Spilleavhengighet. Måling, personlighet og behandling

Hvem blir spilleavhengige?Spilleavhengige er mer impulsive, mer spenningssøkende og har behov for mer stimulans enn andre. De er også ofte konkurranseinsstilte, har lavere selvdisiplin og skårer høyt på emosjonell sårbarhet.Dekningen i mediene av blant annet den såkalte Båsland-saken gir inntrykk av at spilleavhengighet kun er forårsaket av ytre omstendigheter; pengespill er lett tilgjengelig, spillselskapene er uansvarlige og pågående, og staten formidler et inntrykk av at pengespill er morsomt og lukrativt for folk flest. Inntrykket man kan sitte igjen med er at det er pengespillene i seg selv som skaper avhengigheten, og at gjentatt eksponering for pengespill fører til spilleavhengighet. I Norge har de fleste voksne mennesker blitt eksponert for pengespill av forskjellige slag over lang tid. Dette gjelder forholdsvis uskyldige spill som lotto, inntil nylig de mer aggressive spilleautomatene, og i den senere tid ulike former for nettspill. Undersøkelser har vist at hele 80 % av den norske befolkningen deltar i en eller annen form for pengespill. Allikevel viste tall fra SINTEFs forekomstundersøkelse i 2007 at kun 1,7 prosent av befolkningen rapporterte at de var spilleavhengige. Siden denne prosentandelen ikke er større, har forskere verden over sett på om det finnes bakenforliggende forklaringer på hva som kjennetegner personer som blir spilleavhengige. I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen har vi derfor sett på hvilke personlighetstrekk som kjennetegner spilleavhengige. En gruppe spilleavhengige (n = 83) har blitt rekruttert og sammenlignet med en kontrollgruppe som er matchet på kjønn og alder. Resultatene fra prosjektet viser at spilleavhengige er mer impulsive, spenningssøkende og har behov for større stimulusintensitet sammenlignet med ikke-spilleavhengige. De er også ofte konkurranseinnstilte, har lavere selvdisiplin, og skårer høyt på emosjonell sårbarhet. Slike individuelle personlighetsfaktorer er kanskje med og bidrar til en sårbarhet for utvikling av spilleavhengighet. Forskningen har også vist at en del spilleavhengige har underliggende emosjonelle problemer, som angst og depresjon. Spillmaskiner så vel som spill på internett kan gi slike personer muligheter til å flytte fokuset bort fra emosjonelt ubehag og over på spillene. De emosjonelle problemene forsterkes imidlertid gjennom spilleavhengighet siden det medfører tap av penger, noe som kan gå ut over spillerens personlig økonomi, og økonomien til de som låner han eller hun penger. Resultatene fra våre pågående prosjekter ved Universitetet i Bergen vil kunne bidra til økt forståelse for fenomenet spilleavhengighet. Selv om det er kjent at egenskaper ved spillene kan være avhengighetsskapende og at faktorer som tilgjengelighet går hånd i hånd med omfanget av spilleproblemer, har forskning vist at det fins individuelle faktorer som spiller en stor rolle i utviklingen av spilleavhengighet. Spilleavhengighet, i likhet med de fleste psykologiske fenomener, kan derfor sees på som et resultat av interaksjon mellom individets predisponering og en rekke miljøfaktorer.

