Depresjon ved Parkinsons sykdom

Depresjon ved Parkinsons sykdomI vår prosjekt ønsker vi å kartlegge ulike aspekter ved depresjon hos PD-pasienter med spesiell vekt på symptomprofil, risikofaktorer, diagnostikk, konsekvenser og behandling. Prosjektet er basert på en prospektiv prevalensstudie på 245 pasienter med Parkinsons sykdom.Parkinsons sykdom or engelsk Parkinson’s dieseas (PD) er en nevrodegenerativ lidelse som rammer hovedsaklig eldre og har en prevalens av omtrent 1% blant mennesker eldre enn 65. Patologisk-anatomiske kjennetegn ved tilstanden er et progressivt tap av dopaminerge nevroner i forskjellige hjerneomrader. Tilstanden kompliseres ofte av nevropsykiatrisk komorbiditet. Depresjon er det vanligste nevropsykiatriske symptom ved PD, og denne kombinasjonen har vært gjenstand for mange ulike studier innen nevropsykiatrisk forskning. Uansett finnes fortsatt mange åpne spørsmal i denne sammenheng. Mekanismen bak dette er ikke fullstendig kartlagt. Det er flere mulige årsaker til at mennesker med PD utvikler depresjon. En vanlig oppfatning er at en stor del av depresjonstilfellene er relatert til de nevrokjemiske forandringene ved PD uten at mekanismene bak dette er forstått i detalj, og det er fremdeles uklart hvorfor noen av pasientene utvikler depresjon, mens andre ikke gjør det. Både psykososiale og nevrobiologiske komponenter synes derfor å bidra til depresjon ved PD. Kliniske observasjoner og enkelte studier tyder på at smerte er et viktigt fenomen ved PD. I en analyse av vår pasientmateriale kunne vi bekrefte hypothesen at forskjellige typer smerte bidrar signifikant til depresjon. Dette arbeidet er vi i ferd med å sende inn til en publikasjon. Prevalensen av depresjon ved PD er ikke fullstendig kartlagt. I en sammenfattet oversikt av 26 hovedstudier som omhandlet PD og depresjon, ble det vist at gjennomsnittsfrekvensen av depresjon var 40%. I sammenarbeid med en nederlandsk forskningsgruppe har vi i år publisert et systematisk oversiktsarbeid om prevalens av depresjon ved PD, her fant vi hos 17% Major depressive disorder,minor depression hos 22% og dysthymia hos 13%. Diagnostisering av depresjon ved PD representerer flere kliniske fallgruver. Nedsatt ansiktsmimikk, kroppslig rigiditet, bradykinesi, bradyphreni, nedsatt kognitiv funksjon, søvnløshet og apati er hyppig forekommende hos PD-pasientene og kan gjerne føre til en over-eller underdiagnostisering av depresjon. Dette understreker bare viktigheten av en grundig kriteriebasert diagnostisk metode for å fange opp pasienter med felles symptomatologi og gi dem adekvat behandling for hver av tilstandene.

Depresjon ved Parkinsons sykdomDepresjon er ved siden av demens den mest vanlige psykiatriske komplikasjon ved Parkinsons sykdom og skal gjennom dette arbeid karakteriseres nærmere for å bidra med evidensbasert kunnskap til et fortsatt lite studert nevropsykiatrisk temaOmtrent 40% av alle pasienter med Parkinsons sykdom rammes før eller senere av depressive symptomer. Ikke sjelden er depresjon det første symptomet til lidelsen. Symptomene er i 50% av tilfellene milde, i den andre halvparten mer alvorlige, slik at diagnosen ”depressiv lidelse” er oppfylt. Mange studier har vist at depresjon har betydelige negative konsekvenser for både pasienter og deres pårørende. Depressive pasienter med Parkinsons sykdom har gjennomsnittlig lavere kognitivt funksjonsnivå og har mer alvorlige motoriske symptomer. Dette fører til en allmen nedsatt livskvalitet. For å kunne tilby adekvat behandling er det viktig å fange opp de pasientene som har depresjon. Det er flere mulige årsaksammenhenger mellom depresjon og Parkinsons sykdom. En vanlig oppfatning er at depresjon i mange tilfeller er en forståelig psykologisk reaksjon på å ha fått en kronisk, ofte invalidiserende lidelse. Men mye tyder også på at det er en direkte kausal sammenheng mellom de nevropatologiske forandringer i hjernen ved Parkinsons sykdom og de affektive symptomene. I den forbindelse kan man nevne tap av dopaminerge eller serotonerge neuroner i områder som står i forbindelse med limbiske strukturer som selv er et hjerneanatomisk substrat for vår emosjonalitet. Typiske symptomer ved depresjon er: -senket stemningsleie -markert nedsatt interesse for eller glede ved alle eller nesten alle aktiviteter mesteparten av dagen -appetittmangel, eventuelt med vekttap -søvnforstyrrelser -psykomotorisk uro, indre spenning eller retardasjon, angst -tretthet, mangel på energi -selvbebreidelser, ubegrunnet skyldfølelse -konsentrasjonsvansker, ubesluttsomhet -eventuelt suicidale tanker Nylig ble det i tidskriftet Movement Disorders publisert diagnostiske kriterier som er spesielt tilpasset for depresjon ved Parkinsons sykdom. Det kan imidlertid være vanskelig å diagnostisere depresjon ved Parkinsons sykdom. Pasientene selv underrapporterer gjerne symptomene fordi de har en oppfatningen av at det er normalt å være trist i den situasjonen de er i og at disse problemene ikke kan behandles. På den andre siden kan det være vanskelig for legen å vurdere om symptomene er uttrykk for depresjon eller sider ved de motoriske problemene, da Parkinsonpasienter uten depresjon bærer et fenomenologisk preg som også er typisk ved depresjon som fattig mimikk, nedsatt psykomotorisk tempo og lav stemme. Alvorlighetsgraden til depresjonen kan vurderes etter klinisk erfaring, men det anbefales å supplere en klinisk undersøkelse ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer. Dette gjør resultatene bedre sammenlignbare og forløpet under behandlingen kan bedre dokumenteres. Det finnes skalaer som fylles ut av pasienten selv og andre som blir brukt av helsepersonellet. Med vår arbeid prøver vi å bidra med vitenskapelig evidens til spørsmål rundt depresjon ved Parkinsons sykdom som er fortsatt ubesvarte. Delprosjekter er knyttet til spørsmål som: "er depresjon ved Parkinsons sykdom psykopatologisk annerledes enn vanlig depresjon?", "har subklinisk eller mild depresjon betydning for pasienter med Parkinsons sykdom", "hvordan kan forskjellige kliniske aspekter ved Parkinsons sykdom bidra til depresjon?" eller "finnes nevropatologiske korrelater til depresjon ved Parkinsons sykdom?"

