Hjerneatrofi ved Parkinsons sykdom

MR studie gir ny kunnskap om Parkinson’s sykdomI prosjektet ”Hjerneatrofi ved Parkinson’s sykdom” studeres hjerneforandringer på magnettomografibilder (MR) av pasienter med Parkinson’s sykdom med og uten demens. En av målsetningene med prosjektet er å finne karakteristiske forandringer i hjernen hos disse pasientene som skiller dem fra kontrollpersoner og pasienter med andre typer demens.Vi har ufullstendig kunnskap om de strukturelle forandringene i hjernen ved Parkinson’s sykdom. I et treårig doktorgradsprosjekt har dette blitt studert. Pasienter med Parkinson’s sykdom uten og med assosiert demens, samt friske eldre frivillige har blitt undersøkt ved Stavanger Universitetssjukehus i perioden 2001-2005. Vi har tatt magnettomografibilder (MR) av pasienter med Parkinson’s sykdom og friske eldre, samt to andre pasientgrupper; pasienter med Alzheimer demens og pasienter med en annen type demens som kalles Lewy Body Demens. Alle tre demens-grupper hadde lik alvorlighetsgrad av demens bedømt ved mini mental status (MMS), som er en standardisert og enkel demenstest. Vi ønsket å sammenligne bilder av hele hjernen i hver gruppe mot hverandre for å se etter om det er ulike karakteristiske forandringer for hver enkelt gruppe. Dette ville i så fall kunne forklare noen av de ulikhetene som er sett ved klinisk undersøkelse av pasientene. Vi har sett etter atrofi dvs områder av hjernen hvor hjernevevet krymper mer enn normal aldring skulle tilsi. For å studere atrofi har vi brukt en metode som kalles Voxel Based Morphometry (VBM). Vi har også studert forandringer i hjernens hvite substans i gruppene med Parkinson’s sykdom. Dette hadde ikke vært gjort tidligere, og vi ønsket å se om denne type forandringer (hyperintense forandringer på T2 vektede MR bilder) var økt ved demens og Parkinson’s sykdom. Årsaken til dette er at man ønsker å se om forandringer i de små blodårene i hjernen, som er den vanligste årsaken til disse forandringene, bidrar til demens hos denne gruppen pasienter. Resultater Vi har vist at hyperintense forandringer i hvit substans ikke er økt i antall eller utbredelse ved Parkinson’s sykdom. Innad i Parkinson-gruppen fant vi imidlertid at pasienter med demens har flere slike forandringer enn de pasientene som ikke hadde demens. Ved Parkinson’s sykdom fant vi atrofi hos pasienter med demens i grå substans i hjernen både i hjernens cortex og i dype grå kjerner. Vi har også funnet forandringer i grå substans i hjernen ved mild kognitiv svikt hos pasienter med Parkinson’s sykdom. Dette hadde ikke vært vist tidligere. Når vi sammenlignet de tre ulike pasientgruppene fant vi at pasienter som alle har demens med nokså lik alvorlighetsgrad, men med ulik type demens, har forskjellig atrofimønster i hjernen. I en studie av pasienter med Parkinson’s sykdom hvor en gruppe utviklet demens tidlig i sykdomsforløpet og den andre gruppen utviklet demens sent i sykdomsforløpet fant vi at det var ulikt atrofimønster. På bakgrunn av dette kan vi oppsummere med at ulike typer demens ser ut til å ramme en del av de samme områdene i hjernen, men at det også er ulikheter som gjør at de har et ulikt atrofimønster. Dette passer godt med at det finnes kliniske forskjeller mellom disse pasientene når man undersøker dem. Et annet viktig funn er at vi ved mild kognitiv svikt, dvs reduserte prestasjoner på kognitive tester uten at pasienten er dement, finner forandringer i enkelte områder av hjernen. Resultatene av denne doktordradsstudien har resultert i 4 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, samt i en doktogradsavhandling som ble forsvart i november 2007. Resultatene våre gir verdifull ny kunnskap om hjerneforandringer ved Parkinson’s sykdom både hos pasienter med demens og uten demens og vil være med å danne grunnlag for nye hypoteser og nye MR-studier av pasienter med Parkinson’s sykdom.