Logistikk - forprosjekt
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 911137
- Ansvarlig person
- Pål Davidsen
- Institusjon
- Universitetet i Bergen
- Prosjektkategori
- Strategiske midler - spesielle satsinger
- Helsekategori
- Health Care Science & Services
- Forskningsaktivitet
- Helsetjenesteforskning
Rapporter
Vi har gjort et modellbasert studium av behandlingsforløpet på akuttmottaket og Sentraloperansjonsavdelingen (SOP). Modellene er lagt til grunn for simulering og ulike driftspolicies er evaluert. Resultatene fremkommer i to hovedoppgaver, hvorav den ene (vedr. akuttmottaket) er ferdigstilt og den andre (vedr. SOP) er under ferdigstilling.Det har vært gjennomført to studier av pasientflyt ved Haukeland sykehus. Studien av akuttmottaket (AMK) er avsluttet og studien av Sentraloperasjonsavdelingen (SOP) er under avslutning og vil bli rapportert ved neste årsrapport, men bli tilgjengelig senest mars 2007.01.20. Studie er del av et forprosjekt av strategisk karakter, finansiert av Helse Vest og gjennomført av masterstudentene Kristin Dvergsdal og Charlotte Linge i samarbeid med Arne Kraakenes, Powersim AS, og veilederen professor Pål I. Davidsen, Alle knyttet til Gruppen for systemdynamikk, Universitetet i Bergen.
Begge studiene er ledd i en evaluering av hvorvidt systemdynamikk er en tjenlig metode for studiet av pasientflyt ved helseinstitusjoner og dets omgivelser og for evaluering av policies for drift av helseforetak. Hovedkonklusjonen er at så er tilfelle. Det er imidlertid er spørsmål om hvilket aggregeringsnivå en skal legges seg på i slike studier. De to studiene som er blitt gjennomført har et lavt aggregeringsnivå som innebærer at studien er en basert på en modell av en kontinuerlige og en diskrete komponenter. Pasienter er beskrevet hver for seg med den tilstandsutviklingen de gjennomløper i hhv. AMK og SOP. Dette leder til modeller om omfatter over 1 mill. elementer og som krever stor beregningskapasitet. I fortsettelsen vil vi legge oss på et noe høyere aggregeringsnivå, i tråd med en tradisjonell systemdynamisk innfallsvinkel. Det innebærer en beskrivelse av systemet i form av kontinuerlige prosesser.
I prosjektet har vi hatt et nært samarbeid med sykehusets avdelinger. Samarbeidet med AMK og SOP har fungert utmerket. Det har imidlertid vært en utfordring at ledelsen ved enkelte avdelinger har skiftet opptil tre ganger i løpet av prosjektet. Dette har gjort det vanskelig å definere og evaluere policies som den enkelte ledelse finner av betydning å få vurdert. I videreføringen av prosjektet, vil vi derfor legge enda større vekt på en intimt samarbeid med ledelsen for de enkelte avdelinger. Nok en utfordring liger i at data fra en rekke databaser må koples for å få en full oversikt over pasientflyten. En omfattende revisjon og ytterligere integrering av sykehusets informasjonssystemer pågaår og vi gjøre at fremtidige studier kan gjennomføres på en mer kostnadseffektiv måte.
Av resultatene fra studien av akuttmottaket (AMK) velger vi her å rapportere følgende for 2004 og 2009 scenariene:
1. Det kan ikke påvises at tidligere daglig utskriving frå avdelingene (postene) påvirker den akutte pasientflyten. Årsaken er at det ikke har vært mulig å påvise at en økt belastning (i form av inneliggende pasienter) på den enkelte post leder til en opphopning av pasienter på akuttmottaket. Dette er et interessant resultat som indikerer behovet for et nærmere studium av det foreliggende tallmaterialet. 2. Bedre tilgang på ressurser i AKM fører til en økt gjennomstrømning av pasienter på opptil 19.7% (2004) og opptil 26.6 % (2009). 3. Kortere ventetider på avdelingsplass og tilgang til service-funksjoner fører til bedre pasientflyt gjennom akuttmottaket, samt gjennom HUS, på opptil 19,2% (2004) og opptil 16.8% (2009).