Depresjon ved Parkinsons sykdomDepresjon er en vanlig nevropsykiatrisk komplikasjon ved Parkinsons sykdom.I vår prosjekt ønsker vi å kartlegge ulike aspekter ved depresjon hos PD-pasienter med spesiell vekt på symptomprofil, risikofaktorer, diagnostikk, konsekvenser og behandling.Parkinsons sykdom or engelsk Parkinson’s dieseas (PD) er en nevrodegenerativ lidelse som rammer hovedsaklig eldre og har en prevalens av omtrent 1% blant mennesker eldre enn 65. Patologisk-anatomiske kjennetegn ved tilstanden er et progressivt tap av dopaminerge nevroner i forskjellige hjerneomrader, men først og fremst i pars compacta delen av substantia nigra. Tilstanden kompliseres ofte av nevropsykiatrisk komorbiditet. Depresjon er det vanligste nevropsykiatriske symptom ved PD, og denne kombinasjonen har vært gjenstand for mange ulike studier innen nevropsykiatrisk forskning. Uansett finnes fortsatt mange åpne spørsmal i denne sammenheng. Mekanismen bak dette er ikke fullstendig kartlagt. Det er flere mulige årsaker til at mennesker med PD utvikler depresjon. En vanlig oppfatning er at en stor del av depresjonstilfellene er relatert til de nevrokjemiske forandringene ved PD uten at mekanismene bak dette er forstått i detalj, og det er fremdeles uklart hvorfor noen av pasientene utvikler depresjon, mens andre ikke gjør det. Både psykososiale og nevrobiologiske komponenter synes derfor å bidra til depresjon ved PD. Prevalensen av depresjon ved PD er ikke fullstendig kartlagt. I en sammenfattet oversikt av 26 hovedstudier som omhandlet PD og depresjon, ble det vist at gjennomsnittsfrekvensen av depresjon var 40%. Diagnostisering av depresjon ved PD representerer flere kliniske fallgruver. Nedsatt ansiktsmimikk, kroppslig rigiditet, bradykinesi, bradyphreni, nedsatt kognitiv funksjon, søvnløshet og apati er hyppig forekommende hos PD-pasientene og kan gjerne føre til en over-eller underdiagnostisering av depresjon. Dette understreker bare viktigheten av en grundig kriteriebasert diagnostisk metode for å fange opp pasienter med felles symptomatologi og gi dem adekvat behandling for hver av tilstandene. I vår prosjekt ønsker vi å kartlegge ulike aspekter ved depresjon hos PD-pasienter med spesiell vekt på symptomprofil, risikofaktorer, diagnostikk, konsekvenser og behandling. Prosjektet er basert på en prospektiv prevalensstudie på 245 pasienter med Parkinsons sykdom, gjennomført siden 1993 i Sør-Rogaland. I en delprosjekt i sammenarbeid med forskere fra Universitet Maastricht/Holland har vi sammenlignet depresjon ved Parkinsons sykdom med depresjon hos eldre pasienter uten Parkinsons sykdom. Her kunne vi bekrefte tidligere funn, nemlig at depresjon hos skiller seg fra symptomatologien ved primær depresjon på flere punkter. Pasientene med PD var i mindre grad plaget med selvbebreidelser, opplevde depresjonen mindre dyp, men hadde mer konsentrasjonsvansker.