eRapport

Hjerneinfarkt og inflammasjon

Prosjekt
Prosjektnummer
911075
Ansvarlig person
Ulrike Waje-Andreassen
Institusjon
Helse Bergen HF
Prosjektkategori
Forskerutdanning - dr.grad
Helsekategori
Neurology
Forskningsaktivitet
Klinisk forskning
Rapporter
2007
Hvert år blir ca. 15000 personer rammet av hjerneslag i Norge. Ca. 85% av alle hjerneslag skyldes hjerneinfarkt. Hjerneinfarkt oppstår oftest hos personer med ulike risikofaktorer for aterosklerose (”åreforkalkning”). Aterosklerose disponerer ikke bare for hjerneinfarkt, men også hjerteinfarkt og sviktende blodtilførsel til armer eller bena. Inflammasjon (betennelsesreaksjoner) i åreveggen fører til aterosklerose. Ved akutt hjerneinfarkt skjer det også forbigående inflammasjon i hjernen.Prosjektet inkluderer undersøkelser av pasienter etter akutt hjerneinfarkt, fulgt med blodprøver og kliniske observasjoner i ett år som ble sammenliknet med engangsblodprøver av kontroller. Videre ble det undersøkt pasienter i Hordaland som ble rammet av hjerneinfarkt yngre enn 50 år gammel i årene 1988-1997. Sistnevnte gruppe ble undersøkt på nytt i tidsrommet 2004-2005. De fleste pasienter hadde kjent hjerte-karsykdom allerede før det akutte hjerneinfarktet. Komplikasjoner oppstod oftest i løpet av den første uken, men alle pasienter opplevde klinisk bedring på ett år. Interleukin (IL)-6, komplement og C-reaktiv protein viste relasjoner til infarktstørrelse. IL-6 viste også relasjon til det kliniske resultat ett år etter hjerneinfarkt. Pasientgruppen med hjerneinfarkt i ung alder viste høyere dødelighet og mer karsykdom sammenliknet med kontrollpersoner. Ultralydundersøkelse av halspulsårene viste relasjon til aterosklerose i hjertepulsårer og pulsårer i beina og risikofaktorer for aterosklerose. Pasienter med hjerneinfarkt som engangshendelse hadde ingen spesielle risikofaktorer sammenliknet med kontroller uten karsykdom. Prosjektet viser at det foreligger målbare betennslsesreaksjoner etter akutt hjerneinfarkt, men disse har foreløpig usikker praktisk betydning. Prognosen for pasienter med hjerneinfarkt i ung alder er variabel. Hos noen er hjerneinfarkt en engangshendelse med god prognose, hos andre symptom på alvorlig karsykdom. Aterosklerose er hyppig og risikofaktorer for aterosklerose bør behandles så tidlig som mulig
2006
Inflammasjon spiller en rolle etter akutt hjerneinfarkt og for arteriosklerose. Vi ønsker å undersøke 1) om det er mulig å påvise markører for inflammasjon etter akutt hjerneinfarkt og 2) følge pasienter i Hordaland med 1. gangs hjerneinfarkt i ung alder med tanke på dødelighet, nye hjerneslag og utvikling av hjerte- og perifer karsykdom.Tidligere undersøkelser har vist at betennelse begynner raskt etter en akutt skade i hjernen. Ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus ble det i del 1 av prosjektet hos pasienter innlagt innen 3 timer etter start av hjerneinfarkt tatt blodprøver etter 4, 8, 12, 24, 48 og 72 timer, etter 1. og 2. uke, etter 3 måneder og 1 år. Interleukin-6 er en betennelses-faktor som viste seg å være en robust markør. Stigning i akuttfasen samsvarte med pasientens prognose. Andre faktorer som viste en markert stigning innen første uken etter hjerneinfarkt var C-reaktiv protein og det terminale komplementkompleks. I del 2 av prosjektet ble 232 pasienter med første gangs hjerneinfarkt i alderen 15 – 49 år i årene 1988-1997 identifisert fra 5 sykehus i Hordaland: Voss, Odda, Stord, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass og Haukeland Universitetssykehus. Via Folkeregisteret fikk hver pasient tilordnet 2 kontrollpersoner med samme kjønn og fødselsdag. Også disse var bosatt i Hordaland. Første