreskjemarunde, og våren 2006 ble runde 2 av undersøkelsen gjennomført, rettet mot alle barn i 5-7 klasse. Informanter var nå foreldre, lærere og barna selv. Foreldre til 5198 barn samtykket til deltagelse, dvs. en oppslutning på 58%. Det er noe lavere enn i første runde, men likevel akseptabelt med tanke på den store målgruppen for undersøkelsen. Nå vil vi få vite i hvilken grad problemene er redusert eller blitt verre. Slik informasjon er viktig for å vite når og hvor en skal forebygge og sette inn ressurser tidlig. Noen barn er nå på vei inn i pubertet, og vi forventer at vi vil få mer kunnskap om problemer som ofte er knyttet til puberteten, slik som spiseforstyrrelse, alvorlige atferdsvansker og andre emosjonelle problem. Igjen er det viktig å få dokumentert når slike problemer starter for å komme tidlig til med hjelpetiltak. Trinn 2 i andre runde er det samme intervjuet som ved trinn 2 ved første runde. Intervjuet vil foregå etter at spørreskjemaene er returnert, det vil si vinteren 2007. I denne runden vil alle som deltar i spørreskjemafasen, også inviteres til å gi mer detaljert informasjon om barnet og familien over internett. Hvem står bak undersøkelsen? Ansvarlig for undersøkelsen er Unifob Helse, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region vest. Undersøkelsen støttes bla. av Norges Forskningsråd, Universitetet i Bergen, Helse Bergen HF og Helse Vest RHF. Barn i Bergen gjennomføres i samarbeid med Bergen kommune og med tillatelse fra Regionaletisk komité for medisinsk forskningsetikk, Vest, Personvernombudet for forskning og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Prosjektledelsen består av overlege dr.med. Einar Heiervang, professor fil.dr. Mikael Heimann, forsker dr.psychol. Astri Lundervold og forskningsleder ved RBUP og leder for Barn i Bergen undersøkelsen dr.psychol Kjell Morten Stormark.
2005
Barn i Bergen er en stor og bredt anlagt undersøkelse av norske barn og unges psykiske helse og utvikling. Undersøkelsen som startet i 2002, omfatter alle i barn som da gikk i 2. - 4. klasse - ialt ca 9500 barn. Andre runde av undersøkelsen skal gjennomføres våren 2005. Det planlegges nye runder med ca tre års mellomrom til barna blir 18 år gamle.Barn i Bergen er et forskningsprosjekt som utgår fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Vest. Det ledes av en gruppe forskere knyttet til regionsenteret, Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Flere aktører står bak finansieringen av dette store prosjektet, blant annet Norges Forskningsråd, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetet i Bergen, RBUP Vest, Helse Bergen og Helse Vest. Bergen kommune har bidratt med tilrettelegging for gjennomføring av undersøkelsen via skolene. Det er første gang en så stor undersøkelse gjøres av psykisk helse hos barn og unge i Norden. Undersøkelsen er longitudinell, hvor man skal følge barnas utvikling til voksen alder. Første oppfølgingsundersøkelse gjennomføres våren 2006. Høsten 2002 fikk alle elever i 2.-4. klasse med seg informasjonsskriv om undersøkelsen og et spørreskjema til foreldrene. Samtidig ble lærerne bedt om å fylle ut spørrekjema om barnet. Det ble en god oppslutning om studien og spørreskjema i identifiserbar stand ble returnert for ca 3 av 4 barn. Alle kommunale og private skoler i Bergen tok del i undersøkelsen. På grunnlag av spørreskjema ble barn valgt til neste trinn, som bestod av et diagnostisk intervju med foresatte. Dette ble gjennomført for ca 1000 barn i 2003/04. Siste trinn i denne første runden var en mer detaljert psykologisk og medisinsk vurdering av ca 300 barn, avsluttet tidlig i 2005. I undersøkelsen har man for første gang fått pålitelige tall for hvor vanlig ulike psykiske vansker er hos barn. Man har også sett på sammenheng med faktorer som familiestruktur, økonomi og utdanning. Et viktig aspekt har vært at i hvilken grad barn med problemer fanges opp av hjelpeapparatet innen PPT, skolehelsetjeneste, eller spesialisthelsetjenesten for barn og unge (BUP). Et annet moment er å undersøke ved hvilken alder ulike typer problemer starter, og finne ut hvilke problemer som blir verre med årene og som man derfor må forebygge eller sette inn hjelp tidlig i forhold til. Endelig kan slike longitudinelle undersøkelser gi grunnlag for antakelser om hva som forårsaker psykiske problemer i barne- og ungdomsalderen. Flere delstudier har allerede sprunget ut fra Barn i Bergen undersøkelsen, som for tiden har knyttet ialt 8 stipendiater til seg. Som en av de største studier noensinne gjennomført på dette området, har den allerede vakt både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.
2004