Piller mot spillingDet er forskjell på å være spilleglad og spillegal. Spilleavhengige kan få de samme fysiske abstinensene som rusavhengige, sier psykolog Helga Myrseth Arnestad. Hun har arbeidet med spilleavhengige i flere år, og er i ferd med å skrive en doktorgradsavhandling der hun blant annet ser på mulighetene for å bruke medikamenter i behandlingen.For de aller fleste er pengespill en form for underholdning. Men for noen blir dette en atferd som kommer ut av kontroll og fører til en rekke negative konsekvenser. Ca 80 % av den norske befolkningen deltar i pengespill, og 40 % deltar en eller flere ganger i uken. Men det er bare en liten andel (1,4 %) som står for mesteparten av spillingen i landet. Ca 90 % av omsetningen kommer fra bare 5,5 % av spillerne. Lotto er det spillet flest nordmenn deltar i, og hver tredje nordmann spiller lotto ukentlig. Hva er det som gjør at enkelte blir så sykelig fanget av spillene, eller opprettholder spillingen tross alle negative konsekvensene det fører med seg? Er det bare en overdreven atferd, eller kan man definere det som en avhengighet? Forskjellen på overdreven atferd og avhengighet er at avhengighet inkluderer et abstinenssyndrom; psykologiske og/eller kroppslige reaksjoner som oppstår når man blir forhindret i å utføre atferden. Forskerne Rosenthal og Lesieur sammenlignet en gruppe spilleavhengige med en gruppe substansavhengige. De fant at 65 % av de spilleavhengige rapporterte minst en fysiologisk bivirkning i abstinensfasen, og at spilleavhengige opplevde flere abstinenssymptom enn stoffavhengige. Ved Psykologisk fakultet, ved Universitetet i Bergen, har vi et tilbud om gratis behandling for spilleavhengige. Nyere studier har vist at medikamentell behandling også kan ha en god effekt på spilleavhengighet. Få studier har systematisk sammenlignet medikamentell behandling og samtaleterapi. I dette prosjektet ønsker vi å teste ut effekten av medikamentell behandling og individuell samtaleterapi for spilleavhengighet samt kombinasjonen av disse to behandlingsformene.Tre typer medikament har vist seg å ha god effekt på spilleavhengighet, den ene typen er SSRI-preparat som vi bruker i denne studien. SSRI-preparat bidrar til å øke nivået av et stoff som heter Serotonin i hjernen. Både hos spilleavhengige, deprimerte og de med tvangslidelse har man funnet lavere nivå av serotonin. Serotonin er blant annet involvert i regulering av impulsiv atferd. Vi startet rekruttering av pasienter til prosjektet i juni 2006, og vil fortsette å rekruttere pasienter det kommende året. Sålangt har 10 pasienter fullført behandlingen, mens 4 er under aktiv behandling. Det er fortsatt fortidlig å si noe om resultatet av de ulike behandlingsformene, men mange pasienter har opplevd god effekt av behandlingen.

Spilleavhengighet - måling, personlighet og behandlingSpilleavhengighet er et alvorlig problem både for den som rammes, for pårørende og for samfunnet. Nyere undersøkelser viser at 50-70.000 nordmenn lider av spilleproblemer. I denne studien ønsker vi å evaluere måleinstrument på feltet, kartlegge personlighetstrekk hos spilleavhengige samt evaluere ulike behandlingsformer.Det råder stor usikkerhet om hvor gode måleinstrumentene som brukes i befolkningsundersøkelser er. Enkelte instrument er kritisert for å klassifisere for mange som spilleavhengige. I Norge har det blitt utført to befolkningsundersøker i 2003 og 2005 som viste at det var henholdsvis 50.000 og 70.000 personer som hadde spilleproblemer. Men siden studiene ikke brukte samme måleinstrument er det ikke grunnlag for å si at det har vært en økning i spilleproblemer i Norge. Vi ønsker i dette prosjektet å undersøke hvor gode de ulike instrumentene er til å korrekt klassifisere hvem som har alvorlige spilleproblemer, er i risikosonen for å utvikle spilleproblem eller ikke har spilleproblem. Vi er godt i gang med datainnsamlingen, men har ikke fått noen resultater enda. Man har begrenset kunnskap om hva som kjennetegner spilleavhengige når det gjelder karakteristika som personlighet. Kunnskap om dette vil være nyttig for å kunne si noe om risikofaktorer, faktorer som opprettholder spilleatferd og også i forhold til forebygging og behandling. Vi har samlet inn data fra over 40 spilleavhengige på et bredt spekter av personlighetstester og måleinstrument. Disse dataene vil sammenlignes med en kontrollgruppe uten spilleproblemer, for å se om det er visse personlighetstrekk som er mer utbredt blant spilleavhengige. De fleste behandlingstilbud for spilleavhengige består av samtaleterapi individuelt eller i gruppe. Nyere studier har vist at medikamentell behandling også kan ha en god effekt på spilleavhengighet. Få studier har systematisk sammenlignet medikamentell behandling og samtaleterapi. I dette prosjektet ønsker vi å teste ut effekten av medikamentell behandling og individuell samtaleterapi for spilleavhengighet samt kombinasjonen av disse to behandlingsformene. Vi startet rekruttering av pasienter til prosjektet i juni 2006, og vil fortsette å rekruttere pasienter de neste to årene.