studie ble utført i årene 1998 – 2001. Inntil 1. august 2005 ble det registrert høyere dødelighet blant pasienter (19.4%) sammenliknet med kontrollgruppen (2%). Etter akuttfasen var hjertesykdom og kreft blant de hyppigste dødsårsaker hos pasienter og langvarig og høyt forbruk av alkohol og/ eller tobakk ble hyppigere registrert. Alle overlevende pasienter som deltok i ovennevnte studie ble invitert til nye undersøkelser, utført mellom november 2004 til september 2005, som inkluderte en samtale om risikofaktorer og livsstil, EKG, måling av blodtrykk og annen klinisk undersøkelse. Det ble også foretatt ultralyd undersøkelse av halspulsårene. Kontrollpersoner som hadde deltatt aktiv i den første studien ble tilskrevet på nytt og ble bedt om å svare på et spørreskjema som tilsvarte spørsmålene til pasientene. Etter en gjennomsnittlig observasjonstid på nesten 12 år fant vi en høyere andel av nye arterielle hendelser (nytt hjerneslag, hjertesykdom eller perifer karsykdom) hos pasienter sammenliknet med kontrollpersoner. Ca. 1/3 del av våre studiepasienter hadde utviklet minst en ny hendelse. Disse hadde høyere alder, familiemedlemmer med hjertesykdom i yngre alder og høyere forekomst av diabetes mellitus. I tillegg hadde denne gruppen et høyere gjennomsnitts forbruk av tobakk og røykte over lengre tid. Ca. 2/3 deler av pasienter hadde ikke opplevd nye hendelser i denne perioden. Pasientene var yngre enn ovennevnte gruppe. Ingen risikofaktorer ble funnet hos dem sammenliknet med kontrollpersoner uten kjent karsykdom. Konklusjoner: 1) Forandringer i blod er målbare bare timer etter akutt hjerneinfarkt. Resultatene bidrar til forståelse for prosessen som starter etter en akutt hjerneskade, men har foreløpig ikke relevans som rutineundersøkelse. Analysene er tidkrevende og forandringene er ikke bare tilstede ved hjerneinfarkt men er også beskrevet ved andre akutte påvirkninger av hjernen. 2) Livsstil påvirker forløpet etter hjerneinfarkt i ung alder i betydelig grad og risikofaktorer bør derfor reduseres så rask og drastisk som mulig.
2005
Prosjektet omfatter 2 forskjellige studier om akutt hjerneinfarkt og om en langtidsoppfølging av unge pasienter i Hordaland, som fikk første gangs hjerneinfarkt i perioden 1988-1997. Studiene kartlegger immunologiske faktorer og prognose etter akutt hjerneinfarkt, henholdsvis dødelighet og utvikling av karsykdom flere år etter akutt infarkt.Hjertekar sykdom og hjerneslag fører daglig til flest innleggelser på sykehus i Norge og medfører hvert år en betydelig tap av livskvalitet hos mange. Tidligere undersøkelser har vist at betennelse begynner raskt etter en akutt, iskemisk skade i hjernen. Ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus ble det hos pasienter, innlagt innen 3 timer etter start av symptomer, tatt blodprøver straks etter innleggelse, etter 4, 8, 12, 24, 48 og 72 timer, etter 1. og 2. uke, etter 3 måneder og 1 år. Interleukin-6 er en betennelses- faktor som viste seg å være en robust markør, og stigning i akuttfasen samsvarte med pasientens prognose. Andre faktorer som viste en markert stigning innen første uken etter slag var C-reaktiv protein (CRP) og det terminale komplementkompleks (TCC). I en tidligere studie, utført av overlege Halvor Næss og medarbeidere ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, ble 232 pasienter med første gangs hjerneinfarkt i alderen 15 – 49 år i årene 1988-1997 identifisert fra 5 sykehus: Voss, Odda, Stord, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass og Haukeland Universitetssykehus. Utvelgelse av pasienter og kontrollpersoner ble utført i årene 1998 – 2001. I den forbindelsen ble det