Regionalt tverrfaglig senter for matvareoverfølsomhet

Matoverfølsomhet - en kilde til besværeKun 10% av disse pasientene har allergi, 90% har tildels betydelige plager som skyldes helt andre mekanismer. Psykologiske faktorer er trolig viktige. Derfor har vi satser på et tverrfaglig samarbeid når det gjelder utredning og behandling.Klinisk pålitelig diagnostikk hos pasienter som tror de lider av matallergi er problematisk. En stor del av befolkningen har matoverfølsomet-plager (30%), men hos bare 10% av disse kan allergi verifiseres. Allergidiagnostikken er forholdvis grei. Det største problemet er: Hva er det som feiler de 90 prosentene som ikke har allergi, men som tror at de har det? Generelt har interessen for de som har allergi vært mye større enn for de som ikke har det. Det er dette vi forsøker å gjøre noe med. De siste 2 årene har et tverrfaglig team ved HUS systematisk undersøkt pasienter henvist med spørsmål om matallergi. (Seksti pasientene hadde stått på venteliste i minst 2 år pga manglende kapasitet/kompetanse i helseregionen). Blant annet har vi etablert og benyttet dobbel blind provokasjon som regnes som gullstandard ved slik utredning. Pasientgruppen som helhet hadde betydelig redusert livskvalitet og en rekke subjektive helseplager, spesielt fra muskelskjelettsystemet. Resultatene tyder på at ”ikke-verifiserbar matallergi” er en form for subjektiv helseplage. Vi har derfor kalt tilstanden ”subjektiv matoverfølsomhet”. Tidligere studier har vist at misforhold mellom krav og mestring kan være en årsak til slike helseplager, som utgjør den viktigste grunn til langtidssykmelding i Norge. Om det også gjelder pasienter med subjektiv matoverfølsomhet, gjenstår å vise. Mageplagene likner irritabel tarm (IBS) eller funksjonell dyspdepsi (FD). Pasienter med IBS eller FD er ofte overfølsomme for distensjon av mageseken eller tarmene. Vi har i flere år benytter barostat for slik undersøkelse av magesekken. Vår hypotese er at subjektiv matoverfølsomhet og funksjonelle magetarmpalger har felles patogenese. Vi vil derfor undersøke disse pasientene med ny og forbedret barostat-teknikk for å se om pasientene er overfølsomme for distensjon og om deres magesekk har normal avslappningsrefleks (noe stressede personer ofte ikke har). Autonom aktivitet vil også bli målt. DBPCFC-teknikken for påvisning av allergi er både tungvint og usikker. Vi har derfor arbeidet med forbedringer, spesielt med forenkling og objektivisering. Det som karakteriserer den allergiske reaksjonen i tarmen er at slimhinnen blir ødematøs (fortykket vegg) og at det strømmer større mengde væske inn i tarmlumen (som gir diare og event kollaps pga væsketap). Både fortykket tarmvegg og økt mengde væske i tarmlumen kan vi se med ultralyd. Våre studier tyder på at dette kan bli et nytt og bedre verktøy i allergidiagnostikken. Dessuten ser det ut til at ultralydfunnene kan verifiseres ved hjelp av MR undersøkelse (som er spesielt god for påvisning av væske i hulrom). Vi er derfor i gang med en studie der vi sammenlikner alle disse 3 metodene DBPCFC, ultralyd og MR etter provokasjon. Endelig vil vi benytte egenutviklet teknikk med nasojejunal intubering og provokasjon med lactulose, som gir luft i tarmene. Mange av disse pasientene tåler dårlig luft-distensjon av tarmen, spesielt hvis der er luft i tynntarm. Distensjon av tynntarm gir sammentrekning og knipsmerter, mens luft i tykktarmen er mer normalt, og den tilpasser seg volumøkning ved at den utvides. Et dataprogram kan kvantitere luft i tynn- og tykktarm vist på røntgen oversikt abdomen. Disse nye metodene er det kun vi som har - og vi tror de vil være til spesiell nytte i utredningen av matoverfølsomhet som ikke skyldes allergi.