Kliniske og eksperimentelle studier av vestibularisschwannomer

Langtids prospektive studier av pasienter med vestibularisschwannomerPasienter med svulst på balansenerven plages av svimmelhet, nedsatt hørsel, øresus og ustøhet. Leger ved ØNH og nevrokirurgisk avdeling, Haukeland Sykehus har etablert en nevro-otologisk gruppe som behandler pasienter fra hele landet. Over 300 pasienter er med i kliniske studier for å finne fram til den beste behandlingsformen.Vestibularisschwannomer (VS) er sjeldne, vokser langsomt og kan med sin kritiske beliggenhet medføre betydelig morbiditet. Behandlingen er strålekniv, kirurgi eller ekspektanse (små svulster). Gode data angående svulstvekst, utvikling av morbiditet, valg av behandlingsform og –tidspunkt er mangelfullt dokumentert i litteraturen. Class I evidence er fullstendig fraværende (Cochrane library, 2004). De aller fleste studier er retrospektive, det er knapt noen single-institution studier som evaluerer begge behandlingsmetoder i et prospektiv opplegg slik vi gjør det her. Behandlingen regnes som en høyspesialisert oppgave. Haukeland Universitetssykehus får nå henvist de aller fleste norske pasienter og har etablert et nøye standardisert prospektivt kontrollopplegg. Pasienter med svulster <20mm går ubehandlet til årlige kontroller. Pasienter med større, behandlingskrevende svulster tilbys enten strålekniv eller kirurgi etter eget valg eller randomisering. Svulster med diameter over 30mm opereres. Etter behandling kontrolleres pasientene her ved 6, 12 og 24 måneder, og vi planlegger en 5-årskontroll. Den retrospektive delen av studien er avsluttet og publisert (Myrseth, 2005). 219 pasienter behandlet i perioden 1988-1999 ble etterundersøkt og svarte (svarprosent ca 80) på to standardiserte spørreskjemaer ang livskvalitet. I korte trekk viste studien at strålekniv ga noe bedre resultater enn kirurgi ang facialisfunksjon, livskvalitet, komplikasjoner og hørselsbevarelse. De kliniske resultatene ligger på godt internasjonalt nivå. Tumorkontrollraten var lik ved begge behandlingsmetoder (ca 90% tumorkontroll ved en enkelt behandling). Dette er den første studien i verdenssammenheng som dokumenterer livskvalitet ved de to ulike behandlingsmetoder målt med standardiserte spørreskjemaer. Siden start av den prospektive databasen i 2001 er det registrert 303 pasienter som har vært hos oss minst en gang. Henvisningsraten er jevnt økende, og viser høy lege- og pasienttilfredshet. 151 pasienter med små svulster ble opprinnelig anbefalt observasjon, av disse har 11 senere fått behandling pga svulstvekst eller eget ønske. Det er foretatt 163 behandlinger. Blant 87 pasienter som selv har fått velge behandling, har 56 valgt strålekniv og 31 kirurgi. Rutinene rundt innsamling og registrering av data er meget godt innarbeidet og pasientene er meget godt fornøyde med opplegget. Vi har nylig vist at nedsatt livskvalitet hos 199 ubehandlede pasienter henger sammen med plager knyttet til svimmelhet, mens nedsatt hørsel og øresus spiller mindre rolle (Myrseth et al, in press 2006). I den videre fase av prosjektet vil vi etterkontrollere pasientene, med hensyn på symptomlindring, livskvalitet og tumorkontroll ved de tre behandlingsstrategiene.

Vestibularisschwannomer: Strålekniv, Kirurgi eller Ingen BehandlingHaukeland Sukehus har en spesialisert nevrokirurgisk-nevrootologisk gruppe som kontrollerer og behandler pasienter med vestibularisschwannom. Pasientene inngår i prospektive kliniske studer med mål å langtidsoppfølge behandlingsresultater og helse-relatert livskvalitet.Den nevro-otologiske gruppen utgående fra Øre-nese-Hals og Nevrokirurgisk avdeling ved HUS behandlet fra 1988-1999 219 pasienter for vestibularisschwannom. 106 ble operert, og 113 fikk strålekniv. Pasientene ble etterundersøkt i en retrospektiv studie som nå er akseptert for publikasjon. Denne studien har siden gitt grunnlag for prospektiv registrering av nye pasienter. Fra 2001 og ut 2004 har den nevrokirurgisk-nevro-otologiske gruppen ved HUS mottatt ca 210 henvisninger på pasienter med ubehandlet vestibularisschwannom. 45 pasienter er operert, 62 er stråleknivbehandlet. De øvrige pasienter observeres for små svulster, og vil bli behandlet kun dersom svulsten viser tegn til vekst. Pasientene blir forelagt behandlingsalternativene, og gis anledning til å velge behandlingsform selv dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Den rådende kontrovers internasjonalt er hvorvidt pasientene skal opereres eller stråleknivsbehandles. Det hersker også uenighet rundt konservativ oppfølging av pasientene, idet enkelte sentre hevder at pasientene bør behandles selv om tumor er liten. Den kliniske vurdering av pasientene er kompleks, og involverer vurdering av balanseevne, hørsel, svimmelhet og øresus. Pasientene fyller ut standardiserte spørreskjemaer for å dokumentere helse-relatert livskvalitet. Vi utfører oppfølgingsstudier der hensikten er å kartlegge behandlingseffekt med henholdvis strålekniv og kirurgi. Våre foreløpige resultater på 200 ubehandlede pasienter viser at disse har nedsatt livskvalitet i forhold til aldersjusterte kontroller, og at nedsatt balanseevne ser ut til å være den parameter som slår kraftigst ut i forhold til reduksjonen. Pasientene følges på sykehuset med årlige kontroller, for at vi skal kunne observere endringer i sykdommen og behandlingsbehov hos de ubehandlede, og effekten av behandlingen over tid. Prosjektet må regnes som en langtidsstudie, hvor fem- og tildels tiårsdata er av stor verdi for å gi ny viten.

Strålekniv eller kirurgi ved svulst på balansenerven?Svulster på balansenerven gir ensidig døvhet, øresus og svimmelhet. Behandlingseffekten av kirurgi eller strålekniv undersøkes i en prospektiv studie.Svulster på balansenerven er sjeldne, og behandlingen er sentralisert. Svulsten er sjelden livstruende, i stedet fører den til at pasienten i mange år har plagsomme symptomer, slik at de opplever å ha en kronisk lidelse. De fleste med denne sykdommen i Norge behandles av acusticusgruppen ved HUS, denne utgår fra Nevrokirurgisk Avdeling, og Øre-Nese-Hals-avdelingen. Pasientene får tilbud om deltagelse i en prospektiv studie for å kartlegge den best egnede behandlingsformen (strålekniv eller kirurgi). Endepunkter for studien er kliniske og sosioøkonomiske data samt livskvalitet hos pasientene, noe som måles med standardiserte spørreundersøkelser under behandlingen. Pasienter som har små svulster blir vanligvis tilbudt observasjon, og behandling ved svulstvekst. Prosjektet inkluderer en retrospektiv gruppe behandlet i årene 1989-1999 (219 pasienter) der resultatene snart er klare til publisering. Den prospektive armen inneholder over 120 pasienter, og vi regner med at studien vil pågå i 5-8 år fremover. Det er ingen publiserte tilsvarende studier i verden som kartlegger denne problemstillingen så detaljert som dette, men slike studer er etterlyst.