tatt blodprøver hos pasienter i en fase uten akutt sykdom. Alle pasientene som deltok tidligere ble invitert igjen til nye undersøkelser som inkluderte en samtale om risikofaktorer og livsstil, EKG, måling av blodtrykk og annen klinisk undersøkelse. Det ble også foretatt ultralyd undersøkelse av halspulsårer med målinger av veggtykkelsen som parameter for aterosklerose. Kontrollpersoner som hadde deltatt aktiv i den tidligere studien ble tilskrevet på nytt og ble bedt om å svare på et spørreskjema som tilsvarte spørsmålene til pasientene. Det statistiske arbeidet for disse undersøkelsene forventes avsluttet innen 2006.
2004
Studien følger opp 232 pasienter i Hordaland med første gangs hjerneinfarkt i alderen 15 – 49 år i årene 1988-1997. Gruppen ble tidligere evaluert 5,7 år fra debut av hjerneinfarkt til klinisk kontroll i forbindelse med studien eller død. Den aktuelle studien skal beskrive dødelighet, funksjonsstatus og sykdomsprosesser.Den aktuelle pasientgruppen ble tidligere identifisert fra Hordalands 5 sykehus med akuttmedisinsk beredskap: Voss, Odda, Stord, DSH (Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass) og Haukeland Universitetssykehus. Den første evalueringen ble utført for noen år siden. Gjennomsnittlig tid fra debut av hjerneinfarkt til klinisk kontroll i forbindelse med studien eller død var 5,7 år. Dødeligheten til første oppfølgende undersøkelse var 9,9 %, tilsvarende 23 pasienter, hvorav 14 døde pga akutt hjerne-, hjerteinfarkt eller plutselig død. På nåværende tidspunkt er det ytterligere 19 personer som er død i motsetning til kontrollgruppen med 217 personer hvor kun 2 personer døde i samme tidsrommet. En vil undersøke dødsårsakene til disse personene, spesiell i henhold til opptreden av nye hjerneslag og hjerte-karsykdom. Hjerneinfarkt er en diagnose som deler pasienter i en gruppe som dør, en gruppe som forblir avhengig av hjelp og en gruppe som blir selvhjulpen igjen. Tilstanden, hvordan disse pasientene fungerer i dag skal beskrives. Hos de pasientene som deltok i studien tidligere, ble det tatt forskjellige blodprøver som antas å spille en rolle i betennelsesprosesser (FcR- og IL-10 polymorfismer, SR og CRP). Tidligere undersøkelser har vist at betennelse spiller en rolle i utviklingen av karsykdom. Disse blodprøveresultater skal derfor undersøkes i relasjon til sykehistorien om evt. nye tilfeller med TIA eller hjerneinfarkt, utvikling av evt. angina pectoris og/ eller hjerteinfarkt og opptreden av perifer karsykdom (claudicatio intermittens). Sykdomsprosessen hos pasientene skal også relateres til målinger av veggtykkelsen av de 2 fremre hovedpulsårene (carotisarterienen) etter et standardisert oppsett. Livsstilen vurderes via opplysninger om høyde, vekt, røykevaner, bruk av kosttilskudd og mosjon, regelmessige tannlegebesøk og bruk av influensavaksine. Relaterte vitenskapelige publikasjoner: For mer informasjon om forskningsprosjektet henvises det til følgende vitenskapelige artikler, offentliggjort i internasjonale tidsskrift: Incidence and short-term outcome of cerebral infarction in young adults in western Norway. Næss H et al.: Stroke 2002;33:2105-2108 Etiology of and risk factors for cerebral infarction in young adults in western Norway: a population-based case-control study. Næss H et al.: Eur J Neurol 2004;11:25-30. Long-term outcome of cerebral infarction in young adults. Næss H et al.: Acta Neurol Scand Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Ulrike Waje-Andreassen Prosjektidentifikasjon: Forskningsprosjekt 911075: Hjerneinfarkt og inflammasjon
Vitenskapelige artikler
Waje-Andreassen U, Naess H, Thomassen L, Eide GE, Vedeler CA

