Hjerneinfarkt og inflammasjon

Prosjektet inkluderer undersøkelser av pasienter etter akutt hjerneinfarkt, fulgt med blodprøver og kliniske observasjoner i ett år som ble sammenliknet med engangsblodprøver av kontroller. Videre ble det undersøkt pasienter i Hordaland som ble rammet av hjerneinfarkt yngre enn 50 år gammel i årene 1988-1997. Sistnevnte gruppe ble undersøkt på nytt i tidsrommet 2004-2005.

De fleste pasienter hadde kjent hjerte-karsykdom allerede før det akutte hjerneinfarktet. Komplikasjoner oppstod oftest i løpet av den første uken, men alle pasienter opplevde klinisk bedring på ett år. Interleukin (IL)-6, komplement og C-reaktiv protein viste relasjoner til infarktstørrelse. IL-6 viste også relasjon til det kliniske resultat ett år etter hjerneinfarkt.

Pasientgruppen med hjerneinfarkt i ung alder viste høyere dødelighet og mer karsykdom sammenliknet med kontrollpersoner. Ultralydundersøkelse av halspulsårene viste relasjon til aterosklerose i hjertepulsårer og pulsårer i beina og risikofaktorer for aterosklerose. Pasienter med hjerneinfarkt som engangshendelse hadde ingen spesielle risikofaktorer sammenliknet med kontroller uten karsykdom.

Prosjektet viser at det foreligger målbare betennslsesreaksjoner etter akutt hjerneinfarkt, men disse har foreløpig usikker praktisk betydning.

Prognosen for pasienter med hjerneinfarkt i ung alder er variabel. Hos noen er hjerneinfarkt en engangshendelse med god prognose, hos andre symptom på alvorlig karsykdom. Aterosklerose er hyppig og risikofaktorer for aterosklerose bør behandles så tidlig som mulig

Tidligere undersøkelser har vist at betennelse begynner raskt etter en akutt skade i hjernen. Ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus ble det i del 1 av prosjektet hos pasienter innlagt innen 3 timer etter start av hjerneinfarkt tatt blodprøver etter 4, 8, 12, 24, 48 og 72 timer, etter 1. og 2. uke, etter 3 måneder og 1 år. Interleukin-6 er en betennelses-faktor som viste seg å være en robust markør. Stigning i akuttfasen samsvarte med pasientens prognose. Andre faktorer som viste en markert stigning innen første uken etter hjerneinfarkt var C-reaktiv protein og det terminale komplementkompleks.

I del 2 av prosjektet ble 232 pasienter med første gangs hjerneinfarkt i alderen 15 – 49 år i årene 1988-1997 identifisert fra 5 sykehus i Hordaland: Voss, Odda, Stord, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass og Haukeland Universitetssykehus. Via Folkeregisteret fikk hver pasient tilordnet 2 kontrollpersoner med samme kjønn og fødselsdag. Også disse var bosatt i Hordaland. Første studie ble utført i årene 1998 – 2001.

Inntil 1. august 2005 ble det registrert høyere dødelighet blant pasienter (19.4%) sammenliknet med kontrollgruppen (2%). Etter akuttfasen var hjertesykdom og kreft blant de hyppigste dødsårsaker hos pasienter og langvarig og høyt forbruk av alkohol og/ eller tobakk ble hyppigere registrert.

Alle overlevende pasienter som deltok i ovennevnte studie ble invitert til nye undersøkelser, utført mellom november 2004 til september 2005, som inkluderte en samtale om risikofaktorer og livsstil, EKG, måling av blodtrykk og annen klinisk undersøkelse. Det ble også foretatt ultralyd undersøkelse av halspulsårene. Kontrollpersoner som hadde deltatt aktiv i den første studien ble tilskrevet på nytt og ble bedt om å svare på et spørreskjema som tilsvarte spørsmålene til pasientene.

Etter en gjennomsnittlig observasjonstid på nesten 12 år fant vi en høyere andel av nye arterielle hendelser (nytt hjerneslag, hjertesykdom eller perifer karsykdom) hos pasienter sammenliknet med kontrollpersoner. Ca. 1/3 del av våre studiepasienter hadde utviklet minst en ny hendelse. Disse hadde høyere alder, familiemedlemmer med hjertesykdom i yngre alder og høyere forekomst av diabetes mellitus. I tillegg hadde denne gruppen et høyere gjennomsnitts forbruk av tobakk og røykte over lengre tid.

Ca. 2/3 deler av pasienter hadde ikke opplevd nye hendelser i denne perioden. Pasientene var yngre enn ovennevnte gruppe. Ingen risikofaktorer ble funnet hos dem sammenliknet med kontrollpersoner uten kjent karsykdom.

Konklusjoner:

1) Forandringer i blod er målbare bare timer etter akutt hjerneinfarkt. Resultatene bidrar til forståelse for prosessen som starter etter en akutt hjerneskade, men har foreløpig ikke relevans som rutineundersøkelse. Analysene er tidkrevende og forandringene er ikke bare tilstede ved hjerneinfarkt men er også beskrevet ved andre akutte påvirkninger av hjernen.

2) Livsstil påvirker forløpet etter hjerneinfarkt i ung alder i betydelig grad og risikofaktorer bør derfor reduseres så rask og drastisk som mulig.

Hjertekar sykdom og hjerneslag fører daglig til flest innleggelser på sykehus i Norge og medfører hvert år en betydelig tap av livskvalitet hos mange. Tidligere undersøkelser har vist at betennelse begynner raskt etter en akutt, iskemisk skade i hjernen. Ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus ble det hos pasienter, innlagt innen 3 timer etter start av symptomer, tatt blodprøver straks etter innleggelse, etter 4, 8, 12, 24, 48 og 72 timer, etter 1. og 2. uke, etter 3 måneder og 1 år. Interleukin-6 er en betennelses- faktor som viste seg å være en robust markør, og stigning i akuttfasen samsvarte med pasientens prognose. Andre faktorer som viste en markert stigning innen første uken etter slag var C-reaktiv protein (CRP) og det terminale komplementkompleks (TCC).

I en tidligere studie, utført av overlege Halvor Næss og medarbeidere ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, ble 232 pasienter med første gangs hjerneinfarkt i alderen 15 – 49 år i årene 1988-1997 identifisert fra 5 sykehus: Voss, Odda, Stord, Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass og Haukeland Universitetssykehus. Utvelgelse av pasienter og kontrollpersoner ble utført i årene 1998 – 2001. I den forbindelsen ble det tatt blodprøver hos pasienter i en fase uten akutt sykdom.

Alle pasientene som deltok tidligere ble invitert igjen til nye undersøkelser som inkluderte en samtale om risikofaktorer og livsstil, EKG, måling av blodtrykk og annen klinisk undersøkelse. Det ble også foretatt ultralyd undersøkelse av halspulsårer med målinger av veggtykkelsen som parameter for aterosklerose. Kontrollpersoner som hadde deltatt aktiv i den tidligere studien ble tilskrevet på nytt og ble bedt om å svare på et spørreskjema som tilsvarte spørsmålene til pasientene.

Det statistiske arbeidet for disse undersøkelsene forventes avsluttet innen 2006.

Den aktuelle pasientgruppen ble tidligere identifisert fra Hordalands 5 sykehus med akuttmedisinsk beredskap: Voss, Odda, Stord, DSH (Diakonissehjemmets sykehus Haraldsplass) og Haukeland Universitetssykehus.

Den første evalueringen ble utført for noen år siden. Gjennomsnittlig tid fra debut av hjerneinfarkt til klinisk kontroll i forbindelse med studien eller død var 5,7 år. Dødeligheten til første oppfølgende undersøkelse var 9,9 %, tilsvarende 23 pasienter, hvorav 14 døde pga akutt hjerne-, hjerteinfarkt eller plutselig død.

På nåværende tidspunkt er det ytterligere 19 personer som er død i motsetning til kontrollgruppen med 217 personer hvor kun 2 personer døde i samme tidsrommet. En vil undersøke dødsårsakene til disse personene, spesiell i henhold til opptreden av nye hjerneslag og hjerte-karsykdom.

Hjerneinfarkt er en diagnose som deler pasienter i en gruppe som dør, en gruppe som forblir avhengig av hjelp og en gruppe som blir selvhjulpen igjen.

Tilstanden, hvordan disse pasientene fungerer i dag skal beskrives.

Hos de pasientene som deltok i studien tidligere, ble det tatt forskjellige blodprøver som antas å spille en rolle i betennelsesprosesser (FcR- og IL-10 polymorfismer, SR og CRP). Tidligere undersøkelser har vist at betennelse spiller en rolle i utviklingen av karsykdom. Disse blodprøveresultater skal derfor undersøkes i relasjon til sykehistorien om evt. nye tilfeller med TIA eller hjerneinfarkt, utvikling av evt. angina pectoris og/ eller hjerteinfarkt og opptreden av perifer karsykdom (claudicatio intermittens). Sykdomsprosessen hos pasientene skal også relateres til målinger av veggtykkelsen av de 2 fremre hovedpulsårene (carotisarterienen) etter et standardisert oppsett.

Livsstilen vurderes via opplysninger om høyde, vekt, røykevaner, bruk av kosttilskudd og mosjon, regelmessige tannlegebesøk og bruk av influensavaksine.

Relaterte vitenskapelige publikasjoner:

For mer informasjon om forskningsprosjektet henvises det til følgende vitenskapelige artikler, offentliggjort i internasjonale tidsskrift:

Incidence and short-term outcome of cerebral infarction in young adults in western Norway. Næss H et al.: Stroke 2002;33:2105-2108

Etiology of and risk factors for cerebral infarction in young adults in western Norway: a population-based case-control study. Næss H et al.: Eur J Neurol 2004;11:25-30.

Long-term outcome of cerebral infarction in young adults. Næss H et al.: Acta Neurol Scand

Kontaktinformasjon:

Prosjektleder: Ulrike Waje-Andreassen

Prosjektidentifikasjon:

Forskningsprosjekt 911075: Hjerneinfarkt og inflammasjon