4. Utvidet romkapasitet i AKM fører til mindre parkering av pasienter i AKM, kortere oppholdstid i AKM og betre pasientflyt, - en forbedring på opptil 1.3% (2004) og 4.5 % i 2009). Den effekten forsterkes betydelig når den kombineres med økt personelltilgang. Resultatene er da en forbedring på opptil 15% (2004) og 20% (2009).
I prosjektet utvikles metoder, teknikker og verktøy (modellering og simulering) for studiet av pasient- og ressursprosesser der SOP og akuttmottaket ved Haukeland Universitetssykehus har vært i fokus. Studiet er utvides nå til å omfatte sykehuset som helhet og det gjennomføres p.t. en gjennomgang av det statistiske underlagsmaterialet.Prosjektet er forankret i ledelsen ved Haukland universitetssykehus sitt initiativ til bedre flyt av pasienter og utnyttelse av ressurser og har så langt resultert i to masteroppgaver (primo 2006), en vitenskapelig artikkel (til review), og en rekke arbeidsrapporter. Det vil bli videreført bl.a. i form av et doktorgradsarbeid. Deler av prosjektet er lagt til grunn for sykehusets hovedprosjekt omkring pasientflyt. Vår videreføring vil støtte oppfølgingen av flyt-prosjektet og omfatter en bredere kartlegging av pasientflyten og de tilknyttede prosesser ved sykehuset i sin helhet, samt en vurdering av effekten av; - hurtig og korrekt diagnostisering og oppstart av behandling; - adekvat innleggelse av pasienter (unngå sattillitt-pasienter); - formalisering av behandlingsopplegget for store pasientgrupper; og - tidligere utskriving av pasienter på dagen (rom for nye pasienter). Arbeidet går videre ut på å utarbeide og evaluere policies for dimensjonering og drift av Akuttmottaket og SOP. Det kan også være aktuelt å gå inn i et nærmere studium av utfordringer som andre avdelinger står overfor.
Masteroppgavene er forfattet av hhv. Charlotte Linge (masterstudent) og Kristin Dvergsdal (masterstudent). Linge har studert flaskehalser på SOP, testet 8 hypoteser og evaluert tre ulike strategier for drift av avdelingen. Som grunnlag har hun utarbeidet en modell av de menneskelige og tekniske ressurser, herunder rom / sluser ved SOP og recovery / intensiv-avdelingen, som kreves for drift. Kristin Dvergsdal har gjennomført et studium av akuttmottaket, herunder årsakene til stuvning på mottaket og tilhørende driftsproblemer. Studiet er utvidet til å omfatte sykehusets senge-avdelinger og spesialfunksjoner.
Prosjektet har bidratt til en kartlegging av relevante datakilder, og til innsamling, samordning og behandling av data fra disse kildene. Modellarbeidet har avdekket et behov for ytterligere datainnsamling idet sykehusets databasesystemer ikke er tilstrekkelig dekkende eller er fullt utnyttet. Det er en konklusjon at informasjonssystemene bør rettes inn mot en bedre forståelse og styring av sykehusets prosesser, - et arbeid som er på gang.
Hovedkildene som har vært utnyttet er Orbit, PIMS og akuttmottakets bordlister. I tillegg har prosjektdeltakerne skaffet seg prosesskunnskap gjennom hospitering ved SOP og Akuttmottaket, - dokumentert gjennom interne rapporter. Bordlistene er manuelle og sparsomme og den elektroniske 2004-versjonen er utarbeidet uten p.identifikator. Prosjektets Arne Kråkenes har utviklet en teknikk (og programvare) for rekonstruksjon av bordlistene og tilknytning mot PIMS. Hans statistiske arbeid er utvidet til å omfatte all pasientflyt, og det foreligger en modell for dynamikken i pasientbeholdningene ved de enkelte sykehusavdelingene. Dette gir verdifull informasjon om sammenhengen mellom de innledende og de oppfølgende faser av pasientløpet. Meltzerfondet er omsøkt midler til videreføring.