En undersøkelse av mental helse hos barn i Bergen og Sund vil bidra til ny og viktig kunnskap om barns livskvalitet og behov for helsetilbud. Resultatene vil gi et godt grunnlag for å besvare spørsmål vedrørende barn og unges psykiske helse, helsetjenester og evaluering av behandlingstiltak.Mye tyder på at utviklingen av psykisk helse har fulgt motsatt tendens i forhold til velstandsutviklingen i vestlig etterkrigstid. Kartlegginger av helse i flere vestlige land viser at psykiske vansker som depresjon er stadig mer utbredt blant yngre aldersgrupper. Andre undersøkelser av barns psykiske helse har heller fokusert på enkelttilstander enn hele spekteret av vansker, med større fokus på symptomatologi enn vanskenes innvirkning på barnets hverdag. Undersøkelsen gjennomføres som en befolkningsbasert case-control studie, organisert i tre faser. I første fase, som startet høsten 2002, ble det gjennomført en screening av alle 2.-4. klassinger i de to kommunene i form av spørreskjema som barnas foreldre og lærere besvarte. På grunnlag av denne informasjonen ble et utvalg av foreldre invitert til å delta i et strukturert intervju. I siste fase ble et utvalg på rundt 300 barn og deres foreldre invitert til å delta i en klinisk utredning. Datainnsamlingen i siste fase ventes avsluttet mars 2005. Foreløpige resultater viser høy oppslutning om undersøkelsen, men at barn uten vansker er noe overrepresentert blant deltagerne sammenlignet med hva vi finner i totalpopulasjonen. Resultatene viser at beskrivelsen fra foreldre og lærere utfyller hverandre, noe som styrker betydningen av å samle inn informasjon om barnet fra flere kilder. Foreldre beskriver flere symptomer på vansker hos barna enn hva lærere gjør, mens lærere i større grad rapporterer at vansker er forbundet med funksjonsnedsettelse enn hva foreldre gjør. Det understrekes at det er først når den kliniske kartleggingen er avsluttet (mars 2005) at konklusjoner fra dette forskningsprosjektet kan trekkes. Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helse region vest, er ansvarlig institusjon for undersøkelsen og Universitetet i Bergen og Helse Bergen tar aktivt del.
2003
En undersøkelse av mental helse hos barn i Bergen og Sund vil bidra til ny og viktig kunnskap om barns livskvalitet og behov for helsetilbud. Resultatene vil gi svært godt grunnlag for å besvare spørsmål vedrørende barn og unges psykiske helse, helseMye tyder på at utviklingen av psykisk helse har fulgt motsatt tendens i forhold til velstandsutviklingen i vestlig etterkrigstid. Kartlegginger av helse i flere vestlige land viser at psykiske vansker som depresjon er stadig mer utbredt blant yngre aldersgrupper. Undersøkelser av barns psykiske helse har heller fokusert på enkelttilstander enn hele spekteret av vansker, med større fokus på symptomatologi enn vanskenes innvirkning på barnets hverdag. Prosjektet er en tre-fasers studie som startet høsten 2002 med kartlegging av psykisk helse hos over 9000 barn i alderen 7-9 i Bergen og Sund. I andre fase intervjues foreldre til ca 1200 barn med både høy og lav problemscore fra kartleggingen. Siste fase er en omfattende klinisk utredning av barn med tegn på vansker og en kontrollgruppe, totalt ca 500 barn. Prosjektet er nå midtveis, resultatene fra første fase er analysert og vil tydeliggjøres når de andre fasene er avsluttet. Det var stor oppslutning i første fase; 75-80% av foreldre til barna samtykket til å delta. For å kunne si noe om deltagernes representativitet fylte lærerne ut spørreskjema for alle barn i sin klasse. Lærerskjemaet ble anonymisert hvis foreldrene ikke samtykket til deltagelse. Slik kan besvarelsene fra de to gruppene sammenlignes. I Bergen viser resultatene forholdsvis høyere problemscore blant barn uten foreldres samtykke, og også de med lavest score finnes i denne gruppen. I Sund er tendensen motsatt; det er flere barn med høy problemscore blant deltagere enn ikke-deltagere. Det later til å være en større andel barn som har vært i kontakt med hjelpeapparatet blant de i Bergen som ikke deltar. Dette er ikke en tendens i Sund. Foreldre og lærere er i stor grad enige om at de fleste ikke har psykiske vansker. I mange tilfeller der foreldre karakteriserer barn som høyscorere, mener lærere at de samme barna ikke er det. Tilsvarende kan lærere beskrive barn som høyscorere selv om foreldrene ikke karakteriserer dem slik. Lærere mener i større grad at vanskene virker inn på barnets hverdag. Dette kan ha sammenheng med at det er lettere å tilpasse seg omgivelsene hjemme enn på skolen, eller at foresatte og lærere har ulik forståelse av hva som er normalvariasjon. Lærere og foreldre har ulike referanserammer, og opplever barna i ulike situasjoner. Sammen vil skjemaene gi et godt bilde av hvordan barna har det følelsesmessig og sosialt. Det er en klar overvekt av gutter blant barna lærerne beskriver som høyscorere, men vi ser ingen kjønnsforskjeller blant barna som foresatte karakteriserer som høyscorere. Gutter viser i større grad tegn på problemer som uro, konsentrasjonsvansker, språk og lærevansker, samt atferdsmessige/sosiale vansker. På områder som angst, tristhet, tvangsadferd eller spiseproblemer er det liten forskjell på jenter og gutter. Omkring 15 % av barna i undersøkelsen får en form for tilrettelegging i skolen. Ca. 2 % har kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien. Et betydelig antall barn både foreldre og lærere beskriver som høyscorere har ikke kontakt med hjelpeapparatet. Prosjektets to klinikere har ansvar for at deltagende barn med behov for videre oppfølging får etablert kontakt med hjelpeapparatet. Datainnsamlingen planlegges fullført primo 2005. Oppfølgingsundersøkelser planlegges for å følge barnas utvikling til de er voksne. Regionsenter for barn og unges psykiske helse er ansvarlig for undersøkelsen. Universitet i Bergen og Helse Bergen tar aktivt del.
Vitenskapelige artikler
Lundervold A J, Sørensen L, Posserud M

