Ortopediske biomaterialer: Metallfrigjøring fra implantater

Frigjøring av metaller i kroppenImplantater som er laget av metaller brukes i flere kliniske sammenhenger. Spørsmålet er hvor mye som frigjøres, og hva det eventuelt betyr for organismen.Metaller og legeringer benyttes i stor utstrekning til ortopediske implantater. De kan inneholde blant annet krom, jern, nikkel, molybden, titan, aluminium, vanadium. Oftest blir frakturimplantater etterlatt i kroppen etter at de har fylt sin funksjon. De eventuelle biologiske kort- og langtidseffektene av metaller i kroppen er ikke klarlagt. Innen tannlegevirksomhet brukes det også metaller der lignende problemstillinger er aktuelle. Målet med dette prosjektet er i første omgang å kartlegge eksponeringen fra ulike metaller som settes inn i kroppen. Korrosjonsproduktene fra rustfritt stål kan gi opphav til nekrose i vev, smerter, inflammasjon, allergiske reaksjoner og har vært sett i sammenheng med kreftutvikling. Et spesifikt klinisk delprosjekt, som er nesten fullført (januar 2005), dreier seg om glideskruer montert på spesielle plater og collumskruer (normalt laget av rustfritt stål) brukt ved fiksasjon av hoftebrudd (laterale collumfrakturer og per- og subtrokantere collumfrakturer). Disse implantatene er regnet som permanente, og blir bare fjernet ved ubehag eller havari, eller hos helt unge pasienter. Det er gjort metallanalyser av blod hos pasienter før og etter innsetting av implantater. Dette er analysert ved Institutt for geovitenskap – ICP-MS-laboratoriet. I tillegg er det gjort laboratoriemessige studier av de aktuelle implantatene med hensyn på metallfrigjøring. I løpet av prosjektet ble det avdekket nikkelforurensning til pasienter som får intravenøs væske vi en bestemt type venekateter.