Long-term mortality among young ischemic stroke patients in western Norway.

Acta Neurol Scand 2007 Sep;116(3):150-6.

PMID: 17714327

Waje-Andreassen Ulrike, Naess Halvor, Thomassen Lars, Eide Geir Egil, Vedeler Christian A

Arterial events after ischemic stroke at a young age: a cross-sectional long-term follow-up of patients and controls in western Norway.

Cerebrovasc Dis 2007;24(2-3):277-82. Epub 2007 jul 17

PMID: 17646692

Thomassen L, Waje-Andreassen U, Naess H, Aarseth J, Russell D

Combined carotid and transcranial ultrasound findings compared with clinical classification and stroke severity in acute ischemic stroke.

Cerebrovasc Dis 2006;21(1-2):86-90. Epub 2005 nov 28

PMID: 16330869

Naess H, Waje-Andreassen U, Thomassen L

[Monitoring in acute cerebral infarction]

Tidsskr Nor Laegeforen 2006 Feb;126(4):444-6.

PMID: 16477281

Naess H, Waje-Andreassen U, Thomassen L, Nyland H, Myhr KM

Health-related quality of life among young adults with ischemic stroke on long-term follow-up.

Stroke 2006 May;37(5):1232-6. Epub 2006 apr 6

PMID: 16601213

Waje-Andreassen U, Kråkenes J, Ulvestad E, Thomassen L, Myhr KM, Aarseth J, Vedeler CA

IL-6: an early marker for outcome in acute ischemic stroke.

Acta Neurol Scand 2005 Jun;111(6):360-5.

PMID: 15876336

Pedersen ED, Waje-Andreassen U, Vedeler CA, Aamodt G, Mollnes TE

Systemic complement activation following human acute ischaemic stroke.

Clin Exp Immunol 2004 Jul;137(1):117-22.

PMID: 15196251

Waje-Andreassen U, Naess H, Thomassen L, Eide GE, Vedeler CA

Mortality and vascular morbidity after ischemic stroke at a young age. A cross-sectional study in western Norway.

Cerebrovasc Dis 2007;23(suppl 2):1-147 (16th European stroke conference, Glasgow, UK, 2007

Waje-Andreassen U, Naess H, Thomassen L, Eide GE, Vedeler CA.

Long-term mortality in young stroke patients and controls. A study in western Norway, Hordaland county.

15th European Stroke Conference, Brussels, Belgium, May 16-19, 2006

Thomassen L, Waje-Andreassen U, Naess H, Aarseth J, Russell D

Doppler ultrasound and clinical findings in patients with acute ischemic stroke treated with intravenous thrombolysis.

Eur J Neurol 2005 12:462-5

Naess H, Waje-Andreassen U, Thomassen L, Nyland H, Myhr KM

Do all young ischemic stroke patients need long-term secondary preventive medication?

Neurology 2005 65:609-11

Thomassen L, Waje-Andreassen U, Naess H, Elvik MK, Russell D

Long-term effect of intravenous thrombolytic therapy in acute stroke: responder analysis versus uniform analysis of excellent ou

Cerebrovasc Dis 2005:20:470-4

Thomassen L, Waje-Andreassen U, Naess H, Aarseth J, Russell D

Combined Carotid and Transcranial Ultrasound Findings Compared with Clinical Classification and Stroke Severity in Acute Ischemi

Cerebrovasc Dis 2005;21:86-90.

Doktorgrader
Ulrike Waje-Andreassen

Cerebral infarction and inflammation

Disputert:
desember 2007
Hovedveileder:
Christian A. Vedeler

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest

Personvern  -  Informasjonskapsler