Prosjektet gjør omfattende bruk av programvaren Powersim Studio. Et prosjektbidrag har vært å utvikle teknikker og verktøy for modellering og analyse av sykehusets prosesser. I den forbindelse har Kråkenes bidratt som utvikler og rådgiver. Studio er nå tilpasset våre behov: Simuleringsprosessene er blitt effektivisert. Programvarens funksjonalitet i vektor-håndtering og dataimport er blitt utvidet og styrket. Det er lagt til rette for fremvisning av kvalitative størrelser og automatisk oversetting av modellene til ulike språk.
Prosjektet omfatter en tilpassing og anvendelse av systemdynamisk teori, metode, teknikker og verktøy som virkemiddel i omstilling av tjenesteproduksjonen i helsesektoren. Dette er prosjekt innen den strategiske satsing ved Helse Vest.De offentlige og private kostnadene knyttet til helsetjenesten i Norge er økende og forventes fortsatt å øke. Stadig stilles det krav om at helsetjenesten skal effektiviseres. Det innebærer at en må øke effekten av de midlene som anvendes til produksjon av helsetjenester, - hvilket evnt. kan gi rom for besparelser og/eller at flere pasienter får en bedre behandling.
Kravet om effektivisering har gitt seg utslag i en betydelig omlegging av hvordan den offentlige helsetjenesten er organisert og finansiert fra sentralt hold og hvordan forholdet til private aktører skal være organisert. Dette har utløst tilsvarende omstillingsprosesser på regionalt og lokalt hold.
Mange av de omstillingsprosessene som har vært gjennomført i denne tjenesteproduksjonen, har trolig ledet til gevinster både i form av en bedre kvalitet og lavere kostnader. Inntil nylig har omstillingene vært preget av de institusjonelle rammene (herunder ansvarsfordelingen) som tradisjonelt karakteriserer produksjonen av helsetjenester i Norge. Dvs at omstillingene har hatt et lokalt preg (på institusjons- og avdelingsnivå), med det resultat at en ikke har kunnet utløse de langsiktige synergieffekter som et videre perspektiv ventes å gi. Med reformen som nå gjennomføres, preget av et helhetsperspektiv med vektlegging av tjenestefunksjoner, kan dette potensialet utløses.
En slik reform stiller imidlertid nye krav til organisering og gjennomføring av selve omstillingsprosessen. På denne bakgrunn er det avsatt midler til et forskningsprosjekt med to hovedformål;
1.Å tilpasse virkemidler, dvs. teori, metoder, teknikker og verktøy, - altså kunnskap og ferdigheter, til studier av omstillingen av tjenesteproduksjonen i helsesektoren. Vi vil ta i bruk og tilpasse metoder, teknikker og verktøy utviklet innen fagområdet systemdynamikk, herunder datamaskinell modellering, simulering og formidling.
2.Å undersøke og dokumentere effekten av slike virkemidler i tjenesteproduksjonen innen Helse Bergen. I prosjektet går oppgaven ut å undersøke og dokumentere effekten av å utnytte slike virkemidler ved utformingen av det akuttmedisinske behandlingsløpet innen Helse Bergen.
Forskningsarbeidet vil bli gjennomført med det for øye at resultatene, teori, metoder, teknikker og verktøy, skal være anvendelig i tilsvarende omstillingsprosesser ved alle landets helseforetak.
Vitenskapelige artikler
Pål I. Davidsen, Kristin Dvergsdal, Arne Kraakenes
Logistics of Emergency Treatment At Haukeland University Hospital inBergen
Procedings fo the International Conference on Information Systems, Logistics and Supply Chain, May 14. - 17. 2006, Lyon, France.
Kristin Dvergsdal
The emergency patient flow at Haukeland University Hospital, A System Dynamics Description and Analysis
Mastergradsoppgave, Gruppen for Systemdynamikk, Institutt for Geografi, Universtetet i Bergen
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Faglig rapportering, Helse Vest