Konsentrasjonsvansker hos barn

Faglig pedagogisk dag 04.02.2005

Sørensen L, Hugdahl K, Lundervold A J

Inattention symptoms and emotional problems among children 7-9 years old

18. norskningskonferanse om mental helse; 14.02.2005 - 16.02.2005

Ekornås B, Lundervold A, Tjus T, Heimann M

Self-perception of competence in children with anxiety disorders

ICCP 2005, Gøteborg

Ekornås B

Hva har skjedd med barna som deltok i Barn i Bergen studien?

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Ullebø, A

Barn i Bergen: Foreldre og læreres rapportering av oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/impulsivitet

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Posserud M, Lundervold A, Steijnen M, Verhoeven S, Stormark K, Gillberg C

Factoranalysis of ASSQ - the high functioning Autism Spectrum Screening Questionnaire [Poster]

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Posserud M, Lundervold A J, Gillberg C

Autism Spectrum Disorder in the Bergen Child Study A study in three phases [Vitenskapelig foredrag]

Research seminar - Epidemiology of Child & Adolescent Psychiatry, 24.11.2005 - 26.11.2005

Posserud M

Intervju av barn - erfaringer fra Barn i Bergen studien [Vitenskapelig foredrag].

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Lundervold A J

Barn i Bergen [Populærvitenskapelig foredrag].

Halos møte - Solstrand; 24.08.2005 - 25.08.2005

Lundervold A J

Hva betyr det når en lærer rapporterer språkvansker hos et barn? [Vitenskapelig foredrag].

Høstkonferansen; 22.11.2005 - 23.11.2005

Lundervold A J

Resultater og erfaringer fra Barn i Bergen prosjektet [Populærvitenskapelig foredrag].

Fagmøte ved BupA 2005

Lundervold A J, Gillberg C

Hvordan har Barn i Bergen det? Erfaringer fra Barn i Bergen studien.

Bergen NRK Hordaland [Radio] 22.11.2005

Posserud M, Lundervold A J, Gillberg C

Autistic features in a total population of 7-9 year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire)

Journal of Child Psychology and Psychiatry [early online-publication] 2005

Heiervang E

Typisk norsk å være frisk?: Psykisk helse hos barn i Bergen og England

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Stormark K M

En sammenligning av foreldres og læreres beskrivelse av psykisk helse hos barn. Resultat fra Barn i Bergen undersøkelsen

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Sørensen L

Oppmerksomhetsvansker og emosjonelle problemer hos barn

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

von Plessen, K

Hjerneavbildning i Tourettes syndrom og beslektede tilstander

Høstkonferansen 2005, Bergen 22.-23. november

Obel, C.; Heiervang E., Rodriguez A., Heyerdahl S, Stormark KM., Gillberg C. et al.

The SDQ in the Nordic Countries

European Child and Adolescent Psychiatry, 2004, 13, s2, 32-9.

Posserud M-B, Steijnen M, Verhoeven S, Gillberg C, Lundervold A, Stormark K M

Posserud, Maj-Britt; Steijnen, Maaike; Verhoeven, Sophie; Gillberg, Christopher; Lundervold, Astri Johansen; Stormark, Kjell Mor

Poster. 16th World Congress of the IACAPAP; 22.08.2004 - 26.08.2004. Publisert i: Book of Abstracts of the 16th World Congress of the IACAPAP; 2004

- Posserud M-B, Lundervold A, Gillberg C

Autistic features in a total population of 7-9 year old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire)

Vitenskapelig foredrag. 12:e norske epidemiologikonferansen,11-12. 11.2004. Publisert i Norsk Epidemiologi; 2004

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler