Nasjonal studie av Addisons sykdom med vekt på epidemiologi, dødsårsaker, assosiert sykdom og subjektiv helse

Addisons sykdom og dødelighetAddisons sykdom (primær binyrebarksvikt) er en dødelig sykdom hvis den ikke behandles. Gjennom en studie av binyrebarksviktpasienter i Norge har vi funnet at leveutsiktene er gode for de fleste pasientene. Unntaket er menn som får diagnosen før de fyller 40 år. De har som gruppe økt dødelighet.Ved diagnose av primær binyrebarksvikt er den syke ofte svært dårlig og opplever det som kalles Addisonkrise. Pasientens overlevelse i den akutte fasen avhenger av om legen tenker på muligheten av om det kan være binyrebarksvikt som ligger til grunn. Behandlingen er enkel. Fordi sykdommen er sjelden, og fordi symptomene kan ligne andre sykdommer, er det lett å undervurdere den sykes tilstand. Pasienter som allerede er kjent med sin sykdom, kan også utvikle Addisonkrise i tilslutning til andre og mer ufarlige sykdommer. I den norske norsk befolkning gjorde vi diagnosesøk etter primær binyrebarksvikt og fant vel 800 pasienter. Av dem var 147 pasienter døde. Diagnosesikkerheten ble vurdert ved at pasientjournalene er kontrollert mhp diagnose og diagnoseår. Det er gjort beregninger for dødeligheten i pasientgruppen, standard mortalitetsratio (SMR), som samlet sett har en dødelighet som statistisk ikke fraviker fra dødeligheten i hele befolkningen. En undergruppe med menn som var diagnostisert med primær binyrebarksvikt før 40-årsalder, utmerket seg med doblet dødelighet, SMR 2,03 (95% CI 1,19-2,86). Gjennomsnittsalderen for døde kvinner var 75,7 år og for de døde menn 64,8 år. Dødsregisteret leverte dødsårsaken for pasientene, og det ble gjort sammenligninger med statistiske informasjoner om dødsårsaker for den totale norske befolkning. Binyrebarksvikt, infeksjonssykdommer og plutselig død var økt blant Addisonpasienter. Det var noe lavere forekomst av kreftdød, og det var sammenlignbare tall for hjerte-kartilfeller i forhold til bakgrunns¬befolkningen. Seks personer som døde, fikk først etter sin død påvist at de hadde binyre¬barksvikt. Dette forskningsarbeidet står i kontrast til en svensk registerstudie som har vist generell økt dødelighet for personer med binyrebarksvikt pga kreft, hjerte-karsykdom og infeksjoner. Vår norske studie er basert på kontroll av diagnosekoder og diagnostiske tester. De fleste Addison¬pasienter går regelmessig til legekontroll og kan derfor være begunstiget med tidlig diagnose av andre sykdommer som kan true liv og helse. I vår landsomfattende studie konkluderer vi med at prognosen for Addisonpasienter generelt er god, men en risikogruppe for tidlig død er menn som får diagnosen i ung alder.

Diagnosekoding - en feilkilde i epidemiologisk forskning?Det er mulig å bruke diagnosekoder fra sykehusenes administrative datasystemer for å finne spesielle pasientgrupper. Ved en gjennomgang av lister over binyrebarksviktpasienter fra to norske universitetssykehus og fra Dødsårsaksregisteret er det påvist at det alene ikke er en pålitelig metode for å identifisere pasienter med Addisons sykdom.Diagnosekoder som søkeinstrument I den nasjonale studien av Addisons sykdom med vekt på epidemiologi, dødsårsaker, assosiert sykdom og subjektiv helse er diagnosekoder en viktig inngangsport til pasientpopulasjonen. Vi har med Datatilsynets tillatelse brukt sykehusene administrative diagnoseregistreringer til å lete frem til personer som har primær binyrebarksvikt. En del av studiens formål er å finne ut hvor vanlig (eller uvanlig) sykdommen er i Norge. Løvås et al. har beregnet at prevalensen av primær binyrebarksvikt i Norge er 140 pr. million. Norge hadde pr.1.1.2005 en befolkning på 4.606.363 personer. Det skulle tilsi at pasientgruppen med primær binyrebarksvikt skulle telle ca. 640 personer. Det er trolig at nesten alle personer med primær binyrebarksvikt har vært innlagt eller vært til poliklinisk konsultasjon ved en av landets indremedisinske sykehus-avdelinger. Sykdommen er sjelden, og mange leger kommer ikke til å treffe Addisonpasienter i hele sin yrkeskarriere. Primær binyrebarksvikt Sykdommen vi leter etter, ble beskrevet av legen Thomas Addison i 1855 og manifesterer seg som resultat av binyrebarksvikt med generell svakhet, lavt blodtrykk, magesmerter og hyperpigmentert hud. Sykdommen kan behandles med hormonsubstitusjon som erstatning for binyrebarkhormonene kortisol og aldosteron. De fleste syke i vestlige industriland har en autoimmun årsak til binyrebarksvikten. Den vanligste sekundære årsak til binyrebarksvikt er at binyrene er fjernet ved en operasjon. I så fall har problemet for pasienten opprinnelig vært overproduksjon av hormon fra binyrebarken som medfører helt andre problemer og kliniske tegn enn sviktende produksjon. Feilkoding er vanlig Det var planlagt å telle alle personer med primær binyrebarksvikt i Norge ved hjelp av diagnosesøk. Overraskende er det funnet langt flere personer enn ventet, kodet med diagnosen primær binyrebarksvikt. Det gir en mulighet for at sykdommen er vanligere enn tidligere beregnet. Alternativt kan det være kodet flere enn de som virkelig har sykdommen primær binyrebarksvikt. Vi sjekket diagnosekodene mot journalnotater og blodprøvesvar ved 2 Universitetssykehus i Norge. Det viste seg å være riktig koding hos hhv. 60 % og 70 % av pasientene på de to sykehusene. Den vanligste feilen var at sekundær binyrebarksvikt ble kodet som primær svikt. Det var ikke noe som tydet på at pasientene ikke hadde fått riktig behandling. En kontroll av kodingen i Dødsregisteret viste også der har det har vært unøyaktighet i koding av primær og sekundær binyrebarsvikt på dødsmeldinger. Konsekvens for epidemiologisk forskning Det er vist at for den sjeldne sykdommen primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) er det ikke mulig å bruke diagnosesøk alene for å oppnå en oversikt over forekomsten av sykdommen i Norge. Heller ikke Dødsårsaksregisteret har gjennomgående korrekte koder på avdøde personer med binyrebarksvikt. Det er ikke undersøkt om det forekommer feilkoding også for andre sykdomsgrupper. Registerstudier som baserer seg på diagnosekoder for den studerte sykdomsgruppen, vil være usikre pga unøyaktig koding.

Plutselig død kan skyldes Addisons sykdom!Binyrebarken produserer hos friske personer de livsviktige hormonene kortisol og aldosteron. Ved svikt i hormonproduksjonen som ved Addisons sykdom, kan situasjonen bli svært alvorlig for den syke. Noen pasienter får ikke diagnostisert sin sykdom før de er døde.I den nasjonale studien av primær binyrebarksvikt, også kalt Addisons sykdom, er det ved hjelp av spørreskjema kartlagt pasientenes tilstand før de fikk sin diagnose og startet behandling. Mange var svært syke. Symptomene er vage og kommer snikende. Mange pasienter hadde følt seg dårlige over lang tid og oppsøkt legen sin flere ganger eller gått til flere leger før de fikk oppdaget binyrebarksvikten. Sykdommen kan ramme alle alders-grupper. Vår eldste pasient var 86 år gammel da hun ble innlagt på sykehus pga svært dårlig almentilstand. Hun beskrev det selv slik etterpå: ”Alle trodde jeg hadde kreft, men det var det ikke. Det gikk noen dager, og jeg ble bevisstløs, og blodsukkeret var nede på 2. Da kom en av legene på en sykdom han hadde vært borti for mange år siden: Addisons sykdom! Jeg fikk Cortison og kom meg raskt.” Denne beskrivelsen er ikke uvanlig både for den syke og for legen. Mange leger i vanlig praksis vil aldri få muligheten til å stille diagnosen fordi sykdommen er så sjelden. På Vestlandet er det i en doktoravhandling (Løvås et al) beregnet en prevalens på 140 syke per million innbyggere. En sjelden sykdom med plager som slapphet, svimmelhet, vekttap og nedsatt matlyst, kan være vanskelig å gjenkjenne for den enkelte lege. Mange pasienter ser solbrune ut, og det kan være tegnet som fører legen på sporet. På den annen side har flere syke følt seg avvist fordi de ser uforskammet friske og friluftspreget ut med slank kropp og brun hud. Noen pasienter har vært akutt innlagt i sykehus pga mistanke om livstruende infeksjoner når den underliggende binyrebarksvikten har vært hovedproblemet. Under oppsporingen av pasienter med primær binyrebarksvikt, har vi kommet over flere sørgelige tilfeller av plutselige dødsfall som har vært uforklarte før obduksjon har avslørt svikt i binyrebarken. Det har vært kvinner, menn og barn som har dødd uventet i forbindelse liten kroppslig påkjenning som for eksempel en forkjølelse eller en mageinfeksjon. Disse hadde ikke fått diagnosen før døden inntraff. Den farligste livsfasen for pasienter med Addisons sykdom er den tiden som går fra hormonproduksjonen av kortisol og aldosteron er kritisk lav eller fraværende og inntil hormonbehandlingen starter. I den fasen kjenner verken legen eller pasienten til hvilken dødsrisiko pasienten har. Det kan ha forekommet flere plutselige, uventete dødsfall hos personer med ikke erkjent hormonsvikt fra binyrene som vi heller ikke har fanget opp i vår nasjonale studie av sykdommen. Heldigvis går det bra med de fleste Addisonpasientene fordi de får behandling i tide og kan gjenoppta en normal livsførsel etter kortere eller lengre tid. En av våre pasienter svarte: "Jeg er blitt godt behandlet, lever et normalt liv og tenker sjelden på at jeg er syk.”

Addisonpasienter: Hvem er de, og hvordan har de det?Den nasjonale Addisonstudien er lagt opp for å kontakte alle landets pasienter med primær binyrebarksvikt og få besvart spørsmål om hvordan sykdommen påvirker livene deres. Primær binyrebarksvikt er en sjelden sykdom som ikke blir diagnostisert før sitausjonen er kritisk for mange av pasientene. Med hormonbehandling kan mange føre et normalt liv.Sykdommen ble beskrevet av legen Thomas Addison i 1855 og manifesterer seg som resultat av binyrebarksvikt med generell svakhet, lavt blodtrykk, magesmerter og hyperpigmentert hud. Sykdommen kan behandles med hormonsubstitusjon som erstatning for binyrebarkhormonene kortisol og aldosteron. Hvor er de? På bakgrunn av tidligere studier antas at det finnes i overkant av 600 personer i alle aldre med Addisons sykdom i Norge. Det er sendt ut en invitasjon til å delta i studien til alle som har vært kontakt med norske sykehus og fått en diagnose som peker mot primær binyre- barksvikt. Hittil har omtrent 60 % besvart henvendelsen og delt sine erfaringer med studiegruppen. Respondentene er i alle aldre over 18 år og bor i hele Norge. Mange legebesøk Binyrebarksvikten kan utvikle seg snikende, og symptomene kan være vanskelig å beskrive slik at legen forstår hva som er galt. Mange leger har ikke erfaring med denne sykdomsgruppen. 20% av pasientene hadde oppsøkt 4 leger eller flere, noen opptil 20 leger, før tilstanden ble diagnostisert. Dramatisk ved diagnosetidspunkt 60% av pasientene fikk diagnosen som resultat av akutt sykdomsforverring og var innlagt svært syke i sykehus. Flere har vært døden nær med såkalt Addisonkrise da diagnosen ble stilt. Noen få pasienter døde i denne kritiske fasen. Andre sykdommer i tillegg De fleste pasienter i Norge med primær binyrebarksvikt har en immunologisk årsak til sykdommen. De er også mer utsatt enn normalbefolkningen for andre autoimmune sykdommer. De vanligste andre sykdommer som opptrer hos Addisonpasienter er insulin-krevende diabetes og stoffskifte-forstyrrelser. Ved selvrapportering har 38% av personene for lavt stoffskifte som medfører at de må bruke stoffskifte-hormontilskudd daglig. Omtrent 10% har insulinbehandlet diabetes. I samme størrelsesorden er en gruppe som har vitamin B12-mangel som kan gi blodmangel og symptomer på nerveskader. Deltakelse i skole- og samfunnsliv Addisonpasienter har gode livsutsikter når behandling er startet. Mange har full jobb eller studerer. I vår spørreundersøkelse var det omtrent 25% av binyrebarksviktpasientene som mottok delvis eller hel uføretrygd, og 20% var alderspensjonister.

Primær binyrebarksvikt - 150 år som kjent klinisk sykdom.Hva er norsk status presens? Vi vet ikke hvor mange som har binyrebarksvikt i Norge, hvor lenge de lever og hva slags behandling som er den beste. Nå har den nasjonale registreringen startet!Den engelske legen Thomas Addison beskrev i 1855 pasienter med påtakelig svakhet, lavt blodtrykk, brunfarget hud, vektnedgang og blodmangel og koblet dette til sykdom i binyrene. Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) er dødelig, men korrekt behandlet har pasientene tilnærmet normale leveutsikter. Vi gjør en nasjonal kartlegging for å bli flinkere til å diagnostisere og behandle denne nokså sjeldne sykdommen. Nasjonal kartlegging På Vestlandet er det tidligere gjort studier av alle med primær binyrebark-svikt, og data er publisert i doktorgradsarbeidet til Kristian Løvås fra 2003. I Norge har vi etablert en gruppe interesserte endokrinologer for å studere Addisons sykdom. Nå er vi i gang med å samle data fra hele landet for å kartlegge hvordan folk med primær binyresvikt har det i hverdagen. De er avhengige av å bruke daglig steroidtilskudd i mangel av egenproduserte binyrebarkhormoner. En del har også flere sykdommer som diabetes og stoffskiftesykdom. Frivillig deltakelse Vi prøver å komme i kontakt med alle som har Addisons sykdom for å spørre om de kunne tenke seg å bli med i den nasjonale undersøkelsen. Det innebærer å svare på noen spørreskjema og få tatt noen blodprøver. Prøvene blir analysert på autoantistoffer som kan gi mer kunnskap om sykdommens mekanismer og utvikling. Det er gitt tillatelse fra Datatilsynet, og alle som deltar, får samtykke personlig etter en skriftlig informasjon. Levende og døde Vi vil finne ut hvor vanlig eller uvanlig sykdommen er. Norge egner seg godt for denne type befolkningsstudium pga. størrelse og stabilt bosettingsmønster. Ved årets slutt i 2004 hadde vi fått oversikt over 551 mulige kandidater. Av dem er det 50 som er døde. De dødes medisinske historier er svært viktige for fremtidens pasienter med binyrebarksvikt. De gir et unikt bilde av livsløp med hormonterapi som skal tilpasses andre sykdommer og livshendelser.